Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
Sudan

Sudan

Sudan er en republikk i Afrika, som grenser mot Eritrea, Kongo-Kinshasa (Zaire), den Sentralafrikanske republikk, Etiopia, Kenya, Uganda, Tsjad, Libya og Egypt. Nilen renner gjennom Sudan.

Historie

Sudan fikk selvstendighet fra Storbritania i 1956 og har vært medlem av FN siden da. Militære regimer som favoriserer islam-orienterte regjeringer har dominert Sudans innenrikspolitik sidan landet ble selvstendig. Med unntak av perioden 1972-82, har landet vært herjet av borgerkrig siden den gang. Konflikten har sitt utgangspunkt i det muslimske nordlige Sudans økonomiske, politiske og sosiale dominans over det kristne, ikke-arabiske sør-Sudan. En fredsavtale mellom de stridende partene ble inngått den 9. januar 2005.

Politikk

Den nåværende regjeringen er en blanding av høyere militære og et islamistisk parti. Denne grupperingen kom til makten i 1989 gjennom et kupp, da ble også de strenge sharia-lovene innført.

Klima og miljø

Klimaet veksler fra tropisk i sør til tørr ørken i nord. Regntiden kommer i perioden april til november, men varierer avhengig av område. Iblandt intreffer lengre tørkeperioder. Noen av Sudans miljøproblemer er utilstrekkelig tilgang på ferskvann, jorderosjon og at ville dyr trues av omfattende jakt. Halvparten av landets elektrisitet produseres av fossilt brensel og halvparten av vannkraft.

Administrativ inndelning

Sudan er inndelt i 26 stater (wilayat): A'ali an Nil, Al Bahr al Ahmar, Al Buhayrat, Al Jazirah, Al Khartum, Al Qadarif, Al Wahdah, An Nil al Abyad, An Nil al Azraq, Ash Shamaliyah, Bahr al Jabal, Gharb al Istiwa'iyah, Gharb Bahr al Ghazal, Gharb Darfur, Gharb Kurdufan, Janub Darfur, Janub Kurdufan, Junqali, Kassala, Nahr an Nil, Shamal Bahr al Ghazal, Shamal Darfur, Shamal Kurdufan, Sharq al Istiwa'iyah, Sinnar och Warab.

Fakta


- Høyeste punkt: Kinyeti, 3 187 meter over havet
- Naturressurser: Kobber, krommalm, sink, wolfram, sølv, gull, vannkraft
- Befolkningens gjennomsnittsalder: 17,7 år (2002)
- Spedbarnsdødelighet: 6,5% (2003)
- Forventet levealder (gj.snitt): 57,7 år (2003)
- Religiøs tilhørighet: Sunni-muslimer (mest i nord) 70%, kristne (mest i sør og i Khartoum ) 5%, andre religioner 25%.
- Språk: Arabisk, nubisk, ta bedawie, ulike dialekter av nilotisk, nilo-hamitisk, sudanesisk språk, engelsk. Det pågår et prosjekt for å øke kunnskapen i det offisielle språket arabisk.
- Analfabetisme: I 2003 var knapt 40% av den voksne befolkningen analfabeter.
- Nasjonaldag: Selvstendighetsdagen 1. januar. Kategori:Sudan Kategori:Land i Afrika ja:スーダン ko:수단 ms:Sudan simple:Sudan th:ประเทศซูดาน zh-min-nan:Sudan

Republikk

En republikk er en stat som oftest er styrt av en president som i demokratiske land blir valgt, som oftest for en begrenset tid. Kategori:Styreformer ja:共和制 ko:공화제 simple:Republic

Eritrea

Staten Eritrea (Hagere Ertra) er et land i Nordøst-Afrika med kystlinje mot Rødehavet og med grenser mot Djibouti, Etiopia og Sudan. Eritrea er en av verdens yngste nasjoner, landet fikk sin selvstendighet i 1993.

Historie

Eritrea ble styrt av forskjellige lokale stormakter inntil Italia okkuperte landet i 1885. Italienerne forble ved makten frem til de ble jaget av britiske styrker under Andre verdenskrig (1941). Britene gjorde så Eritrea til et britisk protektorat frem til FN bestemte at landet skulle inngå i en føderasjon med Etiopia. Da eritreiske frihetskjempere gjorde opprør i starten av 60tallet ble landet annektert av Etiopia, dette satte igang en 30 år lang borgerkrig. Krigen sluttet i 1991, da de eritreiske styrkene beseiret de etiopiske. To år senere (etter en folkeavstemming) ble landet erklært uavhengig. I 1998 brøt det ut en ny krig med Etiopia som endte med at FN sendte inn fredsbevarene styrker i 2000. Disse styrkene står fremdeles.

Politikk

Siden den eritreiske grunnloven ennå ikke har blitt effektiv er alle representantene i det tokammerte parlamentet ifra partiet folkets front for demokrati og rettferdighet. Det er parlamentet som har utnevnt den nåværene presidenten Afworki Isaias (leder av partiet).

Regioner

Eritrea er delt inn i 6 regioner:
- Sentral
- Anelba
- Sørlige Rødehavet
- Nordlige Rødehavet
- Sør
- Gash-Barka

Geografi

Eritrea ligger ved Afrikas Horn og grenser imot Rødehavet i nord og nord-øst. Utenfor kysten ligger Dahlakøyene. Det sørlige høylandet har et fuktigere og kaldere klima enn den nordlige delen. Det høyeste fjellet er Soria i sentrale Eritrea, 3,018 m over havet. De største byene er Asmara (hovedstad) og havenbyen Assab i sør-øst. Dessuten byene Keren og Massawa.

Økonomi

Siden løsrivelsen ifra Etiopia har Eritrea slitt med den dårlig økonomi. Som mange andre afrikanske land er økonomien basert på jordbruk (80% av befolkningen har jordbruk som næringsvei). Krigen imot Etiopia har skadet økonomien hardt, i 1999 sank veksten i BNP til under 1% og i 2000 gikk BNP ned 8,2%. Den etiopiske offensiven i mai 2000 ødela verdier for 600 millioner dollar. Angrepet ødela også avlingene og forårsaket et fall på 62% i matproduksjonen. Selv under krigen forbedret Eritrea sin infrastruktur, asfalterte nye veier, bygde bruer og reparerte havneanlegg. Eritreas økonomiske fremtid ser dårlig ut, landet har store problemer med analfabetisme og arbeidsløshet, dessuten har Etiopia sluttet å brukte de eritreiske havnene som transithavner for sin handel, noe som var en stor inntektskilde for Eritrea.

Demografi

Landets to store folkegrupper er Tigrigna og Tigre og Kunama, som står for 40% av befolkningen, resten er Afar og Saho. Det lokale tigrignan og arabisk er de to offisielle språkene. men engelsk og amharisk brukes også. De to største religionene er kristendommen og islam, som hver står for ca. 50 % av befolkningen. De kristne tilhører den eritreisk ortodokse kirken, men det finnes også små grupper av katolikker og protestanter. Muslimene er Sunnimuslimer. Kategori:Eritrea Kategori:Land i Afrika ja:エリトリア ko:에리트레아 ms:Eritrea simple:Eritrea zh-min-nan:Eritrea

Sentralafrikanske Republikk

Den sentralafrikanske republikk er et land i Afrika som grenser mot Tsjad, Sudan, Den demokratiske republikken Kongo, Republikken Kongo og Kamerun. Var tidligere den franske kolonien Ubangi-Shari. Kategori:Den sentralafrikanske republikk Sentralafrikanske republikk zh-min-nan:Tiong-hui Kiōng-hô-kok ko:중앙 아프리카 공화국 ms:Republik Afrika Tengah ja:中央アフリカ th:สาธารณรัฐแอฟริกากลาง

Kenya

Land ved ekvator i Afrika. Grenser mot Tanzania, Uganda, Sudan, Etiopia og Somalia. Kategori:Kenya Kategori:Land i Afrika ms:Kenya zh-min-nan:Kenya ko:케냐 ja:ケニア simple:Kenya th:ประเทศเคนยา

Uganda

Republikk i Afrika, grensar mot Tanzania, Rwanda, Den Demokratiske Republikken Kongo, Sudan og Kenya.

Historie

Mange antropologer liker å kalle området i Afrika der Uganda ligger for menneskets vugge. Det er sannsynlig at Uganda tidligere var dekket av tett tropisk regnskog, som var bebodd av pygmestammer som var jegere/samlere. For omtrent 2000 år siden ble disse stammer presset vekk av landbruksdyrkende bantufolk. Omkring det 18. århundre dominerte to etniske grupper det nåværende Uganda: bantustammer i sør som levde av jordbruk, og nomadiske stammer i nord, niloterne. Fra det 15. århundre eksisterte det i den sørlige delen av det nåværende Uganda et aristrokrati som delvis eksisterer den dag i dag. Blandt disse hadde kongeriket Buganda en ledende rolle. Allerede før europeernes inntog på 1800-tallet var det arabiske kjøpmenn i området nord for Victoriasjøen. Det eksisterte dengang tre kongeriker: Bugunda, Kitara og Karagwe. Arabernes handelsmotiv var elfenben og slaver. I noen områder etablerte islamsk tro seg. I mange andre deler av landet opprettholdt naturreligionene sin stilling. Omkring 1860 gjennomdaget de britiske forskere Grand og Speke kilden til Nilen. På samme tid begynte den europeiske kolonialisering av Øst-Afrika. Samuel Baker avviste de tidligere legender om at det indre Afrika var et sted med utbredt kannibalisme. De første europeerne som slo seg ned i området, var katolske og protestantiske missjonærer. De håpet på å omvende/døpe store befolkningsgrupper til kristendom på kort tid, mens islam fortsatt ikke hadde ordentlig fotfeste. 1884/1885 ble de to kolonimaktene i området, Tyskland og Storbritannia enige om Storbritannias krav på det østafrikanske høilands- og sjøområde. I andre kontrakter i 1886 og 1890 ble områdene videre oppdelt. Det såkalte Deutsch-Ostafrika ble opprettet på området der Tanzania, Rwanda og Burundi ligger i dag. Det som i dag er Uganda og Kenya ble samlet i British East Afrika. I 1888 ble området underlagt det britiske Østindiske Kompani. Herfra ble storbritannias økonomiske og politiske interesser styrt. De forhandlet også frem flere beskyttelseskontrakter med Bantu-kongeriket. I Året 1893 krevde Sir Gerald Portal i Entebbe, hvor landets nåværende internasjonale flyplass ligger, Uganda til den engelske krone. 1894 ble Ugande en del av et britisk protektorat. Man måtte deretter føre noen mindre kriger for å stoppe motstanden blant de originale befolkningsgruppene mot et kolonialt statstystem. 1902 ble området British East Afrikas oppdelt i to forvaltningsenheter som svarer til nåværende områder fra Uganda og Kenya. Økonomien i kolonitiden begrenset seg til eksport av jordbruksvarer som bomull og kaffe. I motsetning til Kenya forble antallet europeiske innflyttere lite, så landbruksmetodene ble preget av den lokale kunnskap. Etter byggingen av jernbanen gjennom de britiske koloniene, flyttet mange asiater til Uganda. De har i etterkant stått for en stor del av handelen og industrialiseringen i Uganda. På 1950-tallet startet en viss demokratiseringsprosess, det oppstod partier og en såkal kongres. 1962 ble Apollo Milton Obote landets første statsminister, samtidig med at landet ble delvis uavhengig. Idet Obote forsøkte å oppløse det gamle kongeriket, noe som delvis medførte massakre, fjernet han seg fra fefolkningen. Dette ble utnyttet av Idi Amin. Mens Obote var i utlandet overtok Amin kontrollen. Dette ble i visse kretser i inn- og utland hilst velkommen, men Amins omdømme endret seg i etterkant. I april 1979 ble byen Kampala «befridd» under ledelse av Yoweri Museveni. I de etterfølgende valg ble Obote og ikke Museveni valgt. Deretter gikk Museveni, som anklaget Obote for valgfusk, «ut i bushen». Dette er i Afrika et utbredt synonym for geriljakrig.

Politikk

Landets nåværende president, Yoweri Museveni, har vært ved makten siden 1986. Landets president er både statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten utnevner en statsminister som hjelper ham i arbeidet. Parlamentet dannes fra et National Assembly, som består av 300 medlemmer. 81 av dem nomineres av ulike interessegrupper, som kvinner og Ugandas forsvar. De andre medlemmene velges for en periode på fem år.
- Viktigste eksportvarer: kaffe, bomull, te

Lenker


- [http://www.aboutuganda.com./ Uganda Travel Emporium]
- [http://www.marketuganda.com/ MarketUganda.com.]
- [http://www.newvision.co.ug/ New Vision]
- [http://www.monitor.co.ug/ The Monitor]
- [http://www.visituganda.com/ Visit Uganda]
- Ugandas nasjonalsang[http://www.geocities.com/TheTropics/8106/Anthems/uganda.htm] Kategori:Uganda Kategori:Land i Afrika ja:ウガンダ ko:우간다 ms:Uganda th:ประเทศอูกันดา zh-min-nan:Uganda

Libya

Libya (Den libyske arabiske jamahiriya eller Den sosialistiske arabiske folkerepublikk Libya, arabisk: ليبيا) ligger i nord-Afrika og grenser mot Middelhavet. Nabolandene er Egypt i øst, Sudan i sydøst, Tchad og Nigeria i syd og Algerie og Tunisia i vest. (Nota Bene: i hellenistisk tid ble Libya brukt i en videre betydning og ble brukt om hele nord-Afrika vest for Egypt. Tre tradisjonelle deler av landet var Tripolitania, Fezzan og Cyrenaica.

Historie

Tripoli og Cyrenaica var romerske kolonier og ble tatt av arabiske muslimer på 600-tallet. Etter andre verdenskrig ble Libya gitt selvstendighet som en forutsetning for den allierte fredsavtalen med Italia. Siden 1969 har Libya vært styrt av Muammar Al Gadafi, som kom til makten gjennom et kupp og avsatte den libyske monarken. De forente nasjoner innførte sanksjoner mot Libya i 1992 etter at Pan Am Flight 103 styrtet i Lockerbie-katastrofen. Sanksjonene ble fjernet den 12 september 2003, etter at Libya påtok seg ansvaret og å betale 2,7 milliarder amerikanske dollar (USD) til familiene til dem som døde i styrten.

Politikk

Gadafi hevder at Libya er en "ren sosialistisk stat", og som sådann er alle formelle institusjoner i staten relativt diffuse. Gadafi selv er heller ikke teknisk sett president eller statsminister i landet, men beskriver seg selv isteden som en "guide" for å hjelpe Libya inn i sosialismen. Libya har heller ikke noen grunnlov og landets lover kommer fra islamsk lov sammen med Gadafis "grønne bok" om politisk filosofi. I praktiken er Libya i virkeligheten et diktatur med Gadafi som styrer via dekreter assistert av en liten gruppe militære og politiske ledere. Libya har blitt anklaget for utbredte menneskerettighetsbrudd. Den 19 desember 2003 innrømmet Libya å ha ABC-våpen program og offentliggjorde samtidig sin intensjon om å ødelegge alle eksisterende ABC-våpen og få inspeksjoner for å verifisere ødeleggelsen. Libya besluttet også å begrense seg til langdistanseraketter med 300 km rekkevidde. Offentliggjøringen kom etter hemmelige diplomatiske forhandlinger med Storbritannia og De forente stater siden mars 2003. ---- I gresk mytologi var Libya datter av Memphis og Epaphus. Nord-Afrika vest for Egypt ble oppkalt etter henne, og senere er navnet gått over til kun å gjelde Libya. Kategori:Libya Kategori:Land i Afrika ja:リビア ko:리비아 ms:Libya th:ประเทศลิเบีย zh-min-nan:Libya

Nilen

Nilen er verdens lengste elv. Beregnet lengde varierer mellom 6300 og 7200 km – avhengig av hvilket oppslagsverk som konsulteres. Elven Kagera som renner ut i Victoriasjøen i Uganda regnes for å være elvens kilde. Derfra flyter denne mektige elven gjennom Uganda, Sudan og Egypt før den munner ut i Middelhavet. På sin ferd nordover rekker elven å motta tilsig fra en rekke bielver, hvorav den viktigste er den såkalte «Blå Nil», som har sitt utspring i Etiopia og som forener seg med elvens hovedløp («Den Hvite Nil») nær Sudans hovedstad Khartoum. kategori:Elver i Afrika Kategori:Uganda Kategori:Sudan Kategori:Egypt ko:나일 강 ja:ナイル川

1956

Begivenheter

Utlandet


- 1. januar – Sudan blir selvstendig stat
- 13. februar – Indonesia trer ut av unionen med Nederland
- 15. februar – Urho Kekkonen president i Finland
- 23. mars – Pakistan blir islamsk republikk
- 4. mai – Opprør mot kinserne i Tibet
- 24. mai – Melodi Grand Prix arrangeres for første gang, under navnet Eurovision Song Contest. Sveits vinner den første finalen.
- 26. juli – Suezkrisen: Egypt nasjonaliserer Suezkanalen
- 18. august – Kommunistpartiet erklæres ulovlig i Vest-Tyskland
- 22. oktober – Statskupp i Honduras
- 24. oktober – Opprør i Ungarn
- 29. oktober – Suezkrisen: Israelske tropper angriper Egypt. Gaza og store deler av Sinai erobres innen 8 dager.
- 31. oktober – Suezkrisen: Storbritannia og Frankrike bomber mål i Egypt
- 4. november – Sovjetiske styrker angriper Ungarn
- 5. november – Suezkrisen: Britiske falskjermsoldater tar brohoder i Egypt
- 6. november – Suezkrisen: Storbritannia invaderer sonen omkring Suezkanalen («kanalsonen»).
- 7. november – Suezkrisen: Våpenhvile i Egypt.
- 9. desember – Ungarns sovjet-innsatte regjering innfører unntakstilstand, standrett og interneringsleire. november Amerikansk høyesterett vedtar forbud mot segregering av svarte og hvite

Norge


- 24. februar – Finn Gustavsen ekskluderes fra AUF
- 7. mars – Flere snøras dreper 21 personer og forårsaker store skader i Nordland og Troms
- 12. mars - Sildesnurperen "Brenning" kantrer på Stadhavet. 19 omkommer.
- 20. september – Opptøyer i Oslo etter premiere på filmen Rock Around the Clock
- 28. september - Banklinebåten "Heimdal 1" kommer i brann. 1 omkommer.
- 10. oktober – Trikkehallen i Trondheim brenner. 3 omkommer, 42 trikker ødelegges
- 12. oktober – Den første norskproduserte bilen Troll i Telemark
- 16. oktober – Første vaksinering av barn mot poliomyelitt i Norge
- 1. november – Grunnlovens bestemmelse som forbyr jesuitter tilgang til riket oppheves
- 15. desember – Syketrygden utvides til å omfatte alle landets borgere

Født


- 18. mars – Ingemar Stenmark, svensk alpinist
- 30. april – Lars von Trier, dansk regissør
- 20. mai – Ingvar Ambjørnsen, norsk forfatter
- 9. juni – Berit Aunli, norsk skiløper
- 9. juli – Anne Bøe, norsk lyriker
- 27. juli – Maria João, portugisisk jazzsanger
- 15. august – Inge Ryan, norsk politiker (SV)
- 12. september – Dag Otto Lauritzen, tidligere norsk syklist
- 8. november - Mari Boine, norsk-samisk sanger

Døde


- 29. februar – Elpidio R. Quirino, filippinsk president (f. 1890)
- 26. juni – Clifford Brown, amerikansk jazzmusiker(f. 1930)
- 14. august – Bertholt Brecht, tysk forfatter og dramatiker

Idrett


- De 7. olympiske vinterleker i Cortina, Italia
  - Hallgeir Brenden tar gull i 15 km langrenn
  - Sverre Stenersen tar gull i kombinert
  - Knut Johannesen tar sølv på 10000 meter skøyter
  - Alv Gjestvang tar bronse på 500 meter skøyter
- De 16. olympiske sommerleker i Melbourne, Australia
  - Egil Danielsen tar OL-gull i spyd
  - Audun Boysen tar bronse på 800 meter
  - Ernst Larsen tar bronse på 3000 meter hinder
- Skeid blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Larvik Turn 2-1 i finalen.
- Larvik Turn blir seriemester etter å ha slått Fredrikstad 3-2 i seriefinalen.

Musikk


- 15. mars – Urpremiere på musicalen My fair lady

Nobelprismottagere


- Fysikk – William B Shockley, John Bardeen, Walter H Brattain
- Kjemi – Sir Cyril Hinshelwood, Nikolay Semenov
- Medisin – André F Cournand, Werner Forssmann, Dickinson W Richards
- Litteratur – Juan Ramón Jiménez
- Fred – Ingen pris ble utdelt

Litteratur

Utlandet


- Isaac Asimov – The Naked Sun
- Agatha Christie – Dead Man's Folly (Leken blir alvor)

Norge


- Johan Borgen – De mørke kilder
- Agnar Mykle – Sangen om den røde rubin Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1910-årene – 1920-årene – 1930-årene – 1940-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene År: 1951 – 1952 – 1953 – 1954 – 1955 – 1956 – 1957 – 1958 – 1959 – 1960 – 1961 Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1956年 ko:1956년 nb:1956 simple:1956 th:พ.ศ. 2499

1972

Begivenheter

Utlandet


- 13. januar – Militærkupp i Ghana
- 14. januar – Kong Frederik IX av Danmark dør. Han etterfølges av dronning Margrethe II
- 15. februar – Torskekrigen: Island kunngjør at landets fiskerigrense vil bli utvidet fra 12 til 50 nautiske mil fom. 1. september
- 17. februar – Ping Pong-diplomatiet: USAs president Richard Nixon reiser til Kina
- 10. mars – Statskupp i Kambodsja
- 30. april – Storbritannia overtar direkte styre av Nord-Irland
- 29. april – Borgerkrig mellom hutuer og tutsier i Burundi
- 2. mai – Vietnamkrigen: Hemmelige samtaler mellom USAs utenriksminister Henry Kissinger og den nord-vietnamesiske diplomaten Le Duc Tho i Paris
- 8. mai – Vietnamkrigen: Nixon beordrer fullstendig blokade av Nord-Vietnam
- 15. mai – Okinawa og 72 andre av USA okkuperte øyer gis formelt tilbake til Japan
- 26. mai – Richard Nixon og generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti Leonid Bresjnev undertegner SALT-avtalen om begrensning av strategiske atomvåpen
- 1. juni – RAF-lederen Andreas Baader arresteres i Frankfurt
- 16. juni – RAF-lederen Ulrike Meinhof arresteres i Langenhagen
- 19. juni – Ping Pong-diplomatiet: Henry Kissinger besøker Beijing
- 5. august – Ugandas president Idi Amin befaler at alle asiater med britisk pass må forlate landet i løpet av tre måneder
- 11. august Rockebandet Deep Purple spiller rockekonserten Made In Japan. Den konserten var det store gjennombruddet for Deep Purple
- 17. august – Torskekrigen: Den internasjonale domstolen i Haag nekter Island å utvide fiskerigrensen
- 1. september – Torskekrigen: Island utvider fiskerigrensen til 50 nautiske mil
- 5. september – Münchenmassakren: Terrorister fra Sort September tar Israels OL-tropp i München som gisler. 11 israelere, 2 tyske politimenn og 5 av terroristene blir drept i løpet av det kommende døgnet
- 8. september – Münchenmassakren: Israel gjengjelder gisseldrapene med bombeangrep mot palestinske baser i Libanon og Syria
- 17. september – Tanzanianske styrker rykker inn i Uganda
- 23. september – President Ferdinand Marcos erklærte unntakstilstand på Filippinene
- 29. september – Japan etablerte diplomatiske bånd med Folkerepublikken Kina og brøt samtidig med Republikken Kina.
- 2. oktober – Danmark sier ja til EF-medlemskap
- 5. oktober – Fredsavtale Uganda – Tanzania
- 2. november – I Washington, USA okkuperer 500 indianere innenriksdepartementet i protest mot dårlige økonomiske og sosiale forhold
- 18. desember – Vietnamkrigen: USA innleder intense bombeangrep mot Nord-Vietnam
- 23. desember – Jordskjelv i Nicaragua
- Internett:
  - Elektronisk post ble introdusert på ARPANET. @-tegnet ble introdusert som «at» i e-postadressene.
  - ARPA starter programmet Internetting. Behover for å koble sammen flere nett basert på ulik teknologi (tele, radio, satellitt) skapte et behov for en overliggende nettverksarkitektur «open-architecture networking».
  - Utviklingen av TCP/IP ble startet.
- UNESCO-konvensjonen om vern av verdens kultur og naturarv vedtas
- Filmen Gudfaren med Marlon Brando og Al Pacino kommer ut

Norge


- 15. januar – Enighet om fiskeriavtale mellom Norge og EF
- 22. januar – Norge avslutter medlemskapsforhandlingene med EF
- 1. februar – Norsk språkråd opprettes
- 10. april – Første regulære sending av fargefjernsyn i Norge starter (kun prøvebilde)
- 14. april – Straffelovens §213 som kriminaliserte homofile handlinger mellom menn blir opphevet
- 25. april –
  - Lov om bedriftsdemokrati for private selskaper
  - Drivverdige forekomster av naturgass på Friggfeltet
- 5. mai – Vern av vassdrag vedtas. 93 vassdrag varig vernet, 57 vernes i ti år
- 8. mai – Forbruker- og administrasjonsdepartementet og Miljøverndepartementet opprettes. Olav Gjærevoll blir landets første miljøvernminister
- 14. juni – Regjeringen vedtar at Statoil og Oljedirektoratet skal lokaliseres til Stavanger
- 15. juni – Pensjonsalderen senkes til 67 år
- 16. juli – Dykkere finner vraket av Akerndam som i 1725 forliste utenfor Runde. Skipet har en stor gull- og sølvskatt ombord.
- 26. juli - Fiskeskøyta "Rossøy" forsvinner sørvest av Lista. 4 omkommer.
- 1. september – Universitetet i Tromsø åpnes
- 15. september – Prisstopp innføres
- 25. september – Folkeavstemningen om norsk EF-medlemskap gir 53,5% nei og 46,5% ja.
- 18. oktober – Regjeringen Bratteli går av. Lars Korvald blir statsminister
- 27. oktober – Inger Louise Valle blir Norges første forbrukerombud
- 15. november – Venstre splittes. Utbryterpartiet får navnet Folkepartiet Nye Venstre (senere endret til Det Nye Folkepartiet)
- 23. desember – Et passasjerfly fra Braathens SAFE styrter unner innflygning til Fornebu. Etter 7 timers leting lokaliseres flyet i Vestmarka i Asker klokken 23:00. 40 av de 45 ombord omkommer

Født

Utlandet


- 27. januar – Dave Stewart, britisk musiker (Camel)
- 17. februar – Billie Joe Armstrong, amerikansk musiker
- 23. juni – Zinedine Zidane, fransk fotballspiller
- 15. august – Ben Affleck, amerikansk skuespiller
- 30. august – Cameron Diaz, amerikansk skuespiller
- 30. august – Pavel Nedvěd, tjekkisk fotballspiller
- 21. september – Liam Gallagher, britisk musiker
- 17. oktober – Eminem, amerikansk musiker
- 4. november – Luís Figo, portugisisk fotballspiller
- 7. desember – Hermann Maier, østerrisk alpenist
- 29. desember – Jude Law, britisk skuespiller
- Marius von Mayenburg, tysk dramatiker, dramaturg, oversetter og instruktør

Norge


- 10. januar – Thomas Alsgaard, tidligere langrennsløper
- 12. januar – Espen Knutsen, ishockeyspiller
- 17. mars – Harald Simonnæs, lyriker
- 27. mars – Anne-Kat. Hærland, komiker
- 21. april – Vidar Riseth, fotballspiller
- 3. august – Tore Renberg, forfatter
- 16. september – Vebjørn Rodal, mellomdistanseløper
- 30. september – Ari Behn, forfatter, gift med prinsesse Märtha Louise
- 24. oktober – Bertrand Besigye, forfatter
- 23. november – Knut Arild Hareide, politiker (KrF) og tidligere miljøvernminister

Døde

Utlandet


- 1. januar – Maurice Chevalier, fransk artist
- 14. januar – Frederik 9., Danmarks konge
- 2. mai – John Edgar Hoover, tidl. sjef for FBI
- 27. april – Kwame Nkrumah, ghanesisk statsmann
- 26. oktober – Igor Sikorsky, russisk helikopteringeniør (f. 1889)
- 22. november – Henri Coanda, rumensk aerodynamikkpioneer (f. 1886)
- 26. desember – Harry S. Truman, amerikansk politiker

Norge


- 10. januar – Sverre Jordan, komponist (f. 1889)
- 15. august – Alf Hurum, komponist og kunstmaler

Idrett


- Sportsklubben Brann ble cupmestre i fotball med 1-0 over Rosenborg i finalen
- Et allnorsk seriesystem ble innført i norsk fotball. Nord-norske lag fikk mulighet til å rykke opp i den øverste divisjonen.

Musikk

Utlandet


- Popgruppen ABBA dannes
- Genesis - Foxtrot
- Kiss dannes i New York

Nobelprismottagere


- Fysikk – John Bardeen, Leon N. Cooper, Robert Schrieffer
- Kjemi – Christian Anfinsen, Stanford Moore, William H. Stein
- Medisin – Gerald M. Edelman, Rodney R. Porter
- Litteratur – Heinrich Böll
- Fred – Ingen utdeling dette året
- Økonomi – John R. Hicks, Kenneth J. Arrow

Litteratur


- Nordisk Råds Litteraturpris tildeles Karl Vennberg for Sju ord på tunnelbanan
- J.R.R. Tolkiens Hobbiten blir utgitt på norsk

Utlandet


- Agatha Christie – Elephants Can Remember (Elefanter glemmer ikke)
- Günter Grass – Aus dem Tagebuch einer Schnecke
- Isaac Bashevis Singer – The Wicked City

Norge


- Jens Bjørneboe – Politi og anarki
- Knut Faldbakken – Insektsommer
- Liv Køltzow – Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?
- Bjørg Vik – Kvinneakvariet Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1930-årene – 1940-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene – 2020-årene År: 1970 – 1971 – 1972 – 1973 – 1974 – 1975 – 1976 – 1977 – 1978 – 1979 – 1980 Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1972年 ko:1972년 nb:1972 simple:1972 th:พ.ศ. 2515

9. januar

9. januar er den 9. dagen i året. Det er 356 dager igjen av året (357 i skuddår).

Historie


- 1768 – Philip Astley oppfører det første moderne sirkus i London.
- 1788 – Connecticut blir USAs 5. delstat.
- 1793 – Jean-Pierre Blanchard blir den første som flyr med ballong i USA.
- 1806 – Lord Horatio Nelson blir gravlagt i St. Paul's Cathedral.
- 1878 – Humbert I av Italia blir konge av Italia.
- 1912 – Amerikanske marinesoldater invaderer Honduras.
- 1945 – Andre verdenskrig: USA invaderer Luzon på Filippinene.
- 1951 – FNs hovedkvarter i New York innvies.
- 1960 – Konstruksjonen av den andre Aswandammen i Egypt begynner.
- 1972 – RMS «Queen Elizabeth» brenner og synker i havnen i Hong Kong.
- 1991 – Sovjetiske styrker stormer Vilnius i et forsøk på å hindre Litauens løsrivelse fra unionen.
- 1997 – Et Comair Embraer 120 styrter under innflyvning i Detroit. 29 mennesker omkommer.
- 2002 – Det amerikanske justisdepartementet annonserer en kriminell etterforskning av det konkursrammede selskapet Enron.
- 2005 – Palestinerne velger ny president etter Yassir Arafats død 11. november 2004.

Norsk historie


- 1885 – Verdenspremiere på Ibsens Vildanden, på Den Nationale Scene i Bergen
- 1989 - Sjarken "Ove" forliser i Romsdal. 2 omkomne.

Født


- 1554 – Pave Gregor XV (d. 1623)
- 1574 – Christoph Buel, komponist
- 1589 – Ivan Gundulic, kroatisk poet (d. 1638)
- 1620 – Johann Weichmann, komponist
- 1685 – Tiberius Hemsterhuis, nederlandsk filolog (d. 1766)
- 1695 – John E. Loovens, advokat
- 1699 – Robert J. Pothier, fransk advokat
- 1748 – Stefan Paluselli, komponist
- 1790 – Per Daniel Amadeus Atterbom, svensk poet (d. 1790)
- 1815 – William Jackson, komponist
- 1820 – Pavel Krizkovsky, komponist
- 1829 – Adolf von Schlagintweit, tysk oppdager (d. 1857)
- 1839 – John Knowles Paine, komponist (d. 1906)
- 1843 – Christiaan A. Ulder, komponist
- 1851 – Giuseppi Gallignani, komponist
- 1851 – Luis Coloma, spansk teolog
- 1856 – Anton Aškerc, slovensk prest og poet (d. 1912)
- 1856 – Lizette Woodworth Reese, poet
- 1856 – Stevan Mokranjac, komponist (d. 1914)
- 1857 – Henry B. Fuller, forfatter
- 1864 – Vladimir Steklov, russisk matematiker (d. 1926)
- 1867 – Jacques Urlus, nederlandsk operasanger
- 1870 – Joseph B. Strauss, sivilingeniør som stod bak Golden Gate Bridge (d. 1938)
- 1873 – Hayyim Nahman Bialik, ukrainsk poet og oversetter (d. 1934)
- 1875 – Gertrude Whitney, amerikansk skulptør (d. 1942)
- 1876 – Hans Bethge, forfatter (d. 1946)
- 1881 – Lascelles Abercrombie, britisk poet og kritiker (d. 1938)
- 1881 – Giovanni Papini, italiensk forfatter (d. 1956)
- 1890 – Karel Čapek, tsjekkisk forfatter (d. 1938)
- 1890 – Kurt Tucholsky, tysk journalist, forfatter, satiriker og kritiker (d. 1935)
- 1892 – Eva Bowring, amerikansk politiker (d. 1985)
- 1897 – Luis Gianneo, komponist (d. 1968)
- 1897 – Karl Löwith, tysk filosof (d. 1973)
- 1898 – Vilma Banky, ungarsk skuespiller (d. 1991)
- 1899 – Alexander Tcherepnin, komponist (d. 1977)
- 1900 – Joseph Frederick Wagner, komponist
- 1902 – Josemaría Escrivá, spansk religiøs forfatter (d. 1975)
- 1904 – George Balanchine, russisk danser og koreograf (d. 1983)
- 1908 – Simone de Beauvoir, fransk forfatter (d. 1986)
- 1912 – Ralph Tubbs, britisk arkitekt
- 1913 – Richard Nixon, USAs 37. president (d. 1994)
- 1915 – Fernando Lamas, argentinsk skuespiller (d. 1982)
- 1915 – Les Paul, amerikansk gitarist og oppfinner
- 1916 – Vic Mizzy, amerikansk orkesterleder
- 1917 – Herbert Lom, tsjekkisk forfatter
- 1920 – Clive Dunn, britisk skuespiller
- 1921 – Seymour Barab, komponist
- 1922 – Ahmed Sékou Touré, guineansk president (d. 1984)
- 1922 – Har Gobind Khorana, indisk biokjemiker
- 1925 – Lee Van Cleef, amerikansk skuespiller (d. 1989)
- 1928 – Judith Krantz, amerikansk forfatter
- 1928 – Domenico Modugno, italiensk sanger og låtskriver (d. 1994])
- 1929 – Håkon Bleken, norsk maler
- 1929 – Heiner Muller, tysk dramatiker (d. 1995)
- 1929 – Dorothea Puente, amerikansk seriemorder
- 1944 – Jimmy Page, britisk musiker (Led Zeppelin)
- 1944 – Scott Walker, amerikansk musiker
- 1946 – Mogens Lykketoft, dansk politiker
- 1954 – Thorvald Steen, norsk forfatter
- 1955 – J. K. Simmons, amerikansk skuespiller
- 1956 – Kimberly Beck, amerikansk skuespiller
- 1958 – Mehmet Alì Agça, tyrkisk militant, forsøkte å drepe pave Johannes Paul II i 1981
- 1959 – Cristi Minculescu, rumensk musiker
- 1965 – Joely Richardson, engelsk skuespiller
- 1967 – Dave Matthews, sørafrikansk musiker
- 1967 – Claudio Caniggia, argentinsk fotballspiller
- 1978 – AJ McLean, sanger (Backstreet Boys)

Døde


- 1283 – Wen Tianxiang, kinesisk patriot, henrettet i Beijing (f. 1236)
- 1562 – Amago Haruhisa, japansk samurai og krigsherre (f. 1514)
- 1571 – Nicolas Durand de Villegaignon, fransk marineoffiser (f. 1510)
- 1677 – Aernout van der Neer, nederlandsk tegner og landskapsmaler (f. 1603)
- 1766 – Thomas Birch, britisk historiker (f. 1705)
- 1799 – Maria Gaetana Agnesi, italiensk vitenskapskvinne (f. 1718)
- 1800 – Jean Étienne Championnet, fransk general (f. 1762)
- 1848 – Caroline Herschel, tyskfødt astronom (f. 1750)
- 1873 – Keiser Napoleon III av Frankrike (f. 1808)
- 1878 – Kong Victor Emmanuel II av Italia (f. 1820)
- 1902 – Gustaaf Rolin-Jaequemyns, belgisk advokat og innenriksminister
- 1908 – Wilhelm Busch, tysk maler (f. 1832)
- 1918 – Émile Reynaud, fransk vitenskapsmann (f. 1844)
- 1923 – Katherine Mansfield, newzealandsk forfatter (f. 1888)
- 1936 – John Gilbert, amerikansk skuespiller (f. 1899)
- 1939 – Johann Strauss III, østerriksk dirigent (f. 1866)
- 1946 – Countee Cullen, amerikansk poet (f. 1903)
- 1947 – Karl Mannheim, tysk sosiolog (f. 1893)
- 1953 – Hans Ånrud, norsk forfatter
- 1958 – Paul Fechter, tysk forfatter og historiker (f. 1880)
- 1972 – Ted Shawn, amerikansk danser (f. 1891)
- 1979 – Sara Carter, amerikansk sanger og gitarist (f. 1898)
- 1984 – Wolfgang Staudte, tysk regissør (f. 1906)
- 1985 – Robert Mayer, britisk forretningsmann og filantrop (f. 1879)
- 1993 – Svetoslav Roerich, russisk maler (f. 1904)
- 1995 – Peter Cook, britisk skuespiller, satiriker, forfatter og komiker (f. 1937)
- 1995 – Souphanouvong, laoeisk president (f. 1909)
- 1996 – Kurt Schmücker, tysk finansminister (f. 1919)
- 1997 – Edward Osóbka-Morawski, polsk statsminister (f. 1909)
- 1998 – Kenichi Fukui, japansk kjemiker (f. 1918)
- 2000 – Nigel Tranter, skotsk historiker og forfatter (f. 1909)
- 2003 – Wilfried Hasselmann, tysk politiker (f. 1924)

Helligdager

---- Se også: 8. januar – 10. januar – 9. desember – 9. februar – Historiske datoer

2005

2005 er Verdens fysikkår

Begivenheter

Utlandet


- 1. januar – Tyrkia innfører sin nye Lira, som tilsvarer 1 000 000 ganger den gamle Liraen
- 2. januar – USA rammes av storm, 16 omkommer.
- 4. januar – Bagdads guvernør, Ali al-Haidri blir drept.
- 9. januar
  - Stormen som rammet USA tidligere i januar når Storbritannia og Skandinavia, minst 13 døde
  - Mahmoud Abbas blir valgt som Yassir Arafats etterfølger i Palestina
- 10. januar – Rekordstort regnfall i California, 10 omkommer
- 12. januar – Romsonden Deep Impact (NASA) sendes opp fra Cape Canaveral
- 14. januar – Romsonden Huygens lander på Saturns største måne, Titan
- 20. januar – George W. Bush innsettes i sin andre periode som USAs president
- 21. januar – Opptøyer i Belize etter store skatteøkninger
- 30. januar – første frie parlamentsvalg i Irak siden 1958
- 14. februar – Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri blir drept av en selvmordsbombe i Beirut. Minst 15 andre blir også drept
- 25. mars – Expo 2005 åpner i Japan
- 2. april – Pave Johannes Paul II dør i Vatikanet
- 13. mai – I Andisjan i Usbekistan blir mellom 500 og 1000 demonstranter massakrert av militære styrker
- 15. mai – valg på ny nasjonalforsamling i Etiopia
- 29. mai – En folkeavsteming i Frankrike gir stort flertall mot ratifikasjon av EUs nye grunnlov
- 1. juni – En folkeavsteming i Nederland gir stort flertall mot ratifikasjon av EUs nye grunnlov
- 17. juni – Presidentvalg i Iran
- 7. juli – London blir utsatt for omfattende terrorangrep. 52 drepte og minst 700 skadede
- 21. juli – Et nytt terrorangrep i London slår feil da fire selvmordsbombere mislykkes i å utløse bomber på undergrunnsbane og buss
- 23. juli – Sharm el-Sheikh i Egypt utsettes for terrorangrep. Minst 90 drepte
- 28. juli – IRA annonserer at deres væpnede kamp er over og at alle våpen som tilhører organisasjonen skal destrueres snarest
- 3. august – Militærkupp i Mauretania
- 14. august – Helios Airways Flight 522 styrter i Hellas. Alle 121 ombord omkommer
- 16. august – West Caribbean Airways Flight 708 styrter i Venezuela. Alle 160 ombord omkommer
- 17. august –
  - Israelsk politi og militære begynner å fjerne jødiske bosettere fra Gaza-stripen med makt
  - Bangladesh utsettes for koordinerte terrorangrep over hele landet, idet minst 300 bomber sprenges på 58 steder
- 23. august –
  - Israelsk politi og militære begynner, etter å ha fullført utflyttingen fra Gaza-stripen, å fjerne jødiske bosettere fra Vestbredden med makt
  - TANS Peru Flight 204 styrter i Peru. 41 av 98 ombord omkommer
- 29. august – Orkanen Katrina forårsaker store ødeleggelser i USA. Omkring 1000 omkommer
- 30. august – New Orleans oversvømmes og evakueres etter at Katrina har brutt ned dikene. Omfattende plyndring i den oversvømte byen
- 31. august – I Bagdad blir omkring 1000 mennesker tråkket ihjel eller drukner når det bryter ut panikk på en bro under en shia-muslimsk høytid
- 2. september – I New Orleans settes soldater inn mot kriminelle bander som hindrer hjelpearbeidet
- 5. september – Mandala Airlines Flight 091 styrter i Indonesia, minst 117 omkommer
- 7. september – Presidentvalg i Egypt – Hosni Mubarak vinner
- 11. september –
  - Etter 38 års okkupasjon trekker israelske styrker seg ut av Gaza-stripen
  - Zhejiang-provinsen i Kina rammes av en voldsom tyfon. Over en million mennesker evakueres
  - I Belfast, Nord-Irland blir 50 politimenn og mange sivile skadet i protestantiske opptøyer
- 12. september – Hong Kong Disneyland åpner
- 14. september – I Bagdad blir omkring 100 mennesker drept av bilbomber og væpnede angrep på sivile
- 17. september – Parlamentsvalg på New Zealand
- 18. september – Parlamentsvalg i Afghanistan
- 19. september – Nord-Korea går med på å nedlegge sitt atomvåpen-program
- 1. oktober – På Bali dreper tre selvmordsbombere 29 mennesker og skader mer enn 100
- 4. oktober – Orkanen Stan forårsaker store ødeleggelser ved flom og jordras i Guatemala og El Salvador. Omkring 4000 meldes døde eller savnede
- 8. oktober – Et voldsomt jordskjelv forårsaker store ødeleggelser i Pakistan, Afghanistan og India. Det fryktes at antall omkomne vil komme opp i 100 000
- 12. oktober – To taikonauter i romfartøyet Shenzhou 6 innleder Kinas andre bemannede romferd
- 13. oktober – Tsjetsjenske separatister angriper offentlige bygninger og butikker i Naltsjik i den russiske republikken Kabardino-Balkaria. Omkring 100 mennesker blir drept
- 14. oktober – Fugleinfluensa-viruset H5N1 påvises i Tyrkia
- 15. oktober –
  - I Irak gir en folkeavstemning flertall for den nye grunnloven
  - Fugleinfluensa-viruset H5N1 påvises i Romania
- 19. oktober – Den første rettsaken mot tidligere diktator Saddam Hussein innledes i Irak
- 22. oktober – Voldsomme opptøyer mellom ungdom av afrokaribisk og asiatisk opprinnelse i Birmingham, Storbritannia
- 23. oktober – Belleview Airlines Flight 210 styrter i Nigeria. Alle 117 ombord omkommer
- 24. oktober – Orkanen Wilma kommer inn over Florida etter å ha herjet Mexico og Cuba. Orkanen forårsaker store materielle ødeleggelser men få dødsfall
- 28. oktober – Voldsomme ungdomsopptøyer i den innvandrer-dominerte bydelen Clichy-sous-Bois i Paris, Frankrike. Opptøyene fortsetter i flere uker og sprer seg etterhvert til hele landet
- 29. oktober –
  - Minst 77 omkommer ved en togavsporing i Andhra Pradesh i India
  - Minst 61 omkommer i tre bombeangrep i Indias hovedstad New Delhi
- 6. november – Parlamentsvalg i Aserbajdsjan
- 7. november – Opptøyene i Frankrike sprer seg til over 200 kommuner. Politi blir beskutt, bygninger og mer enn 2000 biler satt i brann
- 8. november – Frankrike innfører unntakslover for å slå ned opptøyene i landet
- 9. november –
  - Minst 57 omkommer etter at selvmordsbombere angriper tre hoteller i Amman, Jordan
  - European Space Agency skyter opp sin første Venus-sonde, Venus Express, fra Kasakhstan
- 21. november –
  - Ariel Sharon, statsminister i Israel annonserer at han fratrer som leder i regjeringspartiet Likud, for å opprette et nytt, mer sentrumsorientert parti; Kadima, samtidig som han ber Israels president Moshe Katsav om nyvalg til nasjonalforsamlingen Knesset.
  - Kenya stemmer «Nei» til ny grunnlov
- 22. november – Microsoft lanserer Xbox 360 i USA.
- 27. november – valg på president og nasjonalforsamling i Honduras

Norge


- 1. januar – Standardsatsen for Merverdiavgift endres til 25%, for mat- og drikkevarer 11% og persontransport 7%. Kinovirksomhet blir også avgiftspliktig, med 7%
- 1. januar – Universitetet i Stavanger blir opprettet som det femte universitetet i Norge
- 1. april – General Sverre Diesen overtar som forsvarssjef etter Sigurd Frisvold
- 1. mai – Bokbransjeavtalen endres. Fastpris på nye skjønnlitterære bøker opphører, det blir tillatt å gi inntil 12,5% rabatt
- 8. juni – Smittekilden for en epidemi av legionærsyke som har krevd minst 10 dødsofre på Østlandet lokaliseres til et renseanlegg på Borregaards anlegg i Sarpsborg
- 10. juni – Offisiell åpning av den nye Svinesund-broen
- 29. august – Det måles rekordhøye vindstyrker for august måned på vestkysten. Både Rogaland og Møre og Romsdal rammes av vind inntil orkans styrke
- 12. september – Det avholdes Stortingsvalg i Norge. Regjeringsalternativet Ap, SV og Sp oppnår flertall i Stortinget, mens KrF gjør sitt dårligste stortingsvalg etter andre verdenskrig
- 14. september – Rekord-nedbør forårsaker flom, ras og ødeleggelser i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. To omkommer og flere blir husløse etter jordras i Bergen
- 19. september – Rettsaken mot de tiltalte etter NOKAS-ranet starter i Stavanger
- 29. september – Europas til da største vindmøllepark åpnes på Smøla i Møre og Romsdal
- 17. oktober –
  - Jens Stoltenbergs 2. regjering tiltrer
  - Den russiske tråleren Elektron som var tatt i arrest av Kystvakten for grove brudd på fiskeribestemmelsene rømmer til russisk farvann mens to norske fiskeriinspektører holdes tilbake ombord
- 27. oktober – Norges første sattelitt, studentprosjektet Ncube, skytes ut fra Plesetsk i Russland
- 14. november – Voldsom nedbør forårsaker flom og ras i Sogn og Fjordane og Hordaland. En omkommer i jordras i Bergen. Bergensbanen, E16 og flere mindre veier stenges av ras og flom

Født


- 8. april – Leah Isadora Behn – datter av prinsesse Märtha Louise og Ari Behn
- 8. juni – Irene Urdangarin, barnebarn av Juan Carlos av Spania.
- 26. juni &ndash prinsesse Alexia av Nederland, datter av kronprins Willem Alexander av Nederland
- 12. september – Henry Günther Ademola Dashtu, sønn av supermodellen Heidi Klum og soul-vokalisten Seal
- 14. september – Preston Michael Spears Federline, sønn av Britney Spears og Kevin Federline
- 4. oktober – prins Emmanuel av Belgia, sønn av Philippe, hertug av Brabant, og Mathilde, hertuginne av Brabant
- 15. oktober – sønn av kronprins Frederik og kronprinsesse Mary av Danmark (ikke navngitt ennå)
- 31. oktober – Infanta (prinsesse) Leonor av Spania, datter av Spanias kronprinspar Felipe, prins av Asturias og Letizia, prinsesse av Asturias
- 3. desember – Sverre Magnus av Norge, sønn av Norges kronprinspar, Haakon Magnus og Mette-Marit

Døde


- 3. januar – Will Eisner, amerikansk tegneserieskaper (f. 1917)
- 4. januar
  - Humphrey Carpenter, britisk biograf og barnebokforfatter (f. 1946)
  - Ali al-Haidri, guvernør av Bagdad
- 5. januar – Alfred Freiherr von Oppenheim, tysk bankier (f. 1934)
- 6. januar – Makgatho Mandela, sørafrikansk advokat (f. 1950)
- 7. januar – Ivar Medaas, norsk visesanger, jøgler og trubadur (f. 1938)
- 10. januar
  - Josephine-Charlotte av Belgia, belgisk prinsesse (f. 1927)
  - Jan Pieter Schotte, belgisk kardinal (f. 1928)
- 17. januar – Zhao Ziyang, kinesisk politker (f. 1919)
- 19. januar – Jens-Halvard Bratz, norsk politiker (f. 1920)
- 20. januar – Per Borten, norsk politiker (Sp), tidligere statsminister (f. 1913)
- 23. januar – Johnny Carson, amerikansk skuespiller (f. 1925)
- 1. februar – Øivind Johnssen, journalist og sportskommentator i NRK (f. 1922)
- 2. februar – Svein Kvia, norsk fotballspiller (f. 1947)
- 3. februar
  - Corrado Bafile, italiensk kardinal (f. 1903)
  - Ernst Mayr, tysk-amerikansk biolog (f. 1904)
- 9. februar – Sylvia Rafael, israelsk terrordømt agent (f. 1937)
- 10. februar – Arthur Miller, amerikansk forfatter (f. 1915)
- 14. februar
  - Rafiq Hariri, libanesisk politiker (f. 1944)
  - Jeremy Swan, irsk lege (f. 1922)
- 16. februar – Nariman Sadiq, egyptisk dronning (f. 1934)
- 20. februar – Hunter S. Thompson, amerikansk forfatter og journalist (f. 1937)
- 21. februar – Guillermo Cabrera Infante, cubansk forfatter (f. 1929)
- 25. februar – Atef Sedki, egyptisk politiker (f. 1930)
- 26. februar – Jef Raskin, amerikansk dataekspert (f. 1943)
- 4. mars
  - Nicola Calipari, italiensk agent (f. 1953)
  - Juriv Kravtsjenko, ukrainsk politiker (f. 1951)
- 6. mars – Hans Bethe, tysk fysiker (f. 1906)
- 8. mars – Aslan Maskhadov, tsjetsjensk opprørsleder (f. 1951)
- 9. mars – Reidar Bjørnestad, norsk fotballdommer (f. 1947)
- 14. mars – Anne Lise Knoff, norsk kunstner (f. 10. mai 1937)
- 17. mars – Sverre Holm, norsk skuespiller (f. 1931)
- 19. mars – John De Lorean, bilprodusent (f. 1925)
- 21. mars – Barney Martin, amerikansk skuespiller (f. 1923)
- 22. mars – Lars Leiro, norsk politiker (Sp), tidligere samferdselsminister (f. 1914)
- 26. mars – Lord James Callaghan, britisk politiker (labour), tidligere statsminister (f. 1912)
- 29. mars – Johnnie Cochran, amerikansk advokat (f. 1937)
- 31. mars – Terri Schiavo, amerikansk kvinne (f. 1963)
- 2. april – Johannes Paul II, pave 1978–2005 (.f 1920)
- 5. april – Saul Bellow, Nobelprisvinner i litteratur 1976
- 6. april – Fyrst Rainier III av Monaco (f. 1923)
- 14. april – Lothar Lindtner, norsk skuespiller (f. 1917)
- 20. april – Niels-Henning Ørsted Pedersen, dansk jazzmusiker (f. 1946)
- 24. april – Ezer Weizman, israelsk poltiker (f. 1924)
- 26. april – Jose