Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
1768

1768

Gebeure


-

Geboortes


-

Sterftes


- ---- Dae | Eeue | Geskiedenis
17de eeu18de eeu19de eeu
1765176617671768176917701771
Kategorie:18de eeu ko:1768년

Hierdie Dag In Die Geskiedenis

Let wel: Die datums van die Afrikaanse wikipedia ondergaan tans heelwat veranderings. Hier is skakels na twee weergawes van die dae in geskiedenis. Die skakels in die boonste weergawe wys na die artikels wat uiteindelik gebruik sal word. Werk asb dae in die ander twee formate by sodat ons kan standardiseer. Daar is afgespreek dat 1 Junie as templaat gebruik sal word. ----

Eksterne Engelse skakels


- [http://www.on-this-day.com/ on-this-day.com]
- [http://www.historychannel.com/today/ The history channel: this day in history]
- [http://www.todayinsci.com/ Today in science] Kategorie:Lys ja:365日 ko:366일

Geskiedenis

Die geskiedenis is 'n gesistimatiseerde, chronologiese studie van die verlede met die doel om historiese gebeure so feitlik akkuraat moontlik weer te gee.
- Mousteriaans (Europa-Asië) 150,000 v.C. - 35,000 v.C.
- Middelsteentyd (Afrika) 150,000 v.C. - 35,000 v.C.
- Bo-Paleolitikum (Europa) 35,000 v.C. - 12,000 v..
- Laat-Steentyd (Afrika) 25,000 v.C - 2000 v.C.
- Mesolitikum (Europa) 12,000 v.C. 8000 v.C.
- Neolitikum (Midde-Ooste) 12,000 v.C. - 6000 v.C.
- Moderne mens6000 v.C. - 3000 v.C
- Bronstyd 3000 v.C - 750 v.C.
- Ystertyd 750 v.C.
- Antieke geskiedenis
- Middeleeue
- 15de Eeu
- Renaissance
- 16de Eeu
- 17de Eeu
- 18de Eeu
- 19de Eeu
- 20ste Eeu
- 21ste Eeu
- Eeue Artikels met plaaslike inhoud:
- Geskiedenis van Brakpan Kategorie:Geskiedenis fiu-vro:Aolugu ja:歴史 ko:역사 ms:Sejarah simple:History th:ประวัติศาสตร์ zh-min-nan:Le̍k-sú

18de eeu

Die Kaap was vir die grootste deel van die 18de eeu 'n kolonie van Nederland. Eeue
17de eeu18de eeu19de eeu
17001701170217031704 17051706170717081709
17101711171217131714 17151716171717181719
17201721172217231724 17251726172717281729
17301731173217331734 17351736173717381739
17401741174217431744 17451746174717481749
17501751175217531754 17551756175717581759
17601761176217631764 17651766176717681769
17701771177217731774 17751776177717781779
17801781178217831784 17851786178717881789
17901791179217931794 17951796179717981799
18001801180218031804 18051806180718081809
Kategorie:18de eeu ja:18世紀 ko:18세기

1765

Gebeure


-

Geboortes


-

Sterftes


- ---- Dae | Eeue | Geskiedenis
17de eeu18de eeu19de eeu
1762176317641765176617671768
Kategorie:18de eeu ko:1765년

1767

Gebeure


-

Geboortes


-

Sterftes


- ---- Dae | Eeue | Geskiedenis
17de eeu18de eeu19de eeu
1764176517661767176817691770
Kategorie:18de eeu ko:1767년 simple:1767

1769

Gebeure


-

Geboortes

Geologie


- William Smith

Sterftes


- ---- Dae | Eeue | Geskiedenis
17de eeu18de eeu19de eeu
1766176717681769177017711772
Kategorie:18de eeu ko:1769년 simple:1769

Ivar Aasen

Ivar Andreas Aasen (5. august 1813 - 23. september 1896) var ein norsk språkforskar og diktar. Han er mest kjend for å vera opphavsmannen til nynorsk, men skapa òg fleire framifrå dikt, slik som Nordmannen, betre kjend etter førstelinja si, Millom bakkar og berg).

Livssoge

Aasen var ein sunnmøring fødd i 1813 i Åsen i Hovdebygda i Ørsten, dagens Ørsta kommune. Han var ein av åtte sysken og mista tidleg begge foreldra. Aasen måtte tidleg ta del i hardt gardsarbeid for å klara seg. Plassen han budde på, var isolert, og han hadde få vener. På fritida underheldt han seg derfor med å lesa i Bibelen. Han blei allereie som liten rekna som ein kvikk kar av både lensmannen og presten i bygda. Aasen fekk utvikla lærdommen sin hjå prosten Hans Conrad Thoresen. I 1831 blei han omgangsskolelærar før han etter kvart blei huslærar hjå kaptein Daae i Skodje. Han utvida heile tida kunnskapen sin, mellom anna ved å læra seg fleire språk på eiga hand. Han byrja òg å granska målføre, og tok først fatt på sin eigen sunnmørsdialekt. Han fekk eit vanskeleg arbeid, ettersom han ønskte å finna fram til målføret før dansk påverking, men blei til sist ferdig med Den Sunnmørske dialekt, som blei gjeven ut i 1841. Aasen reiste til Bergen for å få arbeidet sitt vurdert av biskopen der, Jacob Neumann. Biskopen blei svært imponert, og fekk delar av arbeidet trykt i to nummer av Bergens Tidstidende. Neumann sørga òg for å setja den unge språkforskaren i kontakt med Vitenskapsselskapet i Trondheim, som gav han eit stipend slik at han kunne reisa rundt og granska andre dialektar. Aasen var då 29 år.

Språksamling

I fire år reiste han rundt i Noreg og skreiv ned ord og uttrykksmåtar. Han dekte over fire hundre mil, men reisepengane tok slutt før han fekk vitja Nord-Noreg, og målføra nord for Helgeland kom derfor ikkje med i studiet hans. I løpet av tjue år skulle han fortsetja å reisa, mellom anna til Tromsø, og han vitja over halvparten av alle kommunane i landet. Når han ikkje reiste, budde språkforskaren i Kristiania. I 1848 gav Aasen ut Det norske Folkesprogs Grammatikk. To år etter kom Ordbog over det norske Folkesprog. Denne inneheldt over 25 000 ord og blei skildra av P.A. Munch som eit nasjonalt meisterverk. I 1849 presenterte Aasen den første teksten på det nye skriftspråket, og fire år etter kom han med utkastet til det nye norske landsmålet: Prøver af Landsmaalet i Norge. Oppgåva til Aasen var å skapa eit ekte norsk skriftspråk med minst mogleg påverking frå dansk. Derfor tok han utgangspunkt i landlege dialektar som hadde mykje til felles med norrønt. På den andre sida ville han gjerne ha eit språk som folk flest kunne kjenna igjen som norsk, og ikkje islandsk, og han søkte samsvar med dansk og svensk der han kunne.

Språkforskaren Aasen

Med Norsk grammatik (1864) og Norsk Ordbog : med dansk Forklaring (1873) innleidde Ivar Aasen den vitskaplege utforskinga av moderne norsk. På mange felt, særleg morfologi, er grammatikken framleis ein standardreferanse, og ordboka hans er fundamentet norsk leksikografi kviler på.

Diktaren Aasen

I tillegg til språkskriftene sine gav Ivar Aasen ut fleire skjønnlitterære verk, mellom anna ei samling av eventyr og segner, syngespelet Ervingen frå 1855, og diktsamlinga Symra frå 1863.

Sjå óg mellom anna


- Søndmørsk Grammatik eller kortfattet Underretning om Bygdemaalet paa Søndmør
- Ivar Aasen-tunet
- Ivar Aasen-instituttet
- Ivar Aasen-sambandet
- Nynorsk
- Høgnorsk Aasen, Ivar Aasen, Ivar Aasen, Ivar

best online casino programy p2p Black-Breath gry sportowe Forex










































:: RELATED NEWS ::
São Gonçalo do Rio Abaixo
São Gonçalo do Rio Abaixo é um município brasileiro do estado de Minas Gerais. Sua população estimada em 2004 era de 8.534 habitantes.Esta cidade tem como caracteristica , a partir do terceiro milênio, a produção extrativista mineral (Minério de Ferro), que colocará o município num patamar comletamente distinto do vivido até então. São Gonçalo do Rio Preto é um município brasileiro do estado de Minas Gerais. Sua população estimada em 2004 era de 2.946 habitantes. brasileiro do estado de Minas Gerais. Sua população estimada em 2004 era de 23.692 habitantes. No chamado Ciclo Do Ouro no Brasil Colonial oriundo das minas "Ouro Fala" e "Santana do Sapucaí"
São Gotardo
São Gotardo é um município brasileiro do estado de Minas Gerais. Sua população estimada em 2004 era de 31.702 habitantes.
São João Batista do Glória
São João Batista do Glória é um município brasileiro do estado de Minas Gerais. Sua população estimada em 2004 era de 6.743 habitantes. brasileiro do estado de Minas Gerais. Sua população estimada em 2004 era de 4.588 habitantes. brasileiro do estado de Minas Gerais. Sua população estimada em 2004 era de 2.860 habitantes.
São João da Ponte
São João da Ponte é um município brasileiro do Estado de Minas Gerais. Sua população estimada em 2004 era de 25.929 habitantes. brasileiro do estado de Minas Gerais. Sua população estimada em 2004 era de 12.080 habitantes. brasileiro do Estado de Minas Gerais. Sua população estimada em 2004 era de 81.627 habitantes. São João del Rei foi fundada em fins
All Rights Reserved 2005 wikimiki.org