Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
19. Februar

19. februar

19. februar er den 50 dagen i året. Det er 315 dager igjen av året, 316 i skuddår.

Historie


- 607 – Boniface III blir pave.
- 1594 – Sigismund III blir kronet til konge av Sverige.
- 1807 – Den tidligere amerikanske visepresidenten Aaron Burr blir arrestert for forræderi.
- 1819 – Den britiske oppdageren William Smith oppdager Sør-Shetlandsøyene.
- 1861 – Trellene blir avskaffet i Russland.
- 1878 – Thomas Edison tar patent på grammofonen.
- 1941 – Andre verdenskrig: Det tyske Afrikakorpset blir opprettet.
- 1942 – Andre verdenskrig: Omkring 150 japanske krigsfly angriper Darwin, Australia.
- 1945 – Andre verdenskrig: Slaget om Iwo Jima. Omkring 30 000 amerikanske soldater går i land på Iwo Jima.
- 1959 – Storbritannia gir Kypros sin selvstendighet, som formelt blir erklært 16. august 1960.
- 1985 – En spansk Boeing 747 kræsjer i Mount Oiz, Spania. 148 mennesker omkommer.
- 1986 – Sovjetunionen skyter opp romstasjonen Mir.
- 1986 – Etter å ha ventet i 37 år forbyr det amerikanske senatet folkemord.
- 2004 – Nazi-jegeren Simon Wiesenthal blir slått til ridder.

Norsk historie

Født


- 1473 – Nikolaus Copernicus, polsk astronom og matematiker (d. 1543)
- 1833 – Élie Ducommun, sveitsisk vinner av Nobels fredspris (d. 1906)
- 1865 – Sven Hedin, svensk oppdagelsesreisende og forfatter (d. 1952)
- 1883 – Johannes Olav Smit, apostolisk prefekt for Norge (d. 1972)
- 1930 – Knut Risan, norsk skuespiller
- 1948 – Tony Iommi, britisk gitarist (Black Sabbath)
- 1986 – Maria Mena, norsk sanger.

Døde


- 1670 – Kong Frederik III av Danmark (f. 1609)
- 1713 – Dorothe Engelbretsdotter, norsk forfatter (f. 1634)
- 1927 – Georg Brandes, dansk kritiker og litteraturforsker (f. 1842)
- 1952 – Knut Hamsun, norsk forfatter (f. 1859)
- 1997 – Deng Xiaoping, kinesisk politisk leder (f. 1904)
- 2000 – Friedensreich Hundertwasser, østerriksk multikunstner, maler og arkitekt (f. 1928)

Helligdager

---- Se også: 18. februar – 20. februar – 19. januar – 19. mars – Historiske datoer

Skuddår

Et skuddår er et år som har en dag mer enn et normalt år. Jorden bruker ca. 365,2422 dager på en runde rundt solen. For at dette skal passe inn med vår kalender har vi satt inn skuddår. Et normalt år har 365 dager, med 28 dager i februar. I et skuddår har februar en ekstra dag, altså 29 dager, og samlet 366 dager for hele året. Grunnen til at den ekstra dagen ble lagt til februar, og grunnen til at februar er så mye kortere enn de andre månedene er at i den eldre romerske kalenderen var mars den første måneden i året og februar den siste. En kuriositet er at den "nye" dagen ikke ble lagt sist i måneden, men etter den 24. februar. Den 24. februar ble av Romarene kalt dag 6 før Kalendaee i mars. Skuddagen var da kalt den andre dag 6 før Kalendaee i mars. Kalendaee er romarene sitt navn på den første dagen i måneden, og de regnet seg bakover til Kalendaee, der dag 1 før Kalendaee var Kalendaee selv. Et skuddår er normalt hvert fjerde år – i alle årstall som er delelige med 4. Unnataket er hundreårene (1700, 1800, 1900 etc.). som ikke har skuddår med mindre de også er delelige med 400 (1200, 1600, 2000, 2400 etc.). Det ble derfor skuddår i 2000, men skuddåret faller bort i 2100. Denne fordelingen av skuddår ble innført i Norge med den gregorianske kalenderen i år 1700. Kategori:Tid als:Schaltjahr ko:윤년 ja:閏年 simple:Leap year th:ปีอธิกสุรทิน

607

Begivenheter

Utlandet

Norge

Født

Døde

---- 7. århundre Kategori:Årstall på 600-tallet ko:607년

Pave

Paven er biskop av Roma og er i egenskap av embetet leder av Den katolske kirke. I tillegg til denne stillingen er han statsoverhode i verdens minste land, Vatikanstaten. Før 1870 styrte pavene større deler av Italia (se Kirkestaten), men de mistet disse områdene da kongen av Sardinia okkuperte Kirkestaten for å samle Italia. Paven trakk seg da tilbake til Vatikanet, og nektet å ha noe med Italia å gjøre. Først på 1920-tallet klarte Italias daværende leder, Benito Mussolini, å oppnå forsoning med paven. Den nåværende paven er Benedikt XVI, som ble valgt i en alder av 78 år i 2005. Ordet pave kommer fra latin papa, som betyr «far». Det ble opprinnelig brukt som tiltaleform til alle prester i øst, men var forbeholdt biskoper i vest. Fra det 4. århundre har det vært en tittel eksklusivt brukt av biskopen av Roma. Paveembetet regnes av Den katolske kirke for å være innstiftet av Jesus Kristus, som utnevnte Peter til overhode for kirken. Paven omtales derfor også som Peters etterfølger. Andre titler som brukes er den opprinnelig hedenske tittelen Pontifex Maximus (høyeste brobygger) og Servus Servorum Dei (Guds tjeneres tjener). Den katolske kirke mener at pavedømmet kan bevitnes ut fra Det nye testamente. Blant flere bibelsteder som vitner om særlige ledelsesfullmakter gitt av Kristus til apostelen Peter, fremheves gjerne Matt. 16,18-19: :Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.

Se også


- Liste over paver
- Pavevalg
- Vatikanstaten
- Kirkestaten Kategori:Katolisisme Kategori:Pavedømmet Kategori:Vatikanstaten Kategori:Monarki Kategori:Kirkelige titler als:Papst ja:ローマ教皇 ko:교황 ms:Paus (Katholik) simple:Pope th:พระสันตะปาปา

Sverige

Kongeriket Sverige ligger på den østlige delen av den skandinaviske halvøy. Det har landegrenser til Norge i vest og Finland i øst. Den nordlige delen av landet er dekket av skog. Der utvinnes det jern, og av skogenes trær produseres papir. Den sentrale delen av landet har fruktbare jorder ut mot kysten og er landets industrielle sentrum – især metallurgisk industri. Den sørlige delen av landet er primært involvert i landbruksproduksjon: Hvete, potet, sukkerroer samt kvegproduksjon. Det er samtidig landets tettest befolkede del.

Historie

Utdypende artikkel: Sveriges historie Det finnes arkeologiske vitnesbyrd om at det området som utgjør det nåværende Sverige fikk sine første innbyggere under steinalderen, etter hvert som som innlandsisen fra den siste istiden trakk seg tilbake. De første innbyggerne var jegere og samlere, som særlig levde av rikdommene i Østersjøen. En rekke arkeologiske funn fra store handelssamfunn støtter teorien om at det sørlige Sverige var tett befolket under bronsealderen. Gjennom det niende og tiende århundret var vikingkulturen dominerende i Sverige med handel, plyndringer og koloniseringer mot øst, spesielt i de baltiske landene, Russland og Svartehavet. I 1389, ble de tre landene Norge, Danmark og Sverige forent under en konge. Kalmarunionen var ikke en politisk union men en personalunion, og gjennom det 15. århundret forsøkte Sverige å motstå et dansk sentralisert styre under den danske kongen. Sverige brøt ut av Kalmarunionen i 1523, da Gustav Eriksson Vasa, senere kjent som Gustav I av Sverige, gjenetablerte den svenske krone. I det 17. århundre ble Sverige en av stormaktene i Europa, etter at landet med suksess hadde deltatt i 30-årskrigen. Denne posisjonen forsvant i det 18. århundret da Russland tok makten i den store nordiske krig. Den seneste svenske historie har vært fredfylt. Den nest siste krigen var mot Russland i 1809, da Sverige tapte Finland. Den siste krigen var mot Norge sommeren 1814. Krigen endte med konvensjonen på Moss, hvor Sveriges kronprins aksepterte den nye norske grunnlov av 17. mai og Norges konge gikk med på å abdisere for å gjøre en personalunion med Sverige mulig. Krig truet med å bryte ut i 1905 da det norske Stortinget erklærte unionen med Sverige for oppløst. Krigen ble unngått ved forliket i Karlstad i 1905. Sverige forble nøytral under første, andre verdenskrig samt under den kalde krigen. Den første Nobelprisseremonien ble avholdt i Stockholm i 1901. Fra 1902 er de vitenskapelige prisene formelt blitt utdelt av den svenske kongen, mens fredsprisen utdeles av det norske Storting.

Politikk

Utdypende artikkel: Sveriges politikk Sverige har vært et monarki i nesten ett årtusen med skiftende kontroll av en Riksdag. Den lovgivende makt har vært delt mellom kongen og Riksdagen. Den utøvende makt var delt mellom kongen og et adelsråd inntil 1680, etterfulgt at et eneveldig kongedømme. Som en reaksjon på nederlaget i den store nordiske krig begynte frihetstiden i 1719, etterfulgt av tre organisatorisk forskjellige konstitusjonelle monarkier i 1772, 1789 og 1809, der den siste inneholdt flere borgerlige rettigheter. Parlamentarismen ble gjenintrodusert i 1917 da kong Gustav V av Sverige, etter en lang kamp, aksepterte å utnevne regjeringen ved flertallsavgjørelser i Riksdagen. Senere, i 1918–1921, ble den allmenne stemmerett innført. Parlamentarismen ble bevart av kongens etterfølger Gustav VI Adolf av Sverige inntil en grunnlov i 1975 i praksis fjernet kongens politiske makt. Monarkiet ble bevart som en formell, men rent symbolsk statsoverhodeinstitusjon, med hovedsakelig seremonielle plikter. Ifølge grunnloven er den øverste myndighet i Sverige Riksdagen som har 349 medlemmer. Riksdagen kan endre grunnloven. For at Riksdagen kan endre grunnloven kreves et dobbeltvedtak, og det skal avholdes et riksdagsvalg mellom disse to vedtakene. Lovgivning kan fremlegges av regjeringen eller av en gruppe eller enkeltrepresentanter fra Riksdagen. Medlemmene av Riksdagen velges etter et proporsjonalt valgsystem for en fireårsperiode. Det juridiske system er oppdelt i rettsinstanser som håndhever henholdsvis sivile rettsaker og straffesaker, samt spesialrettsinstanser som har ansvaret for det juridiske forhold mellem offentligheten og regjeringen eller andre offentlige myndigheter. Sveriges rettssystem er oppdelt i instanser bestående av lokale rettsinstanser (byretter), regionale appellrettsinstanser (landsretter) og en høyesterett.

Fylker

Utdypende artikkel: Sveriges fylker Sverige er oppdelt i 21 fylker eller län. I hvert fylke finnes en fylkesadministrasjon eller länsstyrelse, utnevnt av regjeringen. I hvert fylke er det også et landsting som er den lokale befolknings representasjon. Denne velges av de valgte representanter for den lokale befolkningen. Hvert län er ytterligere oppdelt i en rekke kommuner, i alt 289 pr. 2002. Tidligere har det også vært andre historiske oppdelinger av Sverige i fylker og regioner (landskap).
- Blekinge län
- Dalarnas län
- Gotlands län
- Gävleborgs län
- Hallands län
- Jämtlands län
- Jönköpings län
- Kalmar län
- Kronobergs län
- Norrbottens län
- Skåne län
- Stockholms län
- Södermanlands län
- Uppsala län
- Värmlands län
- Västerbottens län
- Västernorrlands län
- Västmanlands län
- Västra Götalands län
- Örebro län
- Östergötlands län

Geografi

Utdypende artikkel: Sveriges geografi Sverige har tross sin nordlige beliggenhet et primært temperert klima. Dette skyldes hovedsaklig Golfstrømmen. I det sørlige Sverige er løvtrær i flertall; i de nordlige områder er gran og bjørk dominerende i landskapet. I Sveriges nordlige del som er preget av fjell, har landet et subarktisk klima. I den delen av landet som ligger nord for polarsirkelen, går solen ikke ned i løpet av sommeren, og natten varer hele døgnet om vinteren. Øst for Sverige ligger Østersjøen og Bottenviken, noe som gir landet en lang kystlinje. Mot vest ligger den skandinaviske fjellkjede, som adskiller Sverige fra Norge. Den sørlige delen av landet er oppdyrket, med mer og mer skog jo lengre man kommer nordover i landet. Befolkningstallet følger samme mønster, med en høy befolkningstetthet i sør, spesielt omkring dalen ved sjøen Mälaren og i Øresundregionen. Lengre mot nord er befolkningstettheten mindre. Gotland og Öland er Sveriges største øyer.

Økonomi

Utdypende artikkel: Sveriges økonomi Understøttet av fred og nøytralitet gjennom hele det 20. århundret har Sverige oppnådd en meget høy levestandard. Dette er bygget opp ved en blandingsøkonomi av kapitalisme og utdeling av betydelige velferdsgoder gjennom en skattefinansiert omfordeling av landets rikdommer. Landet har et moderne distribusjonssystem, gode interne og eksterne kommunikasjonsmidler og en velutdannet arbeidsstyrke. Tømmer, vannkraft og jernmalm er viktige naturressurser i en økonomi som er sterkt orientert mot handel med utlandet. Private selskaper står for cirka 90 % av landets industrielle produksjon. Maskinindustrien står for 50 % av produksjonen og eksporten. Landbruket utgjør alene 2 % av brutto nasjonalprodukt og sysselsetter også kun 2 % av arbeidsstyrken. Den svenske regjerings besluttsomhet om styr på de offentlige finanser førte til et vesentlig overskudd i 2001, som riktignok ble halvert i 2002. Den svenske nasjonalbank fører en inflasjonsstabiliserende politik med en målsetning om en årlig inflasjon på 2 %. inflasjonen) over Skandinavia viser Sverige midt i bildet.]] Kommunikasjons- og transportsystemet i Sverige er vesentlige elementer i landets velutbyggede infrastruktur.

Demografi

Utdypende artikkel: Sveriges demografi Foruten svenskene lever et lite antall samer i den nordlige delen av landet. Den største minoritetsgruppe er finnene og andre skandinaver. De seneste årtier har en lang rekke innbyggere fra Italia, det tidligere Jugoslavia, Iran, Vietnam og Chile samt kurdere og palestinere innvandret til landet. Selv om Sverige (som USA) ikke har et offisielt språk, er de facto språket svensk, med en liten finsktalende minoritet. Samene har også sine egne to språk – ingen av disse er i familie med svensk. Siden 1999 har Sverige hatt fem anerkjente minoritetsspråk: finsk, samisk, meänkieli, romani chib og jiddisch. Sverige har en lang rekke religioner. Hoveddelen av befolkningen er medlemmer av den lutherske kristne kirke (som nylig ble skilt fra staten). Det er også en rekke muslimer i Sverige, med bakgrunn i innvandringen fra muslimske land. Noen samer praktiserer en naturreligion.

Kultur

Utdypende artikkel: Sveriges kultur Svensk kultur i det 20. århundret er kjennetegnet ved pionerarbeid i filmens tidlige dager av Mauritz Stiller og Victor Sjöström. Senere gjorde Ingmar Bergman og skuespillere som Greta Garbo, Ingrid Bergman og Anita Ekberg karriere også utenfor landets grenser. Sanger av Bellman, Evert Taube og Birger Sjöberg er internasjonalt kjent. ABBA settes ofte lik ny svensk populærmusikk, men nye grupper som The Cardigans, Soundtrack of our lives og The Hives har også i det siste oppnådd internasjonal anerkjennelse. Svensk litteratur er også kjent vidt og bredt. Svenske forfattere har oppnådd en lang rekke nobelpriser i litteratur. Oppdelt på land rangerer Sverige som den tredje største mottaker av Nobelprisen i litteratur.

Helligdager

Utdypende artikkel: Sveriges helligdager Den svenske helligdagskalenderen består hovedsaklig av kristne helligdager. Hoveddelen av disse består som en fortsettelse av før-kristne høytideligheter, som midtsommerdagen. Nasjonaldagen er den 6. juni (Flaggdagen).

Øvrige emner


- Sveriges arkitektur
- Sveriges kjente personer
- Sveriges kommunikasjoner
- Sveriges militære
- Sveriges transport
- Sveriges turisme
- Sveriges utenriksforhold Kategori:Land i Europa Kategori:Monarkier Kategori:EU-land Kategori:Land med verneplikt als:Schweden fiu-vro:Roodsi [[got:



Storbritannia

:Se også Storbritannia (øy) Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland, som regel forkortet til Storbritannia, uformelt også referert til som England, er et konstitusjonelt monarki som omfatter England, Skottland, Wales og Nord-Irland. Storbritannia utgjør mesteparten av øygruppen De britiske øyer beliggende utenfor den nordvestre kysten av det europeiske kontinentet.

Historie

Utdypende artikkel: Storbritannias historie Storbritannia var opprinnelig befolket av keltiske stammer. I det 5. århundre ble de britiske øyer invadert av germanske stammer, først og fremst anglere og saksere fra dagens Nord-Tyskland, men også jyder fra dagens Danmark. Disse germanske stammene la grunnlaget for den engelske nasjonen, og bragte med seg sitt gammelsaksiske språk som utviklet seg til dagens engelsk. I 1066 ble angelsakserne erstattet av de skandinaviske normannerne som den herskende klassen, etter Vilhelm Erobrerens erobring av England. Etterhvert smeltet angelsaksere og normannere sammen til ett folk. På 1800-tallet var Storbritannia den dominerende handels- og sjømakten i verden med et imperium som strakk seg over en tredjedel av kloden. Blant annet var India, Canada, Australia og større deler av Øst-Afrika underlagt den britiske kronen. Som følge av dette er den britiske monarken fremdeles statsoverhode i mange tidligere kolonier.

Politikk

Utdypende artikkel: Storbritannias politikk Storbritannia er et enhetlig monarki med parlamentarisk styringssett. Konstitusjonen er ukodifisert og delvis uskreven. Statsoverhodet, og i teorien den endelige kilden for statsmakt, er den britiske monarken. I realiteten er monarken i hovedsak en seremoniell institusjon. Formelt er det idag monarken gjennom parlamentet (Crown-in-Parliament) som er statens suverene makt, med både lovgivende, utøvende og dømmende kompetanse i siste instans. Storbritannia har vært regjert av tyske fyrster siden 1714. Da arvet Hannovers kurfyrste Georg Ludwig tronen. Med dronning Victoria døde huset Hannover ut, og tronen gikk til hennes manns slekt, den albertinske linjen av det saksiske Wettin-dynastiet, Sachsen-Coburg-Gotha. Kongehuset i landet har siden 1917 (som følge av første verdenskrig) brukt navnet Windsor uavhengig av hvilket hus som sitter på tronen. Med dronning Elisabeth II vil huset Sachsen-Coburg-Gotha miste den britiske tronen, som vil passere til huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, som tidligere regjerte Hellas, prins Philips fødeland. Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg regjerer også i Danmark og Norge.

Besittelser


- Nåværende oversjøiske territorier
- Tidligere kolonier

Se også


- Storbritannias forsvar

Eksterne lenker


- [http://www.parliament.uk/ Det britiske parlamentet]
  - [http://www.parliament.uk/about_lords/about_lords.cfm Overhuset]
  - [http://www.parliament.uk/about_commons/about_commons.cfm Underhuset]
- [http://www.number-10.gov.uk/ Statsministerens kontor (10 Downing Street)]
- [http://www.royal.gov.uk/ Det britiske kongehuset] Kategori:Land i Europa Kategori:NATO-land Kategori:EU-land Kategori:Monarkier Kategori:Øystater ja:イギリス ko:영국 ms:United Kingdom simple:United Kingdom th:สหราชอาณาจักร zh-min-nan:Liân-ha̍p Ông-kok

1861

Begivenheter

Utlandet


- Kongeriket Italia proklamert, med Viktor Emanuel II som konge.

Norge


- Statsingeniør Carl Adolf Dahl får lagd broen som i dag heter Gamle Bybro i Trondheim

Født


- 10. oktober - Fritjof Nansen, norsk polarfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann (d. 1930)

Døde


- 21. februar - Lars Levi Læstadius, svensk prest og botaniker (f. 1800)
- 6. juni – Camilio Benso di Cavour, italiensk politiker (f. 1810)
- 25. oktober – Friedrich Karl von Savigny, tysk jurist (f. 21. februar 1779)

Litteratur


- Charles Dickens – Great Expectations ---- 1800-tallet Kategori:Årstall på 1800-tallet ko:1861년 nb:1861

Russland

Den russiske føderasjon (russisk Rossijskaja Federatsija) er verdens største land. Det grenser mot Norge, Finland, Estland, Latvia, Hviterussland, Litauen (via Kaliningrad (Königsberg)), Polen (det samme), Ukraina, Georgia, Aserbajdsjan, Kasakhstan, Kina, Mongolia og Nord-Korea. Hovedstaden er Moskva.

Historie

Se utdypende artikkel om Russlands historie. Slaviske folk innvandret fra Sentraleuropa på 500-tallet til Novgorodområdet og laget den første staten på 800-tallet. Trafikken av de skandinaviske vikingene, kaldt rus, på elvene mellom Østersjøen og Svartehavet, flyttet tyngdepunktet for Rus-riket til Kiev. I 988 ble Kiev-riket kristnet av Vladimir den Hellige. Russland har siden vedtaket av den nåværende forfatning i 1993 vært en demokratisk føderal republikk med en klassisk maktdeling i en lovgivende, utøvende og dømmende makt. Da Vladimir Putin ble innsatt som president i mai 2000 - etter Boris Jeltsins overraskende tilbaketreden første nyttårsdag 1999 - var det første gang i Russlands 1000 årige historie, at landets øverste embede ble overdratt fra en folkevalgt leder til en annen.

Geografi

Russland kan inndeles i 5 hovedregioner: Europeisk Russland som strekker seg fra vestgrensen til Uralfjellene, tradisjonelt oppfattet som grensen mellom Europa og Asia - er et enormt lavtlandsområde, som gjennomskjæres av flodene Volga, Don og Dnjepr. Det er den rikeste regionen i den russiske føderasjon. Uralfjellene strekker seg fra nord mot syd og rommer viktige mineral- og oljeforekomster. Sibir strekker seg fra Uralfjellene til Stillehavet. Dette enorme området er rikt på naturressurser, men er tynt befolket på grunn av det de harde klimatiske forholdene. Kaukasusregionen er et enormt steppeområde, som strekker seg nord for fjellene av samme navn mellom Svartehavet og Kaspihavet. Deler av russisk Sentralasia ligger under havets overflate og består av ørken, stepper og fjell. Russland er ikke lenger en supermakt, men fortsatt en stormakt.

Administrative inndelinger

Russland har i alt 89 administrative områder som hver har 2 delegater i forbundsrådet i dumaen (overhuset i parlament). De 89 områdene består av 6 forskjellige kategorier, med forskjellige grader av selvstyre: #21 republikker har egen grunnlov, parlament og president. De har selvstyre på mange områder og er normalt hjemland for et bestemt ikke-russisk folkeslag. #6 territorier (krajer («land»)) kan sammenlignes med provinser, men er vanligvis mer perifere og tynt befolkede. #1 selvstyrt territorium (kraj). #10 selvstyrte distrikter (okrug) har mer selvstyre enn provinsene, men mindre enn republikkene. Disse har normalt en dominerende etnisk minoritet. #2 føderale byer: Moskva og St. Petersburg (som også er oblaster). #49 provinser (oblaster) som tilsvarer våre fylker. De 89 områdene ligger igjen under 7 føderale distrikter som med deres administrasjonsbyer er: #Nordvest-Russland (St. Petersburg) #Sentral-Russland (Moskva) #Nord-Kaukasus (Rostov) #Volga (Nizjnij Novgorod) #Ural (Jekaterinburg) #Sibir (Krasnojarsk) #Russisk Fjernøsten (Khabarovsk) De 21 selvstyrte republikkene er Adygia, Altaj, Basjkortostan (Basjkirien), Burjatia, Dagestan, Ingusjetia, Kabardino-Balkaria, Kalmykia (Khalmg Tangtj), Karatsjajevo-Tsjerkessia , Karelia, Khakasia, Komi, Mari El, Mordovia, Nord-Ossetia, Sakha (Jakutija), Tatarstan, Tsjetsjenia, Tsjuvasjia, Tuva og Udmurtia.

Språk

Russland består av et utall folkegrupper, og det tales en rekke språk. Det eneste offisielle statsspråket er russisk, men mange delstater har gjort sitt lokale språk medoffisielt. I før-revolusjonær tid var russisk først og fremst bøndenes og provinsbefolkningens språk i det kjernerussiske området. Borgerskapet i de vestlige byene snakket gjerne tysk, og den russiske (høy)adelen, herunder tsarfamilien, snakket vanligvis fransk, evt. tysk. Russisk skrives med kyrilliske bokstaver.

Demografi

Russland befolkes av mange titalls forskjellige etniske grupper som domineres av russerne. Dernest kommer nasjonaliteter fra de mange nabolandene, men også mange urbefolkningsgrupper fra bl.a. Ural og Sibir.

Kolanordmenn

På slutten av 1800-tallet utvandret en del nordmenn til den russiske Fiskerhalvøya, like sør for Varangerhalvøya i Finnmark og slo seg ned der. Etter revolusjonen i 1917 flyttet ytterligere noen finnmarkinger som sympatiserte med kommunismen. Gruppen som gjerne kalles kolanordmenn ble av Stalin fordrevet og massakrert og fantes i 1940 ikke lengre på Fiskerhalvøya, men noen bodde i Murmansk og i byene på Kolahalvøya. På slutten av 1900-tallet fikk kolanordmennene mediaoppmerksomhet og det ble kjempet for at kolanordmenn og deres etterkommere skulle få norsk statsborgerskap.

Eksterne lenker

Aviser


- [http://norge.russland.ru/ Internettavisen russland.ru]
- [http://english.pravda.ru/ Pravda]
- [http://www.sptimes.ru/ St. Petersburg Times]
- [http://www.russiajournal.com/ The russia Journal] Kategori:Russland Kategori:Land i Europa Kategori:Land i Asia Kategori:Land med verneplikt als:Russland ko:러시아 ms:Russia ja:ロシア roa-rup:Rusii simple:Russia th:สหพันธรัฐรัสเซีย zh-min-nan:Lō·-se-a

1878

Begivenheter

Utlandet


- Serbia, Montenegro og Romania blir uavhengige fra Tyrkia
- Bosnia-Hercegovina blir overført til østerriksk administrasjon
- De engelske fotballklubbene Everton, Manchester United og West Bromwich Albion blir stiftet.

Norge

Født


- 30. mars – Nils Waltersen Aasen, norsk oppfinner
- 10. mai – Gustav Stresemann, tysk politiker

Døde

Litteratur


- Émile Zola – Une Page d'amour ---- 1800-tallet Kategori:Årstall på 1800-tallet ko:1878년 nb:1878

Thomas Edison

Thomas Alva Edison (født 11. februar 1847, død 18. oktober 1931) er sannsynligvis den mest kjente amerikanske oppfinner. Han ble født i Milan i delstaten Ohio, og oppfant bl.a. en elektrisk penn og mimeograf (til mangfoldiggjørelse av skriv), fonografen og forbedret den elektriske glødelampen. Edison innførte en form for industrialisering av det å finne opp ting. Hans verksted vokste til en forsknings og utviklingsvirksomhet. Mange av Edisons oppfinnelser var videreutvikling og forbedringer av kjent teknologi og andres oppfinnelser. I mange tilfeller var det hans ansatte som utviklet løsningene.

THOMAS UNGDOM

Nynorsk.... Då den amerikanske oppfinnaren Thomas Alva Edison vart gut, solte han aviser på togene. Han var levende interessert i telegrafi og ville gjerne lære den kunsten. På ein stasjon der toget hadde ein halv times opphald, gikk han alltid av for å kikke litt på telegrafi - instrumentane. Ein dag i året 1860 stod edison på denne stasjonen med avisbunken sin under armen. Då så han ein liten gut som satt mellom jernbaneskinnene og kastet grus og stein opp i luften. Edison kjente guten for han hadde lekt med ham tidligare, og han var klar over at det var stasjonsmeisterens tre års gamle son. Plutselig oppdaga han at det kom ein stor godsvogn rullande mot guten, og det vart tydelig at ingen hadde lagt merke til den vetle ungen som hadde kravlet ned på skinnene. Det dreidde seg nå bare om sekunder, så ville guten være knust under de tunge hjula. Utan å nøle kastet edison avisene frå seg og løp over sporane. I siste øgonblikk nådde han guten, tok fast tak i ham og fikk kastet seg ut til sida. Nå kom stasjonsmeisteren styrtane til. Han hadde tårar i øyane da han takket Edison med disse orda: <> Edison var beskjeden av seg og mente at det ikkje vart så mye å snakka om. Men faren forsagte: << eg har vet ikkje hvordan eg skal få takket deg. Eg tjener ikkje så mye, og derfor kan eg ikkje gi deg pengar. Men eg har eit forslag. Eg vil lære deg å telegrafere, og eg lover at eg skal gjøre alt eg kan for at du skal bli ein dyktig telegrafist.>> Edison ble svært begeistra for dette tilbodet, og frå nå av kom han fire gonger i uka og frå nå av stasjonsmeisteren. Han gjorde raske framskritt, og etter tre månadar vart han like flink som læraren. Edison, Thomas Alva Edison, Thomas Alva Edison, Thomas Alva Edison, Thomas Alva ja:トーマス・エジソン ms:Thomas Edison simple:Thomas Alva Edison th:โทมัส เอดิสัน

1941

Begivenheter

Utlandet


- 27. oktober – HMS Cossack synker under tauing til Gibraltar for reperasjon, etter å ha blitt truffet av en tysk torpedo 6 dager tidligere

Norge


- 4. mars - Hurtigruteskipet D/S Mira senkes ved Brettesnes i Lofoten. Til sammen 7 omkommer
- 12. september - Hurtigruteskipet D/S Barøy torpederes av britiske fly ved Bremnesodden i Vestfjorden. 77 nordmenn og ca 45 tyske soldater omkommer
- 13. september - Hurtigruteskipet D/S Richard With torpederes av en britisk ubåt ved Rolfsøya i Finnmark. Ca 100 omkommer.
- 17. oktober - Hurtigruteskipet D/S Vesteraalen torpederes ved Øksfjord. 60 omkommer

Født

Utlandet


- 3. januar – Van Dyke Parks, amerikansk musiker og komponist
- 4. januar – Henri Bergson, fransk filosof
- 5. januar – Miyazaki Hayao, japansk filmmaker (anime)
- 5. januar – Grady Thomas, amerikansk musiker (P-Funk)
- 8. januar – Graham Chapman, britisk komiker (Monty Python)
- 14. januar – Faye Dunaway, amerikansk skuespillerinne
- 14. januar – Milan Kučan, slovensk politiker
- 15. januar – Captain Beefheart, amerikansk musiker og maler
- 18. januar – David Ruffin, amerikansk sanger (d. 1991)
- 21. januar – Richie Havens, amerikansk sanger og gitarist
- 21. januar – Placido Domingo, spansk operasanger (tenor)
- 26. januar – Henry Jaglom, britisk filmmaker
- 26. januar – Scott Glenn, amerikansk skuespiller
- 30. januar – Richard B. "Dick" Cheney, amerikansk politiker
- 31. januar – Richard A. "Dick" Gephardt, amerikansk politiker
- 5. februar – Kaspar Villiger, sveitsisk politiker
- 8. februar – Nick Nolte, amerikansk skuespiller
- 10. februar – Michael Apted, britisk filmregissør, produsent, forfatter og skuespiller
- 11. februar – Glenn Randall Jr, stuntmann
- 11. februar – Jeremy Mackenzie, kenyansk general
- 13. februar – Sigmar Polke, tysk maler
- 17. februar – Julia McKenzie, britisk skuespillerinne
- 17. februar – Gene Pitney, amerikansk sanger
- 20. februar – Buffy Sainte-Marie, canadisk sanger
- 27. februar – Paddy Ashdown, britisk politiker
- 3. mars – Jutta Hoffmann, tysk skuespillerinne
- 4. mars – Adrian Lyne, britisk filmmaker og produsent
- 6. mars – Willie Stargell, amerikansk baseballstjerne (d. 2001)
- 14. mars – Wolfgang Petersen, tysk filmregissør
- 15. mars – Mike Love, vokalist i The Beach Boys
- 16. mars – Bernardo Bertolucci, italiensk filmregissør
- 18. mars – Wilson Pickett, amerikansk sanger
- 26. mars – Richard Dawkins, britisk vitenskapsmann
- 30. mars – Wasim Sajjad, tidligere president i Pakistan
- 6. april – Hans W. Geissendörfer, tysk filmregissør
- 14. april – Pete Rose, amerikansk baseballstjerne
- 23. april – Paavo Lipponen, finsk politiker
- 13. mai – Ritchie Valens, amerikansk sanger (d. 1959)
- 13. mai – Senta Berger, australsk skuespillerinne og produsent
- 15. mai – K.T. Oslin, amerikansk sangerinne
- 19. mai – Nora Ephron, amerikansk filmregissør
- 24. mai – Bob Dylan, amerikansk musiker og dikter
- 5. juni – Martha Argerich, argentinsk pianist
- 5. juni – Spalding Gray, amerikansk skuespiller (d. 2004)
- 15. juni – Harry Nilsson, amerikansk låtskriver og sanger (d. 1994)
- 27. juni – Krzysztof Kieslowski, polsk filmregissør
- 14. juli – Maulana Karenga, amerikansk forfatter og aktivist
- 31. juli – Amarsinh Chaudhary, indisk politiker
- 22. august – Bill Parcells, coach i amerikansk fotball
- 4. september – Sushilkumar Shinde, indisk politiker
- 9. september – Otis Redding, amerikansk sanger (d. 1967)
- 9. september – Dennis Ritchie, amerikansk dataguru
- 9. september – Cass Elliott, amerikansk sanger (d. 1974)
- 4. oktober – Anne Rice, amerikansk forfatter
- 5. oktober – Eduardo Duhalde tidligere president i Argentina
- 24. november – Pete Best, britisk musiker (The Beatles)
- 29. november – Bill Freehan, amerikansk baseballspiller
- 18. desember – Prince William av Gloucester (d. 1972)
- 23. desember – Tim Hardin, amerikansk musiker og komponist (d. 1980)

Norge


- 16. juli – Dag Solstad, forfatter
- 17. september – Nils Arne Eggen, fotballspiller og trener
- 9. november – Harald Berg, fotballspiller

Døde


- 10. september – Fagforeningslederen Rolf Wickstrøm (f. 1912) og Viggo Hansteen (f. 1900) (LO) ble henrettet under unntakstilstanden som fulgte melkestreiken i september 1941
- 3. desember – Christian Sinding, norsk komponist

Idrett

Musikk

Nobelprismottagere


- Fysikk – Ingen pris ble utdelt
- Kjemi – Ingen pris ble utdelt
- Medisin – Ingen pris ble utdelt
- Litteratur – Ingen pris ble utdelt
- Fred – Ingen pris ble utdelt

Litteratur

Utlandet


- Agatha Christie – Evil Under the Sun (Solen var vitne)
- Agatha Christie – N or M? (N eller M)
- Agatha Christie – One, Two, Buckle My Shoe (Siste time hos tannlegen)

Norge


- Bernhard Borge – Nattmennesket Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1900-årene – 1910-årene – 1920-årene – 1930-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene År: 1936 – 1937 – 1938 – 1939 – 1940 – 1941 – 1942 – 1943 – 1944 – 1945 – 1946 Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1941年 ko:1941년 nb:1941 simple:1941

Tyskland

Tyskland (offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, eldre navn Det tyske rike) er en føderasjon av 16 stater og et av verdens største industriland. Det er lokalisert i midten av Europa, og grenser i nord mot Nordsjøen, Danmark og Østersjøen, i øst mot Polen og Tsjekkia, i syd mot Østerrike og Sveits og i vest mot Frankrike, Luxemburg, Belgia og Nederland. Med over 80 millioner innbyggere er Tyskland Europas største land. Det er den dominerende stormakten i den Europeiske Union.

Tysk historie

Som nasjonalstat oppstår Tyskland først ved utropelsen av det tyske keiserrike 18. januar 1871 i slottet Versailles, hvor den preussiske armé har sitt hovedkvarter etter at Frankrike tapte den fransk-preussiske krig. Dette var i stor grad resultatet av Otto von Bismarcks bestrebelser. Begrepet Tyskland brukes imidlertid allerede siden middelalderen om det tysk-romerske rike, grunnlagt ved traktaten i Verdun i 843, hvor Karl den Stores rike ble delt. Det tysk-romerske rike var imidlerlertid en nokså løs føderasjon av en rekke så godt som suverene konge- og fystendømmer, og er av noen blitt sammenlignet med EU. Landets kompliserte historie behandles i artikkelen Tysklands historie og under de følgende hovedepokene:
- Frankerne
- Det hellige romerske rike av den tyske nasjon
- Tysklands historie under Napoleonskrigene
- Tysklands historie (1814-1871)
- Tysklands historie (1871-1918)
- Tysklands historie (1918-1933)
- Tysklands historie (1933-1945)
- Tysklands historie (1945-1990)
- Tysklands historie (etter 1990) Se også: Preussen, Liste over tidligere tyske kolonier, Tysklands flagg, Den tyske demokratiske republikk.

Politikk

Valg til parlamentet, Bundestag, med sete i Berlin, finner sted hvert fjerde år. Partiene Christlich Demokratische Union/Christlich Soziale Union (CDU/CSU) og Freie Demokratische Partei (FDP) regjerte i en årrekke frem til 1998, da Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Bündnis 90/Die Grünen vant de føderale valgene og dannet regjering. Gerhard Schröder etterfulgte da Helmut Kohl som kansler. I 2002 tapte den konservative unionens kanslerkandidat Edmund Stoiber på målstreken for Schröder. Landets statsoverhode er forbundspresidenten, som velges ved indirekte valg for en periode på 5 år. Den tyske presidentens rolle er av ikke-politisk og seremoniell art, mens Forbundskansleren innehar den sentrale posisjonen. Presidenten har makt til å oppløse riksdagen før utløpet av valgperioden. For å felle en tysk regjering kreves det «konstruktiv mistillit». Det vil si at en ny kandidat må foreslås før regjeringen kan gå av. Richard von Weizsäcker ble valgt i 1984 og gjenvalgt i 1989. Han ble etterfulgt av Roman Herzog. Den nåværende konservative presidenten Horst Köhler ble valgt i mai 2004 og tiltrådte 1. juli samme år. Han etterfulgte sosialdemokraten Johannes Rau. Angela Merkel blir landets kansler i 2005.

Delstater

Utdypende artikkel: Tysklands delstater Forbundsrepublikken Tyskland består av 16 Bundesländer eller delstater:
- Baden-Württemberg
- Bayern
- Berlin (bystat)
- Brandenburg
- Bremen (bystat)
- Hamburg (bystat)
- Hessen
- Mecklenburg-Vorpommern
- Niedersachsen
- Nordrhein-Westfalen
- Rheinland-Pfalz
- Sachsen.
- Sachsen-Anhalt
- Saarland
- Schleswig-Holstein
- Thüringen Tyskland er ytterligere oppdelt i 438 Kreise (distrikter).

Geografi

Forbundsrepublikken Tyskland dekker et areal på 357.000 km2. Fra den danske grensen i nord og til grensen mot Østerrike og Sveits i syd er avstanden godt 850 km, og fra den østlige til den vestlige grensen 600 km. Nord-Tyskland er relativt flatt, Midt- og Syd-Tyskland er mer kupert med fjell opp til 1 500 meters høyde, og helt mot syd ligger Alpene med Zugspitze som høyeste punkt med 2 962 meter. Klimaet er temperert med et utpreget kystklima i Nord-Tyskland. Hamburg har en middeltemperatur i den kaldeste måneden på 0,4 °C og i den varmeste på 16,6 °C. De tilsvarende temperaturer i München er henholdsvis -1,7 °C og 17,3 °C. Den gjennomsnittlige nedbørsmengden per år i Hamburg er 744 mm og i München 948 mm.

Demografi

Tyskland har en befolkning på 83 251 851 innbyggere. Befolkningen er sammensatt av flere folkeslag, hvorav de fleste har sin opprinnelse i de gamle germanske stammer. Friserne er i nordvest, nedersakserne sydvest for Elben og frankerne, alemannerne og bayerne i sydlige deler av Tyskland. Mange er også av bl.a. slavisk, særlig polsk, opprinnelse, og det finnes et signifikant italiensk og ungarsk innslag. I 1990 bodde godt 62 millioner i de elleve gamle delstater i den vestlige del av Tyskland, godt 18 millioner i de fem nye i den del som tidligere utgjorde DDR. Der er dog betydelige regionale forskjeller i befolkningstettheten. Større befolkningskonsentrasjoner finnes i Nordrhein-Westfalen, Rhein-Main-området omkring Frankfurt, i den nordlige del av Baden-Württemberg og i Sachsen. Det offisielle språket er tysk. Minoritetsspråk som nedertysk (plattysk), frisisk, dansk og sorbisk er offisielt anerkjent, men ikke sidestilt med det nasjonale språket. tysk Før annen verdenskrig var ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen protestanter og den siste tredjedelen katolikker. Ser man til en viss grad bort fra storbyene kan man si at befolkningens konfesjonelle tilhøringhet har fulgt de politiske grenser, fordi det var de lokale fyrster som fastslo hvilken religion befolkningen skulle ha. Det store flertall føyet seg etter hva som ble bestemt, bare i liten grad førte den politiske overstyring til folkeforflytninger. I dag tilhører ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen offisielt en kristen kirke, tilnærmet jevnt fordelt mellom protestanter og katolikker (med et lite flertall for førstnevnte). Protestanter dominerer i nord, mens katolikkene har sitt tyngdepunkt i de sørlige statene og i vestligste områdene. Her må det innskytes at Tysklands protestanter ikke alle sammen er lutheranere, men at det også finnes regionale landskirker med et reformert ("kalvinistisk" preg). I Württemberg er det også endel metodister, ellers er det oppstått eller tilkommet protestantiske grupper av evangelikalt preg eller nordamerikansk opprinnelse. Et stort antall tyskere forlater sine trossamfunn fordi de dermed kan spare mye skatt. I mange tilfeller vill disse utmeldte fremdeles betrakte seg selv som kristne. Ettersom religionsstatistikkene forholder seg til formelt medlemstall, er dermed statistikkene ikke av samme presisjonsgrad som før folk ble seg bevisst denne skattegevinsten. Tyskland har også i underkant av 200 000 jøder, og hovedstaden Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen på verdensbasis. Flere jøder immigrerer for tiden til Tyskland enn til Israel. Det bor også ca. tre millioner muslimer i Tyskland, hovedsaklig av tyrkisk opprinnelse. I noen byer, som Offenbach i Hessen, eller bydeler, som Kreuzberg i Berlin, er den tyrkiske konsentrasjonen meget sterk.

Økonomi

Tyskland utgjør sammen med USA og Japan de tre største industriland i verden. Den sosiale markedsøkonomi er grunnlaget for den økonomiske politikken. Tysklands økonomi er større en Frankrikes og Storbritannias til sammen, og Tysklands økonomiske makt gjør et flertall av de østeuropeiske landene fullstendig avhengig av tysk velvilje. Tyskland er den viktigste handelspartneren for de fleste europeiske land, herunder Norge. Blant de mest fremtredende industrigrenene er elektroteknisk industri, våpenindustri, automobilindustri, maskinindustri og kjemisk industri. Bokindustrien er den største i verden.

Kultur

Knapt noe land har bidratt med så mye til verdens kulturarv som de tyske statene. Tyskland kalles ofte das Land der Dichter und Denker. Kjente tyskere inkluderer komponister som J. S. Bach, Brahms og Beethoven, filosofer som Immanuel Kant, G. W. F. Hegel, Karl Marx, Friedrich Nietzsche og J. G. Fichte, teologer som Hildegard von Bingen og Martin Luther, astronomer som Nikolaus Copernicus, vitenskapsmenn som Einstein, Born og Max Planck, forfattere som Hermann Hesse, Thomas Mann, Wolfram von Eschenbach og Günter Grass, malere som Albrecht Dürer og Franz Marc og diktere som Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller og Heinrich Heine. Se også liste over tyske kulturpersonligheter, liste over tyske universiteter, liste over tyske herskere Berlin kalles ofte Europas kulturhovedstad. Ved siden av prestisjetunge tradisjonsrike institusjoner som Staatsoper unter den Linden og Akademie für alte Musik Berlin er Berlin et arnested for unge kreative kunstnere, såvel innen musikk som billedkunst, teater og film. En av verdens viktigste filmfestivaler finner årlig sted i Berlin.

Eksterne lenker


- [http://www.deutschland.de/ Deutschland.de]
- [http://www.statistikportal.de/ Statistikportal.de]
- [http://www.bundesregierung.de Bundesregierung Deutschland]
- [http://www.bundespraesident.de Bundespräsident]
- [http://www.bundestag.de Bundestag]
- [http://www.deutschland-panorama.de deutschland-panorama.de]
- [http://www.goethe.de/ Goethe-Institut Inter Nationes] ([http://www.goethe.de/ne/osl/noindex.htm Oslo-avdelingen])
- [http://www.dnfev.de/ Tysk-Norsk-Vennskapforening]
- [http://www.tysk-bok.no/ Tyskspråklig litteratur i Norge]
- [http://www.german-norwegian-youthweb.no/ German-Norwegian-Youthweb] Kategori:Land i Europa Kategori:EU-land Kategori:NATO-land Kategori:Land med verneplikt als:Deutschland fiu-vro:S'aksamaa ja:ドイツ ko:독일 ms:Jerman roa-rup:Ghirmânii simple:Germany th:สหพันธ์สาธารณรัฐเยอรมนี zh-min-nan:Tek-kok

1942

Begivenheter

Utlandet


- 8. november – Operasjon Torch: Allierte styrker går i land i det Vichy-kontrollerte Fransk Nord-Afrika
- Nelson Mandela melder seg inn i African National Congress
- Mahatma Gandhi krever uavhengighet og øyeblikkelig britisk tilbaketrekking ut av India
- Andre Verdenskrig: Likvidasjonen av den jødiske ghettoen i Krakow

Norge


- 1. januar -
  - Den norske eksilregjeringen i Storbritannia undertegner sammen med 25 andre regjeringer United Nations Declaration der de forplikter seg til å kaste sine fulle ressurser inn i kampen mot aksemaktene. De 26 signatorstatene utgjør det som senere vanligvis omtales som «de allierte»
  - NKP formulerer sin nye motstandspolitikk med «aktiv motstand», dvs. sabotasje og partisankrig
- 20. januar - De norske nazimyndighetene kunngjør at alle norske jøders pass skal stemples «J»
- 1. februar -
  - Ved den sk. Statsakten på Akershus festning blir Vidkun Quisling innsatt som ministerpresident for en «regjering» godkjent av de tyske okkupantene
  - Sabotasje mot Østbane-stasjonen og Vestbane-stasjonen i Oslo
- 5. februar - Quisling-regjeringen vedtar Lov om nasjonal ungdomstjeneste og Lov om Norges lærersamband
- 6. februar - I Storbritannia blir Wilhelm von Tangen Hansteen sjef for den nyopprettede Forsvarets Overkommando
- 12. februar - Quisling møter Hitler
- 20. februar - 12 000 av landets 14 000 lærere undertegner en erklæring der de nekter å medvirke til den nazifiseringen av landets ungdom Quisling-regjeringens lover av 5. februar la opp til
- 22. februar - I Ålesund slår Gestapo til mot englandsfarten, etter at en eksportorganisasjon er infiltrert av Rinnanbanden. 50 arresteres
- 24. februar - Alle landets biskoper nedlegger sine embeder og nekter å «medvirke i en administrasjon som ... uten spor av krikelig grunn krenker menigheten og endog legger urett til vold»
- 26. februar - Det blir forbudt å bruke rød topplue
- 5. mars - Foreldreaksjon mot Quisling-regjeringens ungdomstjeneste. Kirkedeaprtementet mottar omkring 250 000 protestbrev
- 13. mars - Quisling gjeninnfører den sk. «jødeparagrafen», avsnittet i Grunnlovens paragraf 2 som førbød jøder adgang til riket (avskaffet 21. juli 1851)
- 14. mars - Offentlige dansetilstelninger forbys
- 20. mars - 1100 lærere arresteres for å ha nektet å la seg innrullere i Norges lærersamband
- 5. april - Landets prester nedlegger sine statlige embeder
- 15. april - Omkring 500 lærere sendes på tvangsarbeid i Kirkenes
- 30. april -
  - Telavåg brennes og sprenges etter skuddveksling mellom Gestapo og to menn fra Kompani Linge. Alle innbyggere mellom 16 og 60 sendes i konsentrasjonsleir. Kvinner, barn og eldre interneres
  - 18 av englandsfarerne som ble arrrestert i Ålesund 22. februar henrettes på Trandum
- 13. mai - De tyske okkupantene iverksetter tvangsutskrivning av arbeidskraft til tysk anleggsvirksomhet
- 14. mai - To skip som fører norske tropper fra Storbritannia til Svalbard senkes av tyske fly. De overlevende redder seg over isen til Barentsburg
- 21. mai - 15 englandsfarere fra Jæren henrettes på Trandum
- 26. juli - Det kunngjøres i kirkene at Den norske kirken har brutt med Quisling-staten og heretter står under ledelse av Den midlertidige kirkeledelse
- 6. september - Etter en trefning mellom tyske soldater om menn fra Kompani Linge ved Majavatn iverksettes omfattende arrestasjoner i Helgeland. Motstandsbevegelsen i området rives opp
- 25. september - Gestapo-hovedkvarteret Viktoria Terasse i Oslo bombes. 4 sivile omkommer.
- 6. oktober - Tyskerne erklærer unntakstilstand i Trøndelag og deler av Nordland. Alle mannlige jøder og et hundretalls andre blir arrestert. Under unntakstilstanden henrettes 10 sivile gisler og 24 fanger ved Falstad konsentrasjonsleir
- 12. oktober - Josef Terboven innfører dødsstraff for en rekke forhold, bla å forlate landet uten tillatelse eller lese illegale aviser
- 24. oktober - Quisling-regjeringen vedtar en lov om ekspropriasjon av alle jøders eiendom
- 26. oktober - Alle mannlige jøder i Norge arresteres etter ordre fra de tyske okkupantene
- 20. november - Vemork-aksjonen: To glidefly med britiske kommandosoldater som skal sprenge tungtvannsanlegget på Vemork styrter i Rogaland. De 23 overlevende henrettes, noen etter langvarig tortur
- 24. november - Alle jødiske kvinner og barn arresteres
- 26. november - 548 norske jøder deporteres fra Oslo havn til tyske tilintetgjørelsesleire
- 6. desember - I krikene leses det opp et hyrdebrev med protest mot behandlingen av jødene
- 7. desember - Gestapo ruller opp Milorg på Sørlandet. Omkring 500 arresteres, omkring 50 blir drept, henrettet eller omkommer senere i konsentrasjonsleire
- Andre Verdenskrig: Einar Gerhardsen begynner sitt opphold i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, hvor han sitter frem til 1944

Født

Utlandet


- 17. januar – Ulf Grahn, svensk komponist
- 12. februar – Ehud Barak, den tiende israelske statsminister
- 28. februar – Brian Jones, britisk musiker (The Rolling Stones)
- 2. mars – Lou Reed, amerikansk musiker
- 18. juni
  - Thabo Mbeki, sør-afrikansk president
  - Paul McCartney, britisk musiker (The Beatles)
- 19. november – Calvin Klein, amerikansk klesdesigner
- 21. desember – Hu Jintao, kinesisk politiker

Norge


- 30. januar – Mette Newth, forfatter
- 22. april – Egil "Drillo" Olsen, tidligere fotballspiller og landslagstrener
- 31. juli – Kjell Erik Vindtorn, lyriker
- 27. oktober – Rolf B. Wegner, jurist
- 12. november – Sissel Lie, forfatter
- 26. november - Jan Stenerud, norsk-amerikansk spiller i amerikansk fotball
- 13. desember - Arne Treholt – politiker og spiondømt

Døde


- 8. januar – Catharinus Elling, norsk komponist. (f. 1858)
- 23. februar – Stefan Zweig, østerriksk forfatter
- 25. oktober – Gulbrand Lunde, kulturminister i Quislings regjering
- 19. desember – Carl Gustav Fleischer, norsk general (selvmord)

Idrett

Musikk

Nobelprismottagere


- Fysikk – Ingen pris ble utdelt
- Kjemi – Ingen pris ble utdelt
- Medisin – Ingen pris ble utdelt
- Litteratur – Ingen pris ble utdelt
- Fred – Ingen pris ble utdelt

Litteratur

Utlandet


- Agatha Christie – Five Little Pigs (Fem små griser)
- Agatha Christie – The Body in the Library (Liket i biblioteket)
- Agatha Christie – The Moving Finger (Mord pr. korrespondanse)

Norge


- Bernhard Borge – De dødes tjern Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1900-årene – 1910-årene – 1920-årene – 1930-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene År: 1937 – 1938 – 1939 – 1940 – 1941 – 1942 – 1943 – 1944 – 1945 – 1946 – 1947 Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1942年 ko:1942년 nb:1942 simple:1942 th:พ.ศ. 2485

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig er den mest omfattende militære konflikt i verdenshistorien, og involverte en stor del av verdens land, ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler og kostet rundt 55,5 millioner liv. Den asiatiske delen av krigen begynte med Japans forsøk på å underlegge seg deler av Kina i 1931, den europeiske brøt ut i 1939, da det kom til fiendtligheter mellom Tyskland og Polen. Krigen ble utkjempet av to grupperinger: Aksemaktene, som bestod av Tyskland, Italia, Japan og deres allierte, og de allierte, Storbritannia, USA, Sovjetunionen og Kina. Etter det tyske angrepet på Polen 1. september 1939, erklærte Storbritannia og Frankrike Tyskland krig to dager senere. Polen ble besatt, men de to allierte i vest angrep ikke Tyskland høsten 1939. Dette førte til en stillstand på fronten mellom Tyskland og Frankrike vinteren 1939/40, dette er ofte kalt den stille krigen. I denne stillstandsperioden vurderte både Tyskland og Frankrike/Storbritannia operasjoner i Skandinavia. Begge sidene så på aksjoner i det nøytrale Norge som interessante. De allierte ønsket å besette Narvik for å forhindre transport av jernmalm fra Kiruna via Narvik til Tyskland, en slik operasjon ville også sansynligvis lede noe av tyskernes krefter bort fra Vestfronten mellom Tyskland og Frankrike. Tyskerne hadde også Norge i søkelyset; landet var interessant for u-båt baser og en okkupasjon av Norge ville sikre tilførselen av jernmalm som Tyskland hadde mangel på.

Felttoget i Polen

:Se også utdypende artikkel: Felttoget i Polen i 1939 1. september gikk tyske styrker over grensen til Polen, etter at de hadde arrangert polske «provokasjoner» uken før. Tyske myndigheter hadde ikke ventet at de polske allierte Storbritannia og Frankrike kom til å erklære krig, men det gjorde de to dager senere. Tyske styrker invaderte fra vest, sør og nord, og de polske styrkene, som ikke hadde hatt tid til å mobilisere helt, trakk seg etter hvert sørøstover i landet. Planen var å innta forsvarsposisjoner ved grensen mot Sovjetunionen og Romania, men da sovjetiske styrker rykket inn i Polen østfra 17. september måtte dette gis opp. Polske styrker ble beordret til å evakuere landet, og de bidro senere i krigen med betydelige styrker på alliert side. I løpet av krigen hadde tyske og sovjetiske myndigheter ansvaret for at over 20% av de polske innbyggerne omkom, og etter krigen havnet Polen innenfor jernteppet.

9. april 1940 (Operasjon Weserübung)

:Se også utdypende artikkel: Operasjon Weserübung Operasjon Weserübung. Rundt 1000 mann går ned med skipet]] 9. april iverksatte tyskerne den dristige operasjon Weserübung. Operasjonen tok sikte på å okkupere Danmark og Norge i løpet av noe dager. Operasjonen gikk etter planen i Danmark, men ikke helt etter skjema i Norge. Problemene i Norge var grunnet i at krysseren Blücher ble senket i Oslofjorden, senkningen gjorde at kong Haakon og regjeringen fikk tid å flykte fra Oslo og dermed organisere den fortsatte kampen mot tyskerne. Selv om tyskerne hadde delvise problemer 9. april, gikk angrepet stort sett etter planen, og alle hovedmålene ble besatt: Narvik, Oslo, Trondheim, Bergen, Sola lufthavn, Egersund (telegraflinja mellom Norge og England) og Fornebu lufthavn. De allierte endret sine planer om å besette Narvik til å bli en operasjon med sikte på å hjelpe Norge mot tyskerne. De allierte styrkene ble satt inn i Narvik, Namsos og Molde, men forsterkningene var stort sett til liten nytte og de allierte styrkene ble i det store drevet på defensiven. Unntaket er slaget om Narvik, her led tyskerne sitt første nederlag i andre verdenskrig, dette skjedde mot en kombinert alliert styrke bestående av nordmenn, polakker, franskmenn og briter. Kongen og regjeringen måtte flykte fra Tromsø og Norge 6. juni 1940 da hadde de allierte gjort det klart at de kom til å evakuere sine styrker fra Norge, dette fordi Tyskland var i ferd med å vinne slaget om Frankrike.

Felttoget i Frankrike

10. mai innledet Tyskland felttoget mot Frankrike via Nederland og Belgia. Takket være en overlegen taktikk og strategi - den såkalte Blitzkrieg - lyktes det tyskerne å bryte gjennom det allierte forsvaret hurtig og effektivt, på tross av egen tallmessig underlegenhet både i tropper og antall panservogner. Selv om de alliertes stridsvogner var overlegne tyskerenes, både i pansring og bestykning, var disse disponert på en slik måte at de allierte ble drevet bakover uten noen særlig organisert motstand. Kampene endte med at Storbritannia evakuerte sine styrker fra Dunkirk, Frankrike 4. juni 1940. Italia valgte å alliere seg med Tyskland den 10. juni 1940 som en følge av Tysklands enorme framgang på slagmarken. Frankrike kapitulerte 17. juni 1940.

Slaget om Storbritannia

:Se også utdypende artikel: Slaget om Storbritannia Slaget om Storbritannia Etter at Frankrike var beseiret var det bare Storbritannia igjen av Tysklands fiender. Dessuten hadde den britiske hæren mistet mesteparten av det tyngre utstyret sitt i Frankrike etter evakueringen fra Dunkirk. Tyskerne begynte å planlegge operasjon Sjøløve - en kombinert amfibie- og falskjermlandgang i Sørøst-England, men planene ble skrinlagt blant annet fordi Tyskland manglet tilstrekkelig antall båter etter at mange hadde blitt senket under kampene om Norge. Tyskland valgte isteden å bombe Storbritannia til overgivelse. Slaget om Storbrittania utspilte seg derfor i luften mellom tyske bombefly og engelske Spitfires. I denne sammenhengen talte den nye engelske statsministeren Winston Churchill at han ikke hadde annet å tilby befolkningen enn å kjempe og ofre:"blod, slit, svette og tårer". Engelskmennene overgav seg ikke og tyskerne gikk etterhvert bort fra tanken om å angripe England.

Felttoget på Balkan

Operasjon Barbarossa

:Se også utdypende artikel: Operasjon Barbarossa 22. juni 1941 brøt Tyskland ikke-angrepspakten fra 1939. Tyskland angrep Sovjetunionen over en front som strakk seg fra Kirkenes i nord til dagens Ukraina i sør. Tyskerne hadde i begynnelsen enorme framganger og til jul 1941 sto tyskerne i Moskvas forsteder. Men i julenhelgen 1941 hadde Sovjetunionen et desperat motangrep som fikk tyskerne til å stoppe opp framrykningene.

Østfronten og Stalingrad

:Se også utdypende artikkel: Slaget om Stalingrad Sommeren 1942 startet Tyskland en ny offensiv på øst-fronten. Denne gangen på det midtre og sydlige frontavsnitt. De rykket hurtig frem og sto i august utenfor portene til Stalingrad, på ny trakk russerne seg bakover og på ny fikk tyskerne store problemer med logistikk og forsyninger. Høsten og vinteren 1942 hadde fronten stoppet og kampene ble intensivert om byen Stalingrad. Et desperat russisk forsvar gjorde at russerne klarte å holde byen høsten 1942. En russisk motoffensiv tok til i slutten av november det samme året. Denne knipetangsmanøveren lykkes i å stenge inne storparten av den tyske 6.arme etter noen få ukers kamp. Så snart dette var gjort ble den russiske jernringen rundt Stalingrad konsolidert. Hitler nektet armeen i Stalingrad å trekke seg tilbake samtidig som resten av fronten gjorde tilbaketrekninger. Resultatet ble at de tyske hærstyrkene ble omringet inne i Stalingrad. Etter motangrepet var det tyskerne som kjempet desperate kamper om å holde ut i Stalingrad i vente av en tysk hjelpeaksjon i form av et motangrep på fronten. Denne hjelpeaksjonen slo seg forholdsvis dypt inn i de russiske linjene, men sto allikevel 48 km unna de innesperrede troppene da den endelig ble stoppet av russerne. Aksjonen hadde muligens lykkes om den 6.arme samtidig hadde forsøkt å slå seg ut, men den hadde sin håpløse ordre om å holde Stalingrad å ta hensyn til. Den 10. januar 1943 gikk russerne til storangrep på de innesperrede tyske troppene og delte etter hvert den tyske styrken i to. Den 2. februar var det slutt på motstanden fra de tyske troppene, og rundt 100.000 mann marsjerte inn i sovjetisk fangenskap. Det kan nevnes at 300.000 mann ble innesperret etter knipetangsmanøveren som er nevnt ovenfor(nov. 42), og de tyske styrkene hadde altså blitt redusert med 200.000 mann på drøyt 2 måneder. Av de tyske troppene som overgav seg ved Stalingrad omkom om lag 95% i sovjetisk fangenskap. Etter Stalingrad greide aldri tyskerne å gjenvinne initiativet på østfronten, og på tross av enkelte lyspunkt i form av mindre seiere, ble det mer og mer klart for tyskerne at det kom til å bli en defensiv krig. Fram til høsten 1943 var ikke tyskerne sendt på direkte retrett, selv om de ble presset tilbake, men tempoet på den russiske fremrykningen begynte å øke utpå høsten 1943. Fra da av var det en utelukkende defensiv krig som ventet tyskerne og den endte etter hvert opp i Berlin, og det endelige nederlaget for Nazi-Tyskland.

Ørkenkrigen (1940 - 1943)

: Se også utdypende artikkel: Felttoget i Nordafrika

Stillehavskrigen

:Se også utdypende artikkel: Stillehavskrigen (Andre verdenskrig) Stillehavskrigen (Andre verdenskrig) Stillehavskrigen var den delen av 2. verdenskrig som ble utkjempet i Stillehavet. Om morgenen 7. desember 1941 foretok Janpan et overraskelsesangrep på den amerikanske marinen på Pearl Harbor, Hawaii. Angrepet medførte at USA ble i krig med Japan. Selv om Japan også angrep britiske, franske og nederlandske interesser i Sørøst-Asia, hadde USA i utgangspunktet ikke tenkt å engasjere seg direkte i konflikten i Europa. Imidlertid erklærer Hitler (og Mussolini) overraskende USA krig 11. desember og dermed ble USA involvert både i Stillehavet og i Europa. USA og Storbritannia ble enige om å prioritere krigen i Europa. Selv om USA og Storbritannia først ble direkte involvert i krigshandlingene i Asia i 1941, hadde krigen rast siden 1931, da Japan forsøkte å underlegge seg deler av Kina.

Sicilia og felttoget i Italia

Etter at tyskerene (og italienerene) var kastet ut av Nord-Afrika, rettet de vest-allierte blikket mot Italia og en mulighet for videre fortsettelse av krigen der. Selv om USA og Storbritannia hadde inngått en avtale med Stalin om at en «andre front» skulle ta til i Nordvest-Europa, hadde de nå store styrker stående i Nord-Afrika. Avstanden over Middelhavet til Italia var kort og i forhold til Frankrike hadde aksemaktene betydlig mindre styrker stående der. De alliertes styrker stående i Storbritannia var, etter de vest-alliertes syn, fortsatt for små til å foreta et vellykket angrep over Kanalen og trengte ytterligere oppbygning, både i mannskap og materiell. I Italia var forsvarsverkene på langt nær av samme kvalitet og utstrekning, så en fortsettelse av de vest-alliertes krigsinnsats syntes naturlig å fortsette her. Det ble i enighet med Stalin gitt klarsignal for en invasjon av Italia, dog kun som et «mellomspill», frem til USA og Storbritannia var klare til å innvadere Vest-Europa. Felttoget i Italia fortsatte dog helt til krigens slutt i Europa, og alle de allierte soldater som deltok her, vil nok finne betegnelsen «mellomspill» på deres innsats, som en ren fornærmelse.

«Operasjon Overlord» og befrielsen av Vest-Europa

: Se også utdypende artikkel: Operasjon Overlord

Vendepunktene i andre verdenskrig

Operasjon Overlord Vendepunktene var: Stillehavet Midway 4. juni 1942, Afrika El Alamein 3. november 1942, Østfronten Stalingrad 2. februar 1943 og Vestfronten Normandie 6. juni 1944.

Kapitulasjonene

Krigen endte med VE-Day (Victory day Europe) 8. mai 1945, og VJ-Day (Victory over Japan) 15. august 1945, (med Japans betingelsesløse kapitulasjon først undertegnet om bord på slagskipet USS«Missouri» den 2. september 1945). Det siste etter at USA hadde sluppet atombombene over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki, og utryddet tilsammen hundretusener av japanske sivile.

Nor