:: wikimiki.org ::

Giacomo Antonelli

Giacomo Antonelli

Hans eminense Giacomo Antonelli (født 2. april 1806 i Sonnino i Italia, død 6. november 1876 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var tilknyttet Den romerske kurie og Kirkestatens regjering, blant annet Statssekretær (embedet het den gang prefekt for kirkens offentlige kirkelige affærer) 1850–1876. Han ble utnevnt til kardinal i 1847 av pave Pius IX. Han ble aldri presteviet, og var den mektigste ikke-presteviede kardinal i Den katolske kirkes moderne historie. Antonelli, Giacomo Antonelli, Giacomo Antonelli, Giacomo Antonelli, Giacomo Antonelli, Giacomo

2. april

2. april er den 92. dagen i året, den 93. i skuddår. Det er 273 dager igjen av året.

Historie

- 1513 – Juan Ponce de Leon går i land i Florida, og blir med dét den første kjente europeer til å gjøre det.
- 1917 – Første verdenskrig: Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson ber kongressen om å erklære krig mot Tyskland.
- 1930 – Haile Selassie blir erklært keiser av Etiopia.
- 1964 – Saab starter prosjektet som fører til produksjonen av en ny og større bil; Saab 99.
- 1972 – Charlie Chaplin returnerer til USA for første gang etter å ha blitt stemplet som kommunist tidlig på 1950-tallet.
- 1982 – Falklandskrigen: Argentina invaderer Falklandsøyene.
- 1989 – Den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov ankommer Havanna, Cuba, for å møte Fidel Castro i et forsøk på å bedre forholdet mellom de to landene.
- 1992 – Pierre Bérégovoy blir statsminister i Frankrike.

Norsk historie

- 1801 – Angrepet på Københavns red: Britene stjeler eller ødelegger større deler av den dansk-norske flåten i København.

Født

- 742 – Karl den store, konge av Franken, konge av Lombardia og tysk-romersk keiser (d. 814)
- 1725 – Giacomo Casanova, italiensk forfatter (d. 1798)
- 1798 – August Heinrich Hoffmann von Fallersleben, tysk dikter (d. 1874)
- 1805 – Hans Christian Andersen, dansk forfatter (d. 1875)
- 1840 – Émile Zola, fransk forfatter (d. 1902)
- 1887 – Fridtjof Skonnord, norsk fotballspiller
- 1914 – Sir Alec Guinness, britisk skuespiller (d. 2000)
- 1926 – Kolbjørn Hauge, norsk forfatter
- 1939 – Marvin Gaye, amerikansk musiker (d. 1984)
- 1965 – Rodney King, svart amerikansk bilist
- 1974 – Håkan Hellström, svensk musiker
- 1977 – Per Elofsson, svensk langrennsløper

Døde

- 1272 – Richard av Cornwall, konge av det tysk-romerske rike (f. 1209)
- 1548 – Johann Lang, luthersk teolog (f. 1487)
- 1872 – Samuel F. B. Morse, amerikansk oppfinner og maler (f. 1791)
- 1914 – Paul Johann Ludwig von Heyse, tysk forfatter (f. 1830)
- 1974 – Georges Pompidou, fransk president (f. 1911)
- 2005 – Pave Johannes Paul II, pave i perioden 1978–2005 (f. 1920)

Helligdager

---- Se også: 1. april – 3. april – 2. mars – 2. mai – Historiske datoer

1806

Begivenheter

Utlandet

- Danskekongen, Christian VIII av Danmark gifter seg med sin første kone, Charlotte Frederikke

Norge

Født

- 7. september – Christian August Friedrich Peters, tysk astronom (d. 1880)

Døde

---- 1800-tallet Kategori:Årstall på 1800-tallet ko:1806년 nb:1806 simple:1806

Italia

Republikken Italia er en republikk ved Middelhavet i det sydlige Europa. Den omfatter en støvelformet halvøy og to større øyer, Sardinia og Sicilia, i Middelhavet. Den grenser mot Frankrike i vest, Sveits og Østerrike i nord og Slovenia i øst. Italia var en av de opprinnelige medlemsstatene i det som nå er Den europeiske union, og er medlem i De forente nasjoner, NATO og G8. De uavhengige statene San Marino og Vatikanstaten er enklaver omsluttet av italiensk territorium.

Historie

Italia har formet den kulturelle og samfunnsmessige utvikling i hele middelhavsområdet, og har hatt stor innflytelse over europeisk kultur forøvrig. Betydelige kulturer og sivilisasjoner har eksistert der siden førhistorisk tid. Etter Magna Græcia dominerte etruskerne og ikke minst romerne denne del av verden i flere århundrer. Under middelalderen og renessansen var Italia et kjerneområde for europeisk åndsliv, filosofi, vitenskap og kunst. Den moderne nasjonalstaten Italia ble samlet nokså sent, 17. mars 1861, da de fleste av statene på halvøya ble samlet under kong Viktor Emmanuel II av huset Savoyen, som hersket over Sardinia og Piemonte. Samlingen av Italia ble ledet av greve Camillo Benso di Cavour, Viktor Emmanuels statsminister, og Giuseppe Garibaldi, general og nasjonalhelt. Selve Roma forble underlagt pavestolen i et knapt tiår, og ble ikke en del av Italia før 20. september 1870. Vatikanstaten er nå en uavhengig enklave omsluttet av Italia, det samme er San Marino. Benito Mussolinis fasciststyre tok over makten i 1922 med sin marsj mot Roma, og bygget opp et italiensk kolonirike i Libya og Abessinia (Etiopia), uten noe større utbytte. Fascistene allierte seg senere med Nazi-Tyskland og andre aksemakter, og led nederlag i Den annen verdenskrig. 2. juni 1946 førte en folkeavstemning over monarkiet til opprettelsen av republikken Italia, og en ny grunnlov ble vedtatt 1. januar 1948. Italia deltok i grunnleggelsen av både NATO (4. april 1949) og Det europeiske fellesskap (senere EU) (1952/58), og ble medlem av FN 14. desember 1955. Italia har deltatt aktivt i den politiske og økonomiske foreningen av Vest-Europa, og innførte den felleseuropeiske valutaen Euro i 1999, som erstattet den italienske lire.

Politikk

Ifølge grunnloven av 1948 ble det opprettet et parlament med to kamre, det ene er Delegatskammeret (Camera dei Deputati), det andre senatet (Senato della Repubblica). Videre har man en adskilt dømmende makt, og en regjering som ledes av statsministeren. Presidenten velges for syv år av parlamentet og regionale delegater. Han utnevner formelt statsministeren og regjeringen, som må ha støtte fra begge kamre i parlamentet. Begge kamre velges direkte av folket, med en blanding av flertalls- og forholdstallsrepresentasjon. Fra 1993 kommer 75 prosent av setene fra enkeltmannskretser, resten tildeles proporsjonalt. Delegatskammeret har offisielt 630 medlemmer, etter valget i 2001 i praksis bare 619. I tillegg til 315 valgte senatorer sitter tidligere presidenter og opp til fem andre utnevnt av presidenten i Senatet. Begge kamrene velges for fem år, men kan bli oppløst før den tid. Lovforslag kan komme fra begge kamre og må godkjennes av begge. Det italienske rettssystemet er basert på Romerretten, modifisert av Code Napoléon og senere vedtak. En konstitusjonell domstol (etter annen verdenskrig) påpasser at lovene er i tråd med konstitusjonen. Silvio Berlusconi fra det høyreorienterte partiet Forza Italia er nåværende statsminister i en koalisjonsregjering, men det er antatt at han vil få stor motstand fra Romano Prodi som vil lede Union-koalisjonen mot neste parlamentsvalg (2006).

Geografi

Italia består hovedsakelig av en stor halvøy i Middelhavet, formet som en støvel, samt de to hovedøyene Sicilia og Sardinia. I nordøst ligger Adriaterhavet, i sørøst Det joniske hav, i sørvest Det tyrrenske hav og i nordvest Det liguriske hav. Fjellkjeden Apenninene strekker seg langs store deler av halvøya til den møter Alpene i nordvest. I nord ligger også Po-sletten, som dreneres av elven Po og dens mange bielver fra Alpene, Apenninene og Dolomittene. Andre kjente elver er Tiberen, Adige og Arno. Det høyeste punkt er Monte Bianco (fr. Mont Blanc), 4.810 m.o.h., men vel så kjente er Italias vulkaner: Den sovende vulkanen Vesuv nær Napoli og den aktive Etna på Sicilia. Største byer (innbyggertall fra 1997):
Roma 2.650.300 innbyggere
Milano 1.303.900 innbyggere
Napoli 1.045.900 innbyggere Største øyer:
Sicilia 25.708 km²
Sardinia 24.090 km² Lengste elver:
Po 670 km
Adige 410 km
Tiber 405 km Største innsjøer:
Lago di Garda 370 km²
Lago Maggiore 212 km²
Lago di Como 146 km² Høyeste fjell:
Monte Bianco 4.810 moh
Monte Rosa 4.634 moh
Monte Cervino 4.478 moh
Monte Gran Paradiso 4.061 moh Største vulkaner:
Etna 3.323 moh
Vesuv 1.277 moh
Italia er delt inn i 20 regioner: Abruzzo, Basilicata, Calabria, Campania, Emilia-Romagna, Friuli-Venezia Giulia, Lazio, Liguria, Lombardia, Marche, Molise, Piemonte, Puglia, Sardinia, Sicilia, Toscana, Trentino-Alto Adige, Umbria, Valle d'Aosta og Veneto. Viktige byer inkluderer: Ancona, Assisi, Bari, Bologna, Bozen, Firenze, Livorno, Milano, Napoli, Orvieto, Padova, Palermo, Pisa, Ravenna, Roma, Siena, Torino, Venezia og Verona.

Økonomi

Italia har en mangfoldig industriell økonomi av omtrent samme størrelse som Frankrikes og Storbritannias. Denne markedsøkonomien kan deles inn i det utviklede, industrielle nord og det underutviklede syd (Mezzogiorno), hvor landbruk fremdeles dominerer og arbeidsløsheten ligger rundt 20 prosent. Sammenlignet med sine naboer i Vest-Europa har Italia et stort antall små og mellomstore, ofte familieeide bedrifter. De fleste råvarer industrien trenger blir importert, og over tre fjerdedeler av energibehovet dekkes ved import. I løpet av det siste tiåret har Italia ført en stram finanspolitikk for å oppfylle kravene til Den økonomiske og monetære union (ØMU), og renten og inflasjonen har avtatt. Italia innførte den europeiske valutaen euro i 1999.

Demografi

De aller fleste innbyggerne er italienere. Det lever også tysk- og franskspråklige minoriteter i Nord-Italia. Landet har den femte høyeste befolkningstettheten i Europa med 196 innbyggere per kvadratkilometer. Etniske minoriteter finnes, men er ikke store. Det overveiende flertall er romerskkatolikker (85 prosent av de innfødte), men det finnes også religiøse minoriteter, som protestanter, jøder og muslimer.

Kultur

Italia er velkjent for sin kunst og kultur. Her finnes en rekke kjente byggverk fra oldtiden og Romerrikets storhetstid. De viktigste og mest kjente byggverkene i Italia er; det skjeve tårn i Pisa. Colosseum, Castel Sant'Angelo, Forum Romanum og Pantheon i Roma og domkirkene i Firenze og Venezia. Italiensk mat, vin, design, litteratur, kunst, musikk (særlig opera) m.m. er kjent over hele verden. Særlig er området Toscana beundret som et ferie-, arbeids- og rekreasjonssted av kulturelle personer verden over. Renessansen tok til i Italia på 13- og 1400-tallet. Diktere som Dante Alighieri, Francesco Petrarca, Torquato Tasso og Ludovico Ariosto, og forfattere som Giovanni Boccaccio, Niccolò Machiavelli og Baldassare Castiglione fikk en enorm og varig innflytelse over utviklingen av den europeiske kultur. Det fikk også italienske malere, skulptører og arkitekter, som Filippo Brunelleschi, Leonardo da Vinci, Rafael, Sandro Botticelli, Fra Angelico og Michelangelo Buonarroti. Michelangelos freskoer i taket på Det sixtinske kapell i Vatikanet står sammen med hans statue av David som de aller fremste symbolene på renessansen. Komponister som Giovanni da Palestrina, Claudio Monteverdi, Arcangelo Corelli og Antonio Vivaldi preget barokken, mens romantikere som Gioacchino Rossini, Giuseppe Verdi og Giacomo Puccini videreutviklet den italienske opera slik vi kjenner den idag. Kategori:Italia als:Italien fiu-vro:Itaalia ja:イタリア ko:이탈리아 ms:Itali simple:Italy th:ประเทศอิตาลี zh-min-nan:Italia

1876

Begivenheter

Utlandet

- 7. mars – Alexander Graham Bell fikk patent på telefonen.
- 25. juni – Slaget ved Little Big Horn – Sioux-indianerne slo General Custer
- Den engelske fotballklubben Middlesbrough blir stiftet.

Norge

- 25. februar – Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen ble som den siste i Norge henrettet på ved halshogging.

Født

- 26. april – Fridthjov Anderssen norsk komponist (død 9. mai 1937)
- 21. november – Olav Duun norsk forfatter (d. 1939)

Døde

- 25. februar – Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen

Litteratur

- Émile Zola – Son Excellence Eugène Rougon ---- 1800-tallet Kategori:Årstall på 1800-tallet ko:1876년 nb:1876

Roma

Roma, også stavet Rom, og omtalt som "den hellige by" fordi den katolske kirke har sitt hovedsete i byen. Roma er hovedstad for to land: Italia, og Vatikanstaten som ble skilt ut som egen stat av Mussolini. I oldtiden var Roma hovedstad i Romerriket, datidens suverent største og mektigste stat. Gjennom byen renner elven Tiber, og byen lå opprinnelig på en høyde langs denne elven, men har vokst og spredt seg utover. Roma er ingen kystby, men ligger litt inne i landet fra Middelhavet ved 41°50'N, 12°15'E. Roma har vært hovedsete for det romerske kongedømme, den romerske republikk og det romerske imperiet. Etter legenden ble Roma grunnlagt 21. april 753 fvt. av Romulus, som drepte sin tvillingbror Remus i prosessen. Denne datoen var basisen for den romerske kalender og den julianske kalender (ab urbe condita). Romulus og Remus var ettersigende sønner av den romerske guden Mars og prestinnen Rea Silvia, datter av Numitor, konge av Albalonga. Som gutter ble de etterlatt for å redde dem fra hatet til Amulius, som strebet etter Albalongs trone, og tatt vare på av en hunnulv som fremdeles er en av symbolene på Roma. Romulus drepte senere Remus og ble den første konge av Roma. Roma ble bygget på Sol-åsen som senere ble kalt Palatine og ble utvidet til å inkludere de syv åsene, Palatinen, Aventinen, Capitolinen, Quirinalen, Viminalen, Esquilinen og Cælius etter Månen, Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn. (se romersk mytologi.) romersk mytologi

Klima

Roma har middelhavsklima. Gjennomsnittstemperaturen er på 15,4 grader Celsius. De varmeste månedene er juni, juli og august med gjsn. 21 til 23,8 grader. Den kaldeste måneden er januar med 7,9 grader i gjennomsnitt.

Roms tidslinje

- ca. 1220 fvt - Bronsealderbosetninger i området
- 753 fvt - Roms grunnleggelse (etter tradisjonen)
- 509 fvt - Kongedømmets slutt, begynnelsen på res publica.
- 451 fvt - Første skriftlige lover (imotsetning til tidligere tiders sedvane) på 12 stentavler. (Sedvanen fortsatte å utgjøre konstitusjonen.)
- 390 fvt - Roma ble angrepet av gallere og omtrent alle historiske skrifter ble ødelagt.
- 343 fvt-146 fvt - Romersk ekspansjon og underleggelse av de latinske og italiske folk, det afrikanske folk (Karthago), hellenistiske folk (makedonere, grekere),asiatiske folk (syrene, rhodenserene, Pergamus), galliske folk, og de iberiske folk, (lusitanerne, celtiberierene).
- 133 fvt-123 fvt - Demokratiske reformer av Graccherne.
- 44 fvt - Gaius Julius Cæsar myrdet, påfølgende borgerkrig.
- 31 fvt-14 evt - Tiden under Augustus, ny pax romana og starten på det romerske keiserdømmet.
- 64 - Storbrann startet den 18. juli i handelsområdet i Roma og brente ned store deler av byen.
- 96-192 - Store territorielle utvidelser av imperiet under Nerva, Trajan, Hadrian og Antonii. Under Trajan nådde befolkningstallet i byen 1.000.000.
- 258 - Romerriket ble delt i østlig og vestlig halvdel, med Roma som felles hovedstad
- 312 - Konstantin seiret i slaget ved den milviske bro, og forente Romerriket igjen.
- 330 - Romerrikets hovedstad ble flyttet til Konstantinopel.
- 395 - Theodosius den store døde, oppdeling av romerriket og Roma ble igjen hovedstaden i det vestromerske riket. Kristendommen ble eneste tillatte religion.
- 408 - Den vestromerske hovedstaden ble flyttet til Ravenna.
- 410 - Den 24. august kom visigoterne til Roma og plyndret.
- 454 - Etter Valentinian IIIs død invaderte vandalene Roma, påny plyndring.
- 476 - Det vestromerske riket falt. Roma ble hovedstad for et nytt italisk kongedømme under herulen Odovaker.
- 547 - Roma erobret av goteren Totila, men gjenerobret av den bysantinske generalen Belisarius. Befolkningstallet hadde falt til 30.000.
- 607 - Den bysantinske keiseren Fokas anerkjente paven som overhode for alle kristne, og Roma ble dermed "hovedstad" for kirken.
- 800 - Første juledag ble Karl den store kronet Imperator av det hellige romerske imperiet av pave Leo III.
- 846 - Roma ble plyndret av sarasenere. Mange kirker og andre bygninger ble ødelagt.
- 1054 - Skisma mellom øst- og vestkirken betød at Roma ble hovedsete kun for den katolske kirke.
- 1095 - Det første Laterankonsil, den romerske kurie fikk eneansvaret for paveutnevnelser.
- 1144 - Den romerske kommune ble etablert, styrt av et nytt senat ledet av Arnold av Brescia.
- 1300 - Pave PIZZA Strømmen av pilegrimmer til Roma økte sterkt.
- 1309 - Pave Klemens V flyttet pavesetet til Avignon.
- 1347 og 1354 - Folkelig styre av Cola di Rienzo, mens pavene hadde tilhold i Avignon i Frankrike. Cola di Rienzo avsatt og myrdet av mobben i 1354.
- 1400 - Befolkningstallet hadde falt til omkring 17.000. I løpet av året kom omkring 120.000 pilegrimmer til byen.
- 1420 - Pave Martin V flyttet pavesetet tilbake til Roma.
- 1526 - Første grundige folketelling siden keisertiden; Roma har omkring 55.000 innbyggere.
- 1527 - Roma ble plyndret av tyske landsknekter under Karl V av Bourbon.
- 1798-1799 - Den først "moderne" romerske republikk
- 1848-1849 - Den andre "moderne" romerske republikk, ledet av Giuseppe Mazzini og Aurelio Saffi, Pave Pius IX er ute av byen. Franske styrker gjenopprettet pavens makt.
- 1870 - Bersaglieri, utvalgte tropper av den sardinianske armeen gikk inn i Roma via Porta Pia. Paven mistet sin verdslige makt, og ble "fange" i Vatikanet.
- 1871 - Roma ble hovedstad i Italia, den italienske foreningen ble komplett, Savoy-slekten styrte kongedømmet Italia.
- 1922 - Benito Mussolini ledet marsjen mot Roma, og begynte etableringen av et fascistisk diktatur.
- 1925 - Roma ble styrt av en guvernør direkte underlagt Innenriksministeret.
- 1929 - Med de Lateranske avtaler (Concordato) gjorde Italia og Vatikanet opp sine grenser. Den katolske kirke frasa seg sitt krav på verdslig makt utenfor Vatikanet.
- 1942 - Under andre verdenskrig ble Roma bombardert av de allierte for første gang 19. juli. Roma ble erklært som åpen by, og unngikk derfor store krigshandlinger.
- 1943 - Mussolini ble avsatt, og Roma ble okkupert av tyske styrker.
- 1944 - Allierte styrker inntok Roma.
- 1946 - Etter folkeavstemning forlot kongen Italia, og Italia ble republikk.
- 1960 - De olympiske leker ble avholdt i Roma. d ble de ikke nei!

Historie

Roma var hovedstad for det romerske kongedømmet (753 fvt-510 fvt), Romerriket både under den romerske republikk og det romerske keiserdømmet som fulgte.

Bilde:Roman-colosseum.png
Et bilde av det romerske Colosseum

Etter fallet av den romerske republikk ble Roma snart hovedstaden for de pavelige stater. Gjennom denne lange perioden ble Roma verdenssenteret til kristendommen og i økende grad fikk pavekirken en politisk rolle som gjorde Roma til en av de viktigste byen i Europa. Da Pippin III beseiret langobardene i 756 ble Roma hovedstad for "de pavelige stater" (det uttrykket som er innarbeidet på norsk er Kirkestaten). I teorien var disse områdene styrt av pavedømmet, men til å begynne med var det meste av områdene med litt avstand til Roma selvstyrte. Også i Roma hadde ikke pavene så meget å si til å begynne med. Også forskjellige romerske adelsfamilier og den tysk-romerske keiser hadde meget de skulle ha sagt. Det kom også til noen republikanske opprør. Etter at republikken av 1434 var slått ned, urviklet pavedømmet et kirkelig byråkrati som styrte by og kirkestat. De påfølgende paver, gjerne kalt renessansepavene, utviklet byen til et betydelig sentrum for kunst og kultur, og utviklet også Kirkestatens politiske makt på den internasjonale arena. På kunstens område var det Firenze som ble humanismens og renessansens viktigste sentrum, men Roma ble sentrum for barokken, og arkitekturen bærer tydelig preg av det, spesielt i de sentrale områdene. Noen av de berømte skuene av Roma på 1700-tallet er kjent fra etsninger av Giovanni Battista Piranesi. Hans store visjon av det klassiske Roma inspirerte mange til å besøke byen og utforske ruinene selv. I 1870 ble Italia ble forenet under den tidligere kongen av Sardinia, og Roma ble hovedstad.

Bilde:Map of downtown Rome during the Roman Empire medium.jpg
Kart over bykjernen i Roma slik den var i det romertiden.
(Større bilde)

Roma gjenspeiler at den er bygget og viderebygget i flere påfølgede epoker med en historisk kjerne. Denne kjernen har fremdeles mange områder fra det forgangne Roma. Det er også mange kirker og slott i barokk stil. Noen sentrale deler ble forandret etter foreningen og noen tillegg og forandringer har blitt gjort i den fascistiske epoken, da man skulle gjenskape fortidens storhet og bygget nye quartieri og utvidelsen av Roma med de omkringliggende landsbyene (Labaro, Osteria del Curato, Quarto Miglio, Capannelle, Pisana, Torrevecchia, Ottavia, Casalotti). Disse utvidelsene var nødvendige for å absorbere den økende folkemengden som kom på grunn av sentraliseringen av den Italienske staten. Under andre verdenskrig led Roma under bombingen (spesielt San Lorenzo) og slag (Porta San Paolo, La Storta). Etter krigen fortsatte Roma å ekspandere hovedsakelig av samme grunn som tidligere med økende antall innbyggere. Denne gangen skyldtes det utviklingen av statsadministrasjonen og omleggingen av økonomien fra i hovedsak jordbruk til industri og tjenesteyting. Dette førte til opprettelsen av nye quartieri og forsteder. Det er anslått at det er omtrent 3,5 millioner innbyggere som bor i Roma, men at det arbeider mer enn 5 millioner der. I 1825 var det 138 000, i 1871 244 000, i 1921 692 000 og i 1961 1 600 000 innbyggere i Roma. Det er anslått at i Romerrikets storhetstid var det over en million innbyggere i Roma. Roma ble forberedt til de olympiske leker i 1940 og det ble bygget en rekke nye bydeler blant annet for å huse deltakerne til de olympiske leker, som f.eks. Europa. Siden andre verdenskrig brøt ut ble de olympiske leker kansellert og først i 1960 fikk Roma sine første og eneste olympiske leker. Under sommerolympiaden ble det brukt mange antikke steder som Villa Borghese og Thermae av Caracalla som omgivelser. Mange av Romas monumenter ble restaurert av den italienske staten og av Vatikanet foran 2000-jubileet. Motorveien Granda Raccordo Anulare, omgir mesteparten av byen og er mer enn 80 km lang. Siden Roma er Italias hovedstad huser den også alle essensielle institusjoner i nasjonen, som presidentpalasset, regjeringen, parlamentet, høyesterett og de diplomatiske ambassader. Roma huser også merkelig nok en ambassade fra Italia til Vatikanstaten på italiensk territorium. Mange internasjonale institusjoner er basert i Roma, først og fremst kulturelle og vitenskapelige eller humanitære som FNs underorganisasjon FAO (Food and Agriculture Organization). Se også: Romersk kongedømme, Den romerske republikk, Romerriket

Det moderne Roma

Roma er et av de viktigste turiststedene i verden på grunn av sin store arv av arkeologiske og kunsthistoriske skatter, så vel som for sine unike tradisjoner, flotte parkanlegg og vakre skue. Av de mest berømte serverdigheter er en mengder av museer (som Musei Capitolini, Vatikanmuseet, Galleri Borghese), kirker, historiske bygninger, det sixtinske kapell, monumenter og ruiner som Forum Romanum og katakombene.

Bilde:romastemma.jpg
SPQR: Senatus Populusque Romanus (Senatet og det romerske folk)

Roma er alminnelig identifisert med flere symboler, som det romerske Colosseum, hunnulven Lupa (ofte med Remus og Romulus liggende under som babyer), den keiserlige ørn og symbolene for kristendommen. Det berømte akronymet S.P.Q.R. henspeiler på den romerske tid og foreningen mellom det romerske senat og det romerske folk. Roma blir også kalt "urb" (byen), "caput mundi" (verdens hode), "Città Eterna" (den evige stad) og "Limen Apostolorum" (Apostlenes dørterskel/begynnelse). Byen har to farger, gul og rød. Roma har to egne helligdager: 21. april for byens grunnleggelse, og 29. juni for helgenene Peter og Paulus.

Bilde:rome.jpg

Blant hundrevis av kirker har Roma fem store: San Pietro in Vaticano (Peterskirken) i Vatikanet, San Paolo fuori le Mura (St. Paulus på utsiden av murene), Santa Maria Maggiore (Den store Mariakirken), San Lorenzo fuori le Mura (St. Lorents på utsiden av murene) og San Giovanni in Laterano (Laterankirken), pavens domkirke og dermed den fremst katolske kirke og det spirituelle senter for hele den katolske kirke. Biskopen av Roma er Paven.

Samferdsel

Roma har en moderne flyplass som formelt heter Leonardo Da Vinci International Aiport, men mer allminnelig kalt Fiumicino. En mindre flyplass, Ciampino, brukes for det meste til chartertrafikk. Undergrunnsbanen (Metro) har to linjer, som sammen med et omfattende bussnett dekker byen og forstedene. Fra sentralstasjonen Stazione Termini er det togforbindelse til andre deler av Italia og utlandet.

Ordspråk om Roma

- Når man er i Rom så gjør man som romerne.
- Alle veier leder til Rom.
- Rom ble ikke bygget på en dag. Gjennom hele Romas historie har byen alltid hatt få innfødte innbyggere, så etter tradisjonen er en "ekte" romer en som har sin familie ikke mindre enn 7 generasjoner tilbake; dette er den orginale "Romano de Roma" (i Romaneso, den lokale dialekten av italiensk.)

Galleri

Image:Lightmatter colosseum.jpg|Colosseum Image:Colosseum2 11-7-2003.JPG|Colosseum innvendig Image:Ct-fororomano1.jpg|Forum Romanum Image:Img 1204.jpg|Pantheon Image:Roma Piazza Venezia.jpg|Piazza Venezia Image:Rzym Schody Hiszpanskie.jpg|Spansketrappen Image:FONTAN~2.JPG|Fontana di Trevi Image:RomaCastelSantAngelo.jpg|Castel Sant'Angelo Image:Tiber.jpg|St.Angelo bruen over Tiber Image:Saint Peter's Square from the dome v2.jpg|Petersplassen og Roma Image:La lupa a campidoglio.JPG|Den etruskiske bronseulven, selve symbolet på Romas tilblivelse Image:RomaPalatinoDalCircoMassimo.jpg|Domus Augustana på Palatinerhøyden

Eksterne lenker

- [http://www.compart-multimedia.com/virtuale/ Virtual Roma]: Virtual panoramas and photo gallery (ita/ing)
- [http://tilroma.blogspot.com/ Roma reiseguide] Kategori:Byer i Italia Kategori:Hovedsteder i Europa Kategori:Vertsbyer for sommer-OL Kategori:Verdensarven i Europa als:Rom ja:ローマ ko:로마 simple:Rome

Den katolske kirke

Den katolske kirke er en samlebetegnelse på de kristne kirker som har paven som sitt overhode. Den består av 22 særkirker, hvorav "vestkirken" (egentlig: Den latinske kirke, ofte noe tvetydig omtalt som den romersk-katolske kirke) er langt den største med omkring 1.060.000.000 medlemmer (2003). De andre 21 særkirker har samlebetegnelsen katolske kirker av orientalske riter, eller orientalske katolske kirker ('orientalsk' kan erstattes av 'østlig'). Ordet katolsk kommer av gresk katholikos, som betyr allmenn eller universell.

Historisk bakgrunn

Den kristne kirke ble tidlig organisert under fem patriarker, med sete i Jerusalem, Antiokia, Alexandria, Konstantinopel og Roma. Patriarken i Roma, paven, fikk tidlig en særstilling, ettersom hans bispesete regnes som nedarvet fra apostelen Peter. Etter det vest-romerske rikets fall på 400-tallet ble Konstantinopel stadig viktigere politisk og økonomisk sett, og samtidig utviklet det seg doktrinære forskjeller mellom den østlige og den vestlige kirken. I 1054 oppsto det store skismaet mellom patriarkene i Konstantinopel og Roma, og kirken ble splittet i den katolske og den ortodokse kirke. Mot slutten av det 15. århundre oppsto stridigheter omkring dogmer, tradisjoner og fromhetsliv. Dette første til at enkelte brøt ut og dannet nye kirker, som særlig fikk stort omfang i Nord-Europa og England.

I Norge

Hovedartikkel: Den katolske kirke i Norge Kirken ble etablert i Norge i det 10. århundre, og var underlagt Roma. De første kristne i Norge var antagelig fra de britiske øyer. Med Olav den hellige ble kirken befestet som religion i Norge, og i årene etter hans død i 1030 ble kristendommen den dominerende og etterhvert eneste tro. I 1153 ble Nidaros gjort til erkebispesete, slik at Norge ble en egen kirkelig provins. Den katolske kirke var eneste kirke i Norge fram til Reformasjonen i 1537, da den ble forbudt. I dansketiden ble det i perioder tillatt for katolikker å oppholde seg i Norge, men religionsutøvelse var ikke tillatt. I 1843 ble det gitt dispensasjon til å opprette en ny katolsk menighet i Oslo. Det er nå ca 46.000 katolikker i Norge, det vil si litt over 1% av befolkningen. Flertallet, omkring 27.000, har innvandrerbakgrunn. De fleste tilhører den romersk-katolske kirke, men det finnes også enkelte som tilhører de orientalske riter, spesielt etiopere. Det er ikke etablert egne kirker for de orientalske riter i Norge. Norge har tre katolske bispedømmer: Oslo, Trondheim og Tromsø, med tilsammen 32 menigheter.

Oppbygning

Den katolske kirke er hierarkisk oppbygget, med paven som overhode. Til hjelp i administrasjonen av kirken har han kardinalene. Under dette er bispedømmene den grunnleggende enhet, med en biskop som leder. Biskopens hovedansvar er forkynnelse og overvåking av den kirkelige disiplin. Sammen med paven har biskopene del i kirken læreembete (magisterium). Til slutt kommer menigheten, der sognepresten har det høyeste embete. Etter Annet Vatikankonsil (1962-1965) har også legfolkets fått en større rolle i kirkens styre, men kirken har fortsatt en monarkisk styreform.

Troslære

Den katolske kirke bekjenner seg til den kristne tro slik den er uttrykt i den nikenske trosbekjennelse. I likhet med andre kristne kirker regner den Bibelen som det viktigste opphav til kjennskap om Gud. I tillegg legger katolsk lære vekt på tradisjon, det vil si tradisjonsbundne tolkninger av Bibelen eller skikk og bruk fra oldkirkelig tid. Sentralt i troslære er de syv sakramentene, med dåp og nattverd som de aller viktigste. De andre sakramentene er konfirmasjon (i katolsk sammenheng ofte kalt ferming), skriftemål, ektevigsel, ordinasjon og sykesalving. Katolsk lære skiller seg fra protestantisk både i antall sakramenter, og i sakramentenes innhold. Det som for utenforstående gjerne er det mest synlige trekk ved Den katolske kirke er forholdet til helgenene, og spesielt til Jomfru Maria. Den lærer at de hellige, personer som etter sin død kom rett til Himmelen, går i forbønn for de levende. Helgenene æres derfor gjennom festdager, ikoner og relikvier. Under Reformasjonen var en av hovedanklagene mot Den katolske kirke at dette utgjorde avgudsdyrkelse. Katolsk lære definerer på sin side den pietet som tilkommer helgenene (lat. venerare) som en annen enn den som tilkommer Gud alene (lat. adorare).

Eksterne lenker

- [http://www.katolsk.no Den katolske kirke i Norge]
- [http://www.vatican.va Vatikanet] Katolske kirke Katolske kirke simple:Roman Catholicism

Den romerske kurie

Den romerske kurie er Den katolske kirkes sentrale forvaltning, med sete dels i Vatikanstaten og dels i Roma. Curia betyr på middelalderlatin 'hoff', og den romerske kurie var tidligere kjent nettopp som det pavelige hoff. I tillegg til å administrere Den katolske kirke fungerer kurien også som Vatikanstatens statsforvaltning. Den har vokst gjennom årene, på samme måte som den offentlige forvaltning i andre stater har det. Dette skyldes både de økende kravene til statsforvaltninger, og det at Den katolske kirke har vokst. Kuriens innflytelse har også endret seg, med et høydepunkt mot slutten av tiden da paven hadde verdslig makt i Pavestatene og Roma. Dette endte i 1870 med foreningen av Italia, og situasjonen ble avklart med Laterantraktaten av 1929, som regulerte forholdet mellom Vatikanstaten og Italia. Kurien hadde lenge administrert store deler av det sentrale Italia, og da dette forsvant gikk den over til først og fremst å være et støtteapparat for paven.

Struktur

Kurien består av fem ulike hovedenheter:
- Statssekretariatet
- Kongregasjonene
- Domstolene
- De pavelige råd
- Den økonomiske forvaltning De som leder de forskjellige enhetene er oppnevnt av paven. Når en pave dør blir de automatisk avsatt fra sine stillinger, men fortsetter å fungere i dem inntil en ny pave er valgt. Denne ordningen er til for at pavene fritt skal kunne sette sammen sin administrasjon ved sin tiltredelse. Normalt vil de fleste allikevel fortsette i sine stillinger, men det er ikke uvanlig med en del utskiftinger ved pavevalg.

Statssekretariatet

Statssekretariatet ble grunnlagt i det 15. århundre som pavens kanselli. Dets hovedoppgave er å utføre regjeringsfunksjoner for Vatikanstaten. Det består av to avdelinger: Avdelingen for alminnelige anliggender, som arbeider med de indre anliggender, og Avdelingen for relasjoner med statene, som fungerer som utenriksdepartement. Vatikanet diplomatiske tjeneste er underlagt sistnevnte avdeling. Lederen for sekretariatet er statssekretæren, som har tilnærmet samme posisjon som en regjeringssjef i andre land. Den nåværende statssekretæren er kardinal Angelo Sodano.

Kongregasjonene

Kongregasjonene er avdelinger som har ansvar for spesielle sider ved den kirkelige administrasjon. De kan sammenlignes med departementer i en vanlig statsforvaltning, men med den forskjell at de er opprettet for å ta seg av forskjellige sider ved det kirkelige styre og dermed får ganske andre virkeområder. Hvilke kongregasjoner som finnes har endret seg over tid, og de som finnes nå er:
- Kongregasjonen for troslæren :Tidligere Det hellige kontor, og før det Den romerske inkvisisjon. Ansvar for spørsmål som angår tro og moral.
- Kongregasjonen for østkirkene :Ansvar for de orientalske katolske kirker
- Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen :Ansvar for liturgi, gudstjenesteordninger, forvaltning av sakramentene.
- Kongregasjonen for helligkåringer :Ansvar for helligkåringssaker
- Kongregasjonen for biskopene :Ansvar for kontakt med biskopene, forberedelse av bispeutnevnelser
- Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide, eg. 'Troens utbredelse') :Ansvar for den katolske misjonsvirksomhet
- Kongregasjonen for kleresiet :Ansvar for presteskapet
- Kongregasjonen for institutter for konsekrert liv og selskaper for apostolisk liv :Ansvar for ordensvesenet
- Kongregasjonen for katolsk utdannelse :Ansvar for katolske utdanningsinstitusjoner

Domstolene

Det er tre domstoler i kurien:
- Den apostoliske skriftemålsdomstolen : Poenitentiaria Apostolica, kan gi prester tillatelse til å formidle absolusjon i skriftemålet for visse spesielt alvorlige synder.
- Den høyeste tribunal for den apostoliske signatur :Kirkens høyesterett, som kan overprøve andre kirkelige domstolers prosesser.
- Den romerske rota :Appelldomstol for beslutninger fattet på bispedømmenivå, f.eks. i saker om ekteskapsnullitet

De pavelige råd

Det finnes tolv pavelige råd:
- Det pavelige råd for legfolket
- Det pavelige råd for fremme av kristen enhet
- Det pavelige råd for familien
- Det pavelige råd for rettferdighet og fred
- Det pavelige råd "Cor Unum"
- Det pavelige råd for den pastorale omsorg for migranter og reisende
- Det pavelige råd for den pastorale assistanse til helsearbeidere
- Det pavelige råd for tolkningen av lovtekster
- Det pavelige råd for den interreligiøse dialog
- Det pavelige råd for kulturen

Den økonomiske forvaltningen

Den økonomiske forvaltningen består av 5 avdelinger:
- Prefekturet for Den hellige stols økonomiske anliggender :Fungerer som kuriens finansdepartement
- Administrasjonen av Den apostoliske stols patrimonium :Forvalter kirkens eiendommer og andre eiendeler
- Det apostoliske kammer :Har i dag liten rolle til daglig, men når en pave dør er de ansvarlige for å redegjøre for Den hellige stols økonomiske situasjon
- Kardinalrådet for studiet av Den hellige stols organisatoriske og økonomiske problemer :Kontrollorgan for granskning og godkjenning av fagøkonomenes anbefalinger
- Finansinstituttet for religiøse arbeider

Styringsorganer utenfor kurien

Enkelte styringsorganer står formelt sett utenfor kurien, men er allikevel del av samme kirkens og Vatikanstatens øverste styringsorganer, og er svært nært knyttet til kurien både praktisk og personalmessig.

De pavelige kommisjoner

- Den pavelige kommisjon for bevaringen av den kunstneriske og historiske arv
- Den pavelige kommisjon for hellig arkeologi
- Den pavelige Bibelkommisjon
- Den pavelige kommisjon for revisjon og emendasjon av Vulgata
- Den internasjonale teologiske kommisjon
- Den pavelige komité for internasjonale eukaristiske kongresser
- Den pavelige kommisjon for historiske vitenskaper
- Den pavelige kommisjon "Ecclesia Dei"
- Den Romerske Kuries disiplinære kommisjon
- Den pavelige kommisjon for Vatikanstaten

Bispesynoden

Bispesynoden består av lederne for de nasjonale bispekonferanser, kuriens kardinaler og enkelte andre personer som er utnevnt av paven. Synoden sammentrer hvert tredje år, eller oftere ved behov.

Kontorene

- Det apostoliske kammers kontor
- Administrasjonen for Den hellige stols patrimonium
- Prefekturet for Den hellige stols økonomiske anliggender
- Prefekturet for det pavelige hushold
- Kontoret for pavelige liturgiske feiringer

Eksterne lenker

- Den romerske kurie [http://www.vatican.va/roman_curia/index_ge.htm på tysk]og [http://www.vatican.va/roman_curia/index.htm på engelsk] Romerske kurie, den ja:ローマ教皇庁 ko:로마 교황청

1850

Begivenheter

Utlandet

- California blir USAs 31. delstat

Norge

Født

- Ole Olsen, norsk komponist
- Hermann Ebbinghaus, tysk psykolog og fysiolog (d. 1909)

Døde

- Frederic Bastiat, fransk liberal økonom ---- 1800-tallet Kategori:Årstall på 1800-tallet ko:1850년 nb:1850 simple:1850

Kardinal

En kardinal er en høytstående embetsmann i Den katolske kirke; i rang står kardinalene rett under paven. Ordet kommer fra latin cardo (hengsel) - hengsler holder porten på plass, men tillater samtidig at den kan svinge og dermed fungere etter sin hensikt, og kardinalene ble sett som «kirkens hengsler».

Historie

Tittelen ble først gitt til enhver prest som var permanent tilknytet en kirke. Denne betydningen har falt ut av bruk i Den katolske kirke, men er bevart i et annet tilfelle - to av de anglikanske kannikene i St Paulkatedralen i London kalles kardinaler. Den katolske kirke har beholdt spor av dette i ordningen med inkardinasjon som utviklet seg senere; dette er en fast tilknytning til et bispedømme, og ordet har samme opphav. Ordet ble allerede mot slutten av 1. århundre eller begynnelsen av 2. århundre gitt en annen betydning. Pave Evaristus (97-105) ga tittelen til sogneprestene i Roma, biskopene i området umiddelbar nærhet av Roma og til de syv diakonene i byen. På et tidlig tidspunkt ble denne rollen formalisert, slik at kardinalene dannet et kollegium. De assisterte paven i styret av kirken og etterhvert også de landområder paven var overhode for. I det 11. århundre ble alle geistlige som fungerte som rådgivere for paven gitt tittelen kardinal. Dermed begynte man også å få kardinaler som ikke egentlig var hjemmehørende i Roma, men bare var der for en periode. Særlig pave Leo IX bidro til å reformere kirkens styreform slik at kardinalskollegiet fikk et mer internasjonalt preg og dermed ble mer representativt for hele kirken. Man begynte også å utnevne biskoper som hadde tilhold utenfor Roma, og som forble i sine bispedømmer. I 1059 ga pave Nikolas II en ny lov som gjorde kardinaler til de eneste som hadde stemmerett ved pavevalg. Dette ble bekreftet av Tredje Laterankonsil (1179), som også forbød andre å være tilstede under pavevalg. Det ble krev 2/3 flertall for å velge en pave. Denne ordningen er i all hovedsak den som gjelder i dag, bortsett fra at det nå kreves 2/3 + 1 stemme. Kardinalkollegiet fikk fastlagt sin form i 1150, under pave Eugenius III; til da hadde det vært en løs sammenslutning. Antallet kardinaler var langt lavere enn i dag, men ordningen er i hovedtrekk den samme som i dag. Kardinalene deltok i konsistoriet, som fungerte som kirkens og pavestatens regjering. Pave Sixtus V (1585-1590 opprettet i stedet 15 faste kongregasjoner, med forskjellige ansvarsområder. Denne modellen er fortsatt i bruk, selv om kongregasjonen arbeidsfelt og navn har blitt endret en rekke ganger.

Antall

I middelalderen var det ikke flere enn 24 kardinaler. I forbindelse med omorganiseringen av kirkens administrasjon fastslo Pave Sixtus V i konstitusjonen Postquam verus ille (3. desember 1586) at det skulle være 70 kardinaler. I realiteten var det sjelden man hadde så mange. Først i 1958 ble tallet overskredet, da pave Johannes XXIII utnevnte mange nye kardinaler. Under Andre Vatikankonsil (1962 - 1965) ble det bestemt at inntil 120 kardinaler kunne delta ved pavevalg. Samtidig ble det fastslått at de mister stemmeretten ved fylte 80 år. Dette betyr at det ikke er noe problem om det finnes mer enn 120 kardinaler, så lenge antallet som er under 80 år ligger under grensen. Da det er et grunnleggende prinsipp i katolsk kirkerett at paven står over loven, kan han allikevel utnevne flere uten å tenke på denne balansen, noe pave Johannes Paul II har gjort.

Utnevnelse

Kardinalene utnevnes av paven ved er konsistorium. Han velger selv hvem han vil utnevne, men vil i de fleste tilfeller rådføre seg med sine nærmeste medarbeidere. Første skritt i utnevnelsen er at han offentliggjør navnene på de som er utnevnt. Deretter vil de blivende kardinalene, en kort tid etter, samles for å bli innsatt i embetetet; man sier at de i denne seremonien blir «kreert kardinaler». Paven kan også utnevne kardinaler uten å offentliggjøre deres navn. De sies da å være utnevnt in pectore (latin, 'i brystet'), fordi paven beholder deres navn for seg selv. Dette kan gjøres for eksempel fordi en person venter på en annen utnevnelse først, eller fordi han er hjemmehørende i et område hvor kristne blir forfulgt slik at en offentlig utnevnelse kan true hans sikkerhet. Dersom situasjonen endrer seg vil paven offentliggjøre navnet, men skulle paven dø før det blir offentliggjort vil utnevnelsen aldri tre i kraft. Dette gjelder selv om paven har etterlatt seg en skriftlig beskjed om utnevnelsen, men det er da mulighet for hans etterfølger til å utnevne samme person in pectore. Dersom, på den annen side, en hemmelig utnevnt kardinal dør før hans navn blir offentliggjort vil utnevnelsen allikevel være gyldig så snart den blir offentliggjort. Et eksempel er Iuliu Hossu fra Romania, som ble utnevnt in pectore i 1969, og døde i 1970. Hans utnevnelse ble offentliggjort i 1973, og han står derfor i listene som kardinal fra 1969 til 1970. Hans utnevnelse er også spesiell fordi han antagelig ikke selv visste om den, da han satt i husarrest fra 1948 fram til sin død. Kravet for å bli utnevnt til kardinal er at man er en presteviet mann som har utmerket seg ved sin lære, fromhet og klokskap. Tidligere kunne også legmenn bli kardinaler, men i kirkeloven av 1917 ble dette endret. Siste gang en legmann ble utnevnt var i 1858, da en jurist ble utnevnt og gitt ansvar for å skrive statuttene for Kirkestaten. Pave Johannes XXIII bestemt i 1962 at alle kardinal skal være biskoper. De trenger ikke å være det før de blir utnevnt, men må bispevies før de blir innsatt i embetet. I praksis er det slik at prester som utnevnes er teologer som er omkring 80 år eller eldre. De har derfor sjelden stemmerett ved pavevalg, og vil heller ikke komme til å ha noen funksjon i administrasjonen av kirken. Derfor er det ikke uvanlig at de ber om å ikke bli bispeviet, og paven kan etter eget forgodtbefinnende dispensere fra kravet. Når en kardinal blir utnevnt blir han tildelt en titularkirke i Roma, eller et titularbispedømme. Dette betyr at han har en tittel som plasserer ham i en av de kategorier som kardinalsembetet opprinnelig besto av - selv om han er biskop hjemmehørende på den andre siden av jorden har han tittel som sogneprest eller diakon i en kirke i Roma. De kirkene som brukes er ofte ikke sognekirker, men tilhører religøse ordener; når de er sognekirker finnes det samtidig en reell sogneprest. Kardinalene forventes dog å ha et forhold til sin titularkirke, for eksempel ved å feire messe der under besøk i Roma.

Indre rangordning

Innenfor kardinalkollegiet finnes det en egen rangordning. Grunninndelingen er basert på embetets opphav, og består av kardinaldiakoner, kardinalprester og kardinalbiskoper. Dette sier ingenting om hvilke rang man har i det geistlige hierakiet; i utgangspunktet skal alle kardinaler være biskoper.

Kardinalbiskoper

De som er engasjert på heltid i Vatikanets administrasjon er kardinalbiskoper. Patriarker fra de orientalske katolske kirker har også denne rang, og regnes dermed som kardinalbiskoper av sine egne patriarkseter. De romersk-katolske kardinalbiskopene er titularbiskoper av de suburbikariske bispedømmene, det vil si de som tidligere lå i umiddelbar nærhet av Roma: Ostia, Palestrina, Frascati, Albano, Velletri-Segni, Porto-Santa Rufina og Sabina-Poggio Mirteto. Kardinalkollegiets dekanus og vise-dekanus velges blant kardinalbiskopene. Tradisjonen siden det 13. århundre er at dekanus skal være titularbiskop av Ostia.

Kardinalprester

Kardinalprestene var opprinnelig Romas sogneprester. De som fyller disse posisjonene i dag er biskoper av bispedømmer utenfor Roma. De som har vært kardinaler i ti år eller mer kan også få tittelen kardinalprest. Pavens vikar for bispedømmet Roma er alltid kardinalprest, og det samme er erkepresten for Laterankirken.

Kardinaldiakoner

Kardinaldiakonene var opprinnelige de syv diakonene i Roma. Senere ble antallet utvidet til 14. I dag er det ingen begrensning på antallet; rangen gis i utgangspunktet til de som ikke er biskop i et eksisterende bispedømme når de utnevnes til kardinaler. Erkeprestene av Peterskirken og Santa Maria Maggiore er normalt kardinaldiakoner.

Titler og ytre tegn

En kardinal tituleres som «Deres Eminense». Denne tiltaleformen kommer opprinnelig fra det byzantinske hoffet. Under pave Innocent IV (1243 - 1254) ble røde hatter innført som tegn på kardinalsverdighet. Fargen ble sagt å symbolisere at de skal være villige til å gi sitt blod for kirken; den egentlige forklaringen er nok at det går tilbake til herskeres bruk av purpur som autoritetstegn. I 1464 bestemte Paul II at de skulle bære røde kalotter under liturgiske funksjoner for å skille dem fra andre prelater. Kardinalene kan bære sort prestekjole (soutane) med røde silkeborder, eller rød prestekjole. Det finnes også andre plagg som kan være røde, som sokker, hatter osv., men disse brukes i liten grad i dag. liturgi Kardinalene fører våpen, som består av våpenskjold kronet med en rød, bredbremmet hatt med 15 dusker samt et patriarkalkors og et banner hvor mottoet skrives inn. Etter en offentlig seremoni hvor de blir kreert kardinaler, mottar de i en lukket seremoni en ring fra paven som tegn på sin verdighet. Den skal være smykket med en safir - denne edelstenen er forbeholdt kardinalsringer - og har på innsiden inngravert våpenskjoldet til paven som utnevnte dem. Kardinaler som er østlige patriarker tiltales som dette, med formen «Deres salighet». De vil normalt også bære ytre tegn fra sin egen tradisjon fremfor de romerske kardinalstegnene.

Eksterne lenker

- [http://www.katolsk.no/utenriks/kardinal.htm Oversikt over nålevende kardinaler] Kategori:Katolisisme Kategori:Kirkelige titler ja:枢機卿 ko:추기경 th:พระคาร์ดินัล

1847

Begivenheter

Utlandet

Norge

A/S Egersund Fayancefabriks Co. blir grunnlagt av Johan Feyer i Egersund.

Født

- 11. februar – Thomas Alva Edison, amerikansk oppfinner (d. 18. oktober 1931)
- 3. mars – Alexander Graham Bell, amerikansk oppfinner. (d. 2. august 1922)
- 13. mai – Johannes Haarklou, norsk komponist, organist og dirigent. (d. 26. november 1925)
- 8. november – Bram Stoker, irsk forfatter (d. 20. april 1912)

Døde

Litteratur

- Agnes Brontë – Agnes Grey
- Charlotte Brontë – Jane Eyre
- Emily Brontë – Wuthering Heights ---- 1800-tallet Kategori:Årstall på 1800-tallet ko:1847년 nb:1847 simple:1847

Pius IX

Den salige Pius IX, født Giovanni Maria Mastai Ferretti, (født 13. mai 1792, død 7. februar 1878) var pave fra 1846 til sin død i 1878. Pius 09 Mastai Ferretti Mastai Ferretti Mastai Ferretti Kategori:Fødsler i 1792 Kategori:Dødsfall i 1846 ko:교황 비오 9세 ja:ピウス9世 (ローマ教皇)

Kategori:Kardinaler

Kategori:Katolisisme Kategori:Geistlige personer

Kategori:Katolske diakoner

Diakoner

Kategori:Fødsler i 1806

Leon Campbell

Leon Campbell (1881–May 10, 1951) was an American astronomer. He is noted for his observations of variable stars at the Harvard College Observatory. He served as Recorder of Observations for the AAVSO from its earliest days in 1915, and continued until his retirement in the 1940s. (The title was later changed to Director of the AAVSO.) He also published a number of papers and a pair of books on the topic of variable stars.

Awards and honors

- Pickering Memorial Astronomer, circa 1931.
- AAVSO Merit Award, 1944.
- Campbell crater on the Moon is co-named for him and William W. Campbell.

Bibliography

- Campbell, Leon and Jacchia, Luigi Giuseppe, "The story of variable stars", Philadelphia, The Blakiston company, 1941.
- Campbell, Leon, "Studies of Long Period Variables", Cambridge, MA, AAVSO, 1955. Campbell, Leon Campbell, Leon Campbell, Leon

katpar Lektury �mieszne filmy szko�y WAKACJE

:: RELATED NEWS ::

Bridgetown High School
Bridgetown () is a picturesque townsite on the Blackwood River between Greenbushes and Manjimup in Western Australia. The name of the town was proposed by Surveyor T.C. Carey in 1868 at the suggestion of the settlers of the area "as it is at a bridge and the "Bridgetown" was the first ship to put in at

Brookton District High School
Brookton is a town and shire located 138 km ESE of Perth, Western Australia on the Brookton Highway. The town is also located on the Great Southern Highway and the Great Southern railway line.

External links

- [http://www.brookton.wa.gov.au/

Tic disorders
A tic is a repeated, impulsive action, almost reflexive in nature, which the actor feels powerless to control or avoid. Tics can be triggered by an emotional state (stress is a common trigger) or sensation, or can happen for no obvious reason. General types of tics include verbal tics, facial tics, and other muscular tics. Physical and psychological therapy and medication can cause tics to go away, often permanently. Muscular tics look something like twitches or quick grimaces, and often

Broome Senior High School
:For other places and usages, see Broome. Broome () is a pearling town in the Kimberley region in the far North of Western Australia. The population is approx 14,000 but that grows to around 30,000 in the tourist season. It's famous for its beautiful Indian Ocean beaches and wonderful dry season climate. Being in the

Bruce Rock District High School
Bruce Rock is a town and shire located 241 km east of Perth in the Wheatbelt region of Western Australia.

External links

- [http://www.brucerock.wa.gov.au/ Shire of Bruce Rock] Category:Local Government Areas of Western Australia Read More...