:: wikimiki.org ::

Den Lille Havhesten

Den lille havhesten

Norges Svømmeforbunds «Den store havhesten» er et ferdighetsmerke for svømming og aktiviteter i vann. Store Havhesten utdeles i 3 grader: Bronse, sølv og gull, der 5. gangs gull gir statuett. I militæret gir 5. gangs gull medalje. Man kan bare ta ett merke pr. år. Store Havhesten er tillatt på militær uniform. Livredningsprøven er obligatorisk uansett hvilket merke man tar, men teller ikke med ved poengberegningen.

Poengberegning

Poengberegningen omfatter 9 øvelser og det må oppnås poeng i minst 8 av dem.

Krav

Den lille havhesten

Den lille havhesten er et ferdighetsmerke som kan tas av barn helt ned i 11-års alderen. Dette merket har egne krav.

Se også

- [http://www.svomming.no/files/20.havhesten.pdf Norges Svømmeforbunds opplysninger om havhesten]
- [http://www.svomming.no Norges Svømmeforbund] Kategori:Medaljer Kategori:Svømming

Vann

:For «ett vann», se innsjø. ----

Egenskaper
Generelt
Navn	Vann
Diagram	innsjø
Kjemisk formel	H₂O
Utseende	Fargeløs væske
Fysiske
Formelvekt	18.01528 u
Smeltepunkt	273 K (0 °C)
Kokepunkt	373 K (100 °C)
Kritisk temperatur	674 K
Kritisk trykk	22,1 MPa
Tetthet	1.0 ×10³ kg/m³
Termokjemisk
Δ_fH⁰_gass	-241.83 kJ/mol
Δ_fH⁰_flytende	-285.83 kJ/mol
Δ_fH⁰_fast	-291.83 kJ/mol
S⁰_{gass, 1 bar}	188.84 J/mol·K
S⁰_{flytende, 1 bar}	69.95 J/mol·K
S⁰_fast	41 J/mol·K
Sikkerhet
Opptakelse	Livsnødvendig; overdrevet inntak kan føre til hodepine, forvirrelse og kramper - og kan være dødelig for atleter.
Innånding	Ugiftig. Kvelning i vann kalles drukning.
Hud	Langvarig nedsenkelse i vann kan føre til avskalling
Øyne	Ufarlig
SI enheter & STP er brukt unntatt hvor merket.

STP STP STP Vann er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl. Det er flytende under STP-forhold. Dens kjemiske formel er H₂O, som betyr at et molekyl vann består av to hydrogen-atomer og et oksygen-atom. Vann finnes nesten overalt på Jorda og er livsnødvendig for alt kjent liv. Omtrent 70% av Jordas overflate er dekket av åpent vann (hav, innsjøer og elver)

Generelt

Vann i fast form er kjent som is; i gassform som damp. Temperaturenhetene (tidligere Celsius og nå Kelvin) er definert ut i fra trippelpunktet til vann, 273.16 K (0.01 °C) og 611.2 Pa. Under dette trykket og denne temperaturen kan fast, flytende og gassformen av vann eksistere samtidig i likevekt. Vann viser ganske merkelig atferd, som å kunne eksistere som glassaktig is, en ikke-krystallisk fast form av vann. Under temperaturer større en 647 K og trykk større enn 22.064 Mpa, vil en samling av vannmolekyler anta en superkritisk tilstand, der væskelignende grupper flyter inni en gasslignende fase. En vannmasse er et utrykk for et osean, hav, innsjø, elv, bekk, kanal, dam eller lignende. Den totale vannmengden på jordkloden anslås til å være ca 1,36 milliarder km³. Mesteparten av dette finnes i havet, ca 97,2%. Resten, ca 2,8% er ferskvann. 2,15% av dette finnes i frossen tilstand som breer og innlandsis, 0,63% befinner seg under bakkenivå som grunnvann. Bare 0,02% befinner seg i vassdrag, elver og innsjøer. Og ikke mer enn 0,001% som vanndamp i atmosfæren.

Vannets dipolaritet

En viktig egenskap ved vann er dets polare egenskap. Vannmolekylet H₂O er vinklet, med oksygen i spissen og hydrogenatomer ytterst. Siden oksygen har høyere elektronegativitet enn hydrogen, har oksygenatomets side delvis negativ ladning i forhold til hydrogensiden. Et molekyl med en slik ladningsforskjell kalles en dipol. Spenningsforskjellene gjør at vannmolekylene tiltrekkes av hverandre (den negative siden trekkes til et annets molekyl positive side) og til andre polare molekyler. Dette kalles hydrogenbinding. Denne kraften er relativt svak, men det høye antallet hydrogenbindinger fører til spesielle fysiske egenskaper som et veldig høyt kokepunkt, siden det trengs mye energi for å bryte disse bindingene mellom molekylene. Grunnstoffet svovel som ligger under oksygen i periodesystemet, og dets tilsvarende kjemiske forbindelse hydrogensulfid (H₂S), har ikke disse hydrogenbindingene og er en gass ved romtemperatur selv om det har dobbelt så høy molekylvekt som vann. Hydrogenbindinger gir også vann høy varmekapasitet, det vil si at det trengs mye energi for å varme opp vann. Hydrogenbindinger gir samtidig vann spesielle egenskaper når det fryser. Som de fleste andre materialer blir vannets tetthet større ved lavere temperatur. Men når vann blir kjølt ned til nær frysepunktet fører hydrogenbindingene til – mens vannmolekylene flytter på seg for å minimalisere sin energi – at det dannes en struktur som faktisk har lavere tetthet. Dermed vil vann utvide seg når det fryser og is vil flyte i vann, mens de fleste andre materialer krymper og synker når de går over til fast form. Flytende vann har sin høyeste tetthet ved 3,98 °C. Dette har en interessant konsekvens for livet i vannet om vinteren. Vann som blir avkjølt ved overflaten blir tyngre og synker, og danner konveksjonsstrømmer som avkjøler hele vannet. Når overflaten kjøles under 4 °C blir den imidlertid lettere, konveksjonsstrømmene opphører, og overflaten fryser til is som danner en isolerende hinne som kan hindre videre nedkjøling og bunnfrysing. Dermed kan fisk og andre organismer leve videre i vannet som holder ca. 4 °C på bunnen. (Grunt vann vil likevel bunnfryse ved sterk kulde.) En annen konsekvens av at vann utvider seg når det fryser, er at is smelter hvis det utsettes for tilstrekkelig høyt trykk.

Vann som løsemiddel

Vann er også et godt løsemiddel pga sin polaritet. Egenskapene som løsemiddel er livsviktige i biologi, fordi mange biokjemiske reaksjoner foregår kun i vannholdige løsninger (f.eks. reaksjoner i celleslimet og blodet. I tillegg brukes vann til å transportere biologiske molekyler). Når en ionisk eller polar forbindelse kommer i kontakt med vann blir den omringet av vannmolekyler. Siden vannmolekylene er relativt små kan de omringe helt et molekyl av det oppløste. De delvis negative dipolene til vann blir tiltrukket av de positivt ladde delene av det oppløste, og motsatt for de positive dipolene. Generelt løser ioniske og polare substanser som syrer, alkoholer og salter seg lett med vann, mens ikke-polare substanser som fett gjør ikke det. Ikke-polare molekyler holder seg sammen i vann fordi det er energisk mer gunstig for vannmolekylene å hydrogenbinde seg med hverandre enn å anta van der Waals forbindelser med ikke-polare molekyler. Et eksempel på en ionisk løsning er bordsalt; natriumklorid, NaCl, vil dele seg opp i Na⁺ kationer og Cl^- anioner. Hvert ion vil bli omringet av vannmolekyler. Ionene blir da lett fraktet ut av sitt krystallgitter og inn i løsningen. Et eksempel på en ikke-ionisk løsning er sukker. Dipolene til vann vil hydrogenbinde seg til de dipolare områdene på sukkermolekylet og frakter det ut i løsningen.

Kohesjon og overflatespenning

De sterke hydrogenbindingene gir høy kohesjon, og dermed overflatespenning. Dette ses tydelig hvis man har vann på en overflate som ikke er løselig i vann. Vannet holder seg samlet i dråper. Denne evnen er viktig når plantene frakter vann gjennom stengelen; de sterke intramolekylære kreftene holder vannet sammen og motvirker hårrørskreftene. Andre væsker vil ha langt større tendens til å danne luftlommer, vakuum og dermed stoppe væsketilførselen.

Konduktivitet

Rent vann er faktisk en isolator, noe som betyr at den ikke leder elektrisitet godt. Vann har stor evne til å løse andre stoffer, særlig salter, og slike løsninger kan være gode elektriske ledere.

Elektrolyse

Vann kan deles opp i sine bestanddeler, hydrogen og oksygen, ved å la en strøm gå gjennom det. Denne prosessen kalles elektrolyse. Vannmolekyler skiller seg naturlig til H⁺ og OH^- ioner som trekkes henholdsvis mot anoden og katoden. Ved katoden vil to H⁺ ioner ta opp elektroner og danne H₂ gass. Ved anoden går fire OH^- ioner sammen og danner O₂ gass og avgir fire elektroner. Gassene som blir dannet bobler opp til overflaten og kan bli samlet opp.

Reaktivitet og pH

Vann kan oppføre seg som både syre og base; det kan både avgigi og motta protoner (H⁺), en reaksjon som kalles protolyse. Vann protolyserer med seg selv etter følgende likevektsreaksjon: H₂O + H₂O <--> H₃O⁺ + OH^- pH er et mål på konsentrasjonen av oksoniumioner (H₃O⁺) i en løsning, mens pOH er et mål på konsentrasjonen av hydroksidioner (OH^-). Jo lavere pH, jo høyere er konsentrasjonen av H₃O⁺. I vann ved romtemperatur er produktet av konsentrasjonene av H₃O⁺ og OH^- alltid 10^-14 (mol/l)²; summen av pH og pOH er 14. Ved pH 7 er konsentrasjonen av H₃O⁺ og OH^- lik, og løsningen er nøytral. Hvis denne likevekten forstyrres, blir løsningen sur (lavere pH; mer H₃O⁺) eller basisk (høyere pH; mer OH^-). Det systematiske syrenavnet for vann er hydroksisyre, mens det systematiske basenavnet er hydrogenhydroksid. Det bør imidlertid nevnes at vann alene er verken syre eller base, men kan altså opptre som en svak syre eller en svak base i nærvær av hhv. en sterk base eller en sterk syre.

Teori og praksis

I teorien har rent vann pH 7, men i praksis er rent vann svært vanskelig å fremstille. Vann som er i kontakt med luft over en viss tid opptar raskt karbondioksid og danner en løsning av karbonsyre (kullsyre) med en likevekt-pH på ca. 5.7. (Referanse: Kendall J (1916), Journal of the American Chemical Society, 38(11), 2460-2466.)

Mytologi

Vann er ett av de klassiske fire elementer sammen med ild, jord og luft i gresk filosofi og alkymi. Av disse er vannet kaldt og vått. Vann er også blant de fem elementer i kinesisk taoisme, sammen med luft, ild, tre og metall. Innen kosmologien har vann blitt ansett som ylem, eller det grunnleggende materialet i universet. I teorien om de fire kroppsvæsker forbindes vannet med slim.

Dihydrogenmonoksid

Kjemikere omtaler tidvis vann spøkefullt som dihydrogenmonoksid eller DHMO, molekylets systematisk kovalente navn, særlig i parodier på kjemisk forskning som krever forbud mot dette «farlige kjemikaliet» [http://www.dhmo.org]. I byen Aliso Viejo i California ble isoporkopper nesten bannlyst da det ble kjent at DHMO var brukt i produksjonen [http://www.msnbc.msn.com/id/4534017/].

Vannrettigheter og utvikling

UNESCOs internasjonale vannforskningsprogram og deres World Water Development Report (2003) anslår at verden i løpet av de neste 20 årene står foran en mangel på drikkevann uten sidestykke i historien. Mengden av alment tilgjengelig, brukbart vann antas å minske med 30% prosent i denne perioden. Årsakene er forurensning, global oppvarming og politiske stridigheter. 40 prosent av verdens befolkning har for lite vann til et minimum av hygieniske formål. Mer enn 2,2 millioner mennesker døde av sykdommer knyttet til inntak av forurenset vann i år 2000. Rapporten oppgir store globale forskjeller i volumet av tilgjengelig vann per person, fra 10 000 liter årlig i Kuwait til mer enn 810 000 000 liter årlig i Fransk Guyana. Imidlertid kan rike land som Kuwait lettere enn fattige land håndtere et relativt vannunderskudd.

Se også

- Avsalting
- Dehydrering
- Dihydrogenmonoksid
- Drikkevann
- Elektrolyse
- Ferskvann
- Flom
- Hydrografi
- Hydrologi
- Kunstig vanning
- Meteorologi
- Mineralvann
- Mpemba-effekt - kan varmt vann fryse raskere enn kaldt?
- Nedbør
- Regn
- Saltvann
- Spillvann
- Tungtvann
- Tørke
- Vannanlegg
- Vannbehandlingsanlegg
- Vievann

Eksterne lenker

- [http://www.worldwaterforum.org/ World Water Forum]
- [http://www.unesco.org/water/wwap/ World Water Assessment Program]
- [http://unesdoc.unesco.org/images/0012/001295/129556e.pdf United Nations' World Water Development Report]
- [http://www.lsbu.ac.uk/water/ Water Structure and Behaviour]
- [http://www.sahra.arizona.edu/newswatch/ SAHRA - Global Water Newswatch]
- [http://www.dhmo.org/ A spoof site on the "dangers" of dihydrogen monoxide] Kategori:Kjemiske stoffer Kategori:Drikke Kategori:Matingredienser als:Wasser ja:水 ko:물 ms:Air simple:Water th:น้ำ zh-min-nan:Chúi

Kategori:Medaljer

Kategori:Utmerkelser

Kategori:Svømming

Kategori:Sport

Christiansø Sogn

Christiansø Sogn er et sogn i Bornholms Østre Provsti (Københavns Stift). Sognet er ikke omfattet af nogen kommune. Indtil Kommunalreformen i 1970 lå det i Bornholms Sønder Herred (Bornholms Amt). I Christiansø Sogn findes flg. autoriserede stednavne:
- Christiansø (areal)
- Ertholmene (areal)
- Frederiksø (areal)
- Græsholm (areal)
- Møllebakke (areal)
- Tat (areal)
- Vesterskær (areal)
- Østerskær (areal)

Kilder/Eksterne henvisninger

- [http://www.sogn.dk/christiansoe/ Sogneportalen]
- [http://www.dis-danmark.dk/amt-herred-sogn/data/sogne_id.csv Fil med information om sogne og kommuner]
- [http://levende.kms.dk/su/sunavn.htm Autoriserede stednavne i Danmark]
- [http://www.christiansoe.dk/Chroe_dk/frBYGdk.htm Christiansø Kirke] Kategori:Sogne i Københavns Stift Kategori:Sogne i Bornholm Amt

po�ciel online casinos poker Pozycjonowanie motorola gry java

:: RELATED NEWS ::

Aufgaben des Produktionsmittelhandels
Die Aufgaben des Produktionsmittelhandels in der DDR resultierten aus dem Teil der Produktionsmittelbeziehungen, der aus technischen und ökonomischen Gründen nicht direkt im Zirkulationsverkehr in der Volkswirtschaft abgewickelt werden konnte. Insbesondere ergaben sich die Aufgaben des Produktionsmittelhandels (PMH) daraus, daß dieser als ein aktiv vermittelndes Bi

Martina Bunge
Dr. Martina Bunge (18. Mai 1951 in Leipzig, Sachsen) ist eine deutsche Politikerin und Mitglied der Linkspartei. 1998–2002 war sie Landesministerin in Mecklenburg-Vorpommern. Seit 2005 ist sie Mitglied des Deutschen Bundestags.

Leben

Martina Bunge machte 1969 ihr Abitur. Anschließend arbeitete s

Gaspar de Crayer
Caspar de Crayer (
- 18. November 1584 in Antwerpen; † 27. Januar 1669 in Gent) war ein niederländischer Maler. Caspar de Crayer bildete sich in der Schule des Raphael van Coxie, trat 1607 in die Brüsseler Malergilde und ließ sich 1664 in Gent nieder, wo er am 27

Trockenring-Entlüftungseinrichtung
Eine Trockenring-Entlüftungseinrichtung wird einer (nicht selbstansaugenden) Kreiselpumpe vorgeschaltet, um den Zulauf zur Pumpe zu entlüften. Sie wird bei Feuerlöschpumpen eingesetzt. Die Trockenring-Entlüftungseinrichtung arbeitet fast wie die Flüssigring-Entlüftungseinrichtung: In einem Gehäuse dreht sich ein Excenter und erzeugt cl_from=cur_id
AND (cur_text LIKE '%%' OR cur_text LIKE '%%' OR cur_text LIKE '%%')
AND (cl_to='Zahnmedizin' OR cl_to='Innere_Medizin' OR cl_to='Medizin' OR cl_to='Allergologie' OR cl_to='Allgemeinmedizin' OR cl_to='Alternativmedizin' OR cl_to='Ayu

Igigi (Mythologie)
Die Igigi sind ein Bestandteil der Sumerischen und Akkadischen Mythologie. Die Igigi sind die in der sumerisch-akkadischen Religion den Anunna gegenübergestellten großen Götter der Oberwelt und des Himmels. Im Gilgamesch-Epos wurde ein Konflikt zwischen den hohen Igigi-Göttern und den

Väterchen Frost - Abenteuer im Zauberwald
Abenteuer im Zauberwald (1964) ist ein russischer Märchenfilm, der verschiedene Figuren und Geschichten der slawischen Folklore wie Väterchen Frost und die Hexe Baba Jaga aufgreift.

Handlung

Die schöne junge Nastjenka, genannt Nastja, lebt bei ihrem Vater und ihrer bösen Stiefmutter, die sie

Remittendenware
Remittenden bezeichnen, als Fachausdruck des Buchhandels, Bücher oder andere Handelsgüter, die durch den Versand leicht oder auch stärker beschädigt wurden und deshalb vom Handel (z. B. Buchhandlung) an den Verlag zurückgeschickt (lat. remittere = zurückschicken) werden können. Remittenden unterliegen nicht mehr der Buchpreisbindung und können daher zu einem reduzierten