:: wikimiki.org ::

Gammastråle

Gammastråle

Gammastråling er det mest høyenergetiske (øverste) frekvensområdet av elektromagnetisk stråling. I forbindelse med kjernefysisk spalting (fisjon) sendes det ofte ut gammastråling sammen med alfapartikler (alfastråling) og betapartikler (betastråling). Gammastråling er definert å starte ved frekvensen 2,42 EHz (bølgelengde 124 pm). Kategori:Kjernefysikk ja:ガンマ線

Elektromagnetisk stråling

Elektromagnetisk stråling er energi i form av fotoner som strømmer med lysets hastighet fra en strålingskilde. Maxwells likninger beskriver elektromagnetismen som interaksjonen mellom svingende elektriske og magnetiske felt. Elektromagnetisk stråling har forskjellige egenskaper og bruksområder avhengig av henholdsvis bølgelengden eller frekvensen. Den strålingen vi alle kjenner best, er lys. Alt lys er elektromagnetisk stråling. Bølgelengdene for synlig lys er fra ca. 400 nm til 700 nm (se tabellen).

Navn	Bølgelengder	Frekvenser
rødt	~ 625 – 740 nm	~ 480 – 405 THz
oransj	~ 590 – 625 nm	~ 510 – 480 THz
gult	~ 565 – 590 nm	~ 530 – 510 THz
grønnt	~ 520 – 565 nm	~ 580 – 530 THz
blått	~ 445 – 520 nm	~ 675 – 580 THz
indigo	~ 425 – 445 nm	~ 700 – 675 THz
fiolett	~ 380 – 425 nm	~ 790 – 700 THz

Stråling med andre bølgelengder har andre navn:
- radiostråling (bølgelengde over 1m)
- mikrobølger (1mm – 1 000mm)
- infrarød stråling (700nm – 14 000nm)
- ultrafiolett stråling (30nm – 400nm)
- røntgenstråling (0,03nm – 30nm)
- gammastråling (alt under 0,03nm) Energimengden til et foton er gitt ved formelen:

\ E=hf

eller

E=hc/\lambda  \,

der f er frekvensen h er Plancks konstant, c er lyshastigheten og λ (lambda) er bølgelengden til strålingen. Jo kortere bølgelengde, desto mer energi. Kategori:Elektromagnetisme ja:電磁波

Kjernefysisk fisjon

Fisjon foregår ved at tunge atomkjerner spaltes til lettere kjerner. Eksempelsvis uran brukes til dette formålet. Når en uran-kjerne treffes av et nøytron initieres fisjonen, og resultatet er to mindre atomkjerner, pluss diverse partikler. Massen av partiklene er tilsammen mindre enn den opprinnelige kjernen, og denne masseforskjellen utgjør den frigitte energien og kan finnes med Albert Einsteins berømte ligning: :

E = m c^

Dette vil si at energien E er lik den manglende massen m multiplisert med lysets hastighet c i andre potens. Siden lysfarten er stor og attpåtil i andre potens, skal det små mengder stoff til for å frigjøre mye energi. Fisjonsprosessen har vært teknisk mulig siden 2. verdenskrig.

Typer fisjon

Det finnes to typer fisjon som benyttes i kjernekraftverk, den vanligste er fisjon av 235U.
Dette foregår ved at et nøytron sendes mot en 235U-kjerne. Når dette skjer vil sammenstøtet frigjøre nok energi til at kjernen kan fisjonere, det dannes da to eller flere mindre kjerner samtidig som det frigjøres to eller tre nøytroner. Disse nøytronene vil igjen kunne spalte hver sine urankjerner. I en kjernereaktor vil det etter hvert bli en likevekt slik at det i gjennomsnitt er ett nøytron som treffer en ny urankjerne. Dersom denne likevekten ikke finner sted, og mer en ett nøytron treffer, vil prosessen løpe løpsk, det er dette som skjer i atomvåpen. For at reaksjonene skal kunne finne sted kan ikke nøytronene ha for høy fart, derfor blir hastigheten deres redusert med noe kalt en moderator. Her bruker man som oftest grafitt eller tungtvann. Da det meste av uranet på jorda befinner seg i form av 238U må man omdanne dette til 235U. Denne prosessen kalles anriking. I en kjernereaktor vil likevel bare ca 1 % av innholdet være 235U. I stedet for å produsere 235U kan man også bruke 238U til a danne plutoniumisotopen 239Pu ved at man får 238U til å fange inn et nøytron og danne 239U som ved beta-emisjon vil danne 239Pu via Neptunium, 239Np. Denne reaksjonen vil også skje i vanlige kjernereaktorer ved at 238U, som er hovedinnholdet, vil ta opp nøytroner fra fisjonsprosessen. Dette frigjør energi samt at plutonium kan brukes til fisjon selv. Det er også diskutert rundt en tredje type reaksjon, her ved et man bruker Thorium, 232Th som tar opp et nøytron og deretter via protactinium danner uranisotopen 233U. Denne kan fisjoneres på samme måte som 235U. Fordelen med denne er at den er mye mer kontrollerbar ved at den bruker flere nøytroner enn den danner, men da må man samtidig sørge for tilføring av tilstrekkelig antall nøytroner for at den ikke skal dø ut. Samtidig er verdens Thoriumressurser store nok at man ikke trenger å bekymre seg for å gå tom de neste millioner år. Det er imidlertid store problemer med å få dette til, blant annet at man ikke har kraftige nok partikkelakselratorer. Fisjon ko:핵분열 ja:核分裂反応 th:ปฏิกิริยานิวเคลียร์ฟิซชัน

Betapartikkel

En betapartikkel er et høyenergetisk elektron. I forbindelse med kjernefysisk spalting (fisjon) sendes det ofte ut betapartikler (betastråling) sammen med alfapartikler (alfastråling) og gammastråling (svært kortbølget elektromagnetisk stråling). Kategori:Kjernefysikk ko:베타 입자 ja:ベータ粒子

Frekvens

Frekvens er et mål på antallet ganger en hendelse gjentar seg i løpet av en enhetstid. For å beregne frekvens, setter man et fast tidsintervall, teller antall ganger en hendelse intreffer og dividerer på intervallets lengde. I SI-enheter måles resultatet i hertz (Hz) etter den tyske fysikeren, Heinrich Rudolf Hertz. Med en 1 Hz menes at en hendelse gjentar seg en gang pr. sekund. Andre enheter har vært brukt til å måle frekvens som: rotasjoner pr. sekund, omdreininger pr. minutt (rpm). Hjerteslag måles i slag pr. minutt. En alternativ metode for å beregne frekvens er å måle tiden mellom to ganger en hendelse intreffer (perioden) og så beregne frekvensen som den inverse av denne tiden:

f = 1/T

der

T

er perioden. For radioamatører snakkes det ofte om meter i stede for frekvens. Meter blir i denne sammenheng lengden som frekvensen har gått i løpet en periode. En måte og regne ut dette på er og dele lyshastigheten på frekvensen. Kategori:Fysikk Kategori:Matematikk ja:周波数 ko:진동수 th:ความถี่

Hertz

Hertz er en avledet SI-enhet for måling av frekvens. Symbolet for hertz er Hz. Enheten har fått sitt navn etter den tyske fysikeren Heinrich Rudolf Hertz, som gav viktige bidrag til vitenskapen om elektromagnetisme. Med en hertz menes enkelt «en svingning (eller hendelse) per sekund», med 100 Hz menes «hundre (hendelser) per sekund», og så videre. Enheten kan anvendes for enhver periodisk hendelse. Man kan for eksempel si at en klokke tikker med frekvensen 1 Hz. Den inverse funksjonen av frekvens er tid (periode), så en frekvens på 1 Hz svarer til en periode på ett sekund. En frekvens på 1 MHz svarer til en periode på ett mikrosekund.

Bruk av enheten hertz

Navn	Symbol	Faktor	Hertz
1 kilohertz	kHz	10³ Hz	1 000 Hz
1 megahertz	MHz	10⁶ Hz	1 000 000 Hz
1 gigahertz	GHz	10⁹ Hz	1 000 000 000 Hz
1 terahertz	THz	10¹² Hz	1 000 000 000 000 Hz
1 petahertz	PHz	10¹⁵ Hz	1 000 000 000 000 000 Hz
1 exahertz	EHz	10¹⁸ Hz	1 000 000 000 000 000 000 Hz

---- Hertz -> Kilohertz (10³Hz) -> Megahertz (10⁶Hz) -> Gigahertz (10⁹Hz) -> Terahertz (10¹²Hz) -> Petahertz (10¹⁵Hz) -> Exahertz (10¹⁸Hz) Kategori:SI-enheter ja:ヘルツ (単位) ko:헤르츠 zh-cn:赫兹

Bølgelengde

Bølgelengde er et begrep som omtaler avstanden mellom en bølge som er i en gitt periode til den neste som er i samme periode. Enkelt forklart er det snakk om lengden på den rette linjen mellom to bølgetopper, men bølgelengden kan like gjerne måles på et hvilket som helst annet punkt på en bølge, da med samme resultat. Bølgelengden angis ofte med den greske bokstaven lambda, λ. Bølgelengden λ har et inverst forhold til frekvensen f, antall bølgetopper som passerer et gitt punkt per tidsenhet, ved at bølgelengden er lik hastigheten til bølgen dividert med frekvensen. For elektromagnetiske bølger i vakuum er hastigheten til bølgen lik lyshastigheten, mens den i luft er lik lydhastigheten. I begge tilfeller angis denne med bokstaven c. Forholdet mellom bølgelengde og frekvens er gitt som :

\lambda = \frac

, der :
- λ er bølgelengden til en lydbølge eller elektromagnetisk bølge. :
- c er hastigheten til lys i vakuum, det vil si 299.792.458 lys eller hastigheten til lyd i luft, det vil si 343 m/s ved 20 °C. :
- f er frekvensen til bølgen. For radiobølger tilnærmer man dette forholdet med formelen: : bølgelengde i m = 300 / frekvensen i MHz. Når lydbølger eller elektromagnetiske bølger entrer et medium, blir bølgelengden redusert med en faktor som tilsvarer mediets refraksjon n, men frekvensen er uendret. Bølgelengden i mediet er gitt ved :

\lambda^\prime  = \frac

, der λ er bølgelengden i mediet, mens λ₀ er bølgens bølgelengde i vakuum. Bølgelengder for elektromagnetisk stråling er vanligvis oppgitt ved vakuumbølgelengden, uavhengig av hvilket medium de passerer. Louis-Victor de Broglie oppdaget at alle partikler med bevegelsesmengde har en bølgelengde, kalt de Broglie-bølgelengden. For en relativistisk partikkel er denne bølgelengden gitt ved :

\lambda = \frac = \frac  \sqrt

, der: :
- h er Plancks konstant :
- p er partikkelens bevegelsesmengde :
- m er partikkelens masse :
- v er partikkelens hastighet Jo større energi, jo større frekvens og kortere bølgelengde. Tar en i betraktning forholdet mellom bølgelengde og frekvens, ser en at korte bølgelengder bærer mer energi enn lange.

Se også

- Bølger
- Frekvens
- Periode
- Amplitude Kategori:Klassisk mekanikk Kategori:Kvantemekanikk ko:파장 ja:波長 th:ความยาวคลื่น

Pikometer

Picometer er en SI-enhet for måling av avstand. En picometer er lik 10⁻¹² meter. Symbolet for picometer er pm. Picometer brukes ofte til måling av avstander på atomnivå. Atomdiametre er i området ~30 til 600 pm. 1 picometer er lik:
- 10⁻¹² meter
- 1 000 femtometer
- 0,01 ångstrøm
- 0,001 nanometer Og motsatt:
- 1 femtometer = 0,001 picometer
- 1 ångstrøm = 100 picometer
- 1 nanometer = 1000 picometer Kategori:SI-enheter ja:ピコメートル

The Hollywood Reporter

The Hollywood Reporter is the second major trade paper of the film industry in the United States, the first being Variety. The Reporter was founded in 1930. It began as a daily film publication, added television coverage in the 1950s and began in late 1988 to cover all intellectual property industries plus the technologies of capture process store and distribute. The Hollywood Reporter is owned by Dutch conglomerate VNU.

External link

- [http://hollywoodreporter.com/ The Hollywood Reporter]

hoteles en Praga ruletka wakacje szkolne Doda i Virgin

:: RELATED NEWS ::

Ken Fernandez
Ken Fernandez is a political consultant influenced by the political legacy of Pierre Elliott Trudeau. He ran for the Canadian Action Party in the federal elections of 2000 and 2004 in the riding of Ottawa, Canada. She ran as a candidate for the Canadian Action Party in the riding of Ottawa Centre in the federal elections of 2000 and 2004. She picked up 208 and 76 votes respectively. She als

Max Levchin
Max Levchin (b. 1975) is a computer scientist and entrepreneur widely known as co-founder (with Peter Thiel) and former Chief technology officer of PayPal. Originally from Kiev, Ukraine (then part of the S

Batman: The Movie
This campy parody of the Batman 1943 Movie Serial starring Lewis Wilson, Adam West's Batman was the first full-length theatrical adaptation of the DC Comics character. It was later to acquire the video-box title Batman: The Movie. The

Ian Woods
Ian Woods is a Canadian publisher and political activist. He has run unsuccessfully for the Canadian House of Commons for the Canadian Action Party in the 1997, 2000 and 2004 federal elections in the Hereford in England, United Kingdom, dates from 1079. Its most famous treasure is the Mappa Mundi, a medieval map of the world dating from the 13th century. Mappa Mundi

Origins

The cathedral has a monarch (as

David Solway
David Solway (born 1941) is a Canadian poet, educational theorist, travel writer and Critic of Jewish descent. Member of the Jubilate Circle. Formerly professor of Canadian Action Party ran a number of candidates in the 2004 federal election, none of whom were elected. Information about these candidates may be found here.

Manitoba

Magnus Thompson (Winnipeg South Centre)

The 2004 election was Thompson's second campaign. He had contested Winnipeg South Centre in the cello. See also the entries on cello and the list of compositions for cello and orchestra. Ordering is by surname of composer.

B

- Johann Sebastian Bach
- Cello Suites (Bach)
- Arnold Bax<

Daimon Hellstrom
Daimon Hellstrom, also known as the Son of Satan and Hellstorm, is a fictional character in the Marvel Comics universe. He first appeared in Ghost Rider volume 2 #1, and starred in the short-lived Son of Satan and Hellstorm: Prince of Lies series. Daimon Hellstrom was the son of a