Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
Trønderavisa

Trønderavisa

Trønder-Avisa er en avis som utgis i Nord-Trøndelag. Hovedredaksjonen ligger på Steinkjer, men avisen har også kontorer i Namsos, Levanger, Grong, Verdal og Stjørdal. Den leses stort sett over hele Nord-Trøndelag, men har en noe mindre dekning nord i fylket. Sjefsredaktør er Arve Løberg. Bekreftet nettoopplag i 2002 var 23 220. Trønder-Avisa har fått mye oppmerksomhet fordi de har satset på likestilling i kjønnsfordelingen av staben. Avisen trykkes i dag hos Addressatrykk i Trondheim. Trønder-Avisa er en av de få avisene i landet som ikke eies av en av de tre mediekonsernene Schibsted, Orkla Media eller A-pressen. Avisen eies nesten utelukkende av lokale investorer. Trønder-Avisen eier dessuten Ytringen (oppkjøpt 1993) og Steinkjer-Avisa (oppkjøpt 1999), og har en stor aksjepost i Inderøyningen.

Historie

Trønder-Avisa oppsto ved krigsutbruddet i 1940 da Steinkjer ble bombet av tyske fly den 9. april. Og lokalene til begge de konkurrerende avisene, Inntrønderen (Venstre) og Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende (Landsmannsforbundet), brant ned til grunnen. De to redaktørene, Olav Hougen og Johannes Kjesbu som var bitre fiender på den lille plassen, bestemte seg for at det skulle gis ut avis uansett. De fikk så tak i et trykkeri på Verdal som kunne trykke avisen. Første nummer av Nord-Trøndelag & Inntrøndelagen så dagens lys den 29. mai samme år. I 1942 ble redaktørene avsatt av den tyske okkupasjonsmakten som innsatte sin egen redaktør. Hougen døde i løpet av krigen, men Kjesbu tiltrådde som redaktør igjen helt frem til 1950. Den 15. september 1952 blir sammenslåelsen mellom de to avisene permanent da navnet skiftes til det Trønder-Avisa, som formelt blir et talerør for Venstre og Senterpartiet. I 1964 skifter avisen fra å trykke med blysats til teletypeperforering i forbindelse med nye lokaler. Den 12. april 1972 skrifter avisen til berlinerformat. I 1980 skifter man igjen lokaler til de lokalene avisen fremdeles holder til på. Formatet skiftes til tabloidformat i 2000 og trykkingen flyttes til Adressatrykk i Trondheim, da Trønder-Avisas gamle trykkeri er ubrukelig og nytt blir for dyrt.

Se også


- Olav Myhr

Eksterne lenker


- [http://www.t-a.no Trønder-Avisa på nett] Kategori:Aviser i Nord-Trøndelag

Nord-Trøndelag

Nord-Trøndelag er et norsk fylke med grense til Nordland og Sør-Trøndelag.

Historie

Nord-Trøndelag ble egen administrativ enhet i 1804 da det tidligere Trondhjems amt ble delt i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag amt. Kategori:Trøndelag Kategori:Fylker i Norge

Namsos

Denne artikkelen omhandler både kommunen og byen Namsos. Namsos er en by ved kysten, nord i Nord-Trøndelag. Byen ligger helt innerst i Namsenfjorden, hvor lakseelva Namsen har sitt utløp, derav byens navn Namsens os. Namsos ble grunnlagt i 1845. Plassen var ypperlig til å drive trelastindustri fra på grunn av nærheten til de skogrike områdene i Namdalen og kysttilgangen. Kommunen Namsos består av administrasjonssenteret Namsos i tillegg til flere små plasser utenfor kommunesenteret. Noen av disse plassene er Vemundvik, Otterøya, Bangsund og Klinga.

elgbyen

Elg er sentralt for byen: Namsos' byvåpen viser (uvisst av hvilken grunn) en gul elg på rød bakgrunn, og ved innkjøringen finner man statuen «Elgen» av Skule Vaksvik. Egen elgpark har de også.

Historie

Byen har brent ned tre ganger. Den første brannen var i 1872 da to guttunger lekte med fyrstikker. Den andre brannen var i 1897. Årsaken er ukjent. Den tredje gangen var under andre verdenskrig da tyske bombefly bombet byen sønder og sammen den 20. april 1940. I dag er bare ett av de 11 sagbrukene som tidligere var i drift i Namsos fortsatt der, Moelven Van Severen. Det er også opprettet ett sagbruksmuseum der det gamle Spillumsbruket tidligere lå.

Kultur

Namsos-sangen

Melodi: P. M. Engesvik
Tekst: Finn Christiansen Namsos min by, la meg synge din sang, La meg takke for barndommens minner. La meg prise deg by, for all glede, all trang Og hver sorg som mitt sinn til deg binder. Du ga meg et minne om far og om mor, om en søskenflokk, om kamerater, hvert minne om lek der vi herjende for over tomter og kaier og gater. Namsos min by, hør jeg elsker din jord i fra Veien og Vika til bryggen, der du ligger med Klompen som vern i mot nord og med Namdalens bygder i ryggen. Høyt kneiser din kirke, allèer av lønn, slår sin krets om de rette kvartaler, og din melodi er sirenenes stønn, og det språk som en sirkelsag taler. Namsos min by, det som fedre fikk bygd lå en dag i en branntomts ruiner. Du blir tømret på ny, dine hjem hviler trygt, da et ildhav igjen mot deg griner. Min by, du fikk vist at med livsrett du lå her på Bråholmens steiner og strender. For fjerde gang reises mot himmelens blå din kirke av kjærlige hender. Namsos min by, det står kuling fra fjord og nordosten kan fyke om fjellet. Ja jeg vet nok min by, den er karrig din jord, og at folket for føden må trelle. Men likevel vet jeg at her blir mitt hjem til jeg legges i løvkronens skygge. Gud gi mine barn og en slekt etter dem må sin fremtid på Bråholmen bygge.

Rock

sagbrukene For tiden opparbeider byen seg en status som Norges Rock City. Namsos er en by som har fostret flere store musikere. Mest kjent er kanskje trubaduren Åge Aleksandersen eller DDE, som har portrettert byen sin på en nydelig måte med sangen Vinsjan på kaia. I nyere tid har band og artister som Askil Holm, Nullskattesnylterne, og Quintrophenia dukket opp. Årlig på vårparten av året arrangeres Namsos rockfestival. I år blir festivalen arrangert for tredje gang (2004). Til tross for sin unge alder har festivalen greid å opparbeide seg ett rykte som en prestisjetung festival, og har hatt flere store nasjonale stjerner på plakaten. En av grunnene til at festivalen har klart å etablere seg såpass fort er den store andelen lokale band og utflyttede band som stiller opp under festivalen. For mange utflyttere er det noe spesielt med å spille på festivalen i hjembyen. Derfor prioriterer mange nettopp denne festivalen. Noen av bandene som har spilt på Namsos Rockfestival er: Askil Holm, Nullskattesnylterne, Quintrophenia, Supervixen, Bjørn Berge, Datsun, Gåte, Johndoe, og J. R. Ewing.
- Liste over band som har spilt på Namsos rockfestival

Fylkesgalleriet

Liste over band som har spilt på Namsos rockfestival Fylkesgalleriet er et kunstgalleri som man kan finne i Namsos Kulturhus. Hvert år arrangeres galleridelen av den lokale Ungdommens kulturmønstring, og elever ved den videregående skolen i Nord-Trøndelag stiller ut sine arbeider. Flere kjente norske kunstnere har stilt ut ved galleriet. Noen eksempler er: Nils Aas, Våren 2004 ble det startet opp ett nytt prosjekt bak kulturhuset i regi av Fylkesgalleriet, den såkalte elgparken. Hvem som ville kunne lage seg en elgskulptur og sette den ut i parken. Påfunnet fikk uventet mye oppmerksomhet fra befolkningen og det dukket stadig opp nye skulpturer, gjerne om natten. Eksempler på skulpurer er: Elgraffen, (F)elgen, Elgitar og Lang(h)elg. Den ble tatt ned i august samme år.

Namsos Ballettskole

Namsos har alltid hatt ett godt ballettmiljø helt siden ballettskolen ble startet. I 1987 kom den da 19 år gamle Elisabeth Thingstad Larsen hjem etter å gått på skole i England. Namsos ballettskole holder opptil flere forestillinger hvert år. Noen av forestillingene den har satt opp er Nøtteknekkeren og Dans hele verden rundt.

Utdanning

Olav Duun Videregående Skole

Et av byens hjørnestener er Olav Duun Videregående Skole, en skole som har markert seg på landsbasis med sin undervisningsmodell kalt Namsos-modellen. En modell som innebærer oppløsing av det tradisjonelle klassebegrepet og større frihet for den enkelte elev. Tatt fra skolens [http://www.olav-duun.vgs.no/ftp/pedplat/pedplat.htm pedagogiske plattform]: "Olav Duun videregående skole skal tilby en individuell tilpasset opplæring til alle elever. Helhetslæring og læring over faggrenser skal stå sentralt. Det er viktig at aktiviserende, varierte og differensierte arbeidsmetoder blir brukt." Skolen har i dag rundt 950 elever og kan gi tilbud i alle grunnkurs bortsett fra akvakultur.

HiNT avdeling Namsos

Høyskolen i Nord-Trøndelags avdeling i Namsos hadde 550 studenter og 70 ansatte ved starten av skoleåret 2003/2004. Avdelingen i Namsos har det eneste høyskoletilbudet i Namdalen.
HiNT i Namsos har følgende studier:
- Reseptar
- Vernepleie
- Sykepleie
- Psykisk helsearbeid
- Veilednings- og konsultasjonsmetodikk Mange unge namsosinger drar videre til Trondheim for å studere videre etter videregående skole. Enkelte utesteder der har etterhvert fått tilnavn som for eksempel: Lille Namsos.

Politikk

Namsos Kommunestyre består av 37 representanter. Fordelingen er som følger:
- 13 fra Sosialistisk Venstreparti
- 4 fra Fremskrittspartiet
- 3 fra Senterpartiet
- 2 fra Kristelig Folkeparti
- 10 fra Arbeiderpartiet
- 3 fra Høyre
- 2 fra Venstre Namsos er med i Midtre Namdal Regionråd hvor de driver et tett samarbeid med de andre kommunene i Midtre Namdal.

Verdens minste bomring

Verdens minste bomring ligger i Namsos. Den ble satt opp i 2003 for å finansiere ny bro, ny tunnel, samt noe vedlikehold på andre veier. Når det gjelder prosjektet er det sterkt delte følelser hos befolkningen. Folkeaksjonen mot bompæng klarte å samle inn over 7000 underskrifter mot bomringen, noe som er ganske mange i en by med så få innbyggere. Skeptikerne blant byens politikere mente at dette var en urettferdig innkrevingsmetode i forhold til de som bodde innenfor ringen. Men bomringen ble vedtatt likevel med et knapt flertall. Den 19. mars 2003 skjedde det et sprengningsuhell i den påbegynte tunnelen. Flere hus ble truffet av steinene. En mann døde og fire personer ble skadet. Ulykken rystet hele samfunnet.

Media

Namsos har idag én aktiv lokalavis, Namdalsavisa.

Galleri

Disse bildene ble tatt av Axel Lindahl i Namsos, ca 1880. Bilde:Namsos1880-1 lindahl.jpg Bilde:Namsos1880-2 lindahl.jpg Bilde:Namsos1880-3 lindahl.jpg Bilde:Namsos1880-4 lindahl.jpg Bilde:Namsos1880-5 lindahl.jpg Bilde:Namsos1880-6 lindahl.jpg

Kjente namsosinger


- musikerne Åge Aleksandersen, D.D.E, Prudence, Askil Holm og Nullskattesnylterne
- politikerne Guttorm Hansen og Bjarne Håkon Hanssen
- Idar Lind, forfatter
- Carl Frode Tiller, forfatter og musiker

Vennskapsbyer


- Hudiksvall, Sverige
- Maribo, Danmark
- Kaskö, Finland
- Lyon, Frankrike

Eksterne lenker


- [http://www.namsosrockfestival.no/ Namsos Rockfestival]
- [http://www.olav-duun.vgs.no/ Olav Duun Videregående Skole]
- [http://www.namdalsavisa.no/ Namdalsavisa]
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T908641&kommune=T1684893 Kultur i Namsos på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Byer i Nord-Trøndelag Kategori:Kommuner i Nord-Trøndelag

Grong

Grong er en kommune i Nord-Trøndelag. Den ligger langs E6, 20 mil nord for Trondheim. Antall innbyggere er om lag 2 600. Gjennom kommunen renner også Namsen, en velkjent lakseelv, som munner ut i Namsos. Kommunevåpnet er tre grønne trekanter plassert oppå hverandre som symboliserer et grantre, noe kommunen har mye av. Den er en skogbrukskommune. Kommunen innbefattet tidligere Røyrvik og Namsskogan. Disse ble, sammen med Harran egne kommuner i 1923. Senere flyttet Harran tilbake til Grong. Grong har tre store fosser. Disse er Fiskumfoss, Formofossen og Tømmeråsfossen. Fiskumfoss er en økonomisk viktig foss for kommunen. Den har kraftanlegg og er derfor regulert. Dette fører til at det til tider er lite vann i selve fossen. Den har også laksetrapp, bygget delvis inni og utenfor fossen, hvor laks kan ta seg opp. Ved fossen er det bygget et «Lakseakvarium», hvor turister kan spise laksemiddag med utsikt til fossen, samt få et innblikk i historien knyttet til fossen, både når det gjelder fiske og kraftproduksjon. Området rundt Fiskumfoss var ved begynnelsen av 1900-tallet et lite handelssted. Ved nærmeste gård var det meieri, butikk, gjestgiveri og postkontor. I dag er nærmeste tettsted Harran noen kilometer lenger oppe. Området rundt Fiskumfoss var i «gamle dager» et yndet sted for engelskmenn å komme til for å fiske. Fortsatt kan ruinene etter de gamle Engelskhusene skimtes når man tar turer langs elva. Noen av Engelskhusene finnes ennå i bygda Gartland som ligger midt mellom Grong og Harran. Der ligger også den gamle Gløshaug kirke fra 1689.

Kjente gronginga'


- Hans Hagerup Krag

Eksterne lenker


- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T908641&kommune=T935224 Kultur i Grong på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Kommuner i Nord-Trøndelag

Stjørdal

Stjørdal er en by og en kommune i Nord-Trøndelag som grenser til Malvik og Selbu i Sør-Trøndelag, og Meråker, Levanger og (over Åsenfjorden) til Frosta.
Kommunen består av gammelkommunene Skatval, i nordvest, Hegra i øst og Lånke i sør, med Stjørdal (og Stjørdalshalsen) i midten. De ble slått sammen i 1962. Bystatus ble innført 1. juni 1997. Trondheim lufthavn, Værnes, Norges tredje mest trafikkerte flyplass, ligger i Stjørdal.
Et større industriområde nordvest for sentrum inneholder en rekke bedrifter bl.a. Statoil, Glava, NoBø, Norplasta m.fl.

Skoler i Stjørdal


- HVUV, Heimevernets utdanningssenter Værnes (tidl. Værnes Flystasjon). [http://www.hvuv.no]
- Høgskolen i Nord-Trøndelag, avdeling for trafikklærerutdanning (tidligere Statens trafikklærerskole)
- Ole Vig videregående skole, en kombinert videregående skole med ca 1000 elevplasser.
- Aglo videregående skole, en privatskole som drives av KE (kristenfolkets edruskapsråd)

Severdigheter, kultur og historiske minner


- I Stjørdal kommune er det flere store helleristningsfelt, og stedet var et sentrum i vikingetiden.
- På nordsiden av Skatval ligger restene av Steinvikholm slott (ferdig 1530), som var residens og festning for Norges siste (katolske) erkebiskop, Olav Engelbrektsson.
Operaen Olav Engelbrektsson spilles her hver sommer.
- Ingstadkleven fort, bygd ifm unionsoppløsningen, er bedre kjent som Hegra festning, hvor en mindre norsk styrke holdt stand mot fienden i april/mai 1940, og var de siste stridende som overga seg i Sør-Norge.

- Stjørdalselva, en meget besøkt lakseelv, renner gjennom kommunen og har sitt utløp ved Stjørdal.

- Hell Bluesfestival har blitt arrangert siden 1992 på Hell som ligger i Lånke.

Kjente stjørdalinger


- Ole Vig, skole- og folkeopplysningsmann
- Jon Leirfall, politiker
- Rolf Åge Berg, skihopper
- Mona Grudt, Miss Universe 1990
- Bjørnar Valstad, orienteringsløper
- Trine Wiggen, skuespiller
- Marit Arnstad, politiker
- Brit Sandaune, fotballspiller, OL-bronse i 1996 og OL-gull i 2000
- Gøril Kringen, fotballspiller, OL-gull 2000
- Kjell Alseth, fotballdommer

Eksterne lenker


- [http://www.stjordal.kommune.no Kommunens nettsider]
- [http://www.hellblues.com Hell Bluesfestival]
- [http://www.ninaniku.no/steinvikholm/IndexSteinvikholm.htm Steinvikholm slott]
- [http://www.stjordalselva.no Fisking i Stjørdalselva]
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T908641&kommune=T1654931 Kultur i Stjørdal på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Byer i Nord-Trøndelag Kategori:Kommuner i Nord-Trøndelag

Redaktør

En redaktør er en person som har redigeringsansvar for et journalistisk medieprodukt eller et skjønnlitterært verk. Redaktørens oppgave er å påse at det leverte produktet inneholder alt det redaksjonen ønsker å publisere og som er av tilstrekkelig god kvalitet, at det passer inn i sammenhengen der det skal offentliggjøres, at det ikke kan oppfattes som krenkende eller sårende av noen, og at det ikke på andre måter kommer i konflikt med «Vær Varsom-plakaten». Redaktøren kan i samråd med den som leverer materialet foreslå endringer, eller avslå å bruke materialet hvis det ikke ønskes brukt. Redaktøren kan ikke på egen hånd gjøre endringer av en annen journalists arbeid. En redaktør med utgiveransvar kalles en ansvarlig redaktør. Denne redaktøren er den som er juridisk ansvarlig for det offentliggjorte produktet. Alle journalistiske media må offentliggjøre hvem som er ansvarlig redaktør. En sjefredaktør er hovedredaktør for en større mediebedrift. Vedkommende er som oftest også ansvarlig redaktør. Kategori:Medier Kategori:Beskjeftigelser ja:編集者

Likestilling

Likestilling er den ideologiske ideen om alle skal ha lik stilling i samfunnet. Likestilling er aktuelt på områdene kjønn, rase og religion. Dette innebærer blant annet for kjønn at:
- Begge kjønn skal være representert omtrent likt i alle yrker
- Begge kjønn skal være representert likt i alle maktsentra som f.eks. regjering, storting, bedriftsstyrer og utvalg.
- Begge kjønn skal få omtrent lik lønn for likt arbeid. Et virkemiddel for å oppnå likestilling er kvotering. En skiller mellom radikal og moderat kvotering. Moderat kvotering innebærer at av to like kvalifiserte søkere, velger en kandidaten som representerer det underrepresenterte alternativet. Radikal kvotering innebærer at en velger en mindre kvalifisert kandidat fra det underrepresenterte alternativet fremfor den beste kandidaten uansett. Man prioriterer altså likestilling fremfor likebehandling.

Eksterne lenker


- [http://www.likestillingsombudet.no/om/likestillingsogdiskrimineringsombudet.html Likestillings og diskrimineringsombudet]
- [http://odin.dep.no/bfd/norsk/tema/likestillingnytt/nyttombud/bn.html Nytt ombud] Kategori:Samfunn

Schibsted

Schibsted er Norges største mediekonsern, og en av Skandinavias ledende medieaktører. Konsernet har etablerte produkter og rettigheter innenfor medier som avis, fjernsyn, film, forlag, multimedia og mobile tjenester. Selskapet ble grunnlagt av Christian Schibsted i 1839 da han startet en liten virksomhet som boktrykker i Oslo. Schibsted overtok eierskapet til Verdens Gang i 1966, da avisen var i finansielle problemer. I 1988 ble de til da familieeide selskapet omlagt til aksjeselskapsformen og det ble opprettet ulike datterselskaper. I dag eier Schibsted blant annet Verdens Gang, Aftenposten og Avis1, og er deleier av Aftonbladet (49,9%), TV 2 (33,3%), Svenska Dagbladet, Metronome Film & Television AB (60%) og Sandrew Metronome (50%). Konsernet ble børsnotert i 1992, og konsernsjef har siden vært Kjell Aamot. Hovedkontoret ligger i Oslo og det meste av virksomheten er knyttet til Norge og Sverige. Schibsted ASA eies av:
- Blommenholm Industrier AS ved Tinius Nagell-Erichsen (26,1 %)
- State Street Bank (10,7 %)
- Folketrygdfondet (8,2 %)
- Capital Research (6,6 %)
- Marathon Asset Management (6,1 %)
- Mellon Bank (6,0 %)
- øvrige eiere (36,2 %) Schibsted ASA eier innen norsk presse og fjernsyn:
- Adresseavisen ASA (33,3 %)
- Aftenposten AS (100 %)
- Asker og Bærums Budstikke ASA (10,1 %)
- Bergens Tidende AS (24,4 %)
- Fædrelandsvennen AS (25 %)
- Harstad Tidende-gruppen AS (49,3 %)
- Schibsted Print Media AS (100 %)
- Stavanger Aftenblad ASA (31,5 %)
- TV2-gruppen AS (33,3 %)
- Verdens Gang AS (100 %)

Eksterne lenker


- [http://www.schibsted.no/ Schibsteds offisielle hjemmeside]
- [http://www.medieregisteret.no/database/dbprogs/?1=1&eid=1410 Schibsted ASA i Medieregisteret] (informasjon om eierforholdene innenfor norsk dagspresse, radio og fjernsyn) Kategori:Norske medieselskaper Kategori:Næringsliv i Oslo

A-pressen

A-pressen er et av de tre store norske mediekonsernene (de to andre er Schibsted og Orkla Media), og ble etablert i 27. mai 1948 under navnet Norsk Arbeiderpresse. Nåværende navn fra 1994. A-pressen eier helt eller delvis 50 lokal- og regionaviser samt tilhørende nettaviser og trykkeri, lokalfjernsyn og lokalradio, deriblant en aksjepost på 24,5 prosent i TV2. Norsk Arbeiderpresse var opprinnelig et selskap for å finansiere driften av arbeideravisene i Norge, i hovedsak eid av LO og Arbeiderpartiet. I 1990 ble selskapet refinansiert av LO og omdannet til konsernselskap med LO og Arbeiderpartiet som største eiere. I utlandet har A-pressen har fokusert mest på Russland der selskapet eier både aviser og trykkeri.

Eiere:

Historisk har A-pressen vært eid av LO og Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet solgte seg imidlertid ut da A-pressen kjøpte seg inn i TV2 og Harald A. Møller Invest kom in som ny eier og selskapet børsnotert. Da benyttet det finske mediekonsernet Sanoma og Telenor muligheten for å kjøpe seg opp i konsernet. Til slutt solgte Sanoma alle sine aksjer og selskapet ble tatt av børs. Gjennom APR Media Holding er det i dag LO, Telenor og stiftelsen Fritt Ord som eier A-pressen.

Aviser i A-pressekonsernet:


- Akershus Amtstidende
- Arbeidets Rett
- Aura Avis
- Aust Agder Blad
- Avisa Nordland
- Bergensavisen
- Bygdeposten
- Demokraten
- Eiker Bladet
- Enebakk Avis
- Finnmarken
- Finnmark Dagblad
- Finnmarksposten
- Firda
- Firdaposten
- Fremover
- Glåmdalen
- Hadeland
- Halden Arbeiderblad
- Halden Dagblad
- Hamar Arbeiderblad
- Hardanger Folkeblad
- Helgeland Arbeiderblad
- Indre Akershus Blad
- Jarlsberg
- Kvinnheringen
- Lofotposten
- Lofot-Tidende
- Malvik Bladet
- Min Áigi
- Moss Dagblad
- Namdalsavisa
- Nordlys
- Opdalingen
- Oppland Arbeiderblad
- Porsgrunns Dagblad
- Rakkestad Avis
- Rana Blad
- Ringerikes Blad
- Rjukan Arbeiderblad
- Rogalands Avis
- Romerikes Blad
- Sarpsborg Arbeiderblad
- Smaalenenes Avis
- Stjørdalens Blad
- Telemarksavisa
- Tidens Krav
- Tvedestrandsposten
- Østlands-Posten
- Øyene

Konsernsjef:


- Johan Ona 1948-1974
- Einar Olsen 1974-1987
- Alf Hildrum 1987-

Eksterne lenker:


- [http://www.a-pressen.no A-pressen] Kategori:Norske medieselskaper

Steinkjer-Avisa

Steinkjer-Avisa er en avis som utgis på Steinkjer i Nord-Trøndelag. Bekreftet nettoopplag var 4076 (2002). Kategori:Aviser i Nord-Trøndelag

1999

Begivenheter

Utlandet


- Det Kongelige Bibliotek i Danmark innvier sitt nybygg
- David Kelly, tidligere rådgiver i biologiske stridsmidler i Irak for FN blir medlem av International Bahá'í Community i England
- Sverige (Charlotte Nilsson) vinner Eurovision Song Contest
- 25. januar – Et jordskjelv (6.0 på Richters skala) slår til i vestlige Colombia, mer enn 1,000 mennesker omkommer.
- 1. mars – En bombe ødelegger den Angolesiske ambasaden i Lusaka, Zambia
- 1. mars – Hutu opprørere dreper åtte tourister i Uganda.
- 7. mai – Guinea-Bissaus president João Bernardo Vieira blir avsatt i et militærkupp.
- 31. desember – Boris Jeltsin går av som russisk president, Vladimir Putin blir utnevnt til ny russisk president.
- 31. desember – Panama overtar formelt Panamakanalen fra amerikanske myndigheter.
- Tsjekkia, Ungarn og Polen taes opp som nye medlemsland av NATO-alliansen.

Norge


- 16. januar - Snurperen "Borgøygutt" forliser i Vestfjorden. 3 omkommer.
- 1. februar – Kystpartiet blir stiftet.
- 19. juni - Sjarken "Kai Frode" grunnstøter ved Nordkyn. 2 omkommer.
- 26. november – Hurtigbåten MS "Sleipner" forliser. 16 omkommer.

Født

Døde


- Bernhard Paus – norsk overlege, dr. med og Stormester i den norske Frimurerorden 1969-1990 (f. 1910)
- 7. februar – Kong Hussein av Jordan
- 7. mars – Stanley Kubrick, filmregissør
- 8. september – Lagumot Harris, naurisk politiker
- 10. desember – Franjo Tudjman, kroatisk president.
- 22. desember – Per Aabel, norsk skuespiller

Idrett


- Rosenborg blir norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Brann 2-0 i finalen.
- Rosenborg blir også seriemester i fotball for menn.
- Trondheims-Ørn blir norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Athene Moss 1-0 i finalen.
- Asker blir seriemester i fotball for kvinner.

Musikk

Utlandet


- Blur - 13
- Marillion - marillion.com
- Mike Oldfield - Guitars
- Mike Oldfield - The Millennium Bell

Norge


- Black metal-bandet Dimmu Borgir gir ut albumet Spiritual Black Dimensions.

Nobelprismottakere


- Fysikk – Gerardus 't Hooft, Martinus J G Veltman
- Kjemi – Ahmed Zewail
- Medisin – Günter Blobel
- Litteratur – Günter Grass
- Fred – Leger uten grenser
- Økonomi – Robert Mundell

Litteratur

Utlandet


- Bret Easton Ellis – Glamorama

Norge


- Jan Kjærstad – Oppdageren
- Britt Karin Larsen – Sangen om løpende hester
- Dag Solstad – T. Singer ---- Århundreder: 19. århundrede 20. århundrede – 21. århundrede – 22. århundrede Årtier: 1950-årene 1960-årene 1970-årene 1980-årene 1990-årene 2000-årene 2010-årene 2020-årene 2030-årene 2040-årene 2050-årene År: 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Kategori:Årstall på 1900-tallet als:1999 ja:1999年 ko:1999년 minnan:1999 nî nb:1999 simple:1999 th:พ.ศ. 2542 zh-min-nan:1999 nî

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig er den mest omfattende militære konflikt i verdenshistorien, og involverte en stor del av verdens land, ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler og kostet rundt 55,5 millioner liv. Den asiatiske delen av krigen begynte med Japans forsøk på å underlegge seg deler av Kina i 1931, den europeiske brøt ut i 1939, da det kom til fiendtligheter mellom Tyskland og Polen. Krigen ble utkjempet av to grupperinger: Aksemaktene, som bestod av Tyskland, Italia, Japan og deres allierte, og de allierte, Storbritannia, USA, Sovjetunionen og Kina. Etter det tyske angrepet på Polen 1. september 1939, erklærte Storbritannia og Frankrike Tyskland krig to dager senere. Polen ble besatt, men de to allierte i vest angrep ikke Tyskland høsten 1939. Dette førte til en stillstand på fronten mellom Tyskland og Frankrike vinteren 1939/40, dette er ofte kalt den stille krigen. I denne stillstandsperioden vurderte både Tyskland og Frankrike/Storbritannia operasjoner i Skandinavia. Begge sidene så på aksjoner i det nøytrale Norge som interessante. De allierte ønsket å besette Narvik for å forhindre transport av jernmalm fra Kiruna via Narvik til Tyskland, en slik operasjon ville også sansynligvis lede noe av tyskernes krefter bort fra Vestfronten mellom Tyskland og Frankrike. Tyskerne hadde også Norge i søkelyset; landet var interessant for u-båt baser og en okkupasjon av Norge ville sikre tilførselen av jernmalm som Tyskland hadde mangel på.

Felttoget i Polen

:Se også utdypende artikkel: Felttoget i Polen i 1939 1. september gikk tyske styrker over grensen til Polen, etter at de hadde arrangert polske «provokasjoner» uken før. Tyske myndigheter hadde ikke ventet at de polske allierte Storbritannia og Frankrike kom til å erklære krig, men det gjorde de to dager senere. Tyske styrker invaderte fra vest, sør og nord, og de polske styrkene, som ikke hadde hatt tid til å mobilisere helt, trakk seg etter hvert sørøstover i landet. Planen var å innta forsvarsposisjoner ved grensen mot Sovjetunionen og Romania, men da sovjetiske styrker rykket inn i Polen østfra 17. september måtte dette gis opp. Polske styrker ble beordret til å evakuere landet, og de bidro senere i krigen med betydelige styrker på alliert side. I løpet av krigen hadde tyske og sovjetiske myndigheter ansvaret for at over 20% av de polske innbyggerne omkom, og etter krigen havnet Polen innenfor jernteppet.

9. april 1940 (Operasjon Weserübung)

:Se også utdypende artikkel: Operasjon Weserübung Operasjon Weserübung. Rundt 1000 mann går ned med skipet]] 9. april iverksatte tyskerne den dristige operasjon Weserübung. Operasjonen tok sikte på å okkupere Danmark og Norge i løpet av noe dager. Operasjonen gikk etter planen i Danmark, men ikke helt etter skjema i Norge. Problemene i Norge var grunnet i at krysseren Blücher ble senket i Oslofjorden, senkningen gjorde at kong Haakon og regjeringen fikk tid å flykte fra Oslo og dermed organisere den fortsatte kampen mot tyskerne. Selv om tyskerne hadde delvise problemer 9. april, gikk angrepet stort sett etter planen, og alle hovedmålene ble besatt: Narvik, Oslo, Trondheim, Bergen, Sola lufthavn, Egersund (telegraflinja mellom Norge og England) og Fornebu lufthavn. De allierte endret sine planer om å besette Narvik til å bli en operasjon med sikte på å hjelpe Norge mot tyskerne. De allierte styrkene ble satt inn i Narvik, Namsos og Molde, men forsterkningene var stort sett til liten nytte og de allierte styrkene ble i det store drevet på defensiven. Unntaket er slaget om Narvik, her led tyskerne sitt første nederlag i andre verdenskrig, dette skjedde mot en kombinert alliert styrke bestående av nordmenn, polakker, franskmenn og briter. Kongen og regjeringen måtte flykte fra Tromsø og Norge 6. juni 1940 da hadde de allierte gjort det klart at de kom til å evakuere sine styrker fra Norge, dette fordi Tyskland var i ferd med å vinne slaget om Frankrike.

Felttoget i Frankrike

10. mai innledet Tyskland felttoget mot Frankrike via Nederland og Belgia. Takket være en overlegen taktikk og strategi - den såkalte Blitzkrieg - lyktes det tyskerne å bryte gjennom det allierte forsvaret hurtig og effektivt, på tross av egen tallmessig underlegenhet både i tropper og antall panservogner. Selv om de alliertes stridsvogner var overlegne tyskerenes, både i pansring og bestykning, var disse disponert på en slik måte at de allierte ble drevet bakover uten noen særlig organisert motstand. Kampene endte med at Storbritannia evakuerte sine styrker fra Dunkirk, Frankrike 4. juni 1940. Italia valgte å alliere seg med Tyskland den 10. juni 1940 som en følge av Tysklands enorme framgang på slagmarken. Frankrike kapitulerte 17. juni 1940.

Slaget om Storbritannia

:Se også utdypende artikel: Slaget om Storbritannia Slaget om Storbritannia Etter at Frankrike var beseiret var det bare Storbritannia igjen av Tysklands fiender. Dessuten hadde den britiske hæren mistet mesteparten av det tyngre utstyret sitt i Frankrike etter evakueringen fra Dunkirk. Tyskerne begynte å planlegge operasjon Sjøløve - en kombinert amfibie- og falskjermlandgang i Sørøst-England, men planene ble skrinlagt blant annet fordi Tyskland manglet tilstrekkelig antall båter etter at mange hadde blitt senket under kampene om Norge. Tyskland valgte isteden å bombe Storbritannia til overgivelse. Slaget om Storbrittania utspilte seg derfor i luften mellom tyske bombefly og engelske Spitfires. I denne sammenhengen talte den nye engelske statsministeren Winston Churchill at han ikke hadde annet å tilby befolkningen enn å kjempe og ofre:"blod, slit, svette og tårer". Engelskmennene overgav seg ikke og tyskerne gikk etterhvert bort fra tanken om å angripe England.

Felttoget på Balkan

Operasjon Barbarossa

:Se også utdypende artikel: Operasjon Barbarossa 22. juni 1941 brøt Tyskland ikke-angrepspakten fra 1939. Tyskland angrep Sovjetunionen over en front som strakk seg fra Kirkenes i nord til dagens Ukraina i sør. Tyskerne hadde i begynnelsen enorme framganger og til jul 1941 sto tyskerne i Moskvas forsteder. Men i julenhelgen 1941 hadde Sovjetunionen et desperat motangrep som fikk tyskerne til å stoppe opp framrykningene.

Østfronten og Stalingrad

:Se også utdypende artikkel: Slaget om Stalingrad Sommeren 1942 startet Tyskland en ny offensiv på øst-fronten. Denne gangen på det midtre og sydlige frontavsnitt. De rykket hurtig frem og sto i august utenfor portene til Stalingrad, på ny trakk russerne seg bakover og på ny fikk tyskerne store problemer med logistikk og forsyninger. Høsten og vinteren 1942 hadde fronten stoppet og kampene ble intensivert om byen Stalingrad. Et desperat russisk forsvar gjorde at russerne klarte å holde byen høsten 1942. En russisk motoffensiv tok til i slutten av november det samme året. Denne knipetangsmanøveren lykkes i å stenge inne storparten av den tyske 6.arme etter noen få ukers kamp. Så snart dette var gjort ble den russiske jernringen rundt Stalingrad konsolidert. Hitler nektet armeen i Stalingrad å trekke seg tilbake samtidig som resten av fronten gjorde tilbaketrekninger. Resultatet ble at de tyske hærstyrkene ble omringet inne i Stalingrad. Etter motangrepet var det tyskerne som kjempet desperate kamper om å holde ut i Stalingrad i vente av en tysk hjelpeaksjon i form av et motangrep på fronten. Denne hjelpeaksjonen slo seg forholdsvis dypt inn i de russiske linjene, men sto allikevel 48 km unna de innesperrede troppene da den endelig ble stoppet av russerne. Aksjonen hadde muligens lykkes om den 6.arme samtidig hadde forsøkt å slå seg ut, men den hadde sin håpløse ordre om å holde Stalingrad å ta hensyn til. Den 10. januar 1943 gikk russerne til storangrep på de innesperrede tyske troppene og delte etter hvert den tyske styrken i to. Den 2. februar var det slutt på motstanden fra de tyske troppene, og rundt 100.000 mann marsjerte inn i sovjetisk fangenskap. Det kan nevnes at 300.000 mann ble innesperret etter knipetangsmanøveren som er nevnt ovenfor(nov. 42), og de tyske styrkene hadde altså blitt redusert med 200.000 mann på drøyt 2 måneder. Av de tyske troppene som overgav seg ved Stalingrad omkom om lag 95% i sovjetisk fangenskap. Etter Stalingrad greide aldri tyskerne å gjenvinne initiativet på østfronten, og på tross av enkelte lyspunkt i form av mindre seiere, ble det mer og mer klart for tyskerne at det kom til å bli en defensiv krig. Fram til høsten 1943 var ikke tyskerne sendt på direkte retrett, selv om de ble presset tilbake, men tempoet på den russiske fremrykningen begynte å øke utpå høsten 1943. Fra da av var det en utelukkende defensiv krig som ventet tyskerne og den endte etter hvert opp i Berlin, og det endelige nederlaget for Nazi-Tyskland.

Ørkenkrigen (1940 - 1943)

: Se også utdypende artikkel: Felttoget i Nordafrika

Stillehavskrigen

:Se også utdypende artikkel: Stillehavskrigen (Andre verdenskrig) Stillehavskrigen (Andre verdenskrig) Stillehavskrigen var den delen av 2. verdenskrig som ble utkjempet i Stillehavet. Om morgenen 7. desember 1941 foretok Janpan et overraskelsesangrep på den amerikanske marinen på Pearl Harbor, Hawaii. Angrepet medførte at USA ble i krig med Japan. Selv om Japan også angrep britiske, franske og nederlandske interesser i Sørøst-Asia, hadde USA i utgangspunktet ikke tenkt å engasjere seg direkte i konflikten i Europa. Imidlertid erklærer Hitler (og Mussolini) overraskende USA krig 11. desember og dermed ble USA involvert både i Stillehavet og i Europa. USA og Storbritannia ble enige om å prioritere krigen i Europa. Selv om USA og Storbritannia først ble direkte involvert i krigshandlingene i Asia i 1941, hadde krigen rast siden 1931, da Japan forsøkte å underlegge seg deler av Kina.

Sicilia og felttoget i Italia

Etter at tyskerene (og italienerene) var kastet ut av Nord-Afrika, rettet de vest-allierte blikket mot Italia og en mulighet for videre fortsettelse av krigen der. Selv om USA og Storbritannia hadde inngått en avtale med Stalin om at en «andre front» skulle ta til i Nordvest-Europa, hadde de nå store styrker stående i Nord-Afrika. Avstanden over Middelhavet til Italia var kort og i forhold til Frankrike hadde aksemaktene betydlig mindre styrker stående der. De alliertes styrker stående i Storbritannia var, etter de vest-alliertes syn, fortsatt for små til å foreta et vellykket angrep over Kanalen og trengte ytterligere oppbygning, både i mannskap og materiell. I Italia var forsvarsverkene på langt nær av samme kvalitet og utstrekning, så en fortsettelse av de vest-alliertes krigsinnsats syntes naturlig å fortsette her. Det ble i enighet med Stalin gitt klarsignal for en invasjon av Italia, dog kun som et «mellomspill», frem til USA og Storbritannia var klare til å innvadere Vest-Europa. Felttoget i Italia fortsatte dog helt til krigens slutt i Europa, og alle de allierte soldater som deltok her, vil nok finne betegnelsen «mellomspill» på deres innsats, som en ren fornærmelse.

«Operasjon Overlord» og befrielsen av Vest-Europa

: Se også utdypende artikkel: Operasjon Overlord

Vendepunktene i andre verdenskrig

Operasjon Overlord Vendepunktene var: Stillehavet Midway 4. juni 1942, Afrika El Alamein 3. november 1942, Østfronten Stalingrad 2. februar 1943 og Vestfronten Normandie 6. juni 1944.

Kapitulasjonene

Krigen endte med VE-Day (Victory day Europe) 8. mai 1945, og VJ-Day (Victory over Japan) 15. august 1945, (med Japans betingelsesløse kapitulasjon først undertegnet om bord på slagskipet USS«Missouri» den 2. september 1945). Det siste etter at USA hadde sluppet atombombene over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki, og utryddet tilsammen hundretusener av japanske sivile.

Norden

:Se også utdypende artikkel: Norge under andre verdenskrig De nordiske landene var nøytrale. Norge og Danmark ble besatt av Tyskland natt til 9. april 1940 og var okkupert resten av krigen; Danmark sluttet seg senere til Anti-Komintern-pakten. Tilsvarende ble Island (da i personalunion med Danmark), Færøyene og Grønland (danske kolonier) besatt av de allierte. Finland var alliert med Tyskland, finnene ønsket å vinne tilbake de områdene landet mistet etter i Vinterkrigen vinteren 1939/40. I Europa var bare Sverige, Irland, Sveits, Portugal og Spania nøytrale gjennom hele krigen. Krigstilstanden mellom Tyskland og Norge etter Andre verdenskrig ble opphevet ved kongelig resolusjon den 13. juli 1951.

Se også


- Holocaust
- Norge
- Personer
  - Winston Churchill
  - Adolf Hitler
  - Franklin D. Roosevelt
  - Josef Stalin
  - Josef Terboven
  - Vidkun Quisling
- Årsaker til andre verdenskrig
  - Versailles-traktaten

Eksterne lenker


- [http://lotus.uib.no/norgeslexi/krigslex/krigslex.html Cappelen Forlags Norsk krigsleksikon] Kategori:Kriger als:Zweiter Weltkrieg ja:第二次世界大戦 ko:제2차 세계 대전 ms:Perang Dunia II simple:World War II th:สงครามโลกครั้งที่สอง

Steinkjer

Steinkjer er en kommune og en by i Nord-Trøndelag. Den grenser i nord mot Namdalseid og Overhalla, i nordøst og øst mot Snåsa, i sør mot Verdal, og mot vest mot Inderøy og Verran. Utenfor Steinkjer ligger Dyrstad, der har de bygget ny vei (RV17). Steinkjer er fylkets største by og administrasjonssenter. Den ligger innerst i Trondheimsfjorden og er derfor tilgjengelig med båt, noe som har gjort handel til og fra byen enkel. I dag går E6 rett igjennom byen. Trønderbanen slutter her og Nordlandsbanen fra Trondheim går videre nordover. Steinkjer er en by som i stor grad er grunnlagt på industri og jordbruk. De siste årene har byen markert seg som IT-byen Steinkjer. Symbolikken bak Steinkjers kommunevåpen var opprinnelig at seks veier møttes i byen, men det har senere blitt forandret slik at nå er byen midten av stjernen, mens strålene representerer de seks tettstedene i kommunen: Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu og Stod.

Historie

Steinkjer med småplassene Mære og Egge har vært ett historisk maktsentrum som toppet seg i norrøn tid og tidlig middelalder. Flere betydningsfulle arkeologiske funn er gjort i området.
200px 200px
Steinkjer fra Nordsihaugen, bildene er tatt i perioden 1880-1890 av Axel Lindahl. Fra Nasjonalbiblitekets billedsamling. I 1940 ble Steinkjer bombet og lagt i ruiner. Etter krigen ble byen gjenreist og fremstår i dag som en vakker murby, med etterkrigsarkitektur.

Utdanning

Videregående

Steinkjer har to videregående skoler; Steinkjer VGS og Egge VGS. Steinkjer Videregående Skole byr på seks forskjellige studieretninger: Allmenne, økonomiske og administrative fag, formgivingsfag, helse- og sosialfag, hotell- og næringsmiddelfag, idrettsfag samt salg og service. I tillegg har de en nystartet naturvitenskaplig linje, og skolen har mottatt den nasjonale realfagprisen for 2004. Deres slagord er «mangfold og mening». Egge Videregående Skole er også Steinkjer Tekniske Fagskole. Skolen byr på seks forskjellige studieretninger: byggfag, mekaniske fag, elektrofag, tekniske byggfag, medier og kommunikasjon samt trearbeidsfag og allmennfaglig påbyggning.

Høgskole


- Høgskolen i Nord-Trøndelag

Kultur

Noen av de årlige kulturelle begivenhetene og arrangementene i Steinkjer er Steinkjermartnan, Vikingfestivalen og Risrocken. Andre severdigheter er Egge museum.

Kjente steinkjerbygger


- Jacob Weidemann, kunster.
- Fredrikke Marie Qvam, kvinnerettighetsforkjemper.
- Otto Sverdrup, fremstående innen polarforskning og polekspedisjoner.
- Ivar Asbjørn Følling, vitenskapsmann, oppdager av Føllings sykdom, 1934.

Eksterne lenker


- [http://www.steinkjerpuls.no/ Steinkjerpuls] – hva skjer i byen?
- [http://www.steinkjer-turist.com/ Steinkjer turistkontor]
- [http://www.vikingfestival.no/index1.html Vikingfestivalen]
- [http://www.steinkjer-avisa.no/ Steinkjer-Avisa]
- [http://www.t-a.no/ Trønder-Avisa]
- [http://www.hint.no/ HiNT] – Høgskolen i Nord-Trøndelag
- [http://steinkjer.vgs.no/ Steinkjer VGS]
- [http://egge.vgs.no/ Egge VGS]
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T908641&kommune=T909563 Kultur i Steinkjer på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Byer i Nord-Trøndelag Kategori:Kommuner i Nord-Trøndelag

9. april

9. april er den 99. dagen i året, den 100. i skuddår. Det er 266 dager igjen av året.

Historie


- 1867 – Det amerikanske senatet inngår en avtale med Russland om kjøp av Alaska.
- 1916 – Første verdenskrig: Slaget ved Verdun – De tyske styrkenes tredje offensiv settes i gang.
- 1940 – Det tyske krigsskipet DKM «Blücher» blir senket ifm. invasjonen av Norge.
- 1942 – Andre verdenskrig: Amerikanske styrker overgir seg på Bataan.
- 1947 – Flere tornadoer tar livet av 181 mennesker og skader 970 i Texas, Oklahoma og Kansas.
- 1967 – Boeing 737 tar av for sin jomfrutur.
- 1986 – Den franske regjeringen stemmer mot å privatisere bilprodusenten Renault.
- 1991 – Georgia erklærer seg uavhengige fra Sovjetunionen.
- 1992 – John Major vinner statsministervalget i Storbritannia.
- 1999 – Den nigerianske presidenten Ibrahim Baré Maïnassara blir drept i et attentat.
- 2002 – Elizabeth Bowes-Lyon, «Dronningmoren», blir gravlagt i Westminster Abbey.
- 2005 – Charles, prins av Wales, gifter seg med Camilla Parker Bowles i Windsor rådhus.

Norsk historie


- 1940 – Andre verdenskrig: Tyskland invaderer Norge og Danmark.

Født


- 1649 – James Scott, 1. hertug av Monmouth (d. 1685)
- 1835 – Kong Leopold II av Belgia (d. 1909)
- 1865 – Erich Ludendorff, tysk offiser (d. 1937)
- 1926 – Hugh Hefner, grunnlegger og redaktør av Playboy
- 1928 – Erling Norvik, norsk politiker og journalist (d. 1998)
- 1938 – Ivar Medaas, norsk visesanger (d. 2005)
- 1974 – Jenna Jameson, amerikansk pornostjerne
- 1975 – Robbie Fowler, engelsk fotballspiller
- 1975 – Bertine Zetlitz, norsk musiker og forfatterinne

Døde


- 1483 – Edvard IV av England
- 1945 – Wilhelm Canaris, tysk admiral (henrettet) (f. 1887)
- 1951 – Vilhelm Bjerknes, norsk fysiker og meteorolog (f. 1862)

Helligdager

---- Se også: 8. april – 10. april – 9. mars – 9. mai – Historiske datoer

Venstre

Venstre er Norges eldste politiske parti, stiftet 28. januar 1884. Johan Sverdrup, Venstres første partileder, sto i spissen for innføringen av parlamentarismen i Norge. Sverdrup ble statsminister i Norge i januar 1884, og selv om han gikk av som partileder bare et halvt år senere, forble han statsminister fram til 1889. Under Venstres tidligste periode kjempet partiet politiske kamper for religionsfrihet, juryordningen og allmenn stemmerett. Venstre har hatt seks forskjellige statsministre gjennom partihistorien, samtlige før 1935. Etter Sverdrup var Johannes Steen statsminister fra 1891 til 1893, og så fra 1899 til 1902. Otto Blehr var statsminister fra 1902 til 1903 og fra 1921 til 1923. Jørgen Løvland var statsminister fra 1907 til 1908. Gunnar Knudsen var så statsminister fra 1908 til 1910 og fra 1913 til 1920, og Johan Mowinckel var statsminister fra 1924 til 1926, fra 1928 til 1931, og fra 1933 til 1935. Etter den andre verdenskrig har Venstre vært i regjering fem ganger, i koalisjon med andre partier. Den ikke-sosialistiske John Lyng-regjeringen varte bare en måned høsten 1963, men den banet vei for Per Borten-regjeringen som tok sete etter stortingsvalget i 1965. Bortens regjering varte til 1971, da sosialdemokratene igjen tok over. Tidlig på syttiårene ble de interne uenighetene i Venstre omkring forholdet til EEC tydeligere. I 1972 var dette en av de viktigste årsakene til at Venstre ble splittet på landsmøtet på Røros. Ja til EEC-fløyen i partiet brøt ut og dannet Det Nye Folkepartiet, som senere skiftet navn til Det Liberale Folkepartiet. Likevel var Venstre med i dannelsen av Lars Korvald-regjeringen den samme høsten, en regjering som bare varte til valget i 1973. I dette stortingsvalget mistet Venstre to tredjedeler av stemmene sammenliknet med valget i 1969, og sto igjen med bare 2 av de 13 stortingsrepresentantene. Etter å ha gått inn for borgelige samarbeidsregjeringer i hele etterkrigstiden åpnet Venstre før valget i 1985 for første gang for muligheten for å støtte en Arbeiderparti-regjering. Dette valget ble det første der Venstre mistet sin representasjon på Stortinget. Før valget i 1989 ble Venstre og Det Liberale Folkepartiet gjenforent. Under ledelse av Arne Fjørtoft gikk partiet igjen til valg med en borgerlig samlingsregjering som mål. Til tross for gode meningsmålinger i starten av valgkampen endte Venstre igjen opp uten stortingsrepresentanter. I 1993 ble Lars Sponheim valgt som Venstres eneste stortingsrepresentant, og Sponheim ble partileder i 1996 etter Odd Einar Dørum. Ved valget i 1997 gikk Venstre, sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet til valg med en sentrumsregjering som mål. Valget ble en tilbakekomst for Venstre, da partiet fikk 6 stortingsrepresentanter og var med på dannelsen av den første Kjell Magne Bondevik-regjeringen, som satt 1997-2000. I 2001 gikk Venstre tilbake og falt på ny under sperregrensen, men fikk likevel to stortingsrepresentanter, og deltar nå i Bondeviks andre regjering. Stortingsvalget i 2005 ble det beste valget for Venstre siden 1969 og partiet fikk 10 stortingsrepresentanter. På tross av Venstres framgang falt regjeringen, og Venstre er nå i opposisjon. Parlamentarisk leder er Lars Sponheim. Venstres Gunnar Kvassheim er leder av Stortingets Energi- og miljøkomite. Venstres ungdomsorganisasjon er Unge Venstre. Venstre er medlem av den Liberale Internasjonale, og tilknyttet European Liberal Democrat and Reform Party (ELDR Party).

Stortingsvalgshistorikk 1906-2005

Fylkestingsvalghistorikk 1928-2003

Eksterne lenker


- [http://www.venstre.no/ Venstres hjemmeside] Kategori:Norske politiske partier Kategori:Liberalisme

Verdal

Verdal er en kommune i Nord-Trøndelag som består av Verdal by og jordbruksområdet rundt. Kommunen grenser i nord mot Steinkjer og Snåsa, og i sør mot Meråker og Levanger. I øst løper riksgrensen mot Sverige. Spelet om Heilag Olav vises hvert år på Stiklestad Friluftscene under Olsok-dagene. Slaget på Stiklestad utspant seg i 1030. Verdal er også kjent som Lottobygda.

Kjente verdalinger


- Hildegunn Eggen (f. 1953), norsk skuespiller
- Arnulf Haga, norsk skuespiller og regisør
- Paul Ottar Haga, norsk skuespiller
- Hans Rotmo (f. 1948), musiker og forfatter
- Ingrid Storholmen, norsk lyriker

Eksterne lenker


- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T908641&kommune=T907860 Kultur i Verdal på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Byer i Nord-Trøndelag Kategori:kommuner i Nord-Trøndelag

1942

Begivenheter

Utlandet


- 8. november – Operasjon Torch: Allierte styrker går i land i det Vichy-kontrollerte Fransk Nord-Afrika
- Nelson Mandela melder seg inn i African National Congress
- Mahatma Gandhi krever uavhengighet og øyeblikkelig britisk tilbaketrekking ut av India
- Andre Verdenskrig: Likvidasjonen av den jødiske ghettoen i Krakow

Norge


- 1. januar -
  - Den norske eksilregjeringen i Storbritannia undertegner sammen med 25 andre regjeringer United Nations Declaration der de forplikter seg til å kaste sine fulle ressurser inn i kampen mot aksemaktene. De 26 signatorstatene utgjør det som senere vanligvis omtales som «de allierte»
  - NKP formulerer sin nye motstandspolitikk med «aktiv motstand», dvs. sabotasje og partisankrig
- 20. januar - De norske nazimyndighetene kunngjør at alle norske jøders pass skal stemples «J»
- 1. februar -
  - Ved den sk. Statsakten på Akershus festning blir Vidkun Quisling innsatt som ministerpresident for en «regjering» godkjent av de tyske okkupantene
  - Sabotasje mot Østbane-stasjonen og Vestbane-stasjonen i Oslo
- 5. februar - Quisling-regjeringen vedtar Lov om nasjonal ungdomstjeneste og Lov om Norges lærersamband
- 6. februar - I Storbritannia blir Wilhelm von Tangen Hansteen sjef for den nyopprettede Forsvarets Overkommando
- 12. februar - Quisling møter Hitler
- 20. februar - 12 000 av landets 14 000 lærere undertegner en erklæring der de nekter å medvirke til den nazifiseringen av landets ungdom Quisling-regjeringens lover av 5. februar la opp til
- 22. februar - I Ålesund slår Gestapo til mot englandsfarten, etter at en eksportorganisasjon er infiltrert av Rinnanbanden. 50 arresteres
- 24. februar - Alle landets biskoper nedlegger sine embeder og nekter å «medvirke i en administrasjon som ... uten spor av krikelig grunn krenker menigheten og endog legger urett til vold»
- 26. februar - Det blir forbudt å bruke rød topplue
- 5. mars - Foreldreaksjon mot Quisling-regjeringens ungdomstjeneste. Kirkedeaprtementet mottar omkring 250 000 protestbrev
- 13. mars - Quisling gjeninnfører den sk. «jødeparagrafen», avsnittet i Grunnlovens paragraf 2 som førbød jøder adgang til riket (avskaffet 21. juli 1851)
- 14. mars - Offentlige dansetilstelninger forbys
- 20. mars - 1100 lærere arresteres for å ha nektet å la seg innrullere i Norges lærersamband
- 5. april - Landets prester nedlegger sine statlige embeder
- 15. april - Omkring 500 lærere sendes på tvangsarbeid i Kirkenes
- 30. april -
  - Telavåg brennes og sprenges etter skuddveksling mellom Gestapo og to menn fra Kompani Linge. Alle innbyggere mellom 16 og 60 sendes i konsentrasjonsleir. Kvinner, barn og eldre interneres
  - 18 av englandsfarerne som ble arrrestert i Ålesund 22. februar henrettes på Trandum
- 13. mai - De tyske okkupantene iverksetter tvangsutskrivning av arbeidskraft til tysk anleggsvirksomhet
- 14. mai - To skip som fører norske tropper fra Storbritannia til Svalbard senkes av tyske fly. De overlevende redder seg over isen til Barentsburg
- 21. mai - 15 englandsfarere fra Jæren henrettes på Trandum
- 26. juli - Det kunngjøres i kirkene at Den norske kirken har brutt med Quisling-staten og heretter står under ledelse av Den midlertidige kirkeledelse
- 6. september - Etter en trefning mellom tyske soldater om menn fra Kompani Linge ved Majavatn iverksettes omfattende arrestasjoner i Helgeland. Motstandsbevegelsen i området rives opp
- 25. september - Gestapo-hovedkvarteret Viktoria Terasse i Oslo bombes. 4 sivile omkommer.
- 6. oktober - Tyskerne erklærer unntakstilstand i Trøndelag og deler av Nordland. Alle mannlige jøder og et hundretalls andre blir arrestert. Under unntakstilstanden henrettes 10 sivile gisler og 24 fanger ved Falstad konsentrasjonsleir
- 12. oktober - Josef Terboven innfører dødsstraff for en rekke forhold, bla å forlate landet uten tillatelse eller lese illegale aviser
- 24. oktober - Quisling-regjeringen vedtar en lov om ekspropriasjon av alle jøders eiendom
- 26. oktober - Alle mannlige jøder i Norge arresteres etter ordre fra de tyske okkupantene
- 20. november - Vemork-aksjonen: To glidefly med britiske kommandosoldater som skal sprenge tungtvannsanlegget på Vemork styrter i Rogaland. De 23 overlevende henrettes, noen etter langvarig tortur
- 24. november - Alle jødiske kvinner og barn arresteres
- 26. november - 548 norske jøder deporteres fra Oslo havn til tyske tilintetgjørelsesleire
- 6. desember - I krikene leses det opp et hyrdebrev med protest mot behandlingen av jødene
- 7. desember - Gestapo ruller opp Milorg på Sørlandet. Omkring 500 arresteres, omkring 50 blir drept, henrettet eller omkommer senere i konsentrasjonsleire
- Andre Verdenskrig: Einar Gerhardsen begynner sitt opphold i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor han sitter frem til 1944

Født

Utlandet


- 17. januar – Ulf Grahn, svensk komponist
- 12. februar – Ehud Barak, den tiende israelske statsminister
- 28. februar – Brian Jones, britisk musiker (The Rolling Stones)
- 2. mars – Lou Reed, amerikansk musiker
- 18. juni
  - Thabo Mbeki, sør-afrikansk president
  - Paul McCartney, britisk musiker (The Beatles)
- 19. november – Calvin Klein, amerikansk klesdesigner
- 21. desember – Hu Jintao, kinesisk politiker

Norge


- 30. januar – Mette Newth, forfatter
- 22. april – Egil "Drillo" Olsen, tidligere fotballspiller og landslagstrener
- 31. juli – Kjell Erik Vindtorn, lyriker
- 27. oktober – Rolf B. Wegner, jurist
- 12. november – Sissel Lie, forfatter
- 26. november - Jan Stenerud, norsk-amerikansk spiller i amerikansk fotball
- 13. desember - Arne Treholt – politiker og spiondømt

Døde


- 8. januar – Catharinus Elling, norsk komponist. (f. 1858)
- 23. februar – Stefan Zweig, østerriksk forfatter
- 25. oktober – Gulbrand Lunde, kulturminister i Quislings regjering
- 19. desember – Carl Gustav Fleischer, norsk general (selvmord)

Idrett

Musikk

Nobelprismottagere


- Fysikk – Ingen pris ble utdelt
- Kjemi – Ingen pris ble utdelt
- Medisin – Ingen pris ble utdelt
- Litteratur – Ingen pris ble utdelt
- Fred – Ingen pris ble utdelt

Litteratur

Utlandet


- Agatha Christie – Five Little Pigs (Fem små griser)
- Agatha Christie – The Body in the Library (Liket i biblioteket)
- Agatha Christie – The Moving Finger (Mord pr. korrespondanse)

Norge


- Bernhard Borge – De dødes tjern Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1900-årene – 1910-årene – 1920-årene – 1930-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene År: 1937 – 1938 – 1939 – 1940 – 1941 – 1942 – 1943 – 1944 – 1945 – 1946 – 1947 Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1942年 ko:1942년 nb:1942 simple:1942 th:พ.ศ. 2485

15. september

15. september er den 258. dagen i året og den 259. under skuddår. Det er 107 dager igjen av året.

Historie

Norsk historie


- 1976 - Forskningsfartøyet "Helland-Hansen" kantrer og synker utenfor Svinøy fyr. 2 omkommer.
- 1988 – Lillehammer tildeles de olympiske vinterleker 1994

Født


- 1890 – Agatha Christie, britisk forfatter (d. 1976)
- 1913 – Hans Filbinger, tysk politiker

Døde

Helligdager

---- Se også: 14. september – 16. september – 15. august – 15. oktober – Historiske datoer

Senterpartiet

Senterpartiet (SP) har grunnlaget sitt i de norske primærnæringsbevegelsene (bonde- og fiskerbevegelsene), og ble stiftet på landsmøtet i Norges Bondelag i 1920. Partiet ble kalt Bondepartiet og var det andre klassepartiet i Norge, etter Arbeiderpartiet. Partiet brøt de organisatoriske båndene til bondebevegelsen allerede i 1922, og i 1959 endret partiet navn til Senterpartiet. Senterpartiet er blant de klareste motstanderene mot EU i Norge. De arbeider for desentralisering av statlig makt, og at økologiske (miljømessige) hensyn må være grunnleggende for staten og i samfunnet generelt. Forrige gang Senterpartiet satt i regjering, var det sammen med KrF og Venstre i Sentrumsregjeringen. Det var den første regjeringen i norsk historie som gikk av etter å ha møtt stor motstand i Stortinget mot en miljøsak; gasskraftsaken. Partilederen i Senterpartiet heter Åslaug Haga. Partiet har to nestlederer; Liv Signe Navarsete og Lars Peder Brekk. Ungdomsorganisasjonen til Senterpartiet heter Senterungdommen, og partiavisen heter Sentrum. Kvinnebevegelsen i partiet heter Senterkvinnene og partiet har et eget Samepolitisk Råd. Aktuelt: Senterpartiet har, siden høsten 2004 tatt del i forhandlinger om regjeringsmakt sammen med SV og Ap. Den rødgrønne regjeringen trer i kraft mandag 17. oktober 2005.

Senterpartiets verdigrunnlag

Senterpartiet legger ingen av de kjente ideologiene fra det 20. århundret til grunn for sine program, men tar utgangspunkt i et eget manifest. Senterpartiets verdigrunnlag er delt inn i fire hoveddeler:
- Motstand mot økonomisk liberalisering og frie markedskrefter
- Desentralisering av eiendomsrett, makt, bosetning og kapital
- Større likestilling mellom ulike grupper i samfunnet

- Økonomisk måtehold og prioritering av ikke-materielle verdier, som for eksempel miljøvern Partiet regner seg selv som en garantist mot norsk EU-medlemskap.

Historie

1900–1920: Bondebevegelsen organiserer seg

1896: Den første norske bondeorganisasjonen, Norges Landmandsforbund (Norges Bondelag), ble stiftet. Organisasjonen skulle gjøre bøndene sine krav tydeligere, og skape allianser med representanter i de to rådende partibevegelsene; Høire og Venstre. På stiftelsesmøtet ble det lagt frem et forslag om å stifte et eget parti for norske bønder, for å bedre vilkårene for primærnæringene i Norge, men det samlet ikke nok støtte. I denne perioden kom det frem mange flere interesseorganisasjoner for primærnæringene (og i arbeiderklassen) i Norge.

1920–1921: Bondebevegelsen får et eget klasseparti: Bondepartiet

Bondelaget var den best organiserte og mest slagkraftige av interesseorganisasjonene til de norske primærnæringene, men de klarte ikke å få gjennomslag for sine hovedsaker gjennom de rådende partiene på Stortinget. 20-årene var en nedgangstid for norsk jordbruk, og bondebevegelsen var preget av misnøye. 1920: Norges Bondelag vedtok å stifte et eget politisk parti; Bondepartiet (nå: Senterpartiet]. 1922: Norges Bondelag hadde to representanter i styret til Bondepartiet, og koblingen mellom de to var lik koblingen mellom LO og Arbeiderpartiet. Men allerede to år etter, i 1922, brøt Bondepartiet de organisatoriske båndene til Norges Bondelag. Hovedsakene for Bondepartiet i de første årene:

- Bedre vilkår for kornbøndene i Norge (kjent som kornsaken)
- Støtte til nydyrking av jord
- Lavere skatter for bønder
- Bondepartiet stilte seg i opposisjon til den økonomiske liberalismen som rådet i både Venstre og Høyre, med krav om tollvern og statsstøtte til jordbruket, i tillegg til tollerstatning for fiskerinæringen. 1921: Bondepartiet deltok i sitt første stortingsvalg, og overrasket store deler av den politiske eliten med 15 % av stemmene. Med det var Bondepartiet allerede et parti å regne med i den første stortingsperioden, noe som er veldig sjelden i norsk og europeisk historie.

1921–1945: Regjeringsmakt, samvirke, Keynes, og klassekamp

I likhet med det andre store klassepartiet i Norge, Arbeiderpartiet, gjorde Bondepartiet det bra på 20- og 30-tallet. Partiet gjorde det bra i stortingsvalg og bygde en landsdekkende organisasjon som var langt bredere enn det grunnlaget de hadde fra det elitestyrte Bondelaget. I den her perioden festet Bondepartiet seg som det sterkeste interessepartiet for primærnæringene i Norge. Men samtidig som Bondepartiet styrket sin egen støtte i Bondebevegelsen, utviklet partiet en selvstendig politikk i den her perioden. Bondepartiet utviklet en økonomisk politikk som mellom annet var sterkt inspirert av tankene til John Maynard Keynes, og gikk helt klart i sosialliberal retning; med tro på at staten måtte være en regulerende aktør i markedet; spesielt i krisetider. Bondepartiet sin økonomiske politikk var nå begrunnet med en teori om blandingsøkonomi. Denne utviklingen dannet grunnlag for at Bondepartiet etter krigen inngikk et kriseforlik med Arbeiderpartiet i 1945, som førte Arbeiderpartiet til makten. Forliket mellom de to partiene bygde trolig ikke på en bred meningsfellesskap, men på at Bondepartiet ønskte at markedet måtte leggest under en viss statlig regulering, og noe bedre vilkår for Bygde-Norge. Slagordet til Ap, etter det store kriseforliket ble By og land, hand i hand, et av de mest populære politiske slagordene i norsk historie, og markerte grunnlaget for forliket. Med kriseforliket hadde de to klassepartiene i Norge gått inn i et samarbeid for første gang. Men siden Arbeiderpartiet fikk så stor makt i Stortinget måtte Bondepartiet trekke mot høyresiden for å prøve å få gjennomslag for opposisjonspolitikken sin – og det gikk derfor lang tid før de samarbeidet igjen.

1930-tallet: Nasjonalisme i det gamle Bondepartiet

Bondepartiet fikk regjeringsmakt for første gang mellom 1931 og 1933. Først under Peder Kolstad, frem til han døde i 1932, og Jens Hundseid tok over statsministerposten. I denne perioden var nazismen på fremmarsj i Europa, og nasjonalismen stod fremdeles sterkt i Norge. Bondepartiet var en av de bevegelsene i Norge som hadde spilt på nasjonalisme, og noen deler av den nasjonalistiske fløyen i partiet lot seg farge av fascistene og nazistene lenger sør i Europa. Det er tvilsomt at denne dragningen var godt festet i partiets grasrot. Den første Bondepartiregjeringen var, og er fremdeles særdeles omstidt:
- Bondepartiet hadde vervet den militære fagmannen Vidkun Quisling som forsvarsminister (Quisling var selv ikke bondepartimann).
- Kritikere hevdet at Jens Hundseid gjennomførte et parlamentarisk statskupp da han gikk til kongen og fremstilte seg selv som den fremste statsminister-kandidaten til Bondepartiet etter at Peder Kolstad døde. Partiledelsen ønskte at Einar Gram Borch skulle ta statsministerposten.
- Mens han satt i regjering, og helt frem til krigen, markerte Jens Hundseid seg som en politisk motstander av Quisling. I 1940 skiftet han brått og meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS), støttet okkupasjonsmakten og ble dømt til 10 år i fengsel etter krigen. Det er enda ikke oppklart hva som førte til at Hundseid meldte seg inn i NS, men det blir spekulert i at det var et pragmatisk og rent taktisk valg for å kunne påvirke styret av Norge. Andre teorier som har vært framlagt går på at Hundseid fryktet represalier fra Quisling, som politisk motstander, og meldte seg inn for å verne seg selv. En tredje, og mer selvsagt teori, er at Hundseid selv var fascist, men på grunnlag av motsetningsforholdet mellom Hundseid og Quisling er det mindre sannsynlig.

1945–1965: Fremveksten av Senterpartiet

Fra 1945 og utover begynte Bondepartiet på en stor omveltning. De stilte seg i opposisjon til Arbeiderpartiets storsatsning på utenlandsk kapital og storindustri, samtidig som de krevde sosial utjevning for å sikre levekårene i bygdene. I 1959 endret partiet navn til Senterpartiet, etter at landsmøtet slo det fast at partiet ikke lenger var en fagbevegelse for bønder, men et selvstendig parti med en politikk som plasserte de i det politiske sentrum mellom de borgerlige (til høyre) og sosialistene (til venstre). Fanesaken for Senterpartiet låg ikke lenger hos primærnæringene alene; nå var en generell distriktspolitikk det grunnleggende temaet for partiet. I løpet av 60-tallet ble konfliktlinjene i desentraliseringspolitikken utarbeidet: sentralisering mot desentralisering – sentrum mot periferi. I 1965 hadde partiet bygd seg så mye opp at senterpartilederen Per Borten tok regjeringsmakten i en bred koalisjon mellom alle partiene som den gangen låg til høyre for Arbeiderpartiet; Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre. På den måten brøt Senterpartiet det Arbeiderparti-styret de selv hadde vært med å legge grunnlaget for.

1971–1973: Regjeringskrise, EF-seier og ny regjeringskrise

I 1971 måtte Per Borten gå av som statsminister etter en påstand om at han hadde gitt Nei-bevegelsen (Nå: Nei til EU) tilgang til interne regjeringsdokument om EF-forhandlingene. Borten innrømte lekkasjen, og regjeringen måtte gå av. Denne saken er fremdeles særdeles omstridt, og i ettertid har det vist seg at det var en sekretær som var ansvarlig for lekasjen. Nei-siden vant EF-valget i 1972, og med det som såg ut som en klar ideologisk seier i ryggen, gikk partiet inn i den første Sentrumsregjeringen i norsk historie sammen med KrF og Venstre – under ledelse av Krf-leder Lars Korvald. Den regjeringen måtte gå av allerede etter ett år, på grunn av lav oppslutning i stortingsvalget. Senterpartiet fikk bare ett mandat mer enn året før, til tross for EF-valgseieren.

1973–1993: Ny politisk platform; økologi og motstand mot materialisme

I løpet av 70-tallet vedtok Senterpartiet et nytt prinsipprogram (verdigrunnlag), og økologi og miljøpolitikk ble en grunnsten i partiprogrammet - sammen med distriktspolitikk og desentralisering. Partiet gikk til valg på sterk kritikk mot materialisme og ukontrollert vekst midt under oljefeberen'. Ved valget i 1977 mistet Senterpartiet 10 mandat som følge av den upopulære linjen i en tid da det var stor fremgang i Norge. Gjennom 80-tallet ble Senterpartiet kjent som et særdeles pragmatisk parti. Partiet søkte seier i enkeltsaker og forsøkte å verne hovedverdiene sine gjennom enkeltstående samarbeid med de borgerlige partiene på Stortinget. Partiet satt i to regjeringer sammen med Høyre og KrF, under Høyre-lederne Kåre Willoch og Jan P. Syse. Oppslutningen blant velgerne gikk stadig nedover - og i ettertid blir det hevdet at problemet til Senterpartiet var at de såg ut som de var en del av høyresiden.

1993 til nå: EU-kamp og et moderne miljøparti

Når EU-striden blusset opp brøt Senterpartiet med de borgerlige partiene og stilte seg igjen uten ryggdekning i det politiske landskapet. En slik posisjon hadde de ikke hatt siden før andre verdenskrig. Nå hadde partiet bygd opp en grundig platform basert på desentralisering og økologisk tenking. Når Senterpartiet brøt med høyresiden dannet det samtidig grunnlaget for en stødig sentrumsblokk i norsk politikk (forf. anm.: dette prosjektet ligger foreløpig nede for telling)). Ved kommunevalget i 1991 fikk Senterpartiet overraskende stor fremgang. I stortingsvalget i 1993 var EU-striden fullstendig dominerende i media, og Senterpartiet ble det nest største partiet på Stortinget. Nei-siden vant EU-valget i 1994. Etter «det store EU-valget» sank oppslutningen til Senterpartiet, og i stortingsvalgene i 2001 og 2005 har de ligget på rundt 10–mandater. Med en liten oppgang i stortingsvalget i 2005. Den forrige regjeringen Senterparti