Mårdyrfamilien

- Se systematikk (midlertidig) Mårdyrfamilien (Mustelidae) kalles også mustelider og er den største av rovdyrfamiliene. Den inneholder hele 22 slekter og 56 arter, som fordeler seg over 5 underfamilier. Stinkdyrfamilien (Mephitidae) tilhører ikke lenger mustelidene, men er nå en egen familie blant rovdyrene (Dragoo og Honeycutt, 1997; Flynn et al., 2005; Marmi et. al., 2004; Sato et. al., 2003; Sato et. al., 2004). Mustelidene finnes naturlig på alle kontinenter, untatt i Antarktis og deler av Oseania (Australia). Generelt sett er mustelidene langstrakte slanke dyr med forholdsvis korte bein, men unntak av grevlinger og jerv, som har en noe kortere og mer kompakt kropp. Snømusa er den minste blant mustelidene, med en vekt på ca. 35-250 gram. Sjøoteren er størst, med en vekt som kan nå ca. 45 kg.

Systematikk

- Familie: Mustelidae (mårdyrfamilien)
- Underfamilie: Lutrinae (oterslekten)
- Slekt: Amblonyx (orientalsk kloløs dvergoter)
- Art: Amblonyx cinereus (orientalsk kloløs dvergoter)
- Slekt: Aonyx (kloløse otere)
- Art: Aonyx capensis (kloløs afrikansk oter)
- Art: Aonyx congicus (kloløs kongo-oter)
- Slekt: Enhydra (sjøoter)
- Art: Enhydra lutris (sjøoter)
- Slekt: Lontra (amerikanske elveotere)
- Art: Lontra canadensis (nordlig elveoter)
- Art: Lontra felina (amerikansk sjøoter)
- Art: Lontra longicaudis (neotropisk elveoter)
- Art: Lontra provocax (sørlig elevoter)
- Slekt: Lutra (elveotere)
- Art: Lutra lutra (europeisk oter)
- Art: Lutra maculicollis (flekkotter)
- Art: Lutra sumatrana (snutehårs oter)
- Slekt: Lutrogale (korthåret oter)
- Art: Lutrogale perspicillata (korthåret oter)
- Slekt: Pteronura (kjempeoter)
- Art: Pteronura brasiliensis (kjempeoter)
- Underfamilie: Melinae (grevlingslekten)
- Slekt: Arctonyx (svinegrevling)
- Art: Arctonyx collaris (svinegrevling)
- Slekt: Meles (eurasisk grevling)
- Art: Meles meles (vanlig grevling)
- Slekt: Melogale (rotegrevlinger)
- Art: Melogale everetti (Everett's rotegrevling)
- Art: Melogale moschata (Kinesisk rotegrevling)
- Art: Melogale orientalis (Javanesisk rotegrevling)
- Art: Melogale personata (Burmesisk rotegrevling)
- Underfamilie: Mellivorinae (honninggrevling
- Slekt: Mellivora (honninggrevling)
- Art: Mellivora capensis (honninggrevling)
- Underfamilie: Mustelinae (mår, røyskatt, jerv og andre slektninger)
- Slekt: Eira (tregrevling)
- Art: Eira barbara (tregrevling)
- Slekt: Galictis (grison)
- Art: Galictis cuja (liten grison)
- Art: Galictis vittata (stor grison)
- Slekt: Gulo (jerv)
- Art: Gulo gulo (jerv)
- Slekt: Ictonyx (stripet ilder)
- Art: Ictonyx libyca (Saharisk stripet ilder)
- Art: Ictonyx striatus (stripet ilder)
- Slekt: Lyncodon (Patagonsk weasel)
- Art: Lyncodon patagonicus (Patagonsk weasel)
- Slekt: Martes (mår)
- Art: Martes americana (amerikansk mår)
- Art: Martes flavigula (gulhalset mår)
- Art: Martes foina (strandmår)
- Art: Martes gwatkinsii (indisk mår)
- Art: Martes martes (europeisk mår)
- Art: Martes melampus (japansk mår)
- Art: Martes pennanti (fiskermår)
- Art: Martes zibellina (svartmår)
- Slekt: Mustela (ilder, mink, røyskatt og snømus)
- Art: Mustela africana (tropisk røyskatt)
- Art: Mustela altaica (fjellrøyskatt)
- Art: Mustela erminea (røyskatt)
- Art: Mustela eversmanni (steppeilder)
- Art: Mustela felipei (columbisk røyskatt)
- Art: Mustela frenata (langhalet røyskatt)
- Art: Mustela kathiah (gulbuket røyskatt)
- Art: Mustela lutreola (europeisk mink)
- Art: Mustela lutreolina (indonesisk fjellrøyskatt)
- Art: Mustela nigripes (svartfotilder)
- Art: Mustela nivalis (snømus)
- Art: Mustela nudipes (malayisk røyskatt)
- Art: Mustela putorius (vanlig ilder)
- Art: Mustela sibirica (sibirsk røyskatt)
- Art: Mustela strigidorsa (sortstripet røyskatt)
- Art: Mustela vison (amerikansk mink)
- Slekt: Poecilogale (afrikansk stripet weasel)
- Art: Poecilogale albinucha (afrikansk stripet weasel)
- Slekt: Vormela (marmorilder)
- Art: Vormela peregusna (marmorilder)
- Underfamilie: Taxidiinae (amerikansk grevling)
- Slekt: Taxidea (amerikansk grevling)
- Art: Taxidea taxus (amerikansk grevling) Kategori:Rovdyr ja:イタチ科 simple:Mustelid

Rovdyr

Fissipedier:
- Bjørnefamilien
- Halvbjørnfamilien
- Hundefamilien
- Hyenefamilien
- Kattefamilien
- Mungofamilien
- Mårfamilien
- Rødpandafamilien
- Snikekattfamilien
- Stinkdyrfamilien Pinnipedier:
- Hvalrossfamilien
- Hårselfamilien
- Øreselfamilien Rovdyr (Carnivora) er en orden som tilhører de placentale pattedyrene og finnes over hele verden. Rovdyrene utviklet seg under paleocentiden (den eldste epoken under tertiærperioden).

Opprinnelse

Rovdyrlignende pattedyr utviklet seg fra såkalte miacider for ca. 48 millioner år siden. Miacidene utviklet seg i 2 retninger, kalt Miacidae (†) og Viverravidae (†). Førstnevnte utviklet seg så til de såkalte Canoidea (hundelignende rovdyr) og sistnevnte til såkalte Feloidea (kattelignende rovdyr). De opprinnelige miacidene var primitive små treklatrende rovdyr med sprikende labber og en lang kropp og hale. Disse dyra utviklet seg så videre til nye former for omkring 30-40 millioner år siden. De fleste taksonister anerkjenner i dag 13 rovdyrfamilier, som tilsammen inkluderer omkring 270 forskjellige arter.

Fellesnevner

Fellesnevneren hos alle rovdyr er at de primært er utrustet for å spise kjøtt, men flere spiser også annen føde. De fleste rovdyr kan gjenkjennes på den forstørrede fjerde øvre premolaren og den første nedre molaren i kjeven. De danner et perfekt kutteredskap for å skjære i kjøtt og sener, og er kjent som rovtenner. Disse tennene har imidlertid blitt videre modifisert hos noen former, f.eks. hos bjørner, halvbjørner og seler.

Systematikk

Rovdyr kan deles inn i to hovedretninger, de landbaserte langlemmede rovdyrene (Fissipedia) og de land- og vannbaserte kortlemmede rovdyrene (Pinnipedia). De har imidlertid morfologisk sett utviklet seg svært forskjellig. Rovdyrene kan systematiseres på flere ulike måter. Noen velger å dele de inn i grupper etter hva de ligner mest på (morfologisk inndeling), f.eks. som caniforme (hundelignende) eller feliforme (kattelignende) familier. En slik fordeling, som egentlig er en inndeling etter biotop (stedet der de lever), kan du se du se nedenfor. Andre velger å dele de inn etter andre regler, f.eks. etter morfologi (slik de ser ut). Man kunne også valgt å dele de inn etter f.eks. tidslinjer eller anatomiske likheter.

Rovdyrfamilier etter biotop

:(Systematikk etter Dragoo og Honeycutt, 1997)
- Orden: Carnivora (rovdyr)
- Underorden: Fissipedia (langlemmede landbaserte rovdyr) - Familie: Ailuridae (rødpandafamilien) - Familie: Canidae (hundefamilien) - Familie: Felidae (kattefamilien) - Familie: Herpestidae (mungofamilien) - Familie: Hyaenidae (hyenefamilien) - Familie: Mephitidae (stinkdyrfamilien) - Familie: Mustelidae (mårdyrfamilien) - Familie: Procyonidae (halvbjørnfamilien) - Familie: Ursidae (bjørnefamilien) - Familie: Viverridae (snikekattfamilien) - Underorden: Pinnipedia (kortlemmede land- og vannbaserte rovdyr) - Familie: Odobenidae (hvalrossfamilien) - Familie: Otariidae (øreselfamilien, sjøløver, øresel og pelssel) - Familie: Phocidae (hårselfamilien, ekte seler) Rovdyrfamilier etter morfologi :(Systematikk etter Dragoo og Honeycutt, 1997) - Orden: Carnivora (rovdyr) - Underorden: Caniformia (hundelignende rovdyr) - Familie: Ailuridae (rød pandabjørn) - Familie: Canidae (hundefamilien) - Familie: Mephitidae (stinkdyrfamilien) - Familie: Mustelidae (mårdyrfamilien) - Familie: Odobenidae (hvalrossfamilien) - Familie: Otariidae (øreselfamilien, sjøløver, øresel og pelssel) - Familie: Phocidae (hårselfamilien, ekte seler) - Familie: Procyonidae (halvbjørnfamilien) - Familie: Ursidae (bjørnefamilien) - Underorden: Feliformia (kattelignende rovdyr) - Familie: Felidae (kattefamilien) - Familie: Herpestidae (mungofamilien) - Familie: Hyaenidae (hyenefamilien) - Familie: Viverridae (snikekattfamilien) Lenker - [http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Carnivora.html Order Carnivora (ADW)] ja:ネコ目 ko:식육목 Art Arten (latin og engelsk species) er en av de mest grunnleggende enhetene i biologien. En mye brukt definisjon er Ernst Mayrs biologiske artsbegrep: Arter er grupper av naturlige populasjoner som forplanter seg med hverandre, og som forplantningsmessig er isolert fra andre slike grupper. I systematikken er arten den basale kategorien, dvs. at enhver organisme hører til en (og nøyaktig én) art. Arten er dessuten den eneste kategorien som ikke er vilkårlig. Kategorier over artsnivået (som slekt eller familie) og kategorier under artsnivået (som underart eller rase) deles ut etter en systematikers skjønn. Arter er derimot ifølge det biologiske artsbegrepet «selvdefinerende» enheter, dvs. spørsmålet om to organismer hører til samme art, er av vitenskapelig karakter og kan ikke avgjøres ved skjønn: Er genflyt mellom to populasjoner mulig, hører de til samme art; er genflyt umulig, hører de til to forskjellige arter. I praksis bruker man derimot også en del andre artsbegreper som definerer arter på grunnlag av likheter i ytre eller indre kroppsbygning e.l. Slike avgjørelser er i større eller mindre grad basert på skjønn, og angivelser som f.eks. at man kjenner til én million insektarter, er derfor nødvendigvis omtrentlige. Artsdannelse Ifølge evolusjonsteorien kan nye arter oppstå ved at eksisterende arter deler seg i to. Dette kan skje hvis f.eks. to populasjoner har vært geografisk isolert fra hverandre i så lang tid at de evolusjonære endringene som har oppstått i dem, gjør det umulig å opprettholde genflyt mellom populasjonene. Parring mellom individer fra de to populasjonene har altså blitt umulig. Man sier da at det har oppstått en forplantningsbarriere. Resultatet er to arter, der det før var to populasjoner innen samme art. Kategori:Biologi ja:種 (生物) ms:Spesies th:สปีชีส์ Stinkdyrfamilien - Flekket dvergskunk - Hetteskunk - Humboldt's tryneskunk - Molina's tryneskunk - Palawan stinkgrevling - Stripet tryneskunk - Stripeskunk - Sunda stinkgrevling - Vestlig tryneskunk - Østlig flekkskunk - Østlig tryneskunk Stinkdyrfamilien (Mephitidae) kalles også skunker og tilhørte tidligere mårdyrfamilien, men ble utskilt som en egen familie da det ble oppdaget elementære genetiske forskjeller gjennom moderne DNA-studier. Stinkdyrene tilhører rovdyrene og er inndelt i 4 slekter og 11 arter. Av disse er 3 slekter unike for det amerikanske kontinentet, der de finnes fra Canada i nord til sentrale strøk i Sør-Amerika. Den 4. slekten, som består av 2 arter med stinkgrevlinger, finnes henholdsvis i Indonesia og på Filippinene i Asia. Beskrivelse Det mest karakteristiske med stinkdyrene er deres evne til å utsonde (sprute ut) en illeluktende veske, noe de gjør om de føler seg truet. Stinkdyrene er småvokste dyr som må regnes som altetende. De er dyktige gravere, noe som hjelper de med å finne mat som måtte befinne seg under bakkenivået. Noen arter kan til og med klatre i trær. Stinkdyrene regnes som nattaktive og spiser såvel vegetasjon som insekter, små virvelløse dyr og virveldyr som orm, gnagere og fugl. Som sådan finnes man slike dyr i områder der det er skoglendt terreng, gressland, ørken og i berglendte fjellstrøk, men sjelden der det er tett skog. Systematikk - Familie: Mephitidae (stinkdyrfamilien) - Slekt: Conepatus (tryneskunk) - Art: Conepatus chinga (Molina's tryneskunk) - Art: Conepatus humboldtii (Humboldt's tryneskunk) - Art: Conepatus leuconotus (østlig tryneskunk) - Art: Conepatus mesoleucus (vestlig tryneskunk) - Art: Conepatus semistriatus (stripet tryneskunk) - Slekt: Mephitis (hetteskunk og stripet skunk) - Art: Mephitis macroura (hetteskunk) - Art: Mephitis mephitis (stripeskunk) - Slekt: Mydaus (stinkgrevlinger) - Art: Mydaus javanensis (Sunda stinkgrevling) - Art: Mydaus marchei (Palawan stinkgrevling) - Slekt: Spilogale (flekkede skunker) - Art: Spilogale putorius (østlig flekkskunk) - Art: Spilogale pygmaea (flekket dvergskunk) Kategori:Rovdyr ja:スカンク ko:스컹크 2005 2005 er Verdens fysikkår Begivenheter Utlandet - 1. januar – Tyrkia innfører sin nye Lira, som tilsvarer 1 000 000 ganger den gamle Liraen - 2. januar – USA rammes av storm, 16 omkommer. - 4. januar – Bagdads guvernør, Ali al-Haidri blir drept. - 9. januar - Stormen som rammet USA tidligere i januar når Storbritannia og Skandinavia, minst 13 døde - Mahmoud Abbas blir valgt som Yassir Arafats etterfølger i Palestina - 10. januar – Rekordstort regnfall i California, 10 omkommer - 12. januar – Romsonden Deep Impact (NASA) sendes opp fra Cape Canaveral - 14. januar – Romsonden Huygens lander på Saturns største måne, Titan - 20. januar – George W. Bush innsettes i sin andre periode som USAs president - 21. januar – Opptøyer i Belize etter store skatteøkninger - 30. januar – første frie parlamentsvalg i Irak siden 1958 - 14. februar – Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri blir drept av en selvmordsbombe i Beirut. Minst 15 andre blir også drept - 25. mars – Expo 2005 åpner i Japan - 2. april – Pave Johannes Paul II dør i Vatikanet - 13. mai – I Andisjan i Usbekistan blir mellom 500 og 1000 demonstranter massakrert av militære styrker - 15. mai – valg på ny nasjonalforsamling i Etiopia - 29. mai – En folkeavsteming i Frankrike gir stort flertall mot ratifikasjon av EUs nye grunnlov - 1. juni – En folkeavsteming i Nederland gir stort flertall mot ratifikasjon av EUs nye grunnlov - 17. juni – Presidentvalg i Iran - 7. juli – London blir utsatt for omfattende terrorangrep. 52 drepte og minst 700 skadede - 21. juli – Et nytt terrorangrep i London slår feil da fire selvmordsbombere mislykkes i å utløse bomber på undergrunnsbane og buss - 23. juli – Sharm el-Sheikh i Egypt utsettes for terrorangrep. Minst 90 drepte - 28. juli – IRA annonserer at deres væpnede kamp er over og at alle våpen som tilhører organisasjonen skal destrueres snarest - 3. august – Militærkupp i Mauretania - 14. august – Helios Airways Flight 522 styrter i Hellas. Alle 121 ombord omkommer - 16. august – West Caribbean Airways Flight 708 styrter i Venezuela. Alle 160 ombord omkommer - 17. august – - Israelsk politi og militære begynner å fjerne jødiske bosettere fra Gaza-stripen med makt - Bangladesh utsettes for koordinerte terrorangrep over hele landet, idet minst 300 bomber sprenges på 58 steder - 23. august – - Israelsk politi og militære begynner, etter å ha fullført utflyttingen fra Gaza-stripen, å fjerne jødiske bosettere fra Vestbredden med makt - TANS Peru Flight 204 styrter i Peru. 41 av 98 ombord omkommer - 29. august – Orkanen Katrina forårsaker store ødeleggelser i USA. Omkring 1000 omkommer - 30. august – New Orleans oversvømmes og evakueres etter at Katrina har brutt ned dikene. Omfattende plyndring i den oversvømte byen - 31. august – I Bagdad blir omkring 1000 mennesker tråkket ihjel eller drukner når det bryter ut panikk på en bro under en shia-muslimsk høytid - 2. september – I New Orleans settes soldater inn mot kriminelle bander som hindrer hjelpearbeidet - 5. september – Mandala Airlines Flight 091 styrter i Indonesia, minst 117 omkommer - 7. september – Presidentvalg i Egypt – Hosni Mubarak vinner - 11. september – - Etter 38 års okkupasjon trekker israelske styrker seg ut av Gaza-stripen - Zhejiang-provinsen i Kina rammes av en voldsom tyfon. Over en million mennesker evakueres - I Belfast, Nord-Irland blir 50 politimenn og mange sivile skadet i protestantiske opptøyer - 12. september – Hong Kong Disneyland åpner - 14. september – I Bagdad blir omkring 100 mennesker drept av bilbomber og væpnede angrep på sivile - 17. september – Parlamentsvalg på New Zealand - 18. september – Parlamentsvalg i Afghanistan - 19. september – Nord-Korea går med på å nedlegge sitt atomvåpen-program - 1. oktober – På Bali dreper tre selvmordsbombere 29 mennesker og skader mer enn 100 - 4. oktober – Orkanen Stan forårsaker store ødeleggelser ved flom og jordras i Guatemala og El Salvador. Omkring 4000 meldes døde eller savnede - 8. oktober – Et voldsomt jordskjelv forårsaker store ødeleggelser i Pakistan, Afghanistan og India. Det fryktes at antall omkomne vil komme opp i 100 000 - 12. oktober – To taikonauter i romfartøyet Shenzhou 6 innleder Kinas andre bemannede romferd - 13. oktober – Tsjetsjenske separatister angriper offentlige bygninger og butikker i Naltsjik i den russiske republikken Kabardino-Balkaria. Omkring 100 mennesker blir drept - 14. oktober – Fugleinfluensa-viruset H5N1 påvises i Tyrkia - 15. oktober – - I Irak gir en folkeavstemning flertall for den nye grunnloven - Fugleinfluensa-viruset H5N1 påvises i Romania - 19. oktober – Den første rettsaken mot tidligere diktator Saddam Hussein innledes i Irak - 22. oktober – Voldsomme opptøyer mellom ungdom av afrokaribisk og asiatisk opprinnelse i Birmingham, Storbritannia - 23. oktober – Belleview Airlines Flight 210 styrter i Nigeria. Alle 117 ombord omkommer - 24. oktober – Orkanen Wilma kommer inn over Florida etter å ha herjet Mexico og Cuba. Orkanen forårsaker store materielle ødeleggelser men få dødsfall - 28. oktober – Voldsomme ungdomsopptøyer i den innvandrer-dominerte bydelen Clichy-sous-Bois i Paris, Frankrike. Opptøyene fortsetter i flere uker og sprer seg etterhvert til hele landet - 29. oktober – - Minst 77 omkommer ved en togavsporing i Andhra Pradesh i India - Minst 61 omkommer i tre bombeangrep i Indias hovedstad New Delhi - 6. november – Parlamentsvalg i Aserbajdsjan - 7. november – Opptøyene i Frankrike sprer seg til over 200 kommuner. Politi blir beskutt, bygninger og mer enn 2000 biler satt i brann - 8. november – Frankrike innfører unntakslover for å slå ned opptøyene i landet - 9. november – - Minst 57 omkommer etter at selvmordsbombere angriper tre hoteller i Amman, Jordan - European Space Agency skyter opp sin første Venus-sonde, Venus Express, fra Kasakhstan - 21. november – - Ariel Sharon, statsminister i Israel annonserer at han fratrer som leder i regjeringspartiet Likud, for å opprette et nytt, mer sentrumsorientert parti; Kadima, samtidig som han ber Israels president Moshe Katsav om nyvalg til nasjonalforsamlingen Knesset. - Kenya stemmer «Nei» til ny grunnlov - 22. november – Microsoft lanserer Xbox 360 i USA. - 27. november – valg på president og nasjonalforsamling i Honduras Norge - 1. januar – Standardsatsen for Merverdiavgift endres til 25%, for mat- og drikkevarer 11% og persontransport 7%. Kinovirksomhet blir også avgiftspliktig, med 7% - 1. januar – Universitetet i Stavanger blir opprettet som det femte universitetet i Norge - 1. april – General Sverre Diesen overtar som forsvarssjef etter Sigurd Frisvold - 1. mai – Bokbransjeavtalen endres. Fastpris på nye skjønnlitterære bøker opphører, det blir tillatt å gi inntil 12,5% rabatt - 8. juni – Smittekilden for en epidemi av legionærsyke som har krevd minst 10 dødsofre på Østlandet lokaliseres til et renseanlegg på Borregaards anlegg i Sarpsborg - 10. juni – Offisiell åpning av den nye Svinesund-broen - 29. august – Det måles rekordhøye vindstyrker for august måned på vestkysten. Både Rogaland og Møre og Romsdal rammes av vind inntil orkans styrke - 12. september – Det avholdes Stortingsvalg i Norge. Regjeringsalternativet Ap, SV og Sp oppnår flertall i Stortinget, mens KrF gjør sitt dårligste stortingsvalg etter andre verdenskrig - 14. september – Rekord-nedbør forårsaker flom, ras og ødeleggelser i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. To omkommer og flere blir husløse etter jordras i Bergen - 19. september – Rettsaken mot de tiltalte etter NOKAS-ranet starter i Stavanger - 29. september – Europas til da største vindmøllepark åpnes på Smøla i Møre og Romsdal - 17. oktober – - Jens Stoltenbergs 2. regjering tiltrer - Den russiske tråleren Elektron som var tatt i arrest av Kystvakten for grove brudd på fiskeribestemmelsene rømmer til russisk farvann mens to norske fiskeriinspektører holdes tilbake ombord - 27. oktober – Norges første sattelitt, studentprosjektet Ncube, skytes ut fra Plesetsk i Russland - 14. november – Voldsom nedbør forårsaker flom og ras i Sogn og Fjordane og Hordaland. En omkommer i jordras i Bergen. Bergensbanen, E16 og flere mindre veier stenges av ras og flom Født - 8. april – Leah Isadora Behn – datter av prinsesse Märtha Louise og Ari Behn - 8. juni – Irene Urdangarin, barnebarn av Juan Carlos av Spania. - 26. juni &ndash prinsesse Alexia av Nederland, datter av kronprins Willem Alexander av Nederland - 12. september – Henry Günther Ademola Dashtu, sønn av supermodellen Heidi Klum og soul-vokalisten Seal - 14. september – Preston Michael Spears Federline, sønn av Britney Spears og Kevin Federline - 4. oktober – prins Emmanuel av Belgia, sønn av Philippe, hertug av Brabant, og Mathilde, hertuginne av Brabant - 15. oktober – sønn av kronprins Frederik og kronprinsesse Mary av Danmark (ikke navngitt ennå) - 31. oktober – Infanta (prinsesse) Leonor av Spania, datter av Spanias kronprinspar Felipe, prins av Asturias og Letizia, prinsesse av Asturias - 3. desember – Sverre Magnus av Norge, sønn av Norges kronprinspar, Haakon Magnus og Mette-Marit Døde - 3. januar – Will Eisner, amerikansk tegneserieskaper (f. 1917) - 4. januar - Humphrey Carpenter, britisk biograf og barnebokforfatter (f. 1946) - Ali al-Haidri, guvernør av Bagdad - 5. januar – Alfred Freiherr von Oppenheim, tysk bankier (f. 1934) - 6. januar – Makgatho Mandela, sørafrikansk advokat (f. 1950) - 7. januar – Ivar Medaas, norsk visesanger, jøgler og trubadur (f. 1938) - 10. januar - Josephine-Charlotte av Belgia, belgisk prinsesse (f. 1927) - Jan Pieter Schotte, belgisk kardinal (f. 1928) - 17. januar – Zhao Ziyang, kinesisk politker (f. 1919) - 19. januar – Jens-Halvard Bratz, norsk politiker (f. 1920) - 20. januar – Per Borten, norsk politiker (Sp), tidligere statsminister (f. 1913) - 23. januar – Johnny Carson, amerikansk skuespiller (f. 1925) - 1. februar – Øivind Johnssen, journalist og sportskommentator i NRK (f. 1922) - 2. februar – Svein Kvia, norsk fotballspiller (f. 1947) - 3. februar - Corrado Bafile, italiensk kardinal (f. 1903) - Ernst Mayr, tysk-amerikansk biolog (f. 1904) - 9. februar – Sylvia Rafael, israelsk terrordømt agent (f. 1937) - 10. februar – Arthur Miller, amerikansk forfatter (f. 1915) - 14. februar - Rafiq Hariri, libanesisk politiker (f. 1944) - Jeremy Swan, irsk lege (f. 1922) - 16. februar – Nariman Sadiq, egyptisk dronning (f. 1934) - 20. februar – Hunter S. Thompson, amerikansk forfatter og journalist (f. 1937) - 21. februar – Guillermo Cabrera Infante, cubansk forfatter (f. 1929) - 25. februar – Atef Sedki, egyptisk politiker (f. 1930) - 26. februar – Jef Raskin, amerikansk dataekspert (f. 1943) - 4. mars - Nicola Calipari, italiensk agent (f. 1953) - Juriv Kravtsjenko, ukrainsk politiker (f. 1951) - 6. mars – Hans Bethe, tysk fysiker (f. 1906) - 8. mars – Aslan Maskhadov, tsjetsjensk opprørsleder (f. 1951) - 9. mars – Reidar Bjørnestad, norsk fotballdommer (f. 1947) - 14. mars – Anne Lise Knoff, norsk kunstner (f. 10. mai 1937) - 17. mars – Sverre Holm, norsk skuespiller (f. 1931) - 19. mars – John De Lorean, bilprodusent (f. 1925) - 21. mars – Barney Martin, amerikansk skuespiller (f. 1923) - 22. mars – Lars Leiro, norsk politiker (Sp), tidligere samferdselsminister (f. 1914) - 26. mars – Lord James Callaghan, britisk politiker (labour), tidligere statsminister (f. 1912) - 29. mars – Johnnie Cochran, amerikansk advokat (f. 1937) - 31. mars – Terri Schiavo, amerikansk kvinne (f. 1963) - 2. april – Johannes Paul II, pave 1978–2005 (.f 1920) - 5. april – Saul Bellow, Nobelprisvinner i litteratur 1976 - 6. april – Fyrst Rainier III av Monaco (f. 1923) - 14. april – Lothar Lindtner, norsk skuespiller (f. 1917) - 20. april – Niels-Henning Ørsted Pedersen, dansk jazzmusiker (f. 1946) - 24. april – Ezer Weizman, israelsk poltiker (f. 1924) - 26. april – Josef Nesvadba, tsjekkisk forfatter og oversetter (f. 1936) - 3. mai – Cato Sanden, artist, gitarist og låtskriver (f. 1954) - 12. mai – Monica Zetterlund, svensk artist (f. 1937) - 2. juni – Gunder Gundersen, norsk kombinertløper (f. 1930) - 6. juni - Anne Bancroft, amerikansk skuespiller (f. 1931) - Dana Elcar, amerikansk skuespiller (f. 1927) - 21. juni – Jaime Sin, filippinsk kardinal (f. 1928) - 23. juni – Hanna Kvanmo, norsk politiker (f. 1926) - 13. juli – Ingeborg Thuen, Norges eldste person (f. 1897) - 20. juli – Finn Gustavsen, norsk politiker (DnA og SF/Sosialistisk Venstreparti) (f. 1929) - 25. juli – Albert Mangelsdorff, tysk jazzmusiker (f. 5. september 1928) - 20. september – Simon Wiesenthal, østerrisk nazist-jeger (f. 31. desember 1908) - 22. september – Rolf Johannes Berntzen, norsk skuespiller (f. 1918) - 29. september – Knut Sverre, norsk diplomat og ambassadør (f. 1927) - 4. oktober – Simon Spierer, sveitsisk kunstsamler og mesen (f. 1926) - 18. oktober – Johnny Haynes, engelsk fotballspiller (f. 1934) - 22. oktober – Shirley Horn, amerikansk jazzpianist og jazzsanger (f. 1934) - 24. oktober – Rosa Parks, amerikansk menneskerettighetsforkjemper (f. 1913) - 10. november – Vidar Sandbeck, norsk forfatter og visesanger (f. 1918) - 25. november - George Best, nordirsk fotballspiller (f. 1946) - Richard Burns, engelsk rallyfører (f. 1971) - 3. desember – Kåre Kristiansen, norsk politiker (f. 1920) - 5. desember – John Alvheim, norsk politiker (f. 1930) Idrett - VM i alpint i Bormio i Italia - Norge tar i alt 19 medaljer (7 gull, 5 sølv og 7 bronse) i VM i nordiske grener på ski i Oberstdorf i Tyskland - Curling-VM for kvinner arrangeres i Skottland - Curling-VM for herrer arrangeres i Canada - Curling-EM for herrer og kvinner arrangeres i Tyskland - Tsjekkia vinner Ishockey-VM 2005 foran Canada - Spania vinner Håndball-VM 2005 for herrer, foran Kroatia - 16. februar – 2004-05-sesongen i NHL (ishockey) avlyses på grunn av arbeidskonflikt - 18. mai – CSKA Moskva vinner finalen i UEFA-cupen foran Sporting Lisboa - 21. mai – Arsenal vinner FA-cupen foran Manchester United - 25. mai – Liverpool vinner finalen i UEFA Champions League på straffespark over AC Milan. Finalen ble spilt i Istanbul, Tyrkia. - 22. oktober – Kolbotn blir seriemester i fotball for kvinner - 29. oktober – Vålerenga blir norsk seriemester i fotball for menn - 5. november – Asker vinner NM i fotball for damer med 4-0 over Strømmen i finalen - 6. november – Molde vinner NM i fotball for herrer med 4-2 over Lillestrøm i finalen - 5. desember – Henrik Bjørnstad blir den første nordmann noen sinne som kvalifiserer seg for spill på PGA-touren i golf. Musikk - 22. januar - En støttekonsert for Indiahavet-tsunamien i desember 2004 arrangeres i Cardiff, Wales - 13. februar - Grammy Awards arrangeres i Los Angeles, USA - 21. mai - Melodi Grand Prix arrangeres i Kiev, Ukraina - 2. juli - Live 8 arrangeres, en serie konserter som skal legge press på G8-landene til å støtte de fattigste landene i verden. - 2. juli - Roger Waters gjenforenes med bandkollegene i Pink Floyd under Live 8-konserten i Hyde Park i London. - 27. juli - U2 holder konsert på Valle Hovin i Oslo under sin verdensturné. - 24. oktober - Vamp gir ut albumet Siste Stikk - 23. november - filmversjonen av musicalen Rent lanseres - Mike Oldfield gir ut albumet Light & Shade Nobelprismottagere - Fred – Mohamed ElBaradei, Egypt og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) - Fysikk – Roy Glauber, USA, Theodor Hänsch, Tyskland og John Hall, USA - Kjemi – Yves Chauvin, Frankrike, Robert H. Grubbs og Richard R. Schrock, begge USA - Medisin – Barry Marshall og Robin Warren, begge Australia - Litteratur – Harold Pinter, Storbritannia - Økonomi – Thomas Schelling, USA og Robert Aumann, Israel Litteratur - 16. juli lanseres Harry Potter og Halvblodsprinsen av J.K. Rowling i Storbritannia. Den norske oversettelsen, som vanlig ved Torstein Bugge Høverstad, lanseres 19. november. - Bokhandlerprisen 2005 tildeles Anne B. Ragde for boken «Eremittkrepsene» - Amalie Skram-prisen tildeles Margaret Skjelbred - Aschehougprisen tildeles Hans Herbjørnsrud - Brageprisen - Barnebok – Arne Svingen for boken «Svart elfenben» - Fagbok – Odd Karsten Tveit for boken «Krig og diplomati – Oslo-Jerusalem 1978-96» - Skjønnlitteratur – Marita Fossum for boken «Forestill deg» - Hedersprisen – Jon Fosse - Melsom-prisen tildeles Knut Olav Åmås - Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond tildeles Aðalsteinn Ásberg Sigurðsson og Anna Pálina - Pulitzerprisen - Historie – David Hackett Fischer for boken «Washington's Crossing» - Dikt – Ted Kooser for «Delights & Shadows» - Fiksjon – Marilynne Robinson for novellen «Gilead» - Biografi eller selvbiografi – Mark Stevens og Annalyn Swan for «de Kooning: An American Master» - Generell "non fiction" – Steve Coll for boken «Ghost Wars» - The National Book Awards (USA) - Fiksjon – William T. Vollmann for boken «Europe Central» - "Non fiction" – Joan Didion for boken «The Year of Magical Thinking» - Dikt – W. S. Merwin for boken «Migration» - Ungdomslitteratur – Jeanne Birdsall for boken «The Penderwicks: A Summer Tale of Four Sisters, Two Rabbits, and a Very Interesting Boy» - The Man Booker Prize (Storbritannia) tildeles John Banville for boken «The Sea» Århundreder: 19. århundrede – 20. århundrede – 21. århundrede – 22. århundre Årtier: 1940-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 2000-årene – 2010-årene – 2020-årene – 2030-årene – 2040-årene År: 2000 – 2001 – 2002 – 2003 – 2004 – 2005 – 2006 – 2007 – 2008 – 2009 – 2010 Kategori:Årstall på 2000-tallet als:2005 ja:2005年 ko:2005년 ms:2005 nb:2005 simple:2005 th:พ.ศ. 2548 zh-min-nan:2005 nî 2003 Begivenheter Utlandet - 1. februar - Romfergen Columbia går i oppløsning over Texas, på vei tilbake til Jorden. Alle de sju astronautene ombord omkommer. - 15. februar – Mennesker i 600 byer over hele verden (anslagsvis 10–15 millioner) protesterer imot en amerikanskledet krig imot Irak - 19. mars – Irak-krigen: USA innleder «kirurgiske» angrep med krysser-raketter og styrte bomber - 20. mars – Irak-krigen: Massive bombe- og rakketangrep mot Irak - 7. april – Irak-krigen: Britiske styrker inntar Basra - 9. april – Irak-krigen: Iraks militære forsvar begynner å kollapse. Amerikanske styrker inntar Bagdad sentrum - 14. april – Irak-krigen: USA melder at alle større militære operasjoner i Irak er avsluttet - 10. juli – Wikipedias søsterprosjekt Wikibooks blir opprettet - 21. juli – Irak-krigen: Saddam Husseins sønner Qusay og Uday Hussein lokaliseres og drepes av amerikanske styrker - 19. august – FNs hovedkvarter i Bagdad utsettes for et bombeattentat. 21 omkommer og 160 skades - 15. oktober – Kina gjennomfører sin første bemannede romferd, romfartøyet Shenzhou 5 med taikonaut Yang Liwei ombord - 26. november – Concordes siste flyvetur noensinne. - 13. desember – Iraks president Saddam Hussein tas til fange av amerikanske styrker utenfor Tikrit - 26. desember – 26.271 mennesker omkommer i jordskjelv i Bam, Iran Norge - 19. mars – En mann dør og fire blir skadet i en sprengningsulykke i Namsos - 15. desember – Det norske Wikipedia går over til ny programvare. - Norges Luftsportsforbund og Norsk Aero Klubb slås sammen. Født - 29. april – Maud Angelica_Behn – datter av Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn Døde Utlandet - 12. januar – Leopoldo Fortunato Galtieri, argentinsk diktator - 12. januar – Maurice Gibb, britisk-australsk musiker (Bee Gees) - 9. mars – Bernard Dowiyogo, naurisk politiker (f. 1946) - 12. mars – Zoran Djindjic, serbisk statsminister - 21. april – Nina Simone, amerikansk sanger - 18. juli – David Kelly, britisk vitenskapsmann - 29. juni – Katharine Hepburn, amerikansk skuespillerinne - 16. august – Idi Amin, ugandisk diktator - 8. september – Leni Riefenstahl, tysk filmregissør - 11. september – Anna Lindh, svensk utenriksminister (f. 1957) - 30. oktober – Steve O'Rourke, manager i Pink Floyd (f. 1940) - 18. november – Michael Kamen, amerikansk komponist, orkesterarrangør og orkesterleder (f. 1948) - 12. desember – Geidar Aliev, aserbajdsjansk president - 27. desember – Alan Bates, britisk skuespiller (f. 1934) Norge - 24. januar – Rolf Kirkvaag, TV-personlighet - 13. februar – Axel Jensen, forfatter - 29. mars – Herbjørn Sørebø, TV-personlighet - 4. august – Pål Arne Fagernes, idrettsutøver - 12. august – Håkon Kyllingmark, samferdselsminister - 13. desember – Keiko, spekkhugger og filmstjerne Idrett og sport - Fotball-VM, kvinner - Håndball-VM, kvinner - Friidretts-VM - Alpin-VM - VM i skiskyting - VM på ski, nordiske grener - Rosenborg blir norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Bodø/Glimt 3-1 i finalen. - Rosenborg blir også seriemester i fotball for menn. - Medkila blir norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Kolbotn 2-1 i finalen. Medkila (da i nest øverste divisjon) er første lag fra Nord-Norge som vinner cupen for kvinner. - Trondheims-Ørn blir seriemester i fotball for kvinner. - Manchester United vinner Premier League Musikk Utlandet - Mike Oldfield - Tubular Bells 2003 - Blur - Think Tank Nobelprismottakere - Fysikk- Alexei Alexeevich Abrikosov, Vitaly Lazarevich Ginzburg og Anthony James Leggett - Kjemi – Peter Agre og Roderick MacKinnon - Medisin – Paul Lauterbur og Sir Peter Mansfield - Litteratur – John Maxwell Coetzee - Fred – Shirin Ebadi - Økonomi – Robert F. Engle og Clive W. J. Granger Litteratur - Christine Nøstlinger og Maurice Sendak mottar 'Litteraturprisen til minne om Astrid Lindgren' Utlandet - Margaret Atwood – Oryx and Crake Norge Århundreder: 19. århundrede – 20. århundrede – 21. århundrede – 22. århundre Årtier: 1940-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 2000-årene – 2010-årene – 2020-årene – 2030-årene – 2040-årene År: 1999 – 2000 – 2001 – 2002 – 2003 – 2004 – 2005 – 2006 – 2007 – 2008 – 2009 Kategori:Årstall på 2000-tallet ja:2003年 ko:2003년 ms:2003 simple:2003 Antarktis Antarktis kalles også for «Sydpolområdet» da Antarktis ligger rundt den geografiske sydpol. Likesom Arktis har Antarktis lave temperaturer året rundt, særlig omkring juni måned, når der er mørkt døgnet rundt på grunn av vinteren. Om sommeren omkring desember er det lyst døgnet rundt. vinteren Geografi Antarktis består av ca. 54 mill. km² hvorav landområdene, dvs. kontinentet Antarktika består av ca. 14 mill. km². Kun en liten del av dette, mindre enn Norges areal, ca. 200.000 km² er isfritt. Norge har territoriale krav i Antarktis, nemlig Dronning Maud Land, Peter 1.s øy og Bouvetøya. Høyeste punkt er Vinson Massif på 5139 m.o.h. Dyre- og planteliv Av større dyr finnes: - pingvin - sel - Det er mange dyr i havet omkring Antarktis. Av smådyr og planter finnes: - krill - krill er mange hvalarters primærføde. - alger - f.eks. på undersiden av havisen - mange smådyr (f.eks. lyskreps) gresser alger herfra. - tang - dyphavsreker Se også - Dronning Maud Land Eksterne lenker - [http://npweb.npolar.no/scripts/cgiip.exe/WService=polar/d_emneside.html?hPKey=222&hParent=31&hDKey=2 Om Antarktis fra Norsk Polarinstitutt] - [http://www.ecoscope.com/iceberg/index.htm Isfjellgallerier] - [http://www.ge.ucl.ac.uk/%7Eawayne/polar/geography.html Planetary Visions: The Geography of the Poles] Se 2D- og 3D-videofilmer. Kategori:Polarområdene Kategori:Verdensdeler ja:南極大陸 simple:Antarctica Australia Australia er en stat i Oseania. Det er verdens 6. største land, og det eneste som opptar et helt kontinent. Delstater og territorier Australia er en forbundsstat som består av seks delstater og diverse territorier. Delstatene er New South Wales, Queensland, Sør-Australia, Tasmania, Vest-Australia og Victoria. De to største territoriene er Nordterritoriet og Australian Capital Territory. Australia har også flere befolkede eksterne territorier (Norfolk Island, Christmasøya og Kokosøyene) og diverse ubebodde eksterne territorier (Coral Sea Islands Territory, Heard Island and McDonald Islands og Australian Antarctic Territory). Kategori:Land i Oseania Kategori:Monarkier Kategori:Kontinenter Kategori:Samveldet av nasjoner ja:オーストラリア ko:오스트레일리아 zh-min-nan:Ò-tāi-lī-a ms:Australia simple:Australia th:ประเทศออสเตรเลีย Snømus Snømus (Mustela nivalis) er et mårdyr og det desidert minste rovdyret i vår fauna. Levesett og utbredelse ligner mye på røyskattens, men snømusa er en god del mindre. Snømusa finnes over hele landet og holder ofte til i steingjerder og under løer, fjøs og seterbygninger hvor de kan smette ut og inn fra grunnmuren. Snømusa er en smågnagerspesialist og den kan følge mus og andre smågnagere inn i trange ganger, og dreper byttet med et bitt i hodet. [http://nidaros.nina.no/Snomus/artsfakta.htm Fakta om snømus] - fra NINA Kategori:Mårdyr Europeisk oter Europeisk oter (Lutra lutra) er et delvis vannlevende rovdyr i mårdyrfamilien. Globalt finnes flere oterarter langs kystene av den nordlige halvkule. Verdifull pels og skuddpremier satte oterbestanden i fare og i 1982 ble oteren totalfredet.Idag ser den norske oterbestanden ut til å være i fremgang, særlig fra Møre og nordover. Oterens diett består i hovedsak av fisk, men også krepsdyr, amfibier, fugler, smågnagere og haredyr blir spist. Oteren er glad i oppdrettslaks og kommer ofte i konflikt med fiskeoppdrettere. [http://www.zoologi.no/fakta/oter.htm Faktaark om oter] - fra Norsk Zoologisk Forening [http://nidaros.nina.no/Oter/artsfakta.htm Artsfakta om oter] - fra NINA Kategori:Mårdyr ja:カワウソ Grevling Grevling (Meles meles) er et kraftig bygd mårdyr som er utbredt over hele Eurasia. Den norske bestanden er økende, og nordligste kjente hi er funnet i Mo i Rana. Grevlingen er lett å kjenne igjen med sin karakteristiske svarte stripe over hodet og kraftige bygning. Grevlingen ligger i hi om vinteren, når den går ut av hiet om våren kan grevlingen veie 7-9 kg og utover sommeren feter den seg opp slik at om høsten kan den veie over 13 kg. Grevlingen spiser det meste, men er spesialist på metemark. [http://nidaros.nina.no/Grevling/artsfakta.htm Fakta om grevling] - fra NINA [http://www.badgers.org/what.html#meles bagders.org] Kategori:Mårdyr ja:アナグマ Jerv Jerv (Gulo gulo) er det største medlemmet i mårdyrfamilien. Jerv finnes i spredte bestander sirkumpolart i nordlige fjellområder. Jerven, som kan veie opptil 25 kg, er svært solid bygd og sterk etter størrelsen. Bittet er kraftig slik at den kan spise frossent kjøtt og knuse knokler fra store dyr for å få tak i beinmargen. Jerven kan dra med seg byttedyr flere ganger større enn seg selv som den vinterlagrer i myrhull, bekker osv. Om vinteren er jervens hovedføde rein, men den er ingen spesielt god jeger så jerven er avhengig av åtsel og det vinterlager den har lagt seg opp. Sommerdietten er mer variert, med fugler, små og mellomstore pattedyr og planter på menyen. [http://www.jerv.info/ Det norske jerveprosjektet] - god informasjon [http://nidaros.nina.no/Jerv/artsfakta.htm Artsfakta om jerv] - fra NINA Kategori:Mårdyr Bukareszt (Rumunia) Bukareszt (rum. Bucureşti, cyg. Bukureszta) - stolica i główny ośrodek polityczny, przemysłowy i kulturalny Rumunii. Miasto leży w południowej częsci Rumunii, w Wołoszczyźnie. Dane statystyczne Miasto zajmuje powierzchnię 236 km². W 2001 r. miasto liczyło 1,94 mln mieszkańców. (zespół miejski 2,3 mln). Według danych statystycznych bezrobocie w mieście kształtuje się na poziomie 7,1%. 12,9% ludności miasta jest poniżej 15 roku życia, 5,3% powyżej 75 roku życia. Historia Według legendy Bukareszt został założony przez bojara o imieniu Bukur. Zgodnie jednak z danymi historycznymi można uznać, iż miasto założył w XIV w. hospodar Mircza Stary po zwycięstwie nad wojskami tureckimi. Bukareszt czasami jest zwany Paryżem Wschodu. Linki zewnętrzne - [http://www.pmb.ro Strona władz miasta] - [http://www.urbanrail.net/eu/buc/bucurest.htm Metro w Bukareszcie] - [http://www.urbanrail.net/eu/buc/metrobuc.jpg Mapka Bukaresztu z naniesionymi liniami metra i kolei podmiejskiej] Kategoria:Miasta Rumunii Kategoria:Stolice państw Europy ko:부쿠레슈티 ja:ブカレスト mp3 download tekst Dorota Rabczewska doda nauka

:: RELATED NEWS ::

Sipunculoidea

- Class Sipunculidea
- Order Sipunculiformes
- Family Sipunculidae
- Order Golfingiiformes
- Family Golfingiidae
- Family Phascolionidae
- Family Kush - unknown king (225-246)

Asia

- Baekje - Goi, King of Baekje (234-286)
- Chera - Yanaika