:: wikimiki.org ::

Nya Sverige

Nya Sverige

Nye Sverige eller Nya Sverige var en svensk koloni i Nord-Amerika i området rundt den amerikanske delstaten Delaware. Kolonien eksisterte i 17 år fra 29. mars 1638 til september 1655. Den første ekspedisjonen til Nord-Amerika ble startet i Gøteborg i 1637. Ekspedisjonen ankom Delaware i mars 1638. Den første permanente svenske bosetning ble til der den nåværende byen Wilmington ligger. Den ble kalt Fort Chrstina etter den daværende svenske dronningen. I de påfølgende årene kom det omkring 600 svensker og finner til ommerådet.

Liste over guvernører

- Peter Minuit (1638)
- Peter Hollandaer Ridder (1640-1643)
- Johan Björnsson Printz (1643-1653)
- Johan Papegoya (1653-1654)
- Johan Classon Rising (1654-1655) Kategori:Sveriges kolonihistorie

Sverige

Kongeriket Sverige ligger på den østlige delen av den skandinaviske halvøy. Det har landegrenser til Norge i vest og Finland i øst. Den nordlige delen av landet er dekket av skog. Der utvinnes det jern, og av skogenes trær produseres papir. Den sentrale delen av landet har fruktbare jorder ut mot kysten og er landets industrielle sentrum – især metallurgisk industri. Den sørlige delen av landet er primært involvert i landbruksproduksjon: Hvete, potet, sukkerroer samt kvegproduksjon. Det er samtidig landets tettest befolkede del.

Historie

Utdypende artikkel: Sveriges historie Det finnes arkeologiske vitnesbyrd om at det området som utgjør det nåværende Sverige fikk sine første innbyggere under steinalderen, etter hvert som som innlandsisen fra den siste istiden trakk seg tilbake. De første innbyggerne var jegere og samlere, som særlig levde av rikdommene i Østersjøen. En rekke arkeologiske funn fra store handelssamfunn støtter teorien om at det sørlige Sverige var tett befolket under bronsealderen. Gjennom det niende og tiende århundret var vikingkulturen dominerende i Sverige med handel, plyndringer og koloniseringer mot øst, spesielt i de baltiske landene, Russland og Svartehavet. I 1389, ble de tre landene Norge, Danmark og Sverige forent under en konge. Kalmarunionen var ikke en politisk union men en personalunion, og gjennom det 15. århundret forsøkte Sverige å motstå et dansk sentralisert styre under den danske kongen. Sverige brøt ut av Kalmarunionen i 1523, da Gustav Eriksson Vasa, senere kjent som Gustav I av Sverige, gjenetablerte den svenske krone. I det 17. århundre ble Sverige en av stormaktene i Europa, etter at landet med suksess hadde deltatt i 30-årskrigen. Denne posisjonen forsvant i det 18. århundret da Russland tok makten i den store nordiske krig. Den seneste svenske historie har vært fredfylt. Den nest siste krigen var mot Russland i 1809, da Sverige tapte Finland. Den siste krigen var mot Norge sommeren 1814. Krigen endte med konvensjonen på Moss, hvor Sveriges kronprins aksepterte den nye norske grunnlov av 17. mai og Norges konge gikk med på å abdisere for å gjøre en personalunion med Sverige mulig. Krig truet med å bryte ut i 1905 da det norske Stortinget erklærte unionen med Sverige for oppløst. Krigen ble unngått ved forliket i Karlstad i 1905. Sverige forble nøytral under første, andre verdenskrig samt under den kalde krigen. Den første Nobelprisseremonien ble avholdt i Stockholm i 1901. Fra 1902 er de vitenskapelige prisene formelt blitt utdelt av den svenske kongen, mens fredsprisen utdeles av det norske Storting.

Politikk

Utdypende artikkel: Sveriges politikk Sverige har vært et monarki i nesten ett årtusen med skiftende kontroll av en Riksdag. Den lovgivende makt har vært delt mellom kongen og Riksdagen. Den utøvende makt var delt mellom kongen og et adelsråd inntil 1680, etterfulgt at et eneveldig kongedømme. Som en reaksjon på nederlaget i den store nordiske krig begynte frihetstiden i 1719, etterfulgt av tre organisatorisk forskjellige konstitusjonelle monarkier i 1772, 1789 og 1809, der den siste inneholdt flere borgerlige rettigheter. Parlamentarismen ble gjenintrodusert i 1917 da kong Gustav V av Sverige, etter en lang kamp, aksepterte å utnevne regjeringen ved flertallsavgjørelser i Riksdagen. Senere, i 1918–1921, ble den allmenne stemmerett innført. Parlamentarismen ble bevart av kongens etterfølger Gustav VI Adolf av Sverige inntil en grunnlov i 1975 i praksis fjernet kongens politiske makt. Monarkiet ble bevart som en formell, men rent symbolsk statsoverhodeinstitusjon, med hovedsakelig seremonielle plikter. Ifølge grunnloven er den øverste myndighet i Sverige Riksdagen som har 349 medlemmer. Riksdagen kan endre grunnloven. For at Riksdagen kan endre grunnloven kreves et dobbeltvedtak, og det skal avholdes et riksdagsvalg mellom disse to vedtakene. Lovgivning kan fremlegges av regjeringen eller av en gruppe eller enkeltrepresentanter fra Riksdagen. Medlemmene av Riksdagen velges etter et proporsjonalt valgsystem for en fireårsperiode. Det juridiske system er oppdelt i rettsinstanser som håndhever henholdsvis sivile rettsaker og straffesaker, samt spesialrettsinstanser som har ansvaret for det juridiske forhold mellem offentligheten og regjeringen eller andre offentlige myndigheter. Sveriges rettssystem er oppdelt i instanser bestående av lokale rettsinstanser (byretter), regionale appellrettsinstanser (landsretter) og en høyesterett.

Fylker

Utdypende artikkel: Sveriges fylker Sverige er oppdelt i 21 fylker eller län. I hvert fylke finnes en fylkesadministrasjon eller länsstyrelse, utnevnt av regjeringen. I hvert fylke er det også et landsting som er den lokale befolknings representasjon. Denne velges av de valgte representanter for den lokale befolkningen. Hvert län er ytterligere oppdelt i en rekke kommuner, i alt 289 pr. 2002. Tidligere har det også vært andre historiske oppdelinger av Sverige i fylker og regioner (landskap).
- Blekinge län
- Dalarnas län
- Gotlands län
- Gävleborgs län
- Hallands län
- Jämtlands län
- Jönköpings län
- Kalmar län
- Kronobergs län
- Norrbottens län
- Skåne län
- Stockholms län
- Södermanlands län
- Uppsala län
- Värmlands län
- Västerbottens län
- Västernorrlands län
- Västmanlands län
- Västra Götalands län
- Örebro län
- Östergötlands län

Geografi

Utdypende artikkel: Sveriges geografi Sverige har tross sin nordlige beliggenhet et primært temperert klima. Dette skyldes hovedsaklig Golfstrømmen. I det sørlige Sverige er løvtrær i flertall; i de nordlige områder er gran og bjørk dominerende i landskapet. I Sveriges nordlige del som er preget av fjell, har landet et subarktisk klima. I den delen av landet som ligger nord for polarsirkelen, går solen ikke ned i løpet av sommeren, og natten varer hele døgnet om vinteren. Øst for Sverige ligger Østersjøen og Bottenviken, noe som gir landet en lang kystlinje. Mot vest ligger den skandinaviske fjellkjede, som adskiller Sverige fra Norge. Den sørlige delen av landet er oppdyrket, med mer og mer skog jo lengre man kommer nordover i landet. Befolkningstallet følger samme mønster, med en høy befolkningstetthet i sør, spesielt omkring dalen ved sjøen Mälaren og i Øresundregionen. Lengre mot nord er befolkningstettheten mindre. Gotland og Öland er Sveriges største øyer.

Økonomi

Utdypende artikkel: Sveriges økonomi Understøttet av fred og nøytralitet gjennom hele det 20. århundret har Sverige oppnådd en meget høy levestandard. Dette er bygget opp ved en blandingsøkonomi av kapitalisme og utdeling av betydelige velferdsgoder gjennom en skattefinansiert omfordeling av landets rikdommer. Landet har et moderne distribusjonssystem, gode interne og eksterne kommunikasjonsmidler og en velutdannet arbeidsstyrke. Tømmer, vannkraft og jernmalm er viktige naturressurser i en økonomi som er sterkt orientert mot handel med utlandet. Private selskaper står for cirka 90 % av landets industrielle produksjon. Maskinindustrien står for 50 % av produksjonen og eksporten. Landbruket utgjør alene 2 % av brutto nasjonalprodukt og sysselsetter også kun 2 % av arbeidsstyrken. Den svenske regjerings besluttsomhet om styr på de offentlige finanser førte til et vesentlig overskudd i 2001, som riktignok ble halvert i 2002. Den svenske nasjonalbank fører en inflasjonsstabiliserende politik med en målsetning om en årlig inflasjon på 2 %. inflasjonen) over Skandinavia viser Sverige midt i bildet.]] Kommunikasjons- og transportsystemet i Sverige er vesentlige elementer i landets velutbyggede infrastruktur.

Demografi

Utdypende artikkel: Sveriges demografi Foruten svenskene lever et lite antall samer i den nordlige delen av landet. Den største minoritetsgruppe er finnene og andre skandinaver. De seneste årtier har en lang rekke innbyggere fra Italia, det tidligere Jugoslavia, Iran, Vietnam og Chile samt kurdere og palestinere innvandret til landet. Selv om Sverige (som USA) ikke har et offisielt språk, er de facto språket svensk, med en liten finsktalende minoritet. Samene har også sine egne to språk – ingen av disse er i familie med svensk. Siden 1999 har Sverige hatt fem anerkjente minoritetsspråk: finsk, samisk, meänkieli, romani chib og jiddisch. Sverige har en lang rekke religioner. Hoveddelen av befolkningen er medlemmer av den lutherske kristne kirke (som nylig ble skilt fra staten). Det er også en rekke muslimer i Sverige, med bakgrunn i innvandringen fra muslimske land. Noen samer praktiserer en naturreligion.

Kultur

Utdypende artikkel: Sveriges kultur Svensk kultur i det 20. århundret er kjennetegnet ved pionerarbeid i filmens tidlige dager av Mauritz Stiller og Victor Sjöström. Senere gjorde Ingmar Bergman og skuespillere som Greta Garbo, Ingrid Bergman og Anita Ekberg karriere også utenfor landets grenser. Sanger av Bellman, Evert Taube og Birger Sjöberg er internasjonalt kjent. ABBA settes ofte lik ny svensk populærmusikk, men nye grupper som The Cardigans, Soundtrack of our lives og The Hives har også i det siste oppnådd internasjonal anerkjennelse. Svensk litteratur er også kjent vidt og bredt. Svenske forfattere har oppnådd en lang rekke nobelpriser i litteratur. Oppdelt på land rangerer Sverige som den tredje største mottaker av Nobelprisen i litteratur.

Helligdager

Utdypende artikkel: Sveriges helligdager Den svenske helligdagskalenderen består hovedsaklig av kristne helligdager. Hoveddelen av disse består som en fortsettelse av før-kristne høytideligheter, som midtsommerdagen. Nasjonaldagen er den 6. juni (Flaggdagen).

Øvrige emner

- Sveriges arkitektur
- Sveriges kjente personer
- Sveriges kommunikasjoner
- Sveriges militære
- Sveriges transport
- Sveriges turisme
- Sveriges utenriksforhold Kategori:Land i Europa Kategori:Monarkier Kategori:EU-land Kategori:Land med verneplikt als:Schweden fiu-vro:Roodsi [[got:

29. mars

29. mars er den 88. dagen i året, den 89. i skuddår. Det er 277 dager igjen av året.

Historie

- 537 – Vigilius blir innsatt som pave etter Silverius.
- 1461 – Edward av York beseirer Dronning Margaret av England i Slaget om Towton og kong Edward IV av England.
- 1638 – Den svenske kolonien Nye Sverige blir opprettet på den amerikanske østkysten, i det som i dag er Delaware.
- 1792 – Kong Gustav III av Sverige dør etter å ha blitt skutt på et ball i Stockholm 13 dager tidligere. Han blir etterfulgt av Gustav IV Adolf.
- 1777 – James Cook oppdager øya Mangaia, den sørligste av Cookøyene.
- 1799 – New York vedtar en lov med det formål å gradvis stoppe slaveriet i delstaten.
- 1809 – Kong Gustav IV Adolf av Sverige abdiserer etter et statskupp.
- 1849 – Storbritannia annekterer Punjab.
- 1871 – Royal Albert Hall blir åpnet av dronning Victoria.
- 1930 – Heinrich Brüning blir tysk rikskansler.
- 1962 – European Launcher Development Organisation (ELDO) blir opprettet.
- 1953 – Danmark får ny grunnlov. Parlamentarismen blir grunnlovfestet, Folketinget får bare ett kammer, Folketingets medlemmer får rett til å kreve folkeavstemning, kvinnelig arverett til tronen innføres og Grønland blir en del av kongeriket Danmark med representasjon i Folketinget
- 1971 – En jury i Los Angeles dømmer Charles Manson og tre av hans kvinnelige tilhengere til døden.
- 1973 – Vietnamkrigen: De siste amerikanske soldatene forlater Vietnam.
- 1974 – NASAs romsonde Mariner 10 blir det første fartøy til å fly forbi Merkur. Den ble skutt opp 3. november 1973.
- 1981 – London Maraton blir avholdt for første gang.
- 1982 – Den britiske heavy metal-gruppa Iron Maiden gir ut albumet The Number of the Beast, som skulle vise seg å bli en trendsetter.
- 1992 – Den israelske ambassaden i Buenos Aires, Argentina, blir bombet av Hezbollah.
- 1993 – Edouard Balladur blir statsminister i Frankrike.
- 2001 – Et Gulfstream III jetfly kræsjer i fjellsiden ved innflyvning til Aspen, Colorado. 18 mennesker omkommer.
- 2004 – Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia blir med i NATO som fullverdige medlemmer.
- 2004 – Irland blir det første landet i verden som forbyr røyking på alle arbeidsplasser, inklusive barer og restauranter.
- 2006 – Forventet total solformørkelse.

Norsk historie

- 1926 – Roald Amundsen begynner sin ferd til Nordpolen med Luftskipet «Norge».

Født

- 1790 – John Tyler, USAs 10. president (d. 1862)
- 1826 – Wilhelm Liebknecht, tysk journalist og politiker (d. 1900)
- 1835 – Gustaf Zander, fysiker
- 1867 – Cy Young, amerikansk baseballspiller (d. 1955)
- 1889 – Warner Baxter, amerikansk skuespiller (d. 1951)
- 1891 – Yvan Goll, fransk-tysk lyriker og dramatiker (d. 1950)
- 1895 – Ernst Jünger, tysk forfatter (d. 1998)
- 1901 – Andrija Maurovic, kroatisk illustratør (d. 1981)
- 1901 – Carl Barks, amerikansk tegneserieskaper (d. 2000)
- 1913 – Ronald Stuart Thomas, walisisk poet (d. 2000)
- 1918 – Pearl Bailey, amerikansk sanger og skuspiller (d. 1990)
- 1918 – Sam Walton, amerikansk forretningsmann, grunnlegger av Wal-Mart (d. 1992)
- 1927 – Bjørge Lillelien, norsk journalist og sportskommentator (d. 1987)
- 1931 – Aleksei Gubarev, sovjetisk kosmonaut
- 1941 – Bruno Simma, tysk folkerettsjurist
- 1943 – Vangelis (Evangelis Papathanassiou), gresk musiker
- 1943 – Eric Idle, britisk komponist, skuespiller og komiker (Monty Python).
- 1943 – John Major, britisk politiker og statsminister
- 1948 – Bud Cort, amerikansk skuespiller
- 1951 – Hans-Wilhelm Steinfeld, norsk journalist og historiker
- 1957 –
- Anne Grete Hollup, norsk forfatter
- Christophe Lambert, fransk filmskuespiller
- 1959 – Perry Farrell, amerikansk musiker
- 1960 – Marina Sirtis, engelsk filmskuespiller (Star Trek: The Next Generation)
- 1960 – Jo Nesbø, norsk forfatter og musiker
- 1964 – Elle Macpherson, australsk modell
- 1968 – Lucy Lawless, newzealandsk skuespiller (Xena) og sanger
- 1975 – Jan Bos, nederlandsk skøyteløper og syklist

Døde

- 1058 – Pave Stefan IX
- 1772 – Emmanuel Swedeborg, svensk filosof og matematiker (f. 1688)
- 1792 – Kong Gustav III av Sverige (f. 1746)
- 1826 – Johann Heinrich Voß, tysk poet (f. 1751)
- 1888 – Charles-Valentin Alkan, fransk komponist og pianist (f. 1813)
- 1912 – Robert Falcon Scott, britisk polarforsker (f. 1868)
- 1982 – Walter Hallstein, tysk politiker og jurist (f. 1901)
- 2001 - Helge Ingstad, norsk jurist, forfatter og forsker (f. 1899)
- 2003 – Herbjørn Sørebø, norsk journalist og forfatter
- 2004 – Peter Ustinov, britisk skuespiller, forfatter og dramatiker (f. 1921)

Helligdager

---- Se også: 28. mars – 30. mars – 29. februar – 29. april – Historiske datoer

September

September er årets niende måned og har 30 dager. Opprinnelig var september den syvende måneden og har navn etter latinske septem, som betyr sju. Se også: januar, februar, mars, april, mai, juni, juli, august, september, oktober, november, desember september: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 Kategori:Måneder ja:9月 ko:9월 ms:September simple:September th:กันยายน

1655

Begivenheter

Utlandet

Norge

Født

Døde

---- 1600-tallet Kategori:Årstall på 1600-tallet ko:1655년

1637

Begivenheter

Utlandet

Norge

Født

Døde

---- 1600-tallet Kategori:Årstall på 1600-tallet ko:1637년

Mars

:Se også Mars (andre betydninger) Mars er årets tredje måned og har 31 dager. Etter krigsguden Mars, opprinnelig den første måneden i romernes 10-måneders kalender. Se også: januar, februar, mars, april, mai, juni, juli, august, september, oktober, november, desember Mars: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Kategori:Måneder ja:3月 ko:3월 ms:Mac simple:March th:มีนาคม

1638

Begivenheter

Utlandet

Norge

Født

- 5. september - Kong Ludvig XIV av Frankrike («Solkongen») (d. 1715)

Døde

---- 1600-tallet Kategori:Årstall på 1600-tallet ko:1638년

1640

Begivenheter

Utlandet

Norge

Født

- 9. juni - Keiser Leopold I av det tysk-romerske rike (d. 5. mai 1705)

Døde

---- 1600-tallet Kategori:Årstall på 1600-tallet ko:1640년

1643

Begivenheter

Utlandet

Norge

- Norge får sitt første trykkeri.

Født

Døde

---- 1600-tallet Kategori:Årstall på 1600-tallet ko:1643년 simple:1643

1653

Begivenheter

Utlandet

Norge

Født

Døde

---- 1600-tallet Kategori:Årstall på 1600-tallet ko:1653년

1654

Begivenheter

Utlandet

Norge

Født

Døde

---- 1600-tallet Kategori:Årstall på 1600-tallet ko:1654년

1655

Begivenheter

Utlandet

Norge

Født

Døde

---- 1600-tallet Kategori:Årstall på 1600-tallet ko:1655년

Kategori:Sveriges kolonihistorie

Kategori:Sveriges historie Kategori:Kolonihistorie

Kategorie:Letecké sporty

Kategorie:Letectví Kategorie:Sporty

po�ciel tapety wygaszacze gry Gry Playstation aminokwasy Szkolenia bhp

:: RELATED NEWS ::

Dému
Dému to miejscowość i gmina we Francji, w regionie Midi-Pyrénées, w departamencie Gers. Według danych na rok 1990 gminę zamieszkiwało 325 osób, a gęstość zaludnienia wynosiła 11 osób/km² (wśród 3020 gmin regionu Midi-Pyrénées Dému plasuje się na 742. miejscu pod względem liczby ludności, natomiast pod względem powierzchni na miejscu 315.).

Duffort
Duffort to miejscowość i gmina we Francji, w regionie Midi-Pyrénées, w departamencie Gers. Według danych na rok 1990 gminę zamieszkiwało 149 osób, a gęstość zaludnienia wynosiła 15 osób/km² (wśród 3020 gmin regionu Midi-Pyrénées Duffort plasuje się na 914. miejscu pod względem liczby ludności, natomiast pod względem powierzchni na miejscu 109

Duran
Duran to miejscowość i gmina we Francji, w regionie Midi-Pyrénées, w departamencie Gers. Według danych na rok 1990 gminę zamieszkiwało 650 osób, a gęstość zaludnienia wynosiła 99 osób/km² (wśród 3020 gmin regionu Midi-Pyrénées Duran plasuje się na 493. miejscu pod względem liczby ludności, natomiast pod względem powierzchni na miejscu 1361.).

Eauze
Eauze to miejscowość i gmina we Francji, w regionie Midi-Pyrénées, w departamencie Gers. Według danych na rok 1990 gminę zamieszkiwało 4 137 osób, a gęstość zaludnienia wynosiła 59 osób/km² (wśród 3020 gmin regionu Midi-Pyrénées Eauze plasuje się na 74. miejscu pod względem liczby ludności, natomiast pod względem powierzchni na miejscu 4

Encausse
Encausse to miejscowość i gmina we Francji, w regionie Midi-Pyrénées, w departamencie Gers. Według danych na rok 1990 gminę zamieszkiwały 274 osoby, a gęstość zaludnienia wynosiła 18 osób/km² (wśród 3020 gmin regionu Midi-Pyrénées Encausse plasuje się na 790. miejscu pod względem liczby ludności, natomiast pod względem powierzchni na miejscu 7

Endoufielle
Endoufielle to miejscowość i gmina we Francji, w regionie Midi-Pyrénées, w departamencie Gers. Według danych na rok 1990 gminę zamieszkiwało 397 osób, a gęstość zaludnienia wynosiła 23 osób/km² (wśród 3020 gmin regionu Midi-Pyrénées Endoufielle plasuje się na 676. miejscu pod względem liczby ludności, natomiast pod względem powierzchni na mie

Esclassan-Labastide
Esclassan-Labastide to miejscowość i gmina we Francji, w regionie Midi-Pyrénées, w departamencie Gers. Według danych na rok 1990 gminę zamieszkiwało 211 osób, a gęstość zaludnienia wynosiła 18 osób/km² (wśród 3020 gmin regionu Midi-Pyrénées Esclassan-Labastide plasuje się na 852. miejscu pod względem liczby ludności, natomiast pod względem po

Escorneboeuf
Escorneboeuf to miejscowość i gmina we Francji, w regionie Midi-Pyrénées, w departamencie Gers. Według danych na rok 1990 gminę zamieszkiwały 473 osoby, a gęstość zaludnienia wynosiła 19 osób/km² (wśród 3020 gmin regionu Midi-Pyrénées Escorneboeuf plasuje się na 610. miejscu pod względem liczby ludności, natomiast pod względem powierzchni na m

Espaon
Espaon to miejscowość i gmina we Francji, w regionie Midi-Pyrénées, w departamencie Gers. Według danych na rok 1990 gminę zamieszkiwało 161 osób, a gęstość zaludnienia wynosiła 18 osób/km² (wśród 3020 gmin regionu Midi-Pyrénées Espaon plasuje się na 902. miejscu pod względem liczby ludności, natomiast pod względem powierzchni na miejscu 1170.

Espas
Espas to miejscowość i gmina we Francji, w regionie Midi-Pyrénées, w departamencie Gers. Według danych na rok 1990 gminę zamieszkiwały 132 osoby, a gęstość zaludnienia wynosiła 9 osób/km² (wśród 3020 gmin regionu Midi-Pyrénées Espas plasuje się na 931. miejscu pod względem liczby ludności, natomiast pod względem powierzchni na miejscu 785.).