Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
Oslo

Oslo

:Dette begrepet har flere betydninger. Se også Christiania (København). Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er hovedstaden i Norge, landets største by, og både en kommune og et fylke. Nabokommunene er i vest Bærum, i nord Ringerike, Lunner og Nittedal, i øst Skedsmo og Lørenskog, og i sør Ski, Oppegård og Nesodden. Oslo blir også kalt Tigerstaden. Det Kongelige Slott, Stortinget, Regjeringen, Høyesterett og de fleste andre offentlige styringsorganer ligger i Oslo. Byen har et areal på 454 km2, og Oslo kommune har 521 886 innbyggere per 1. januar 2004, 11,3% av befolkningen i Norge. Bybebyggelsen Oslo omfatter også det bebygde sammenhengende arealet i flere tilliggende kommuner i Akershus, og har til sammen 801 028 innbyggere fordelt på 276,53 km2.

Historie

Akershus] Oslo ble ifølge Snorres kongesaga grunnlagt cirka år 1048 av kong Harald Hardråde. Nyere arkeologiske utgravninger har påvist kristne graver fra før år 1000 og dette fikk byen til å feire sitt 1000-årsjubileum i 2000. Byen lå ved utløpet av elven Alna. Opprinnelsen til navnet Oslo er omstridt. Det har intet å gjøre med «Loelva», et elvenavn som ble konstruert av Peder Claussøn Friis i 1613 for å forklare byens navn som «Loens os». Siste ledd er sikkert; det betyr slette eller engslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Ásló og Ósló, og den første formen er antagelig den eldste. Det tyder på at første ledd enten hentyder til åsen rett ved byen, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud. De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette». Oslo ble Norges hovedstad omkring år 1300 under kong Håkon V Magnusson, som også anla Akershus-borgen og gjorde den til residens. Under unionstiden med Danmark mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Etter en ødeleggende brann i 1624 ble byen flyttet til motsatt side av Bjørvika og gjennreist i mur etter krav fra kong Christian IV og samtidig omdøpt til Christiania (mellom 1897 og 1925 offisielt skrevet Kristiania). Det opprinnelige navn Oslo ble gjeninnført fra 1. januar 1925. Byen ble igjen hovedstad i 1814 da unionen med Danmark ble oppløst. 1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen, og mange offentlige bygninger ble reist – Slottet, Universitetet, Stortinget, Nationaltheatret og mange flere. Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom 1900-tallet. I 1948 økte arealet og folketallet betydelig da nabokommunen Aker ble innlemmet. Byens rådhus sto ferdig i 1950. Befolkningsveksten har siden tidlig på 90-tallet vært stabilt høy, og i Oslo kommune er befolkningen i april 2005 på 531 410 innbyggere, i Stor-Oslo, jan. 2005 på 811 688 innbyggere (tall fra SSB). I samme periode (ca 1992/1993-2005) har det vært flere topper i byggesektoren.

Politikk

2005] Oslos regjerende partier er Høyre og Fremskrittspartiet. Oslos formelle (men i hovedsak seremonielle) leder er ordføreren, for tiden Per Ditlev-Simonsen (H).

Oslo kommune

Oslo kommune er den lokale øvrigheten i Oslo. Oslo kommune har som eneste kommune i Norge både primærkommunale og fylkeskommunale funksjoner og har derfor ansvar på begge nivåer. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell der regjeringen – som er Byrådet – kun sitter så lenge den har tillit i folkeforsamlingen – som er Bystyret.

Bystyret

Bystyret utgjør Oslos folkevalgte forsamling. Bystyret består av 59 representanter som velges hvert fjerde år av Oslos innbyggere. Bystyret ledes av ordføreren.

Byrådet

Byrådet utgjør Oslos regjering – kommunens utøvende makt. Byrådet består av en byrådsleder, tilsvarende en regjeringssjef, og 6 byråder, som tilsvarer ministre. Byrådene trenger ikke være medlem av Bystyret. Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som kan sammenlignes med ministerier. Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for Bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak.

Bydeler

Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i 1995 og 1999 valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen. Hver bydelene har også sin egen bydelsadministrasjon som forbereder saker for bydelspolitikerne og iverksetter det som besluttes. Hovedoppgaven til bydelene er å forvalte, ivareta og drive sosial-, eldre- og primærhelsetjenesten, samt en del andre kommunale tjenester som ligger i nærmiljøet. 1999 De 15 bydelene er: #Alna #Bjerke #Frogner #Gamle Oslo #Grorud #Grünerløkka #Nordre Aker #Nordstrand #Sagene #St. Hanshaugen #Stovner #Søndre Nordstrand #Ullern #Vestre Aker #Østensjø

Etater og bedrifter


- Byrådslederens avdeling
  - Rådhusets forvaltningstjeneste
- Byrådsavdeling for barn og utdanning
  - Utdanningsetaten
  - Flyktning- og innvandreretaten
- Byrådsavdeling for finans og utvikling
  - Utviklings- og kompetanseetaten
  - Kommuneadvokaten
  - Kemnerkontoret
  - Overformynderiet
  - Kommunal konkurranse Oslo KF
- Byrådsavdeling for byutvikling
  - Eiendoms- og byfornyelsesetaten
  - Byantikvaren
  - Plan- og bygningsetaten
  - Kultur- og kontorbygg Oslo KF
  - Boligbygg Oslo KF
  - Omsorgsbygg Oslo KF
  - Undervisningsbygg Oslo KF
- Byrådsavdeling for næring og kultur
  - Kultur- og idrettsetaten
  - Gravferdsetaten
  - Næringsetaten
- Byrådsavdeling for miljø og samferdsel
  - Vann- og avløpsetaten
  - Friluftsetaten
  - Samferdselsetaten
  - Trafikketaten
  - Renovasjonsetaten
  - Brann- og redningsetaten
  - Beredskapsetaten
  - Enøketaten
  - Energigjenvinningsetaten
  - Grønt og idrett Oslo KF
  - Oslo Havn KF
- Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester
  - Rusmiddeletaten
  - Helse- og velferdetaten
  - Legevaktsetaten
  - Barne- og familieetaten
  - Tannhelsetjenesten Oslo KF
  - Arbeidstreningsbedriften Oslo KF

Demografi og økonomi

Folketall pr. 1. januar 2004: (
- ) utenfor bydelsinndelingen

Historiske innbyggertall


- 1801: 9 527
- 1825: 15 359
- 1855: 31 715
- 1875: 76 866
- 1900: 227 735
- 1925: 255 700
- 1946: 286 222
- 1948: byutvidelse
- 1950: 434 047
- 1956: 451 247
- 2003: 517 401
- 2005: 529 846

Trossamfunn

Oslos befolkning tilhører en rekke kristne og ikke-kristne trossamfunn, og det er også et stort antall som ikke tilhører noe trossamfunn.

Lutheranere (Den norske kirke og andre)

Den norske kirkes (statskirkens) bispesete Oslo omfatter foruten Oslo kommune også de to vestlige Akershus-kommunene Asker og Bærum. Innen Oslo kommune ligger fem av bispedømmets seks territorialprostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker og Vestre Aker. Andre lutherske trossamfunn er også representerte i hovedstaden, som Den evangelisk lutherske frikirke og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn.

Andre kristne trossamfunn

I Oslo er det også organiserte menigheter tilhørende blant annet Adventistene, Den anglikanske kirke, Baptistsamfunnet, De frie evangeliske forsamlinger, Den katolske kirke, Kvekerne, Metodistkirken, Misjonsforbundet, Den nordisk katolske kirke, Den nyapostoliske kirke, Den ortodokse kirke i Norge, Pinsebevegelsen, Den russisk-ortodokse kirke og Vineyard.

Ikke-kristne trossamfunn

Mange Osloborgere tilhører ikke-kristne trossamfunn. Det er svært mange muslimer knyttet til en rekke moskemenigheter, og mange buddhister og hinduer.

Universiteter og høyskoler


- Arkitekthøgskolen i Oslo
- Diakonhjemmet Høgskole
- Høgskolen i Oslo
- Handelshøyskolen BI
- Kunsthøgskolen i Oslo
- Lovisenberg diakonale høgskole
- Menighetssøsterhjemmets sykepleierhøgskole
- Norges Informasjonsteknologiske Høgskole
- Norges markedshøyskole
- Norges musikkhøgskole
- Norges veterinærhøgskole
- Norges idrettshøgskole
- Politihøgskolen
- Statens balletthøgskole
- Statens håndverks- og kunstindustriskole
- Statens kunstakademi
- Statens operahøgskole
- Statens teaterhøgskole
- Universitetet i Oslo, grunnlagt 1811

Kjente personer fra Oslo


- Bernt Anker (1746-1805), kammerherre, godseier, forretningsmann
- Peter Chr. Asbjørnsen (1812-1885), forfatter, naturviter
- Rebekka Bakken, jazzsanger
- Karin Bang, forfatter
- Lauritz Bergendahl (1887-1964), skiløper
- André Bjerke, (1918-1985), forfatter og dikter
- Ketil Bjørnstad, forfatter og komponist
- Gerd Brantenberg, forfatter
- Alex Brinchmann, forfatter
- Bjarne Brustad (1895-1978), komponist
- Kjell Bækkelund (1930-2004), pianist
- Finn Carling (1925-2004), forfatter
- Lars Saabye Christensen, forfatter
- Tor Edvin Dahl (1943), forfatter
- Tom Egeland (1959), forfatter
- Torbjørn Egner (1912-1990), forfatter
- Catharinus Elling (1858-1942), komponist
- Jon Ewo (1957), forfatter
- Christopher Grøndahl, forfatter
- Jostein Gaarder, forfatter
- Carl I. Hagen, politiker
- Gunvor Hofmo (1921-1995), lyriker
- Viggo Hansteen (1900-1941), jurist, politiker
- Jens Christian Hauge, hjemmefrontsleder, politiker
- Espen Haavardsholm, forfatter
- Sonja Henie (1912-1969), kunstløpdronning
- Alf Hurum (1882-1972), komponist og kunstmaler
- Sigurd Ibsen (1859-1930), forfatter, tidl. statsminister
- Ludvig Irgens-Jensen (1894-1969), komponist
- Sverre Jordan (1889-1972), komponist
- Halfdan Kjerulf (1815-1868), komponist
- Jan Kjærstad, forfatter
- Karin Krog, jazzsanger
- Unni Lindell, forfatter
- Egil Monn-Iversen, komponist
- Wenche Myhre, sangartist
- Odd Nerdrum, maler
- Mette Newth, forfatter
- Rudolf Nilsen (1901-1929), lyriker
- Tove Nilsen, forfatter
- Rikard Nordraak (1842-1866), komponist
- Arild Nyquist (1937-2004), forfatter
- Per Petterson, forfatter
- Kjersti Scheen, forfatter
- Christian Schibsted (1812–1878) boktrykker og forlegger
- Jens Stoltenberg, politiker, statsminister
- Johan Svendsen (1840-1911), komponist
- Waldemar Thrane (1790-1828), komponist og fiolinist
- Radka Toneff (1952–1982), jazzmusiker
- Petter Vennerød, filmregissør
- Bjørg Vik, forfatter
- Rolf Wickstrøm (1912-1941), fagforeningsleder
- Kåre Willoch, politiker, tidl. statsminister
- Per Aabel (1902-1999), skuespiller

Severdigheter

Per Aabel] Per Aabel]
- Akershus slott og festning
- Astrup-Fearnley-Museet
- Munchmuseet
- Forsvarsmuseet på Akershus Festning
- Frogner Hovedgaard med Oslo Bymuseum
- Frognerparken med Vigelandsanlegget og Vigelandsmuseet.
- Garden (Slottet)
- Historisk Museum
- Holmenkollen med Skimuseet og Holmenkollbakken
- Kon-tiki-museet på Bygdøy
- Museet for Samtidskunst
- Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
- Norsk Folkemuseum på Bygdøy
- NRK Opplevelser
- Oslo Bymuseum på Frogner Hovedgaard
- Oslo Rådhus
- Polarskipet Fram på Bygdøy
- Sjøfartsmuseet på Bygdøy
- Skøytemuseet [http://www.oslosk.no/museet.htm] ved Frogner stadion
- Slottet
- Stortinget
- Vikingskipsmuseet på Bygdøy

Forsvaret


- HMKG, Huseby leir
- FSES, Lutvann leir
- Akershus Kommandantskap, Akershus festning, Lutvann leir, Linnerud leir.
- Forsvarsstaben
- Krigsskolen, Linnerud leir I Oslo finner man mange mindre militæravdelinger:
- Forsvarsmuseet
- Forsvarets stabsmusikk
- Feltprestkorpset
- Forsvarets mediesenter

Vennskapsbyer og -regioner

Oslo har følgende vennskapsbyer og -regioner: Gøteborg i Sverige, Shanghai i Kina, Vilnius i Litauen, Schleswig-Holstein i Tyskland, St. Petersburg i Russland, provinshovedstaden Mbombela og Mpumalanga-provinsen i Sør-Afrika og Reykjavik i Island.

Eksterne lenker


- [http://www.oslo.kommune.no Oslo kommune]
- [http://www.trafikanten.no Trafikanten]
- [http://www.ssb.no/kommuner/faktaark3.cgi?region=0301 SSBs Faktaark]
- [http://oslo.openguides.org/ En Åpen Guide til Oslo]
- [http://www.oslobymuseum.no Oslo Bymuseum]
- [http://www.megaholiday.com/oslo/index.html Oslo i bilder]
- [http://oslomarka.net Oslomarka på internett]
- [http://oslooyene.no Osloøyene]
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T910196&kommune=T1543434 Kultur i Oslo på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Hovedsteder i Europa Kategori:Fylker i Norge Kategori:Byer i Norge kategori:Kommuner i Norge Kategori:Vertsbyer for vinter-OL ja:オスロ ko:오슬로 simple:Oslo

Christiania (København)

Christiania er et naturskjønt område ved festningsvollene på Christianshavn i København. Skiftende regjeringer har godtatt en stor grad av selvstyre på området, mot at restauranter og andre firmaer betaler moms på sin omsetning. Øverste styringsorgan er allmøtet. Innbyggerne, som okkuperte den nedlagte militærkasernen der i 1971, ser på området som en fristad, og bruker navnet Fristaden Christiania eller Det fri Christiania. Området fungerer som distribusjonssentral for narkotika til Københavns forsteder og resten av Øresundsregionen. Hasj selges åpenlyst, mens beboerne prøver å holde andre euforiserende stoffer ute fra fristaden. Gjentatte problemer med sterkere stoffer - solgt av kriminelle gjenger - har gjort at tungt bevepnet politi i grupper har gjennomført målrettede aksjoner på Christiania siden slutten av 1990-årene. Biler er ikke tillatt på området, noe som gir en stille landsbystemning hvor barn kan utfolde seg til fots og på sykkel. Navnet Christiania kommer fra betegnelsen christianitt, som opprinnelig var en innfødt fra bydelen Christianshavn.

Eksterne lenker


- [http://www.christiania.org Side om Christiania] Kategori:København

Norge

Kongeriket Norge eller Kongeriket Noreg er et nordisk land vest på den skandinaviske halvøy. Til lands grenser Norge mot Sverige i øst, Finland og Russland i nordøst, og til havs mot Danmark i sør og Storbritannia i sørvest. Landet er langt og smalt, og kysten strekker seg langs Nordatlanteren med havområder som Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, hvor også Norges kjente fjorder befinner seg. Øya Jan Mayen i nordvest er administrert som en del av fastlandet og grenser til havs mot islandsk farvann. Øygruppen Svalbard er under norsk suverenitet med de begrensninger Svalbardtraktaten setter, men i likhet med Jan Mayen regnes også Svalbard som en del av kongeriket. Bouvetøya i Sydatlanteren er derimot et norsk biland. Norge gjør også krav på Peter 1.s øy i det sørlige Stillehavet og territoriet Dronning Maud Land i Antarktis, men begge disse omfattes av Antarktis-traktaten, som setter alle territoriale krav i Antarktis til side. På grunn av uenighet om delelinjen mellom norsk og russisk territorialfarvann i Barentshavet, finnes det et område som inntil videre blir administrert av begge statene, den såkalte Gråsonen.

Historie

Utdypende artikkel: Norges historie I vikingtiden fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis samlet til ett rike. Kong Harald Hårfagre underla seg store deler av fastlands-Norge ved slaget i Hafrsfjord i 870, og etablerte Norges første kongesete på Avaldsnes på Karmøy. Skipsleden mellom Karmøy og fastlandet, kalt Nordvegen, ga Norge navn. Norske vikinger var dyktige sjøfarere og drev handel med alle land rundt Nordsjøen og bosatte seg også på de britiske og nordatlantiske øyene og på Grønland. I 995 grunnla kong Olav Tryggvason den første kirka på Moster i Bømlo, og begynte kristningen av landet. I 1024 holdt kong Olav den Hellige og biskop Grimkjell ting på Moster. En regner at hele riket var kristnet ved slaget ved Stiklestad i 1030, der Olav den Hellige falt. Etter en lang periode med borgerkriger ble den arvelige kongemakten konsolidert under Sverreætten. Den norske kongeslekten døde ut i 1387, og landet inngikk i Kalmarunionen med Danmark og Sverige, og etter 1450 fortsatte kongefellesskapet med Danmark alene. Perioden ble i Norge tidligere betegnet som «400-årsnatten», fordi Norge var den svakere part i unionen og ble styrt fra hovedstaden København. Mislykket dansk utenrikspolitikk førte på 1600-tallet til at Norges areal ble betydelig redusert ved tapet av Bohuslän, Jämtland og Härjedalen. Etter at Danmark-Norge ble ledet inn i allianse med Napoleon og dermed ble en av taperne i Napoleonskrigene, førte Kielfreden i 1814 til at Norge ble avstått til kongen av Sverige. Men det lyktes å gi landet en grunnlov den 17. mai 1814 og sikre norsk selvstendighet også etter at en kort krig med Sverige tvang Norge inn i en personalunion med Sverige. Den opprinnelige norske overhøyheten over Grønland, Island og Færøyene ble beholdt av Danmark. Økende norsk misnøye med unionen gjennom 1800-tallet førte til oppløsningen av den norsk-svenske unionen i 1905, bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske prins Carl. Etter en ny folkeavstemning kåret Stortinget ham til konge. Han tok navnet Haakon VII. Den norske kongefamilien tilhører, i likhet med den danske, det nordtyske fyrstehuset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg (en gren av huset Oldenburg). Norge var nøytralt under 1. verdenskrig, men som et resultat av den tyske invasjonen og okkupasjonen under Andre verdenskrig, ble nordmenn langt mer skeptiske til nøytralitetsprinsippet. Stemningen dreide mot en mer kollektiv sikkerhetsavtale for landet. Norge var en av de underskrivende partene da NATO ble dannet i 1949 og var et av landene som bidro til opprettelsen av FN i 1945. Norge har to ganger stemt imot å bli en del av EU, henholdsvis i 1972 (EU het da EF) og i 1994. Landet har likevel en tilknytning til det europeiske indre markedet gjennom EØS-avtalen, som ble vedtatt i 1994

Politikk

Utdypende artikkel: Norges politiske system Norge er et konstitusjonelt monarki med et parlamentarisk regjeringssystem. I henhold til Grunnloven fra 1814, er Kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter riksrettsdommen i 1884 må imidlertid regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er tillagt både lovgivende, dømmende og utøvende makt, og er øverstkommanderende for Forsvaret. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak blitt seremoniell. Statsrådet, eller Regjeringen, består av en statsminister og minst 7 statsråder, utnevnt av Kongen. Kongen kan i teorien utnevne hvem han vil, men velger i praksis alltid den regjeringen Statsministeren foreslår. Det norske parlamentet, Stortinget, har 169 medlemmer, som velges fra 19 fylker for en 4-årsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Etter valget deles Stortinget opp i to kamre; Odelstinget og Lagtinget, som møtes separat eller i plenum, avhengig av dagsorden. Lovforslag fremmes av Odelstinget og vedtas av Lagtinget, eller, ved manglende enighet, av Stortinget i plenum. Påtale i riksrettssaker reises av Odelstinget og bedømmes av Lagtinget. Utover dette behandles Stortingets saker i plenum, etter saksforberedelser i en av 12 ulike fagkomitéer (Justiskomitéen, Finanskomitéen, Næringskomitéen, osv). Stortingets 13. fagkomité heter Kontroll- og konstitusjonskomitéen. I tillegg kommer spesialkomitéen Stortingets utvidede utenrikskomité. Den særskilte Riksretten behandler anklager om embedsforbrytelser begått av medlemmer fra Stortinget, Regjeringen eller Høyesterett. Denne er meget sjeldent brukt. De regulære rettsinstansene omfatter Høyesterett (18 permanente dommere [pr. 2004] og en justitiarius), lagmannsrettene (Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland), tingrettene og forliksrådene (behandler sivile tvistesaker). I tillegg kommer særdomstoler som Arbeidsretten og Trygderetten. Dommerne ved de regulære rettsinstansene og særdomstolene utnevnes av regjeringen etter innstilling fra justisministeren.

Fylker

Utdypende artikkel: Norges fylker Norges fylker Norge er delt opp i 19 fylker og 433 kommuner:
  1. Østfold
  2. Akershus
  3. Oslo
  4. Hedmark
  5. Oppland
  6. Buskerud
  7. Vestfold
  8. Telemark
  9. Aust-Agder
  10. Vest-Agder
  11. Rogaland
  12. Hordaland
  13. Sogn og Fjordane
  14. Møre og Romsdal
  15. Sør-Trøndelag
  16. Nord-Trøndelag
  17. Nordland
  18. Troms
  19. Finnmark
(Nummer 13 forsvant da Bergen ble innlemmet i Hordaland i 1972.)

Geografi

Utdypende artikkel: Norges geografi, Norges klima, Norges kulturlandskap, Norges skoger Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt. Kystlinjen på mer enn 20 000 kilometer avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer. Norge er også kjent som midnattssolens land, da landet delvis ligger nord for polarsirkelen. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys. Norge følger Nordatlanteren i hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen; Nordsjøen og dens avstikker Skagerrak i sørvest og sør, Norskehavet i vest og Barentshavet til nordøst. Norges høyeste punkt er Galdhøpiggen med sine 2 469 meter over havet. Det norske klimaet er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av golfstrømmen i nord til Barentshavet. Norge ligger i en sone hvor polarfronten skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Klimaet inne i landet er likevel kaldt om vinteren, og i den nordligste delen dominerer mer arktiske forhold.

Økonomi

Utdypende artikkel: Norges økonomi, Norges skoger#Skogbruk Den norske økonomien bygger på et rikt kapitalistisk velferdssamfunn, med en kombinasjon av frie markedskrefter og offentlig regulering. Regjeringen kontrollerer vitale områder som den petrokjemiske sektor gjennom store statsselskaper. Landet er rikt på naturressurser; olje, vannkraft, fisk, jordbruk, skogbruk og mineraler. De store naturressursene har samtidig gjort landet sterkt avhengig av internasjonale råvarepriser, særlig oljeprisene. I 1999 utgjorde oljeeksporten 35 % av eksportinntektene. Saudi-Arabia og Russland er de eneste landene som eksporterer mer olje enn Norge. Den økonomiske veksten var 0,8 % i 1999, 2,7 % i 2000 og 1,3 % i 2001. Det ble igangsatt privatiseringer i 2000, hvor regjeringen solgte 1/3 av det 100 % statseide oljeselskapet Statoil. Norge står utenfor EU etter folkeavstemningene i 1972 og 1994, og er sammen med Island og Liechtenstein en del av det indre marked i EU gjennom EØS-avtalen. På tross av flere undersøkelser, som viser at nordmenn har den største livskvalitet i verden, er det stadig bekymringer omkring hvor landet vil stå når olje- og gassforsyningene er tømt. En stor del av inntekten ved det nåværende oljesalget er derfor plassert i Statens petroleumsfond, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av Forvaltningskapitalen i fondet var 1 280 milliarder NOK i november 2005. Bruttonasjonalprodukt i 2002 var 1 547 milliarder NOK.

Demografi

Forvaltningskapital Utdypende artikkel: Norges demografi Norges folketall var 4,606 millioner ved årsskiftet 2004/05 og økte i 2004 med 28 900 personer, eller 0,6%. Året før økte det med 25 200 personer. Kjønnsfordelingen er 50,5% kvinner og 49,5% menn. Aldersfordelingen er 19,8% fra 0 til 14 år, 65,4% fra 15 til 64 år, og 14,8% fra 65 år og oppover (estimat 2004, [http://en.wikipedia.org/wiki/Demographics_of_Norway]). Etnisk sett er størstedelen av befolkningen nordisk / nord-germansk, mens et lite mindretall med tyngdepunkt i nord er samisk eller finsk / kvensk. Samer har status som urfolk, mens skogfinner, kvener, romanifolk (reisende, tatere), roma (sigøynere) og jøder har status som nasjonale minoriteter. De siste par årene har innvandring utgjort mer enn halvparten av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er innvandrere; 7,3% pr. 1. januar 2003. De største innvandrergruppene er svensker, dansker og pakistanere ([http://www.ssb.no/english/subjects/00/minifakta_en/en/minifakta.pdf]). Utenlandske statsborgere utgjør 4,6% av befolkningen med 213 300 personer. Ser en bort fra de norske og nordiske statsborgerne, var det flest bosatte irakiske, britiske og somaliske statsborgere. Omkring 86% av befolkningen er medlemmer i den evangelisk-lutherske statskirken (1. januar 2003: 3 900 062 medlemmer, 85,7% av befolkningen). Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 4,5%: Den evangelisk-lutherske frikirken, Den katolske kirken (44 153 medlemmer), pinsemenigheter (46 944 medlemmer), Metodistkirken m.fl.. Blant de ikke-kristne religionene er islam sterkest representert i Norge med ca. 2%: islamske trossamfunn har 75 761 medlemmer. Øvrige religioner har knapt 1%. Human-Etisk Forbund har ca. 1,5% oppslutning (69 652 medlemmer). Pr. 1. januar 2003 er rundt 5% av innbyggerne ikke medlemmer i noe trossamfunn eller noen livssynsorganisasjon som mottar statsstøtte ([http://www.ssb.no/english/subjects/07/02/10/trosamf_en/]).

Språk

Utdypende artikkel: Norsk språk Det norske språket har idag to offisielle skriftnormaler, bokmål og nynorsk. Disse normeres av Norsk språkråd. Bortsett fra disse to finnes også blant annet de uoffisielle formene samnorsk, høgnorsk, landsmål og riksmål. Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål, men grensen mellom bokmål og riksmål, på samme måte som landsmål og nynorsk, er flytende. Andelen nynorskbrukere nådde en topp på rundt en tredjedel før krigen, men har i etterkrigstiden vært i jevn tilbakegang og er idag falt til 10-12 prosent. En del av årsaken til nynorskens tilbakegang kan være urbaniseringen og moderniseringen av det norske samfunnet. Andre årsaker kan være den dominerende stillingen riksmål og bokmål tradisjonelt har hatt og fremdeles har. Alle skoleelever er pålagt å lære å skrive begge målformer. Elever med annet morsmål kan imidlertid søke om fritak for vurdering i sidemålet.

Kultur

Utdypende artikkel: Norges kultur, Norges litteratur Kjente nordmenn inkluderer blant andre forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Knut Hamsun og Sigrid Undset, eventyrerne Leiv Eiriksson, Roald Amundsen, Thor Heyerdahl, Helge Ingstad og Fridtjof Nansen, den ekspresjonistiske maleren Edvard Munch, komponisten Edvard Grieg, politikerne Trygve Lie, Gro Harlem Brundtland og Vidkun Quisling, matematikeren Niels Henrik Abel og idrettsutøverne Sonja Henie, Grete Waitz og Johann Olav Koss.

Internasjonal pressefrihet


- [http://www.rsf.org/article.php3?id_article=4116 Pressefrihetsindeks:] Rangert som nr. 1 blant 139 land.

Øvrige emner


- Norges arkitektur
- Liste over nordmenn
- Norges samferdsel og kommunikasjon
- Norges forsvar
- Norges folk
- Norges natur
- Norges transport
- Norges turisme
- Norges utenriksforhold
- Liste over norske aviser
- Liste over Norges monarker
- Samer
- Norske katastrofer og store ulykker
- Norske nasjonalsymboler

Se også


- Verdens land

Eksterne lenker


- [http://norge.no Norge.no - offisiell regjeringsportal]
- [http://odin.dep.no/ Informasjon fra regjeringen og departementene (ODIN)]
- [http://www.stortinget.no Stortinget]
- [http://www.ssb.no/ Statistisk sentralbyrå]
- [http://www.nb.no/baser/1905/ Nasjonalbiblioteket: Norge, Sverige og unionen]
- [http://www.europe-countries.com Europe Countries]
- [http://www.europe-atlas.com Europe Atlas]
- [http://www.kommunenokkelen.no/ Nøkkelinformasjon om norske kommuner og fylkeskommuner]
- [http://digitalarkivet.uib.no/voyage/ Bilder fra Norge ca. 1840] Kategori:Land i Europa Kategori:EFTA Kategori:Monarkier Kategori:NATO-land Kategori:Land med verneplikt als:Norwegen [[got:

Liste over Norges største byer

Liste over Norges største byer er en liste over de norske bykommunene med størst antall innbyggere bosatt i tettstedet innenfor egen kommunegrense. Dette er altså ikke innbyggertallet i kommunene med samme navn. Innbyggertallene er pr. 1. januar 2005. # Oslo: 527 236 # Bergen: 230 403 # Trondheim: 149 336 # Stavanger: 112 243 # Kristiansand: 72 672 # Fredrikstad: 63 475 # Drammen: 55 765 # Tromsø: 54 127 # Sandnes: 51 981 # Sarpsborg: 44 825 # Skien: 44 744 # Bodø: 39 467 # Sandefjord: 38 965 # Ålesund: 38 343 # Larvik: 34 085

En drøfting av begrepet største by

Flere norske byer (eller bymessig bebygde områder, eller tettsteder med SSBs terminologi) som Oslo, Stavanger og dobbeltbyen Fredrikstad-Sarpsborg strekker seg utover egen kommune, og danner derfor tettsteder som har høyere innbyggertall enn det som fremkommer på listen ovenfor. Det finnes også landkommuner med høyere innbyggertall enn mange av byene på denne listen, men som av forskjellige grunner ikke har erklært seg som byer. De største slike er Bærum og Asker, som ville vært nr 5 og nr 12 på listen ovenfor. For en oversikt over største by (eller tettsted) utfra SSBs kriterier, følg lenke 2 og 3 nedenfor.

Lenker

#[http://www.ssb.no/beftett/tab-2005-06-03-02.html SSB. tabell over kommune-innbyggertall, med tall for tettstedet; grunnlag for listen ovenfor] #[http://www.ssb.no/beftett/arkiv/art-2004-05-28-01.html SSB liste over største tettsted, rangert] #[http://www.ssb.no/beftett/tab-2005-06-03-01.html SSB tabell over tettsteder, ikke rangert] #[http://www.ssb.no/beftett/arkiv/art-2000-02-16-01.html SSB. om tettstedbegrepet]

Se også


- Norges geografi Kategori:Norges geografi

Fylke

Et fylke er en regional administrativ enhet (forvaltningsenhet). Et fylke i Norge inndeles i kommuner. Betegnelsen fylke ble brukt i middelalderen, men ble erstattet med syssel, som senere ble kalt len. Fra 1662 til 1919 var betegnelsen amt.

Styremakt

Lokalt selvstyre i fylker utøves av fylkeskommuner, mens staten er representert i hvert fylke av fylkesmenn. Frem til 1963 ledet fylkesmannen møtene i fylkesutvalget, men fra 1964 ble denne funksjonen overført til fylkesordfører. Fra 1975 er det direkte valg til fylkestinget.

Se også


- Fylkeskommune
- Norges fylker
- Fylke (USA) Kategori:Geografi Kategori:Undernasjonale områder

Ringerike

Ringerike er en norsk bykommune som ligger sørøst i Buskerud fylke. Kommunen grenser i nord til Sør-Aurdal og Søndre Land, i øst til Gran, Jevnaker, Oslo og Akershus, i sør til Hole og Modum, og i vest til Krødsherad og Flå.

Fakta

Ringerike kommune ble dannet 1. januar 1964 etter en kommunesammenslåing mellom de tidligere kommunene Hole, Tyristrand, Hønefoss, Norderhov og Ådal, samt en mindre del av Flå. Hole ble imidlertid egen kommune igjen i 1977. Kommunen ligger ca. 50 km nordvest for hovedstaden Oslo og innbefatter ca. 1 553 km² landmasse. Kommunen er blant de største bykommunene i Norge og den er største skognæringskommune, så næringslivet er i stor grad tuftet på tømmerstokken. Det drives imidlertid også et betydelig jordbruk her. Industri-, handels- og servicevirksomhet er også økende. Hønefoss er kommunesentrum. Byen fikk bystatus i 1852 og har ca. 13 500 innbyggere. Byen er et viktig trafikk-knutepunkt for bil, tog og buss. Her møtes E16, Rv 7 og Rv 35, Bergensbanen, Randsfjordbanen og Roalinjen. Større tettsteder i kommunen er Tyristrand (Rv 35), Sokna (Rv 7), Hallingby (E16) og Nes i Ådal (E16). Mindre tettsteder i kommunen er Ask (Rv 35), Nakkerud (Rv 35) og Hen (E16). Norges største sykkelritt; Ringerike Grand Prix arrangeres årlig i dette området i den første halvdelen av juni.

Historie og kultur

Navnet Ringerike henspeiler egentlig på et mye større geografisk område enn det som omfattes av den moderne kommunen. Ringerike som sådan omfattet opprinnelig både dagens Ringerike og Hole, samt store deler av Modum og Krødsherad. I dagens moderne samfunn blir imidlertid området definert som Ringerike og Hole. Det å være ringeriking betyr altså at en kommer fra en av disse kommunene. Navnet Ringerike er satt sammen av de to ordene Hringr (ring) og Riki (rike eller landskap). Navnet skriver seg helt tilbake til de første navngitte kongene som bodde på Ringerike og så langt tilbake som Norgeshistorien er skrevet. Man tror at de første «ringerikingene» bosatte seg (i ring) rundt Tyrifjorden, og at dette kan ha med navnet å gjøre. De første faste bosettingene her går tilbake til 2000-3000 f.Kr.

Kulturminner på Ringerike

Tyrifjorden Veien Kulturminnepark (Hringariki) består av et stort gravfelt på Veien like utenfor Hønefoss, der det bl.a. er funnet ei lita reisevekt med lodd, leirkrukker fra eldre jernalder, gullsmykker, mynter og krukker, som tyder på at det tidlig var handel her. Det er også funnet stolpehull etter et stort høvdinghus fra eldre jernalder som nå er rekonstruert på stedet. Stedet er valgt til Buskerud fylkes 1000-års sted. Langhuset har moderne storkjøkken og toaletter for bl. a. uføre. Huset brukes til bryllup og andre fester. Stavhella er et annet stort gravsted med mange gravhauger. Området ligger på Tanbergmoen i Norderhov, like ovenfor gamle Norderhov kirke. Haugene er trolig fra eldre jernalder, men det er også en rekke flatmarksgraver der som trolig stammer bronsealderen. På Tanbergmoen finner man også den gamle Galgefurua, der den siste ringeriking ble offentlig avrettet. Stedet rundt furua var en gang i tiden eksersisplass for det militære styrkene i området. Sætrangfunnet er fra en dobbelgrav som ble oppdaget i 1834 og siden datert til ca. år 375 e. Kr. Tidligere sagfogd Hans. A. Ridder (1797-1865) kjøpte den ene av tre store jordhauger på gården Sætrang i Haug (tidl. Vangsfjerdingen), for å bruke den som fyllmasse på nabogården Krakstad. Haugen var ca. 20 meter i diameter og omkring 4 meter høy. Midt i haugen fant man et dobbelt gravkammer, som skulle vise seg å være svært rikt utstyrt. Deriblant 63,89 g gull i form av fem gullringer og ca. 900 perler av rav, glass og glassmosaikk, samt noen fragmenter og en sølvperle. Gjermundbufunnene består egentlig av funn fra to gravhauger som ble oppdaget i 1943. Den ene var en rik høvdingegrav fra siste halvdel av 900-tallet, der det bl.a. ble funnet ei vikinghjelm, rester av ei brynje, et praktsverd og spillebrikker. Hjelmen er den eneste i sitt slag som er funnet i en vikinggrav i Norden. Det har vært reist spørsmål om hjelmen kunne være et arvestykke som skrev seg fra Merovingertiden. Riddergården i Hønefoss er en løkkegård fra 1780-tallet. Den står den dag i dag. Det er alminnelig kjent at gården ble bygget av Fredrik Ridder (1756–1798), men på en av dørene står det Riddergaarden bygget anno domini 1732, derfor er det knyttet usikkerhet til når den egentlig ble oppført.Omvisning kan avtales i sommerhalvåret. Kjerraten i Åsa er et kjært og kjent kulturminne fra perioden 1807-1850. Den ble i sin tid anlagt av Peder Anker (1749-1824) fra Bogstad, som eide store skogområder i området. Han trengte en løsning til å frakte tømmer fra Steinsfjorden i Åsa opp til Damtjern, for videre fløtning ned Sørkedalsvassdraget. Kjerraten besto av 12 vannhjul med kjetting mellom og hadde en høydeforskjell på 389 meter over en totallengde på 3900 meter. Det tok 3 timer å frakte en tømmerstokk gjennom kjerraten, som hadde en kapasitet på ca. 240 stokker i døgnet. Det kostet i sin tid ca. 33 000 riksdaler å bygge anlegget, som var konstruet av den svenske ingeniøren Samuel Bagge. Ringerike Nikkelverk er en viktig industrikulturminne fra perioden 1849 til 1920. Ringerike Nikkelverk ble grunlagt av Adolf Friedrich Roscher i 1849. I årene rundt 1870 var Nikkelverket den største Nikkelprodusent i hele verden med ca 40%. Rester av anlegget finnes ved Ertelien og Væleren. Gruver og Skjærp finnes ved Ertelien, i Langdalen, i Ask og i Soknadalen.

Ringerikinger i kongesagaene


- Filip av Veigini (død ca. 1207), baglerhøvding. Gift med Margrete kongsdatter.
- Alv av Thornberg (Tanberg), som var lendmann på 1200-tallet og tilhørte hertug Skules indre krets. Gift med Skules søster Ingebjørg i 1221.
- Alv Erlingssøn av Thornberg (død ca. 1290, lendmann, baron og jarl.
- Harald Hardråde, som trolig var født på Stein i Hole og siden ble konge over hele Norge
- Sigurd Syr, stefar til Olav den Hellige, som hadde en storgård på Ringerike og er nevnt som småkonge i sagaen
- Halvdan Svarte, som var far til Harald Hårfagre og antas å ha bodd på Stein i Hole. Sagen sier han druknet i Randsfjorden og ligger begravet i Halvdanshaugen på Steinssletta i Hole
- Sigurd Hjort, viss datter Ragnhild Sigurdsdatter iflg. sagaen ble gift med Halvdan Svarte

Kjente ringerikinger


- Anders Andersen (1846–1931), politiker og Det Norske Arbeiderpartis første formann.
- Leif Ragnar Dietrichson (1890–1928), marineflyver. Styrtet i havet ved Bjørnøya sammen med Roald Amundsen.
- Ståle Kyllingstad (1903-1987), billedhogger og kunstnerisk leder ved Hadeland Glassverk, var siden 1950 bosatt på Trygstad ved Hønefoss.
- Elling M. Solheim (1905–1971), dikter og forfatter. Ble valgt til Århundrets ringeriking for det 20. århundre.
- Torgeir Stensrud (1950 - ) Finansmann. En av mennene bak norgeshistoriens til da største konkurs - Credit Finance.
- Karsten Alnæs (1938 –), forfatter
- Michele Waagaard (1980- ), modell, skuespiller og programleder

Prestegjeld og kirkebygg

Ringerike prosti ligger i dag under Tunsberg bispedømme, men slik har det ikke alltid vært. Det har tidligere ligget under både Hamar bispedømme og Oslo bispedømme. Jan Otto Myrseth ble i statsråd fredag den 17. desember 2004 utnevnt til ny prost i Ringerike prosti, der han tiltrår 18. april 2005. Han var tidligere sogneprest i Norderhov prestegjeld. På Ringerike finner man en rekke kirkebygg, bygget i både stein og tre. De eldste byggene stammer fra middelalderen.

Haug prestegjeld

middelalderen Haug prestegjeld ble opprettet 1. januar 1984. Kirka hadde egen prest i 1361, og Haug sogn omtales ofte i dokumenter fra middelalderen. Etter reformasjonen ble imidlertid Haug kirke anneks under Norderhov.
- Haug kirke i Haugsbygd (tidl. Vangsfjerdingen) er ei langkirke i sandstein bygget omkring 1200. Det er den nest eldste av kirkene på Ringerike, men ikke like godt bevart som Norderhov kirke. Den er også mye mindre. Også denne kirken kan være anlagt på tidligere hedensk grunn, men dette vet man mindre om. Like ved ligger imidlertid flere gamle gravhauger. Kirka ble restaurert i bl.a. 1712 og 1878, og har plass for ca. 250 personer.
- Ullerål kirke er et moderne kirkebygg i mur og tre fra 1983. Den ligger i et boligfelt like nord for Hønefoss sentrum og har plass for ca. 150 personer. Kirkeanlegget omfatter også egen barnehage, prestekontor og menighetssal. Kirka ble tegnet av arkitekt Elisabeth Fidjestøl.
- Ringkollen kapell er et lite rektangulært sportskapell i tre som sto ferdig i 1982. Kapellet, som står oppe på Ringkollen der den gamle Ringkollstua sto, ble tegnet av arkitekt Ivar Grev og har plass for ca. 100 personer. Det ble innviet 9. oktober 1982.

Hole prestegjeld

Hole prestegjeld ligger i Hole kommune og blir derfor ikke videre omtalt her.

Hønefoss prestegjeld

Hønefoss prestegjeld ble eget prestegjeld ved kgl. res. av 30. mai 1913, iverksatt fra 1. juli s.å. Tidligere var kirken anneks under Norderhov.
- Hønefoss kirke er ei langkirke i tre fra 1862. Den ble tegnet av den kjente kirkearkitekten Christian Heinrich Grosch i begynnelsen av 1859. Innvielsen tok plass 10. desember 1862. Kirka ble prostesete etter kommunesammenslåingen på 1960-tallet. I mange år var kirka hvitmalt, slik så mange kirker var i Norge en tid, men i 1998 ble den malt tilbake i sine originale farger. Kirka ble også restaurert i 1952 og har plass for ca. 350 personer.

Norderhov prestegjeld

1952 Norderhov prestegjeld var fram til svartedauden i 1349 eget prestegjeld, men i tiden etter pesten ble Hole også lagt inn under Norderhov, og i 1560 ser man at presten i Norderhov fortsatt fikk tienden fra begge sogn. Hole ble eget prestegjeld igjen omkring 1600. Fram til 1857 omfattet prestegjeldet også Ådal, Hønefoss til 1913 og Haug til 1984. Øvre og nedre Tunga, Tungeskoven og Roverud i tidligere Flå (gnr. 177-178) ble overført til Norderhov fra 8. februar 1853.
- Norderhov kirke ble bygget omkring 1170 og ligger ved Norderhov, like sør for Hønefoss. Den er den eldste og største av kirkene på Ringerike. Kirka er bygget i sandstein fra området og framstår i dag som korskirke etter ombygningen i 1881/1882, men opprinnelig var den ei treskipet langkirke. Kirka er svært godt bevart. Stedet der kirka står var trolig en gammel hedensk kultplass, et såkalt hov, noe også navnet indikerer. Det var tilegnet guden Njål, ref. det gamle navnet Njardarhov. Fram til kommunesammenslutningen på 1960-tallet var også kirka prostesete. Anna Collbjørndatter knyttes også til denne kirka gjennom mannen Jonas Ramus, som var prest der på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. Kirka har plass for ca. 550 personer.
- Tyristrand kirke er en langkrike i laftet tømmer fra 1857. Opprinnelig var den anneks under Hole kirke, men fra 1984 ble det tillagt Norderhov prestegjeld. Anetavlen ble malt av Adolph Tidemand i 1875. Kirka har plass for ca. 300 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch.
- Ask kapell er en liten rektangulær tømmerkirke som sto ferdig i 1936. Kapellet har plass for ca. 150 personer og var tegnet av arkitiekt L. W. Wilhelmsen. Grunnen ble avstått av godseier Løvenskiold på Ask.
- Lunder kirke på Sokna er ei korskirke i laftet tømmer, kledd med staffpanel utvendig, fra 1706. Den ble innviet 14. februar 1706 under navnet «Vor Frelsers Kircke». Mot slutten av 1750-tallet ble den imidlertid revet og satt opp igjen på et nytt kirkested, der den fortsatt står. Innvielsen etter flyttingen skjedde den 23. september 1761. Den har blitt restaurert flere ganger siden, bl.a. på 1880-tallet og i 1922-1924. Kirka var i sin tid anneks under Hole kirke og har plass for ca. 300 personer.
- Veme kirke er ei vakker lita tegelsteinskirke fra 1893. Den ble tegnet av arkitekt J. O. Hjorth og innviet 6. desember 1893. Kirka er anneks under Lunder kirke på Sokna og har plass for ca. 200 personer. Restaurert i 1968 og opprinnelig tegnet av arkitekt Bjarne Kvoslef.
- Strømsoddbygda kapell er en langkirke bygget av tømmer. Det sto ferdig i 1957 og har plass for ca. 110 personer. Arkitekt O. E. Slaato tegnet kirka, som også går under betegnelsen «kapellet i skogen».

Ådal prestegjeld

Ådal prestegjeld ble eget prestegjeld ved kgl. resolusjon i 1857, utskilt fra Norderhov, med Viker kirke som hovedkirke. Bare Viker kirke omtales i skriftlige kilder fra middelalderen, men før reformasjonen hørte Viker til Nes anneks, som da lå under Hole prestegjeld. I dag er det imidlertid Hval kirke på Hallingby som er hovedkirke i gjeldet.
- Viker kirke i Vestre Ådal er den eldste trekirka på Ringerike. Det er ei langkirke bygget i laftet tømmer og den sto ferdig i 1702. Det finnes også refaranser til ei tidligere kirke der, bl.a. fra et gammelt diplom fra 1462 (D.N.V. 610). Det var nok ei stavkirke. Viker kirke var i sin tid anneks under Hole kirke, men den ble hovedkirke da Aadalen Prestegjæld kom i stand fra 2. februar 1857. Kirka har plass til ca. 250 personer.
- Hval kirke i Ytre Ådal (Hallingby) er ei oktettformet trekirke fra 1862. På gården Hval sto det tidligere ei lita stavkirke, men sporene etter denne er borte for lengst. Hval kirke blir imidlertid omtalt i 1744 av sorenskriver Palludan. Kirka har plass for ca. 250 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch.
- Nes kirke ligger på Nes i Ådal og er ei trekirke fra 1860. Opprinnelig var den ei annekskirke til Viker kike, som ble hovedkirke i Ådal på den tiden. Kirka har plass for ca. 250 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch.

Andre kirkebygg


- St. Teresia kirke i Hønefoss er et romersk-katolsk kirkebygg oppført i mur. Det katolske kirkesognet omfatter foruten Ringerike og Hole også de nordre delene av Buskerud og de sørvestre delene av Oppland.

Geografi

Ringerike kommune ligger sørøst i Buskerud fylke. Kommunen strekker seg fra Oslomarka i sørøst til åsene mot nedre Hallingdal i nordvest, og til like nord for Nes i Ådal mot nord. I øst grenser kommunen mot Nordmarka, der Ringkollen og Gyrihaugen er kjente landemerker. I sør omfatter kommunen deler av Steinsfjorden og Nordfjorden (begge inngår i Tyrifjorden) og store landområder i Holleia ned mot Drolsum i Modum.

Topografi

Det sies at Ringerike er som et stykke Norge i miniatyr. Her finner man bl.a. Tyrifjorden med all sin prakt, men også snaufjell, åskammer, store skoger, kulturlandskap, innsjøer, småvann, elver og bekkefar.

Haugsbygd, Åsa og Krokskogen

Øst for Hønefoss stiger landskapet bratt mot det populære frilufts- og rekreasjonsområdet Ringkollen i Nordmarka, der Ringkolltoppen (701 moh.) og Gyrihaugen (682 moh.) gir folk et storslått utsyn mot Tyrifjorden og Holleia. Ringkolltraktene er et yndet og vakkert turområde, sommer som vinter. Der finner man oppmerkede turstier og skiløyper i fleng, skitrekk, hoppbakke, kafé og et lite sportskapell (Ringkollen kapell). Den vakre innsjøen Øyangen ligger også der, men sine mange øyer og tettvokste granskog rundt. Innsjøen er en populær bade- og fiskeplass om sommeren, der man kan få både abbor, ørret og røye. Isfiske er også populært vinterstid. Til Ringkollen og Øyangen går det bilvei (bomvei) fra Klekken i Haugsbygd, men man kan også ta seg opp til disse traktene via bilvei fra Åsa opp til Damtjern. Sommerstid tar også noen turen opp til fots via enten Kjerratstien eller Mørkgonga, men dette er en heller strabasiøs tur i et meget spesielt terreng. Kjerratstien går fra Åsa, langs de gamle vannhjulene og opp til Damtjern. Mørkgonga ble naturreservat i 2001 og turen går fra Steinsfjorden opp gjennom en bratt fjellkløft (Mørkgonga) til Migartjern på Krokskogen.

Eggemoen og Åsbygda

Fra Hønefoss går også veien til Jevnaker på Hadeland, enten via Eggemoen (Rv 35) eller via fylkesveien til Klekken gjennom Haugsbygd og Åsbygda, som ligger i åssiden opp mot Nordmarka. Fra syd kan en også ta av fra E16 ved Norderhov og kjøre via Lisletta til Klekken. Området er prega av et bølgende jordbrukslandskap, der utsikten over Ringerike til tider er storslått. Over Eggemoen, som er ei furubevokst moreneslette sør for Randsfjorden, dannet av brekanten da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 9.800 år siden. Eggemoen og Bergermoen, som den henger sammen med i nord, er faktisk Norges største sammenhengende isrand deltaavsetning og Norges største sand og grusforekomst. Øst for Eggemoen og vest for Åsbygda/Haugsbygd renner Randselva i en ravine ned mot Hvalsmoen og videre til Hønefoss, der den møter Ådalselva og danner Storelva. Randselva er kjent for sitt gode sportsfiske etter storørret. Det har vært tatt ørret der på stang som veier mer enn 13 kg.

Ådalen og Ådalsfjella

Kjører man E16 nordover fra Hønefoss kjører man langs Begnavassdraget opp mot tettstedet Nes i Ådal, først via Nymoen og tettstedet Hallingby og litt lenger nord Ringmoen og innsjøen Sperillen, som er nest største innsjø i distriktet. Øst for Sperillen ligger et åsdrag som kalles Fjorda, på grensen mellom Buskerud og Oppland. Der finner man en rekke småvann som er forbundet gjennom små kanaler. Området er et meget populært frilufts- og rekreasjonsområde sommerstid, og mange tar med kano, kart og kompass for å utforske det spennende landskapet. Man kan også ta seg opp til Sperillen via fylkesveien på vestsiden av Ådalselva. Denne strekningen er preget av jordbruksområder, med småbruk og mellomstore gårdsbruk. Langs med elva er det en rekke populære fiskeplasser. Vest for Speillen stiger Ådalsfjella bratt. Vikerfjell er et populært og naturskjønt fjellområde både sommerstid og vinterstid. Opprinnelig var Vikerfjell navnet på et lite fjellområde sør for Svarttjernskollen, men i dag brukes navnet om hele det området som egentlig heter Ådalsfjella, fra Høgfjell i sør til Treknatten i nord. Den høyeste fjelltoppen heter Jøranfisen (1127 moh.). Området har en rekke merkede løyper. Ved Ringerudsetra er det en mindre slalåmbakke med heis, der velforeningen selger kart over området hvor løypenettet er inntegnet. Fjellet strekker seg inn mot Vassfart i nord og over mot Strømsoddbygda nord for Sokna i vest. Elvestrekningen fra Sperillen ned mot Hønefoss kalles forøverig Ådalselva og er en yndet elvestrekning for sportsfiskere, og da spesielt fluefiske etter ørret.

Soknedalen

Ådalselva Kjører man Rv. 7 ut av Hønefoss nordvestover kommer man til slutt til Bergen via Hallingdal, men først etter å ha passert gjennom Soknedalen, og i det fjerne kan man se Norefjell. I bunn av dalen renner elva Sogna ned mot Tyrifjorden, og langs denne lille elva finnes en rekke populære badeplasser. Mest populær er badeplassen Heiern (lokalt kalt Heiernstranda), som ligger helt inn til riksveien like vest for Hønefoss. Der er det et yrende badeliv gjennom hele sommeren. Vest for elva ligger det vakre og naturskjønne åslandet Holleia, med alle sine småvann og kulturminner. Der kan man fortsatt finne spor etter gruvedriften etter nikkel på 1700-tallet. Langs veien videre opp dalen ligger en rekke små bondegårder, og landskapet består for det meste av skog og dyrket mark. På veien passerer man småsteder som Heggen og Veme før man kommer til Sokna, ca. 25 km fra Hønefoss. Fra Sokna kan man ta seg med bil opp mot Strømsoddbyga, som på folkemunne lokalt også kalles «tyttebærbygda». Om man har vært der på høstparten forstår man hvorfor. De store furukledte moene strekker seg inn mot Sognevannet, der elva Sogna begynner. Nord i vannet finnes en flott badeplass. Vannet er forøverig nå regulert. Øst for Strømsoddbyda ligger Ådalsfjellene. Drar man videre innover kommer man til en rekke flotte vann, og ender til sist opp ved foten av Bukollen (1121 moh) inn mot det mektige Vassfaret. Det er mulig å kjøre bil (bomvei) videre over fjellet og ned til sørenden av Hedalen, noen kilometer ovenfor Nes i Ådal. Vest for Strømsoddbygda ligger Brekkebygda, som man også når via avkjøring ved Sokna. Den lille elva Rudselva renner sammen med Sogna ved Sokna. Den kommer via Rudsvassdraget og Torevannet. Vassdraget omfatter vannene Langevannet og Breidvatnet, samt Setertjern, Nordtjern og Vettretjern og elvene mellom, fra og med Gjuv-dammen. Dette er et populært område for både jakt og fiske. Ørret på omring 1 kg er ikke uvanlig, men man kan også få både abbor, sik, karrus og røye. I 2003 ble det f.eks. tatt en ørret i garn på 3,7 kg i Torevannet.

Tyrifjorden og Holleia

Kjører man Rv. 35 sørvestover ut av Hønefoss kommer man til Hokksund via steder som Ask, Tyristrand og Nakkerud i Ringerike, og Drolsum, Vikersund, Geithus og Åmot i Modum. Ved Ask, like utenfor Hønefoss, når man de nordligste områdene ved Tyrifjorden. Denne fjordarmen heter egentlig Nordfjorden, men navnet er ikke mye brukt lokalt. I nordenden av denne fjordarmen renner Sogna og Storelva ut, henholdsvis ved Ask og Averøya/Onsaker. Mellom disse to elvene ligger en av Norges flotteste innenlands sandstrender, kjent som Røssholmstranda. Der yrer det av badeliv gjennom hele sommeren. Den offentlige badeplassen er svært langgrunn, så spesielt godt egnet for folk med småbarn. På hver side av dette strandområdet ligger to meget viktige naturvernområder, kalt Karlsrudtangen og Averøya. Dette er unike våtmarksområder for vadefugler under trekket vår og høst. Langs veien videre sørover mot Hokksund finner man en rekke flotte badeplasser langs med fjorden, som dessuten er svært populær blant sportsfiskere. Her finnes en rekke fiskeslag, og kjempegjedder og storørret er ikke uvanlig å få på kroken. Norgesrekorden (garn) for gjedde (19,6 kg) er forresten fra Synneren, som ligger like ved Røssholmstranda. Synneren er ei bakevje (kroksjø) langs Storelva mellom Ask og Helgelandsmoen. Langs høyre side av Rv. 35 ligger høydedraget Holleia. Det er et yndet friluftsområde sommer som vinter. Et av de mest populære områdene er innsjøen Aklangen, som man kan ta seg opp til via bomvei fra Ask. Ved innsjøen Aklangen finnes flotte badeplasser. Holleia består av vill natur og gamle seter og setervolder, og strekker seg fra Vikersundtraktene over mot Krøderen i Krødsherad og Sokna i Soknedalen. Fra toppene inne på Holleia kan man skue over store deler av Ringerike i alle retninger.

Områdevern i kommunen

I kommunen finner man også en rekke natur- og landskapsvernområder, herunder også internasjonalt viktige våtmarksområder, såkalte ramsarområder, og naturminnevern.

Naturreservater med ramsarstatus


- Averøya naturreservat
- Juveren naturreservat
- Karlsrudtangen naturreservat
- Lamyra naturreservat
- Synneren naturreservat

Naturreservater


- Grønnknuten naturreservat
- Gullerudtjern naturreservat
- Hurum-/Burudåsen naturreservat
- Kulpåsen naturreservat
- Merratjern-/Søndagsbrenna naturreservat
- Mørkgonga naturreservat
- Oppkuven-Smeddalen naturreservat
- Ramberget naturreservat
- Sandvann naturreservat
- Spålen-Katnosa naturreservat
- Ultvedttjern naturreservat

Landskapsvernområder


- Ultvedt landskapsvernområde
- Vassfaret/Vidalen landskapsvernområde

Naturminnevern


- Ask gods naturminne

Demografi

Pr. 1. januar 2004 hadde kommunen 28 060 innbyggere, hvorav 21,2% var barn og unge under 17 år. Ca. 13 500 av disse bor enten i eller i umiddelbar nærhet av Hønefoss. Andel eldre over 80 år var 5,4% og andelen av innvandrere 5%, hvorav 3,3% med ikke-vestlig bakgrunn. Barnehagedekningen var pr. 2002 54,2% for gruppen 1–5 år. Kommunens frie inntekter pr. innbygger var samme år kr. 22 901,00. Kommunen hadde pr. 4. kvartal 2004 69% sysselsatte i alderen 16–74 år, hvorav 3% i primærnæring, 25,2% i sekundærnæring og 71,8% i tertiærnæring. Registrerte arbeidsledige var 2,3% i 2002. 31,6% var ansatt i offentlig forvaltning. Gj. sn. bto. arbeidsinntekt pr. innbygger over 17 år var kr. 251 700,00 i 2002, hvorav 317 000,00 for menn og 190 100,00 for kvinner. Kommunen er selv den største arbeidsgiveren i kommunen, med ca. 2 200 ansatte fordelt på ca. 1 650 årsverk. Av kommunens befolkning bor kun 0,9% i blokk/bygård, 61% bor i bolig bygd etter 1961, og 75,5% av husholdningene disponerer bil. Kommunen er inndelt i 7 omsorgsområder, som alle tilbyr hjemmebaserte tjenester innenfor sitt området og boliger for syke, funksjons- og psykisk utviklingshemmede. Kommunenen har 11 kommunale og 6 private barnehager, samt 1 statlig barnehage ved Ringerike sykehus. Kommunen har dessuten 20 kommunale barne- og ungdomsskoler.

Næringsliv

Ringerike er Buskeruds største jord- og skogbrukskommune. Viktigste industrigrener er treforedling (Norske Skogindustrier Follum og Huhtamaki), betongproduksjon (Spenncon og Unicon), mekaniske verksteder og kartproduksjon (Statens kartverk).

Forsvaret

Den militære tilstedeværelsen på Ringerike forsvant med omorganiseringen av forsvart på begynnelsen av 2000-tallet, etter mer enn 100 år. Tidligere var det militærleirer ved Helgelandsmoen leir (fra 1868), Hvalsmoen leir (fra 1893) og Eggemoen leir (fra 1951). Før dette var Jensebråten på Tanbergmoen eksersérplass for 2. Akershusske Infanteribrigade i nærmere 50 år.

Helgelandsmoen leir

Sommeren 1868 etablerte 2. Akershusske Infanteribrigade seg på Helgelandsmoen, etter at Armédepartementet i 1867 inngikk leieavtale med eieren av gården Helgeland om leie av det arealet som het Stormoen. Samme år trådte også den nye hærordningen i kraft. Det medførte blant annet til at det tidligere Hallingdalske Musketérkorps, Ringerigske Compagni forsvant til fordel for bataljonsbetegnelsen. Sammtidig ble det Ringerigske Compagni delt. Hole ble da tillagt den Hallingdalske Bataljon, men Hønefoss, Norderhov og Ådal ble overført til Valdres Bataljon. I moderne tid var imidlertid leiren ved Helgelandsmoen kjent som Hærens Våpentekniske Regiment. I mange år var var det også befalsskole ved leiren, som i tillegg til å utdanne våpenteknisk befal også utdannet befal for Heimevernet.. Helgelandsmoen eies i dag av Helgelandsmoen Næringspark AS. Leiren er et stort parklignende område med ca. 37.000m² godt vedlikeholdt bygningsmasse som er skreddersydd for all slags undervisning, kurs og messeaktiviteter.

Hvalsmoen leir

Hvalsmoen leir ble etablert da Stortinget den 21. februar 1893 vedtok å erverve området ved Hval stasjon ved Randselva som eksersérplass for Ingeniørvåpnet. Leiren har i alle disse årene utdannet ingeniørtropper for Hæren. Ingeniørvåpnets befalsskole utdannet dessuten sine ingeniører der. Også ABC-troppen ble i sin tid lagt til Hvalsmoen.

Eggemoen leir

Opprinnelig var Eggemoen en flyplass tyskerne bygget under 2. verdenskrig, men etter at den var aviklet i 1946 ble området liggende brakk. I 1949 ble imidlertid Norge medlem av NATO, noe som medførte at utdannelsen av piloter for framtiden skulle skje i USA. Bare primærtrening skulle foregå i Norge. Behovet for flyskolen, som etter krigen ble lagt til Rygge, ble derfor endret, og det ble besluttet at Widerøe Flyveselskap AS skulle overta primærtreningen. Det førte til at flyskolen den 22. november 1950 kom til Eggemoen med sine seks Fairchild Cornell treningsfly. Skolen ble imidlertid flyttet tilbake til Rygge for en periode sommeren 1951, men der var det ikke betongdekke. Det førte til at skole kom tilbake til Eggemoen utpå høstparten. I 1952 ble den imidlertid permanent flyttet til Rygge. Den 12. mai 1953 ble også LKØ overført til Eggemoen fra Rygge. Eggemoen var også rekruttskole for Hærens transportkorps i mange år. I mange år var flyplassen også base for Nor-Fly, som i mange år drev med malmleting fra fly for NGU. I en periode på 1990-tallet var flyplassen aktuell som nye småflyhovedplass i Norge, men det skulle ikke gå slik. I 1999 ble flyplassen solgt til private, men småflyplassen er fortsatt i drift.

Eksterne lenker


- [http://www.ringerike.kommune.no Ringerike kommune]
- [http://www.ringerike-sykehus.no Ringerike sykehus]
- [http://www.ringblad.no Ringerikes Blad]
- [http://www.ringtf.no Ringerikes Turistforening]
- [http://www.rjff.no Ringerike Jeger- og Fiskeforening]
- [http://www.soknajff.com Sokna Jeger- og Fiskeforening]
- [http://www.heftet-ringerike.org Heftet «Ringerike»]
- [http://www.ringerikes.museum.no Ringerikes Museum]
- [http://www.ringerikehistorielag.org Ringerike Historielag]
- [http://www.aadalsiden.info Ådalsiden]
- [http://ringerike.kirken.no Den norske kirke på Ringerike]
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T952798&kommune=T926647 Kultur i Ringerike på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Kommuner i Buskerud

Lunner

Lunner er en kommune i Oppland. Den grenser i nord til Gran, i øst til Nannestad, i sør til Nittedal og Oslo, og i vest til Jevnaker.

Areal og befolkning

De fleste innbyggerene bor i Roa, Lunner, Harestua, Grua og Grindvoll.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Frøystad skoleanlegg. Her har blant annet FAU (Foreldrenes ArbeidsUtvalg) ved Frøystad Ungdomsskole ved skolen fått opparbeidet nordsiden av den indre skoleplassen i tråd med Tusenårsstedets planer ved hjelp av offentlige midler.

Severdigheter


- Lunner kirke, en steinkirke fra middelalderen med innlagt glassgolv over den gamle tårnfoten

Eksterne lenker


- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T946673&kommune=T1656504 Kultur i Lunner på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Kommuner i Oppland

Nittedal

Nittedal er en kommune i Akershus. Den grenser i nord til Lunner og til Nannestad, i øst til Gjerdrum, i sørøst til Skedsmo, og i sør og vest til Oslo. Nittedal kommune har ikke ett stort tettsted, men mange mindre. Hagan er det største av disse og ligger i sør like ved bygrensen til Oslo. Rotnes ligger i midtre del av kommunen, mens i nordre del, som også kalles Hakadal, er Åneby det største av flere små tettsteder.

Kjente nittedøler


- Bente Skari, skiløper
- Alf Prøysen, visesanger og kunstner

Eksterne lenker


- [http://www.nittedalsporten.no/index.html Nittedalsporten]
- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T921115&kommune=T912224 Kultur i Nittedal på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Kommuner i Akershus

Skedsmo

Skedsmo er en kommune i Akershus. Den grenser i nord mot Nittedal, Gjerdrum og Ullensaker, i øst mot Sørum og Fet, i sør mot Rælingen og Lørenskog, og i vest mot Oslo. I Skedsmo finner du byen Lillestrøm, som fikk bystatus i desember 1997.

Kjente skedsmosokninger


- Aksel Lund Svindal (1982-), alpinist
- Andreas Hamnes, ordfører
- Arild Andersen (1945-), jazzbassist
- Sissel Ryen skuespiller, sangerinne
- Trygve Haavelmo (1911–1999), sosialøkonom, nobelprisvinner i økonomi

Eksterne lenker


- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T921115&kommune=T1740004 Kultur i Skedsmo på kart] fra Kulturnett.no Kategori:Kommuner i Akershus

Lørenskog

Lørenskog er en kommune i Akershus. Den grenser i nord til Skedsmo, i øst til Rælingen, i sør til Enebakk og i vest til Oslo. Navnet Lørenskog betyr leirete skog. Kommunen ble utskilt fra Skedsmo som en egen kommune i 1905. På den tida var Lørenskog mest kjent for sin store tater-bosetning og som hytteområde for Oslo-folket. Kommunens areal er på 71 km2. Store deler av kommunen (sørdelen) utgjøres av lørenskogdelen av den utbyggingsvernede Østmarka, som omkranses av Oslos andel av skogsarealene. De aller fleste innbyggerne bor derfor nord i kommunen. Gårder og åkrer tar opp plassen imellom. Kommunen har de siste 30 årene gått fra å være en jordbrukskommune til å bli en urban forstad til Oslo. Tendensen skjøt fart på 1980-tallet, da kommunen fikk bygget både dagens Lørenskog Storsenter (tidligere kalt Triaden) og Metro-senteret som i dag tiltrekker seg kunder fra hele Oslo og Romerike-distriktet og gjør Lørenskog selvforsynt med butikker.

Kjente tettsteder


- Fjellhamar, Hanaborg, Fjellsrud, Lørdagsrud og Nordbyhagen i øst med grense til Skedsmo kommune og tettstedet Strømmen.
- Solheim, Skårer, Rasta, Rolvsrud, Vallerud, Visperud og Thurmanskogen i vest med grense til Oslo fylke og Ellingsrud.
- Robsrud, Løkenåsen, Skåreråsen, Finstadjordet, Hammer, Norli, Sørli og Losby midt imellom.

Store bedrifter i kommunen

Ahus (Universitetssykehuset i Akershus, tidligere SiA) har vært hjørnesteinsbedriften i kommunen i flere tiår. De siste årene har kommunen også fått Coca Cola-fabrikk, SATS sitt hovedkontor, Norcargo-lager og snart står Postens hovedterminal klar til å etablere seg.

Vennskapskommuner


- Täby - Sverige
- Rødovre - Danmark
- Järvenpää -Finland
- Garching - Tyskland

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er torget på Lørenskog nye sentrum. Dette er ennå ikke bygget. Kommunen baserte sitt valg av Tusenårsstedet på noe som ville peke mot fremtiden i stedet for fortiden.

Kjente lørenskoginger


- Thomas Alsgaard, skiløper
- John Carew, fotballspiller
- Henning Berg, fotballspiller
- Rolf Løvland, komponist
- Marion Ravn, popartist
- Marit Larsen, popartist
- Johann Olav Koss, skøyteløper
- Marte Huke, lyriker
- Trond Granlund, musiker
- Elisabeth Grannemann, revyartist
- Ketil Stokkan, musiker
- Hilde Heltberg, sanger

Eksterne lenker

[http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T921115&kommune=T1542763 Kultur i Lørenskog på kart] fra Kulturnett.no [http://www.taby.se Täby i Sverige] [http://www.rk.dk Rødovre i Danmark] [http://www.viikkouutiset.fi Järvenpää i Finland] [http://www.garching.de Garching i Tyskland] Kategori:Kommuner i Akershus

Oppegård

Oppegård er en kommune i regionen Follo i Akershus. Kommunen ligger på østsiden av Oslofjorden, og grenser i nord til Oslo, i øst til Ski, i syd til Ås og i vest til Nesodden. Kommunens administrative sentrum er Kolbotn. Bebyggelsen i kommunen er hovedsakelig eneboliger og rekkehus med innslag av lavblokker. Flere store bedrifter har etablert seg i kommunen, hvor IBM, Norgesbuss, Volvo/ Ford, DFDS Transport og Jernia er av de største.

Politikk

Ordførere
- 2005 – Sylvi Graham (H)
- 2004 – 2005 Gunnar Melgaard (H)
- 1995 – 2004 Sylvi Graham (H)
- 1981 – 1995 Bjørn Kristiansen (H)
- 1976 – 1981 Jan Petersen (H)
- 1970 – 1976 Tore Haugen (H)
- 1968 – 1970 Rolf Presthus (H)
- 1964 – 1967 Erling Erichsen (Ap)
- 1961 – 1963 Niels Halvorsen (Ap)
- 1956 – 1960 O. Normann Sand (Ap)
- 1952 – 1955 Carl Nord (Ap)
- 1946 – 1951 Ingvald Hansen (Ap)
- 1945 – 1945 Carl Nord (Ap)
- 1938 – 1940 Carl Nord (Ap)
- 1935 – 1937 Tor Tidemand-Fossum (Borgerlig fellesliste)
- 1932 – 1934 Johan Edvin Svendsen (Ap)
- 1929 – 1931 Kristian Horgen (Borgerlig fellesliste)
- 1926 – 1928 Antonio Alberti (Ap)
- 1923 – 1925 Niels Espeland (Borgerlig fellesliste)
- 1915 – 1922 Harald Johnsen (Ap)

Historie

Oppegård og Nesodden var en felles kommune frem til 1915 Kommunevåpnet symboliserer de 17 gårdene i kommunen:
- Oppegård
- Grønmo
- Bålerud
- Sjødal
- Ormerud
- Li
- Kullebunden
- Ekornrud
- Greverud
- Sætre
- Kurud
- Dal
- Vasbunden
- Hvitebjørn
- Fløisbonn

Kjente oppegårdinger


- Jan Petersen, politiker
- Roald Amundsen, polfarer
- Trine Hattestad, spydkaster

Kommunikasjon

Kommunens livsnerve er fra gammelt av jernbanen (Østfoldbanen), som har følgende stoppesteder i kommunen: Fra nord mot sør:
- Kolbotn
- Solbråtan
- Myrvoll
- Greverud
- Oppegård

Eksterne lenker


- [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T921115&kommune=T924353 Kultur i Oppegård på kart] fra Kulturnett.no
- [http://come.to/oppegaard/ Pekere med lokaltilknytning til Oppegård kommune] Kategori:Kommuner i Akershus

Nesodden

Nesodden er halvøya som får Oslofjorden til å bøye seg øverst. historien er preget av fjorden, skogen og landbruket - men også av nærhet til hovedstaden. De første nesoddingene tilhørte Nøstvedt-folket, og kom hit for 8000 år siden. Siden har flere fulgt etter, og i dag er innbyggertallet ca 16.000. Nesodden er en kommune i Akershus med rundt 16 000 innbyggere. Nesodden kommune ligger på en halvøy med Oslofjorden på vestsiden og Bunnefjorden i øst. I sør grenser kommunen til Frogn. Rundt ¾ av arealet er skog og utmark og innbyggerne har derfor et godt tilbud av friluftsområder både på land og ved sjøen. 86% av innbyggerne bor i tettbebyggelse. Det er også mange fritidseiendommer og hytter i kommunen. Tangen (Tangenbyen) ligger helt nord i kommunen. Bjørnemyr, Fjellstrand, Spro og Fagerstrand ligger på vestsiden med flott utsikt over Oslofjorden. På østsiden er det nesten sammenhengende bebyggelse fra Tangen via Oksval, Ursvik, Hellvik, og Berger til Jaer og Blylaget. Sammen med Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås utgjør Nesodden den delen av Akershus som kalles Follo. Nesodden og Oppegård var tidligere én kommune, men vanskelig reisevei mellom Oppegård og Nesodden tvang frem en deling. I 1915 ble Oppegård skilt ut som egen kommune. På Nesodden finnes områder med eikeskog. Dette er den nordligste naturlige eikeskogen i Norge og antagelig også i Europa. Dette fenomenet reflekteres i lokale navn som Eklund og Ekelund.

Kommunikasjoner

Mens det er omlag 40 km til Oslo langs landeveien, er det bare 7 km over fjorden og strekningen tilbakelegges på et kvarters tid med moderne hurtigbåt; noe mer med en konvensjonell. Det er hyppige båtforbindelser, og Nesodden har som én av få kommuner på Østlandet svært mange båtpendlere. A/S Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap er operatørselskap for Stor-Oslo Lokaltrafikk som driver sambandet med 2,4 millioner passasjer årlig på ruten fra Nesoddtangen til Aker Brygge. I tillegg drives en rute mellom Nesoddtangen og Lysaker som har 200 000 reisende.

Næring

Jord- og skogbruk, samt fiske var tidligere de vanlige næringer på Nesodden. I tillegg drev man med saltbrenning og isdrift. Saltbrenning betyr innkoking av sjøvann, og grunnlaget for dette lå dels i