:: wikimiki.org ::

Victor-Lucien-Sulpice Lécot

Victor-Lucien-Sulpice Lécot

Hans eminense Victor-Lucien-Sulpice Lécot (født 8. januar 1831 i Montescourt-Lizerolles ves Soissons i Frankrike, død 10. desember 1908 i Chambéry) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Bordeaux 1890–1908. Han ble kreert til kardinal av pave Leo XIII i 1893. Han deltok ved konklavet 1903 som valgte pave Pius X. Lecot, Victor-Lucien-Sulpice Lecot, Victor-Lucien-Sulpice Lecot, Victor-Lucien-Sulpice Lecot, Victor-Lucien-Sulpice Lecot, Victor-Lucien-Sulpice

8. januar

8. januar er den 8. dagen i året. Det er 357 dager igjen av året (358 i skuddår).

Historie

- 1198 – Innocent III blir pave.
- 1734 – Premiere på George Frideric Handels Ariodante i Royal Opera House, Covent Garden.
- 1746 – Bonnie Prince Charlie okkuperer Stirling, Skottland.
- 1838 – Alfred Vail demonstrerer en telegraf som benytter seg av punkter og streker. Dette var forløperen til morsekoden.
- 1889 – Herman Hollerith tar patent på en elektrisk hullkortmaskin.
- 1900 – USAs president William McKinley legger Alaska under militærstyre.
- 1916 – Første verdenskrig: Allierte styrker trekker seg tilbake fra Gallipoli.
- 1918 – USAs president Woodrow Wilson presenterer sine «14 punkter» for oppgjøret etter 1. verdenskrig.
- 1926 – Abdul-Aziz ibn Saud blir konge av Hejaz og omdøper det til Saudi Arabia.
- 1953 – René Mayer blir statsminister i Frankrike.
- 1958 – 14 år gamle Bobby Fischer vinner det amerikanske mesterskapet i sjakk.
- 1959 – Michel Debré blir statsminister i Frankrike.
- 1964 – USAs president Lyndon B. Johnson erklærer «krig mot fattigdommen» i landet.
- 1973 – Watergate-skandalen: Rettssaken mot sju men som er tiltalt for å plassert avlyttingsutstyr i hovedkvarteret til det demokratiske partiet begynner.
- 1992 – USAs president George H. W. Bush blir syk under et besøk i Japan og kaster opp på den japanske statsministeren.
- 1996 – Et lastefly styrter i Kinshasa i Kongo. Over 350 mennesker omkommer.
- 1999 – Kosmologer avslører at universet utvider seg stadig raskere.

Norsk historie

- 1958 – Det bryter ut brann i hurtigruteskipet «Erling Jarl» mens det ligger ved kai i Bodø. 14 omkommer

Født

- 1556 – Uesugi Kagekatsu, japansk samurai og krigsherre (d. 1623)
- 1786 – Nicholas Biddle, amerikansk bankmann (d. 1844)
- 1823 – Alfred Russel Wallace, britisk biolog (d. 1913)
- 1824 – Wilkie Collins, britisk novellist (d. 1889)
- 1867 – Emily Greene Balch, amerikansk forfatter og pasifist (d. 1961)
- 1870 – Miguel Primo de Rivera, spansk diktator (d. 1930)
- 1885 – John Curtin, Australias 14. statsminister (d. 1945)
- 1891 – Walther Bothe, tysk fysiker (d. 1957)
- 1909 – Willy Millowitsch, tysk skuespiller (d. 1999)
- 1926 – Evelyn Lear, amerikansk sopran
- 1926 – Soupy Sales, amerikansk komiker
- 1926 – Hanae Mori, japansk motedesigner
- 1933 – Charles Osgood, amerikansk journalist og kommentator
- 1935 – Elvis Presley, amerikansk musiker (d. 1977)
- 1937 – Shirley Bassey, walisisk sangerinne
- 1941 – Graham Chapman, britisk komiker (d. 1989)
- 1942 – Stephen Hawking, forfatter og teoretisk fysiker
- 1942 – Junichiro Koizumi, japansk politiker
- 1946 – Robby Krieger, amerikansk musiker (The Doors)
- 1947 – David Bowie, britisk musiker
- 1959 – Paul Hester, australsk trommeslager
- 1961 – Calvin Smith, amerikansk idrettsutøver
- 1967 – Michelle Forbes, amerikansk skuespillerinne
- 1969 – R. Kelly, amerikansk R&B-sanger
- 1981 – Kristin Mürer Stemland, norsk langrennsløper

Døde

- 1107 – Kong Edgar av Skottland (f. ca. 1072)
- 1198 – Pave Celestin III (f. ca. 1106)
- 1324 – Marco Polo, italiensk oppdager (f. 1254)
- 1642 – Galileo Galilei, italiensk astronom (f. 1564)
- 1880 – Joshua A. Norton, amerikansk selvutnevnt keiser (f. 1811)
- 1941 – Lord Robert Baden-Powell, grunnleggeren av speiderbevegelsen (f. 1857)
- 1956 – Jim Elliot, amerikansk martyr og misjonær i Ecuador (f. 1928)
- 1958 – Paul Pilgrim, amerikansk idrettsutøver (f. 1883)
- 1969 – Albert Hill, britisk idrettsutøver (f. 1889)
- 1972 – Kenneth Patchen, amerikansk poet og maler (f. 1911)
- 1975 – Richard Tucker, amerikansk tenor (f. 1913)
- 1976 – Zhou Enlai, kinesisk statsminister
- 1980 – John Mauchly, amerikansk fysiker og dataingeniør (f. 1907)
- 1989 – Bruce Chatwin, engelsk novellist (f. 1940)
- 1990 – Terry-Thomas, britisk skuespiller og komiker (f. 1911)
- 1991 – Steve Clark, engelsk gitarist (Def Leppard)
- 1996 – François Mitterrand, fransk president (f. 1916)
- 1998 – Michael Tippett, engelsk komponist (f. 1905)
- 2002 – Alexander Prochorow, russisk fysiker (f. 1916)
- 2003 – Ron Goodwin, britisk komponist (filmmusikk) og dirigent (f. [[1925]])

Helligdager

---- Se også: [[7. januar – 9. januar – 8. desember – 8. februar – Historiske datoer

1831

Begivenheter

Utlandet

Norge

Født

- USAs 20. president James A. Garfield (d. 1881).

Døde

- 23. august – August von Gneisenau, preussisk generalfeltmarskalk og hærreformator (f. 27. oktober 1760)

Litteratur

- Victor Hugo – Notre-Dame de Paris ---- 1800-tallet Kategori:Årstall på 1800-tallet ja:1831年 ko:1831년 nb:1831

Frankrike

Republikken Frankrike (fransk: République française eller France) er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler. Frankrike i Europa strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet. Landet grenser til Andorra, Belgia, Italia, Luxembourg, Monaco, Spania, Sveits og Tyskland. Det oversjøiske departementet Fransk Guyana grenser til Brasil og Surinam. Frankrike er et demokrati organisert som en unitær semi-presidentiell republikk. Det er et industriland med den femte største økonomien i verden (2004). Frankrike var en av grunnleggerne av Den europeiske union og De forente nasjoner. Landet er arealmessig det største i EU. Det er også et av de fem faste medlemmene i FNs sikkerhetsråd og har dermed vetorett, og det er en av de åtte bekreftede statene med atomvåpen.

Historie

Utdypende artikkel: Frankrikes historie Moderne Frankrikes grenser ligger stort sett ved de samme grensene som oldtidens Gallia, befolket av keltiske gallere. Gallia ble erobret av Romerriket i det første århundret f.Kr., og gallerne plukket opp latinsk språk og kultur. Kristendommen slo røtter i det andre og tredje århundre av vår tidsregning. Gallias østgrense langs elven Rhinen ble overkjørt av germanske stammer under folkevandringstiden på 300-tallet, anledet av frankerne som navnet «Frankrike» stammer fra. Bruken av navnet «Frankrike» for den moderne republikken kommer av et føydalsk domene rundt Paris. Tilværelsen som en uavhengig enhet starter med delingen, i 843, av Karl den stores frankiske keiserrike i en østre, en sentral og en vestre del. Den østre delen (som snart ble omgjort til Det hellige romerske rike) var starten på det som senere har blitt Tyskland, den vestre delen på det som nå er Frankrike.

Politikk

Utdypende artikkel: Frankrikes politikk Frankrike er en sekulær republikk med en folkevalgt president, statsminister og lovgivende forsamling. Grunnloven er nedfestet i den såkalte Femte Republikk fra 1958 med Charles de Gaulle som dens første president. Denne kom etter en turbulent periode i etterkrigsårene med stadige regjeringsutskiftninger og to kolonikriger (Indokina og Algerie, den siste varte til Evianfreden i 1962).

Regioner

Utdypende artikkel: Frankrikes regioner Frankrike er delt inn i 22 regioner. Regionene er videre delt inn i 96 departementer. Regionene har liten styringsmakt og fungerer mer som en samling departementer. Departementene er videre delt inn i kommuner.

Demografi

75% av den franske befolkning er katolikker. Frankrikes nest største religion er islam, som praktiseres af ca. 5%. Dernest er det ca. 2 % protestanter og ca. 1% jøder.

Kultur

12 franskmenn har fått Nobelprisen i litteratur.

Geografi

Nobelprisen Mens det franske hovedterritoriet («la Métropole», eller «France métropolitaine») ligger i Vest-Europa, er Frankrike også sammensatt av territorier i Nord-Amerika, Karibien, Sør-Amerika, det vestre og søndre Indiske Hav, Stillehavet og Antarktis (mange land annerkjenner ikke de franske territorialkrav i Antarktis). France métropolitaine strekker seg fra Middelhavet til Nordsjøen, og fra Rhinen til Atlanterhavet; det grenser til Storbritannia, Belgia, Luxembourg, Tyskland, Sveits, Italia, Monaco, Andorra og Spania. Den franske republikken deler også landegrenser med Brasil, Surinam og Nederland. Frankrike består av en rekke forskjellige landskapstyper, fra kystsletter i nord og vest, hvor Frankrike grenser til Nordsjøen og Atlanterhavet, til fjellkjeder i sør (Pyreneene) og sør-øst (Alpene). I de franske alpene finner man Vest-Europas høyeste fjell, Mont Blanc (4810 moh). I området mellom finnes andre hevede regioner som Massif Central eller Vogesene, og omfangsrike elvebasseng rundt elvene Loire, Rhône, Garonne og Seinen.

Språk

Det eneste offisielle språket i Frankrike er fransk. Men flere lokale språk og dialekter som elsassisk, baskisk, bretagnsk, karibisk kreolsk, katalansk, korsikansk, flamsk, franskprovençalske dialekter, gascon, lorrainsk tysk, occitansk og noen oïl-dialekter snakkes nå og da, men mest av eldre mennesker.

Se også

- Rivieraen
- Den franske revolusjon Kategori:Land i Europa Kategori:EU-land Kategori:NATO-land als:Frankreich fiu-vro:Prantsusmaa ja:フランス ko:프랑스 ms:Perancis simple:France th:ประเทศฝรั่งเศส zh-min-nan:Hoat-kok

10. desember

10. desember er den 344. dagen i året og den 345. under skuddår. Det er 21 dager igjen av året.

Historie

- 1817 – Mississippi blir den 20. amerikanske delstaten.
- 1869 – Wyoming gir kvinner stemmerett.
- 1901 – Den første Nobelprisen blir utdelt.
- 1906 – Theodore Roosevelt mottar Nobels fredspris.
- 1953 – Dr. Albert Schweitzer mottar Nobels fredspris.
- 1975 – Andrei Sakharov mottar Nobels fredspris.
- 1978 – Menachem Begin og Anwar Sadat mottar Nobels fredspris.
- 1983 – Lech Wałęsa mottar Nobels fredspris.
- 1984 – Desmond Tutu mottar Nobels fredspris.
- 1986 – Elie Wiesel mottar Nobels fredspris.
- 1993 – Shareware-utgaven av PC-spillet Doom utgis.

Norsk historie

- 1969 - Linebåten "Ulstein 2" grunnstøter og går ned ved Runde på Sunnmøre. 6 omkommer.

Født

- 1815 – Ada Lovelace, den første dataprogrammereren (d. 1852)
- 1822 – César Franck, belgisk komponist (d. 1890)
- 1830 – Emily Dickinson, lyriker (d. 1886)
- 1851 – Melvil Dewey, bibliotekar, oppfinner av Deweysystemet (d. 1931)
- 1975 – Håvard Bakke, skuespiller/sanger.

Døde

- 1865 – Kong Leopold I av Belgia. (f. 1790)
- 1896 – Alfred Nobel, kjemiker, ingeniør, oppfinner, filantrop, og grunnlegger av Nobelprisene. (f. 1833)
- 1944 – Paul Otlet, belgisk jurist, bibliograf, entrepenør og pasifist (f. 1868)
- 1967 – Otis Redding, amerikansk sanger. (f. 1941)
- 1999 – Franjo Tudjman, kroatisk president. (f. 1922)

Helligdager

---- Se også: 9. desember – 11. desember – 10. november – 10. januar – Historiske datoer

Kardinal

En kardinal er en høytstående embetsmann i Den katolske kirke; i rang står kardinalene rett under paven. Ordet kommer fra latin cardo (hengsel) - hengsler holder porten på plass, men tillater samtidig at den kan svinge og dermed fungere etter sin hensikt, og kardinalene ble sett som «kirkens hengsler».

Historie

Tittelen ble først gitt til enhver prest som var permanent tilknytet en kirke. Denne betydningen har falt ut av bruk i Den katolske kirke, men er bevart i et annet tilfelle - to av de anglikanske kannikene i St Paulkatedralen i London kalles kardinaler. Den katolske kirke har beholdt spor av dette i ordningen med inkardinasjon som utviklet seg senere; dette er en fast tilknytning til et bispedømme, og ordet har samme opphav. Ordet ble allerede mot slutten av 1. århundre eller begynnelsen av 2. århundre gitt en annen betydning. Pave Evaristus (97-105) ga tittelen til sogneprestene i Roma, biskopene i området umiddelbar nærhet av Roma og til de syv diakonene i byen. På et tidlig tidspunkt ble denne rollen formalisert, slik at kardinalene dannet et kollegium. De assisterte paven i styret av kirken og etterhvert også de landområder paven var overhode for. I det 11. århundre ble alle geistlige som fungerte som rådgivere for paven gitt tittelen kardinal. Dermed begynte man også å få kardinaler som ikke egentlig var hjemmehørende i Roma, men bare var der for en periode. Særlig pave Leo IX bidro til å reformere kirkens styreform slik at kardinalskollegiet fikk et mer internasjonalt preg og dermed ble mer representativt for hele kirken. Man begynte også å utnevne biskoper som hadde tilhold utenfor Roma, og som forble i sine bispedømmer. I 1059 ga pave Nikolas II en ny lov som gjorde kardinaler til de eneste som hadde stemmerett ved pavevalg. Dette ble bekreftet av Tredje Laterankonsil (1179), som også forbød andre å være tilstede under pavevalg. Det ble krev 2/3 flertall for å velge en pave. Denne ordningen er i all hovedsak den som gjelder i dag, bortsett fra at det nå kreves 2/3 + 1 stemme. Kardinalkollegiet fikk fastlagt sin form i 1150, under pave Eugenius III; til da hadde det vært en løs sammenslutning. Antallet kardinaler var langt lavere enn i dag, men ordningen er i hovedtrekk den samme som i dag. Kardinalene deltok i konsistoriet, som fungerte som kirkens og pavestatens regjering. Pave Sixtus V (1585-1590 opprettet i stedet 15 faste kongregasjoner, med forskjellige ansvarsområder. Denne modellen er fortsatt i bruk, selv om kongregasjonen arbeidsfelt og navn har blitt endret en rekke ganger.

Antall

I middelalderen var det ikke flere enn 24 kardinaler. I forbindelse med omorganiseringen av kirkens administrasjon fastslo Pave Sixtus V i konstitusjonen Postquam verus ille (3. desember 1586) at det skulle være 70 kardinaler. I realiteten var det sjelden man hadde så mange. Først i 1958 ble tallet overskredet, da pave Johannes XXIII utnevnte mange nye kardinaler. Under Andre Vatikankonsil (1962 - 1965) ble det bestemt at inntil 120 kardinaler kunne delta ved pavevalg. Samtidig ble det fastslått at de mister stemmeretten ved fylte 80 år. Dette betyr at det ikke er noe problem om det finnes mer enn 120 kardinaler, så lenge antallet som er under 80 år ligger under grensen. Da det er et grunnleggende prinsipp i katolsk kirkerett at paven står over loven, kan han allikevel utnevne flere uten å tenke på denne balansen, noe pave Johannes Paul II har gjort.

Utnevnelse

Kardinalene utnevnes av paven ved er konsistorium. Han velger selv hvem han vil utnevne, men vil i de fleste tilfeller rådføre seg med sine nærmeste medarbeidere. Første skritt i utnevnelsen er at han offentliggjør navnene på de som er utnevnt. Deretter vil de blivende kardinalene, en kort tid etter, samles for å bli innsatt i embetetet; man sier at de i denne seremonien blir «kreert kardinaler». Paven kan også utnevne kardinaler uten å offentliggjøre deres navn. De sies da å være utnevnt in pectore (latin, 'i brystet'), fordi paven beholder deres navn for seg selv. Dette kan gjøres for eksempel fordi en person venter på en annen utnevnelse først, eller fordi han er hjemmehørende i et område hvor kristne blir forfulgt slik at en offentlig utnevnelse kan true hans sikkerhet. Dersom situasjonen endrer seg vil paven offentliggjøre navnet, men skulle paven dø før det blir offentliggjort vil utnevnelsen aldri tre i kraft. Dette gjelder selv om paven har etterlatt seg en skriftlig beskjed om utnevnelsen, men det er da mulighet for hans etterfølger til å utnevne samme person in pectore. Dersom, på den annen side, en hemmelig utnevnt kardinal dør før hans navn blir offentliggjort vil utnevnelsen allikevel være gyldig så snart den blir offentliggjort. Et eksempel er Iuliu Hossu fra Romania, som ble utnevnt in pectore i 1969, og døde i 1970. Hans utnevnelse ble offentliggjort i 1973, og han står derfor i listene som kardinal fra 1969 til 1970. Hans utnevnelse er også spesiell fordi han antagelig ikke selv visste om den, da han satt i husarrest fra 1948 fram til sin død. Kravet for å bli utnevnt til kardinal er at man er en presteviet mann som har utmerket seg ved sin lære, fromhet og klokskap. Tidligere kunne også legmenn bli kardinaler, men i kirkeloven av 1917 ble dette endret. Siste gang en legmann ble utnevnt var i 1858, da en jurist ble utnevnt og gitt ansvar for å skrive statuttene for Kirkestaten. Pave Johannes XXIII bestemt i 1962 at alle kardinal skal være biskoper. De trenger ikke å være det før de blir utnevnt, men må bispevies før de blir innsatt i embetet. I praksis er det slik at prester som utnevnes er teologer som er omkring 80 år eller eldre. De har derfor sjelden stemmerett ved pavevalg, og vil heller ikke komme til å ha noen funksjon i administrasjonen av kirken. Derfor er det ikke uvanlig at de ber om å ikke bli bispeviet, og paven kan etter eget forgodtbefinnende dispensere fra kravet. Når en kardinal blir utnevnt blir han tildelt en titularkirke i Roma, eller et titularbispedømme. Dette betyr at han har en tittel som plasserer ham i en av de kategorier som kardinalsembetet opprinnelig besto av - selv om han er biskop hjemmehørende på den andre siden av jorden har han tittel som sogneprest eller diakon i en kirke i Roma. De kirkene som brukes er ofte ikke sognekirker, men tilhører religøse ordener; når de er sognekirker finnes det samtidig en reell sogneprest. Kardinalene forventes dog å ha et forhold til sin titularkirke, for eksempel ved å feire messe der under besøk i Roma.

Indre rangordning

Innenfor kardinalkollegiet finnes det en egen rangordning. Grunninndelingen er basert på embetets opphav, og består av kardinaldiakoner, kardinalprester og kardinalbiskoper. Dette sier ingenting om hvilke rang man har i det geistlige hierakiet; i utgangspunktet skal alle kardinaler være biskoper.

Kardinalbiskoper

De som er engasjert på heltid i Vatikanets administrasjon er kardinalbiskoper. Patriarker fra de orientalske katolske kirker har også denne rang, og regnes dermed som kardinalbiskoper av sine egne patriarkseter. De romersk-katolske kardinalbiskopene er titularbiskoper av de suburbikariske bispedømmene, det vil si de som tidligere lå i umiddelbar nærhet av Roma: Ostia, Palestrina, Frascati, Albano, Velletri-Segni, Porto-Santa Rufina og Sabina-Poggio Mirteto. Kardinalkollegiets dekanus og vise-dekanus velges blant kardinalbiskopene. Tradisjonen siden det 13. århundre er at dekanus skal være titularbiskop av Ostia.

Kardinalprester

Kardinalprestene var opprinnelig Romas sogneprester. De som fyller disse posisjonene i dag er biskoper av bispedømmer utenfor Roma. De som har vært kardinaler i ti år eller mer kan også få tittelen kardinalprest. Pavens vikar for bispedømmet Roma er alltid kardinalprest, og det samme er erkepresten for Laterankirken.

Kardinaldiakoner

Kardinaldiakonene var opprinnelige de syv diakonene i Roma. Senere ble antallet utvidet til 14. I dag er det ingen begrensning på antallet; rangen gis i utgangspunktet til de som ikke er biskop i et eksisterende bispedømme når de utnevnes til kardinaler. Erkeprestene av Peterskirken og Santa Maria Maggiore er normalt kardinaldiakoner.

Titler og ytre tegn

En kardinal tituleres som «Deres Eminense». Denne tiltaleformen kommer opprinnelig fra det byzantinske hoffet. Under pave Innocent IV (1243 - 1254) ble røde hatter innført som tegn på kardinalsverdighet. Fargen ble sagt å symbolisere at de skal være villige til å gi sitt blod for kirken; den egentlige forklaringen er nok at det går tilbake til herskeres bruk av purpur som autoritetstegn. I 1464 bestemte Paul II at de skulle bære røde kalotter under liturgiske funksjoner for å skille dem fra andre prelater. Kardinalene kan bære sort prestekjole (soutane) med røde silkeborder, eller rød prestekjole. Det finnes også andre plagg som kan være røde, som sokker, hatter osv., men disse brukes i liten grad i dag. liturgi Kardinalene fører våpen, som består av våpenskjold kronet med en rød, bredbremmet hatt med 15 dusker samt et patriarkalkors og et banner hvor mottoet skrives inn. Etter en offentlig seremoni hvor de blir kreert kardinaler, mottar de i en lukket seremoni en ring fra paven som tegn på sin verdighet. Den skal være smykket med en safir - denne edelstenen er forbeholdt kardinalsringer - og har på innsiden inngravert våpenskjoldet til paven som utnevnte dem. Kardinaler som er østlige patriarker tiltales som dette, med formen «Deres salighet». De vil normalt også bære ytre tegn fra sin egen tradisjon fremfor de romerske kardinalstegnene.

Eksterne lenker

- [http://www.katolsk.no/utenriks/kardinal.htm Oversikt over nålevende kardinaler] Kategori:Katolisisme Kategori:Kirkelige titler ja:枢機卿 ko:추기경 th:พระคาร์ดินัล

Bordeaux

Bordeaux er hovedstad i det franske departementet Gironde. Kategori:Byer i Frankrike ja:ボルドー

1908

Begivenheter

Utlandet

- 24. september – Den første Ford modell T bygges.
- 28. desember – 75,000 mennesker omkommer i jordskjelv i Messina, Italia.

Norge

- 3. september – Menighetsfakultetet blir åpnet.
- Norges Skiforbund blir stiftet.

Født

- 26. januar – Stephane Grappelli, fransk-italiensk jazz fiolinist.
- 28. april – Den tyske forretningsmannen Oskar Schindler.
- 16. oktober – Enver Hoxha, albansk statsleder (d. 1985)

Døde

- 5. juli - Jonas Lie, norsk forfatter (f. 1833)
- 25. august – Henri Becquerel, fransk fysiker og nobelprisvinner

Idrett

- 12. juli – Norges første fotball-landskamp: Sverige-Norge 11-3 (5-2) Stadion: Idrottsforbundets Grusplan, Göteborg Dommer: Charles Smith Mål: (Norge) 1 min. Minotti Bøhn 45 min. Hans Endrerud 66 min. Minotti Bøhn Lagoppstilling Norge (2-3-5) Sverre Lie- Macken W. Aas, Wilhelm Brekke- Harald Johansen, Arvid Arisholm, Poul Houmann- Victor Nystad, Minotti Bøhn, Fridtjof Skonnerud, Hans Endrerud, Trygve Gran
- 26. september – Sportsklubben Brann blir stiftet i Bergen.
- Lyn blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Odd 3-2 i finalen.

Musikk

Nobelprismottagere

- Fysikk – Gabriel Lippmann
- Kjemi – Ernest Rutherford
- Medisin – Ilya Mechnikov, Paul Ehrlich
- Litteratur – [Rudolf Christoph Eucken]]
- Fred – Klas Pontus Arnoldson og Fredrik Bajer

Litteratur

Utlandet

Norge

- Knut Hamsun – Rosa Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1908年 ko:1908년 nb:1908 simple:1908 th:พ.ศ. 2451

Leo XIII

Leo XIII (født Gioacchino Vincenzo Raffaele Pecci 2. mars 1810, død 2. juli 1903) var Den katolske kirkes pave fra 20. februar 1878 til sin død. Pecci ble født i Carpineto Romano i Italia, som det sjette av syv barn av Ludovico Pecci og Anna Prosperi Buzzi. Han fikk som grunnskoleutdanning hos jesuittene i Viterbo, og studerte deretter ved flere institusjoner i Roma. I 1836 tok han doktorgraden i teologi, bare 26 år gammel. Få år senere tok han også en doktorgrad utroque iuris, det vil si i både kirke- og sivilrett. Han ble presteviet i desember 1837, og var på det tidspunkt allerede i virksomhet ved Den romerske kurie. I 1843 ble han titularerkebiskop av Damietta. Tre år seere ble han erkebiskop av Perugia, en stilling han ble meget populær i. Ved konsistoriet desember 1853 kreerte pave Pius IX ham til kardinalprest. I 1877 ble han Den hellige romerske kirkes camerlengo. Han deltok ved konklavet 1878, hvor han selv ble valgt til pave. Han ble kronet av kardinal Teodolfo Mertel i Peterskirken den 3. mars 1878. Kardinal Mertel var den nest eldste kardinaldiakonen. Normalt skulle protokardinaldiakonen, den eldste, stått for kroningen, men Prospero Caterini var syk og kunne ikke delta i seremonien. Som pave arbeidet han spesielt for å finne en forståelse av forholdet mellom kirken og den moderne verden. I 1864 hadde Pius IX gitt ut Syllabus errorum, en liste på 80 punkter over det han mente var det vitenskapelige, rasjonalistiske og sekularistiske samfunnets kjetterske innstillinger, samtidig som han bekreftet skolastikkens tanker omkring forholdet mellom vitenskap og religion. Pius' innstilling til vitenskapen hadde ikke vært helt uforsonling; blant annet hadde han åpnet Vatikanets arkiver for utvalgte historikere. Leo bygde videre på dette, og åpnet blant annet en rekke nye seminarer for å sørge for bedre utdanning for prestene. Leo var den første pave som uttalte seg til fordel for den franske republikken, noe som opprørte mange franske monarkister. Han uttrykte dog skepsis mot fullt demokrati. I forholdet til Italia, som hadde vært meget anstrengt etter at Pavestatene ble innlemmet i det forente Italia under Pius IXs tid, oppnådde han mindre. Han fortsatte med pavens selvpålagte innesperring i Vatikanet, og insisterte på at italienske katolikker ikke skulle stemme ved nasjonale valg eller ha embeter i den italienske staten. Hans encyklika Rerum Novarum fra 1891 inneholdt kritikk av både kapitalisme og kommunisme. Den tok for seg rettigheter og plikter forbundet med arbeid og kapital, og var et sentralt dokument i utviklingen av den katolske sosiallære. I dokumentet slo paven blant annet fast at alle, også arbeidere, har rett til å danne sammenslutninger. Dermed hadde arbeiderne paven på sin side i kampen for å danne fagforeninger. Dette var banebrytende tanker, ettersom det i flere land i Europa var forbudt å danne fagforeninger; i Tyskland var det ikke før etter første verdenskrigs slutt av det ble tillatt. For perspektivet skyld kan det nevnes at i Norge ble Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon dannet først omkring et tiår senere. I en annen encyklika, Providentissimus Deus fra 1893, oppfordret han til økt studium av Bibelen, og advarte mot rasjonalistiske tolkninger som fornektet læren om guddommelig inspirasjon. Han kom i 1896 med svaret på et spørsmål som lenge hadde vært uavklart i forhold til Den anglikanske kirke, da han i bullen Apostolicae Curae slo fast at anglikanske ordinasjoner ikke er gyldige etter katolsk sakramentsteologi. Den ortodokse kirkes og de orientalske ortdokse kirkers ordinasjoner regnes som gyldige etter samme målestokk. Leo fordømte også frimureri og forbød katolikker å være medlemmer av Frimurerordenen. Leo var den første pave hvis stemme ble tatt opp. Opptaket er bevart. I løpet av hans pontifikat vokste antalle religiøse ordener, og det ble opprettet mange nye bispedømmer. Da han døde i Det apostoliske palass 20. juli 1903 var han den pave som hadde sittet tredje lengst, dersom man regner med Apostelen Peter. Han ble slått av sin forgjenger Pius IX, og har senere blitt slått av Johannes Paul II. Han ble gravlagt i Peterskirken, men ble i 1924 flyttet til Laterankirken da gravmonumentet kardinalene reiste for ham der var ferdig. Leo 13 Pecci Pecci Pecci Kategori:Fødsler i 1810 Kategori:Dødsfall i 1903 ja:レオ13世 (ローマ教皇) ko:교황 레오 13세

Konklavet 1903

Konklavet 1903 ble innkalt etter Leo XIIIs død 20. juli 1903. Det åpnet 31. juli i Det sixtinske kapell. På den femte dagen, i den syvende avstemningen, ble kardinal Giuseppe Sarto valgt og tok navnet Pius X. Det var 64 kardinaler ved Leo XIIIs død. 62 av disse deltok i konklavet, mens to ikke kunne møte. Under prosessen presenterte kardinal Jan Puzyna et veto fra keiser Franz Joseph I av Østerrike-Ungarn mot kardinal Mariano Rampolla del Tindaro. Denne keiserlige innblandingen ble sterkt mislikt av de andre kardinalene, og avstemningen fortsatte uten at man tok hensyn til vetoet.

Kardinalelektorer

- Luigi Oreglia di Santo Stefano
- Serafino Vannutelli
- Vincenzo Vannutelli
- Mario Mocenni
- Francesco di Paola Satolli
- Antonio Agliardi
- José Sebastião Neto O.F.M.
- Alfonso Capecelatro I.O.S.F.N.
- Benoit-Marie Langenieux
- James Gibbons
- Mariano Rampolla del Tindaro
- François-Marie-Benjamin Richard
- Pierre-Lambert Goosens
- Anton Josef Gruscha
- Angelo Di Pietro
- Michael Logue
- Kolos Ferenc Vaszary O.S.B.
- Georg von Kopp
- Adolph-Ludovic Perraud I.O.S.F.N.
- Victor-Lucien-Sulpice Lécot
- Giuseppe Sarto
- Ciriaco María Sancha y Hervás
- Domenico Svampa
- Andrea Carlo Ferrari
- Girolamo Maria Gotti O.C.D.
- Salvador Casañas y Pagés
- Achille Manara
- Domenico Ferrata
- Serafino Cretoni
- Giuseppe Prisco
- José Martín de Herrera y de la Iglesia
- Pierre-Hector Coullie
- Guillaume-Marie-Joseph Labouré
- Giovanni Battista Casali del Drago
- Francesco di Paola Cassetta
- Gennaro Portanova
- Giuseppe Francica Nava di Bontife
- François-Desiré Matthieu
- Pietro Respighi
- Agostino Richelmy
- Alessandro Sanminiatelli-Zabarella
- Sebastiano Martinelli O.E.S.A.
- Casimiro Gennari
- Lev Skrbensky z Hriste
- Giulio Boschi
- Jan Puzyna
- Bartolomeo Bacilieri
- Carlo Nocella
- Beniamino Cavicchioni
- Andrea Aiuti
- Emidio Taliani
- Sebastián Herrero y Espinosa de los Monteros
- Johannes Katschthaler
- Antonius Hubert Fischer
- Luigi Macchi
- Andreas Steinhuber S.J.
- Francesco Segna
- Raffaele Pierotti O.P.
- Francesco Salesio Della Volpe
- José de Calasanz Vives y Tutó O.F.M.Cap.
- Luigi Tripepi
- Felice Cavagnis

Fraværende kardinaler

- Pietro Geremia Michelangelo Celesia O.S.B., alvorlig syk
- Francis Patrick Moran, for lang reisevei fra Australia 1903 Kategori:Hendelser i 1900-årene

Pius X

St. Pius X, født Giuseppe Melchiorre Sarto, (født 2. juni 1835, død 20. august 1914) var pave fra 1903 til sin død i 1914. Han var den første paven som ble kanonisert siden Pius V. Han ble født i Riese i Veneto-provinsen. Foreldrene var Giovanni Battista Sarto, en postmann, og Margarita. Han ble presteviet i 1858, og som ung prest studerte han både Thomas Aquinas og kanonisk rett. I 1884 ble han biskop av Mantua, og i juni 1893 ble han utnevnt til kardinal. I 1896 ble han dessuten utnevnt til patriark av Venezia. Imidlertid oppstod det problemer med utnevnelsen, da italienske myndigheter hevdet å ha retten til å nominere kandidater, en praksis som hadde vært gjeldende da byen var del av Østerrike. Det italienske hoffets antiklerikale holdning og den skuffelse den romerske kurie følte over å ha blitt fratatt mesteparten av sitt territorium i 1870 kompliserte forholdet. Men til slutt gav den italienske staten opp, og kardinalen kunne tiltre sitt embede. Etter pave Leo XIIIs død ble Sarto valgt til pave av konklavet den 4. august 1903 med antagelig 55 av 60 stemmer. Ved dette konklavet ble det østerrikske veto brukt for siste gang, mot kardinal Mariano Rampollo (kardinalstatssekretær). Pius X avskaffet deretter denne vetoretten. Pius ble kronet søndag 9. august 1903. Hans pontifikat ble kjent for sin konservative agenda. Han fordømte det han kalte «modernister» og «relativister». Han fremprovoserte en krise for katolisismen i Frankrike da han fordømte den franske presidentens visitt til kong Viktor Emanuel av Italia, som pavestolen var fiendtlig innstilt til på grunn av begivenhetene i 1870. Resultatet ble et skille mellom kirke og stat i Frankrike og utvisning av franske jesuitter. Han ble kanonisert av pave Pius XII i 1954. Pius 10 Sarto Sarto Sarto Kategori:Fødsler i 1835 Kategori:Dødsfall i 1914 ja:ピウス10世 (ローマ教皇) ko:교황 비오 10세

Kategori:Spanske kardinaler

Kategori:Kardinaler Kardinaler

Kategori:Katolske biskoper

Kategori:Biskoper Biskoper

Kategori:Dødsfall i 1908

last minute egipt zawory metalowe liczniki best online casino darmowe statystyki

:: RELATED NEWS ::

The colbert report
The Colbert Report (pronounced or cole-bare re-pore) is a television program on Comedy Central that stars Stephen Colbert, best-known as a correspondent for The Daily Show. It depicts the further activities of the Stephen Colbert correspondent character from The Daily Show, in a parody of con