:: wikimiki.org ::
| 2182 |
2182(21. århundre – 22. århundre – 23. århundre)
----
Det 22. århundre dekker årene 2101–2200.
Hendelser
- To Venuspassasjer vil oppstå, i 2117 og 2125.
2021
ja:22世紀
ko:22세기
th:คริสต์ศตวรรษที่ 22
21. århundre(20. århundre – 21. århundre – 22. århundre)
----
Det 21. århundre dekker årene 2001–2100.
Viktige hendelser
- Terrorangrepet 11. september 2001
- Invasjonen av Irak
- Jordskjelvet i Indiahavet 2004
Planlagte eller antatte fremtidige hendelser
- 22. desember 2012 - i følge mayaene vil vår verden gå under og en ny verden oppstå denne dagen.
- 13. april 2029 – Asteroiden 2004 MN4 passerer jorden innenfor månens bane.
- 19. januar 2038 kl. 03:14:08 UTC - 2³¹ sekunder siden 1. januar 1970 00:00:00 UTC, programmer som bruker 32-bits lagring av UNIX-klokke vil feile.
Årstall
Se også
- Århundre
2020
ja:21世紀
ko:21세기
simple:21st century
ÅrhundreEt århundre, også kjent som et sekel, er en periode på hundre år. År 2001 til år 2100 kalt blir det 21. århundre. Årene begyner ikke på 2000, men på 2001. Dette er fordi det ikke finnes noe år 0 i tidsregningen som brukes i Norge, og 1. århundre er da altså år 1 til år 100.
Liste over århundrer
- 1. århundre
- 2. århundre
- 3. århundre
- 4. århundre
- 5. århundre
- 6. århundre
- 7. århundre
- 8. århundre
- 9. århundre
- 10. århundre
- 11. århundre
- 12. århundre
- 13. århundre
- 14. århundre
- 15. århundre
- 16. århundre
- 17. århundre
- 18. århundre
- 19. århundre
- 20. århundre
- 21. århundre
- 22. århundre
- 23. århundre
- 24. århundre
- 25. århundre
Kategori:Tid
VenuspassasjeEn Venuspassasje oppstår når planeten Venus kommer mellom solen og jorda, og Venus sees som en liten svart flekk som beveger seg forbi solen. Det er det samme som skjer ved en solformørkelse når månen kommer mellom solen og jorden, men siden Venus ikke oppleves så stor fra jorden, blokkerer den knapt solen i det hele tatt. Før moderne astronomi kunne observasjoner av en venuspassasje hjelpe vitenskapsfolk å måle avstanden mellom jorden og sola.
Venuspassasjer fra jorden er sjeldne, de oppstår i par med åtte års avstand, og det går mer enn et århundre mellom disse parene. Passasjer oppsto i 1874, 1882 og nå nylig den 8. juni 2004. Den neste kommer 6. juni 2012 og etter det ikke før 2117 og 2125.
For mer informasjon om den siste venuspassasjen som skjedde den 8. juni 2004, se Venuspassasjen, 2004
Samstillinger mellom Venus og Solen
Når Jorden og Venus står i samstilling står de ikke på linje med solen. Venus' bane heller med 3,4° i forhold til Jordens bane, så det ser ut som om Venus går forbi under (eller over) Solen.
samstilling
Passasjer oppstår når de to planetene står i samstilling i (eller nært) et av punktene der banene krysser hverandre.
.
Vitenskapelig betydning av passasjer
samstilling
Når man ser bort i fra sjeldenheten, var den opprinnelige vitenskapelige interessen i å observere venuspassasjer at man kunne bruke dem til å beregne størrelsen på solsystemet. Teknikken innebærer at man utfører presise observasjoner i tidspunktet for enten starten eller slutten på passasjen fra steder på jorden som lå langt fra hverandre. Avstanden mellom punktene på jorden kan deretter bli brukt som en målestokk på avstanden fra Venus til Solen. Se "parallakse".
Selv om europeiske astronomer i det 17. århundre satt inne med ganske detaljerte observasjoner av banene til de største planetene og kunne beregne hver enkelt planets relative avstand fra solen, var den absolutte avstanden mellom jorda og sola (en astronomisk enhet) fortsatt ukjent. Og enda var det den geosentriske modellen av solsystemet som gjaldt, siden den katolske kirken hadde hindret utgivelsen av Kopernikus' heliosentriske system.
Johannes Kepler var den første som forutså en venuspassasje i 1631, men ingen observerte det, muligens på grunn av at Keplers beregninger ikke var nøyaktige nok.
Den første observasjon av en Venuspassasje ble gjort av Jeremiah Horrocks fra sitt i hjem i Much Hoole i England den 24. november 1639. Horrocks forutså passasjen ved å korrigere Keplers beregninger for Venusbanen, selv om han var usikker på det eksakte tidspunktet. Det var bare såvidt han fikk sett selve passasjen siden skyer blokkerte solen og forsvant bare en halvtime før solen gikk ned. Men hans observasjoner ble ikke publisert før i 1666, lenge etter hans død. Uansett var hans estimat av størrelsen på solsystemet bare rundt halvparten av den korrekte størrelsen.
Etter forslag fra Edmond Halley ble passasjeparet i 1761 og 1769 brukt for å beregne den eksakte verdien til den astronomiske enheten ved å bruke parallaksen. Flere ekpedisjoner ble satt ut til forskjellige deler av verden for å observere disse passasjene; i praksis var dette det første internasjonale vitenskapelige samarbeid. Det var på en av disse ekspedisjonen at den uheldige Guillaume Le Gentil mistet eiendelene sine, konen sin, og ble erklært offisielt død. En annen ekspedisjon var den første reisen til James Cook for å observere 1769-passasjen fra Tahiti før han reiste videre til New Zealand.
Dessverre var det umulig å beregne eksakt tidpunktet for passasjen på grunn av optiske forvrengnignger i det planeten befinner seg nær randen av solen. (black drop effect). Forvrengningene ble lenge tolket som bevis for at venus hadde en atmosfære. Senere er det observert at også merkur som ikke kan ha noen atmosfære, gir opphav til samme effekt ved passaje.
[http://www.aas.org/publications/baas/v35n5/aas203/26.htm]
Den astronomiske enheten er senere bestemt ved hjelp av telemetri og fra radarobservasjoner av himmellegemer. Derfor er prosjektet fra 1700-tallet om å måle de nøyaktige tidene for passasjen ikke like viktig innen moderne astronomi.
Likevel er passasjene interessante forskningsobjekter. Ved å få kjennskap til hvordan sollyset endrer seg når det blir blokkert av en planet, kan man muligens kjenne igjen denne effekten på andre stjerner, og slik oppdage andre solsystmener. Mens vi inntil nå kun har vært i stand til å observere virkningen av store planeter i bane rundt andre stjerner, er det muligheter for at effektene ved passasjer er mer sensitive. I så fall kan vi kanskje ved å studere lysintensiteten, oppdage solsystemer med små planeter også.
Tidligere og kommende passasjer
Se også
- Astronomisk passasje
- Merkurpassasje
Eksterne lenker
Utenlandske
- [http://www.economist.com/science/displayStory.cfm?story_id=2705523 The Economist, May 27th 2004: Transits of Venus]
- [http://sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/transit/TV2004.html Predictions for the 2004 Transit of Venus]
- [http://sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/transit/catalog/VenusCatalog.html Transits of Venus, Six Millennium Catalog: 2000 BCE to 4000 CE]
- [http://skyandtelescope.com/observing/objects/planets/article_1021_1.asp The Transit of Venus: Where to See It]
- [http://www.transit-of-venus.org.uk/transit.htm transit of venus]
Norske
- [http://www.astronomi.no/venus080604.html Astronomi.no, Venus-passasje 8. juni 2004]
- [http://www.forskning.no/Artikler/2004/mai/1084538326.03 Forskning.no, Jesuitt ville se Venus i Vardø]
Kategori:Astronomiske fenomener
ja:金星の日面通過
th:ดาวศุกร์ผ่านหน้าดวงอาทิตย์
Jane Eyre
Jane Eyre est un roman de Charlotte Brontë, écrit en 1847. Il a depuis été adapté plusieurs fois pour le cinéma.
Synopsis
L'histoire est présentée comme la biographie de Jane Eyre.
Jane, orpheline, est d'abord recueillie par sa tante, tenue par une promesse faite à son mari avant sa mort. Jane Eyre est toutefois élevée comme inférieure à ses cousins qui n'hésitent pas à la maltraiter. Elle est par la suite envoyée en internat à Lowood où elle voit mourir une amie proche nommée Helen Burns. Ce passage est fortement inspiré de l'expérience de l'auteur. Deux des sœurs de Charlotte Brontë sont en effet mortes en bas âge des mauvaises conditions de vie dans leur école, l'école des sœurs de Cowan Bridge.
Plus tard, devenue gouvernante à Thornfield, elle tombe amoureuse du tuteur de son élève, Edward Rochester. Elle a avec lui une relation étrange et pleine d'ambiguïtés qui se transforme peu à peu en histoire d'amour. Malgré des évènements inquiétants (incendies, rires étrangement démoniaques attribués à une servante qui vit recluse au dernier étage... ) qui semblent vouloir les en dissuader, les deux protagonistes décident de se marier. Jane Eyre découvre alors l'existence de sa première femme, une folle (le roman laisse suggérer qu'elle soit atteinte de syphilis), enfermée à Thornfield. Jane renonce alors à son amour, prend la fuite et tombe dans la misère. Elle parvient à se recréer une vie en devenant institutrice, mais l'abandonnera à nouveau plus tard pour rejoindre Rochester, devenu infirme,veuf et aveugle après que sa maison a brûlé et que sa première femme est morte dans l'incendie.
Lien externe
- [http://www.ebooksgratuits.com/ebooks.php?auteur=Bront%EB_Charlotte Le livre sur Ebooks libres et gratuits ]
Catégorie:roman
ja:ジェイン・エア
zbiorniki tworzywowe warsaw bars and cafes anemia Pozycjonowanie jastrzbia gra
|
|
|
| :: RELATED NEWS :: |
Sjèlders
- Pieter Brueghel
- Paul Cézanne
- Jan van Eyck
- Vincent van Gogh
- Aad de Haas
- Katsushika Hokusai
- Wassily Kandinsky
- Henri Ma
|
Negetiende ieuw
achtiende ieuw -- negentiende ieuw -- twintegste ieuw
| 1801 |
1802 |
1803 |
1804 |
1805 |
1806 |
1807 |
Hesiodos
- Homeros
- Sappho
Latienstaolege sjrievers
- Catullus
- Cicero
-
|
Cicero
Marcus Tullius Cicero (3 januari 106 v. Chr. - 7 december 43 v. Chr.) waor 'ne Romeinse raejenaer, politicus, advocaat en filosoof. Zien l
|
Homeros
Homeros (Latien Homerus) waor 'ne Griekse diechter dee in de achste ieuw veur Christus geleef moot höbbe. Heer is veural bekind vaanwege twie epische gediechter vaan oongevier 12.000 veerze: de Iliaad en de Odyssee. Bei gediechter zie
|
Knienachtege
Knienachtege of Lagomorpha zien 'n orde vaan zoegdiere die vaol op knaagdiere liekene en dao veural vreuger dèks bij eingedeild woorte.
Belaangrieke versjèlle mèt de knaagdiere zien:
- Ze höbbe veer snietan i.p.v. twie;
- 't Scrotum vaan de mennekes zit veur de penis;
- De penis heet gein kneukske;
- Ze ete häör oetwèrpsele s
|
Homerus
Homeros (Latien Homerus) waor 'ne Griekse diechter dee in de achste ieuw veur Christus geleef moot höbbe. Heer is veural bekind vaanwege twie epische gediechter vaan oongevier 12.000 veerze: de Iliaad en de Odyssee. Bei gediechter zie
|
Olifante
]]
Olifante is de Limburgse naom veur 'n orde zoegdiere, de Proboscidea, en 'n femilie diere, de Elephantidae, die vaandaog d'n daag de einege femilie is. Aander families leefde in d'n Iestied. De olifante zien de groetste laanddiere die allewijl op Eerd leve. Es herbivore stoon ze evels
|
Olifant
]]
Olifante is de Limburgse naom veur 'n orde zoegdiere, de Proboscidea, en 'n femilie diere, de Elephantidae, die vaandaog d'n daag de einege femilie is. Aander families leefde in d'n Iestied. De olifante zien de groetste laanddiere die allewijl op Eerd leve. Es herbivore stoon ze evels
|
Cyprus
Cyprus ies 'n eiland in 't oaste van de Middellandse Ziè, mèt 'n oppervlakte van 9525 km2. Sinds 1975 ies 't eiland verdeild in twiè sjtaote:
- op 't noordelik deil, liegk de (allein door Turkije erkènde) Turkse Republiek Noord-Cyprus.
- op 't zujelik deil liegk de Republiek Cyprus
Kategori
|
|
|
