Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
Riksdagen

Riksdagen

Riksdag har flere betydninger:
- Sveriges riksdag, den svenske nasjonalforsamlingen.
- Finlands riksdag (Eduskunta), den finske nasjonalforsamlingen.
- Riksdagen (Reichstag) var navnet på parlamentet under det tysk-romerske rike, og etter den tyske riksgrunnleggelse i 1871 på det tyske parlamentet frem til det med den nye konstitusjonen i 1949 ble omdøpt til Forbundsdagen. Det er også navnet på bygningen det tyske parlamentet holder til i, og brukes dessuten av og til på norsk om selve parlamentet.
- Rigsdagen, det danske samlede parlament, altså Folketinget og Landstinget under ett. Kategori:Politiske forsamlinger

Sveriges riksdag

Riksdagen er Sveriges lovgivende forsamling eller parlament. De folkevalgte på riksnivå samles i riksdagen, med 349 representanter, og ledes av talsmann, riksdagens president (for tiden Björn von Sydow).

Historie

Allerede i 1435 ble det innkalt til et møte i Arboga for å diskutere og bestemme om rikets ulike saker. Møtet i Arboga har derfor iblant blitt kalt Sveriges første riksdag. Men først ved Gustav Vasas to riksmøter i Västerås i 1527 og 1544 kan man tale om en riksdag med representasjon fra de fire gruppene (stendene); adel, prester, borgere og bønder. Selve betegnelsen riksdag kom i bruk på 1540-tallet. På 1600-tallet ble det skapt fastere regler for riksdagen. Komiteer vokste frem. Bestemmelser ble innført om hvem som skulle innkalles til riksdagen og ved hvilke anledninger riksdagen skulle innkalles. Det karolinske eneveldet, som ble innført i samråd med riksdagen, svekket riksdagens stilling. Riksdagen ble et lydig redskap i kongens hender.

Frihetstiden

Desto større dominans fikk riksdagen under frihetstiden på 1700-tallet, da det meste av makten lå hos stendene. Et partisystem, hatter og luer - og en parlamentarisme som hadde visse likheter med dagens, vokste frem. Tradisjonene i nåtidens riksdag, spesielt innen komiteene, går tilbake til denne tiden. Dette styre av stendene, tilsist svekket av økonomiske kriser, interne motsetninger og korrupsjon falt da Gustav III gjennomførte sitt ublodige statskupp i 1772. Makten gled deretter over i kongens hender

Forfatningen av 1809

I 1809 fikk Sverige ny forfatning. Den bestemte at makten skulle deles mellom kongen og riksdagen, som fortsatt besto av de fire stendene. Domstoler og myndigheter fikk en selvstendig stilling og ordningen med justisombudsmann ble innført. Læren om maktfordeling, som skiller mellom lovgivende, dømmende og utøvende makt, hadde stor innflytelse på den nye forfatningen. Med endel viktige endringer var forfatningen av 1809 i kraft til 1974. Riksdagsordningen ble gjennomført i 1810.

Tokammersystemet

I årene 1809–1974 ble det gjort en rekke endringer i forfatningen for at de fremvoksende klassene skulle bli representert i riksdagen. I 1865 ble rekrutteringen til riksdagen etter stender avskaffet og erstattet med et tokammersystem. Det første kammeret ble valgt direkte gjennom landstingene og de største byenes kommunale forsamlinger. Det ble ansett å representere "bildningen och förmögenheten". Hver representant var valgbar på grunnlag av alder, inntekt og formue. Ved valget til andrekammeret på 1800-tallet var stemmeretten begrenset til menn og for å kunne stemme måtte man ha fast eiendom, eller betalt skatt på en årlig inntekt. Valgbare var de som hadde stemmerett og var fylt 25 år, hvilket innebar at kun 21 prosent av alle svenske menn over 21 år hadde stemmerett til andrekammeret.

Allmenn stemmerett

Spørsmålet om stemmerett ble debattert ivrig fra 1860-tallet, da et krav om noe som i praksis betydde allmenn stemmerett ble lagt frem. Allmenn stemmerett for menn ved valg til andrekammeret ble innført i 1909. I 1918 ble allmenn og lik stemmerett for menn innført, og i 1921 fikk også kvinner stemmerett, først da kan en si at riksdagen fullt ut representerte hele folket. Etterhvert ble også stemmerettsalderen senket, til valget av andrekammer i 1944 var stemmerettsalderen for eksempel 23 år. Samtidig med at stemmeretten ble utvidet ble også parlamentarismen praksis; at regjeringens eksistens er avhengig av riksdagens tillit.

Ettkammersystem

I 1970 avviklet en tokammersystemet og en samlet riksdag med 350 representanter ble innført. Samtidig endret en på komitesystemet. Ordningen med forskjellige komiteer for lover og budsjettspørsmål ble fjernet og i stedet fikk en totalt 16 komiteer for ulike fagområder. Tre år senere, i 1974, fikk Sverige en ny forfatning. Parlamentarismens prinsipper ble formelt nedtegnet og talmannen ble gitt en sentral rolle ved dannelsen av regjering.

Lottoriksdag

Det viste seg snart at det var lite heldig med et likt antall representanter til riksdagen. Ved riksdagsvalget i 1973 fikk de sosialistiske og de borgerlige 175 representanter hver seg. Det førte til at flere avstemninger i riksdagen måtte avgjøres ved loddtrekning. Den 10 januar 1975 hadde riksdagen sitt høytidelige åpningsmøte i det provisoriske riksdagshuset ved Sergels torg. Riksdagens samling for 1975 omfattet kun vårsesjonen, da arbeidsåret ble endret fra tidligere å ha omfattet en vår og en høstsesjon til å være en høst og vårsesjon. Den 15 oktober 1975 ble således riksdagen for 1975//1976 åpnet og fra og med riksdagen 1976/1977 er det totalt 349 representanter.

Fireårig valgperiode

I 1994 bestemte riksdagen at valgperioden skulle forlenges fra tre til fire år, og at budsjettarbeidet skulle effektiviseres. Det siste innebærer at budsjettåret følger kalenderåret og at budsjettproposisjonene legges frem og behandles om høsten.

Riksdagspartier

Partier som er representert i den svenske riksdagen i dag (med valgresultatet fra 2002) er: Sveriges socialdemokratiska arbetareparti (39,8%) 144 mandater, Moderata samlingspartiet (15,2%) 55 mandater, Folkpartiet liberalerna (13,3%) 48 mandater, Kristdemokraterna (9,1%) 33 mandater, Vänsterpartiet (8,3%) 28 mandater, Centerpartiet (6,1%) 22 mandater og Miljöpartiet de Gröna (4,6%) 17 mandater.

Eksterne lenker

[http://www.riksdagen.se/ Riksdagens offisielle nettside] Riksdagen Kategori:Svensk politikk Kategori:Politiske forsamlinger

Tysk-Romerske Rike

Det hellige romerske rike av den tyske nasjon (tysk Heiliges Römisches Reich deutscher Nation, fork. HRR, latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae) var den offisielle betegnelse for det gamle tyske rike som oppsto fra det karolingiske Øst-Frankerriket på 900-tallet og varte frem til 1806. På norsk er riket vanligvis referert til som det tysk-romerske rike. I Tyskland kalles det gjerne «det gamle riket» (i motsetning til det nye). det nye Med kroningen av frankerkongen Karl den Store til keiser av pave Leo III i Roma i år 800 ble forbindelsen knyttet til det gamle romerske keiserriket. Etter å ha gått delvis i oppløsning ble riket gjenopprettet av Otto I den store i 962. 962 I 1254 ble første gang navnet Sacrum Imperium Romanum (Heiliges Römisches Reich) benyttet, et navn som understreket motsetningen til det tidligere hedenske romerriket, men også ga en sakral begrunnelse for tyske herskeres overherredømme over «Aftenlandet» (Abendland, den vestlige verden). Tillegget «av den tyske nasjon» (Nationis Germanicae) oppsto i senmiddelalderen. Frem til 1806 var Tysklands offisielle navn Heiliges Römisches Reich deutscher Nation. Det Hellige Romerske Rike var ingen nasjonalstat, men en overnasjonal statsdannelse bestående av et konglomerat av land i vest- og sentraleuropa. Styreformen var føderal-monarkisk med en keiser som ble kronet av Paven i Roma, og valgt av et kurfyrstekollegium bestående av de mektigste fyrster innenfor riket. De enkelte fyrstene hadde stor grad av uavhengighet. Det fantes enkelte sentrale institusjoner, som Riksdagen, Rikskammerretten, Rikshoffrådet og i krigssituasjoner en felles Riksarmé, men ingen sentral regjering eller egentlig hovedstad. Særlig etter freden i Westfalen i 1648 var riket blitt mest et løst forbund av tyske territorier - eller som Voltaire spottet: «Hverken hellig, romersk, eller et rike». Et tettere samarbeide strandet som regel på de store fyrstenes egenrådighet og til slutt på motsetningsforholdet mellom Preussen og Østerrike. Samtlige territorier i riket hadde foretredelsesrett på Riksdagen og var i denne forbindelse oppdelt i et antall rikskretser og 3, senere 4, stender. Den danske konge hadde som hertug av Holsten sete i riksdagen fra 1487, den svenske som hertug av Vorpommern, fyrstbiskop av Bremen og fyrstbiskop av Verden/Aller sete fra 1648. Flere av fyrstene hadde besittelser utenfor riket, såsom markgreven av Brandenburg, som samtidig var hertug, senere konge, av Preussen, og erkehertugen av Østerrike, som samtidig var konge av Ungarn. Da det var langt over 1000 territorier, kunne Riksdagen anta en anselig størrelse, hvorfor man grep til reduksjon i bestemmelsesretten, slik at ikke hele riksdagen skulle involveres i enhver beslutning. Det tysk-romerske rike er av noen blitt sammenlignet med EU. Da Napoleon Bonaparte kom til makten i Frankrike og invaderte Tyskland, for deretter å okkupere en stor del av de keiserlige landene, falt det tysk-romerske rike sammen. Keiser Frans II la i 1806 ned kronen som tysk-romersk keiser. Samtidig utropte han seg til keiser av Østerrike. På Wienerkongressen etter seieren over Frankrike sluttet tyske stater seg igjen sammen i det tyske forbund (Deutscher Bund).

Litteratur


- Gotthard, Axel (2003): Das Alte Reich. Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, ISBN 3534151186
- Schmidt, Georg (1999): Geschichte des Alten Reiches. Staat und Nation in der Frühen Neuzeit 1495 - 1806. München: C.H.Beck, ISBN 340645335X

Se også


- Keisere av det tysk-romerske rike Hellige romerske rike av den tyske nasjon Hellige romerske rike av den tyske nasjon ja:神聖ローマ帝国

Tyskland

Tyskland (offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, eldre navn Det tyske rike) er en føderasjon av 16 stater og et av verdens største industriland. Det er lokalisert i midten av Europa, og grenser i nord mot Nordsjøen, Danmark og Østersjøen, i øst mot Polen og Tsjekkia, i syd mot Østerrike og Sveits og i vest mot Frankrike, Luxemburg, Belgia og Nederland. Med over 80 millioner innbyggere er Tyskland Europas største land. Det er den dominerende stormakten i den Europeiske Union.

Tysk historie

Som nasjonalstat oppstår Tyskland først ved utropelsen av det tyske keiserrike 18. januar 1871 i slottet Versailles, hvor den preussiske armé har sitt hovedkvarter etter at Frankrike tapte den fransk-preussiske krig. Dette var i stor grad resultatet av Otto von Bismarcks bestrebelser. Begrepet Tyskland brukes imidlertid allerede siden middelalderen om det tysk-romerske rike, grunnlagt ved traktaten i Verdun i 843, hvor Karl den Stores rike ble delt. Det tysk-romerske rike var imidlerlertid en nokså løs føderasjon av en rekke så godt som suverene konge- og fystendømmer, og er av noen blitt sammenlignet med EU. Landets kompliserte historie behandles i artikkelen Tysklands historie og under de følgende hovedepokene:
- Frankerne
- Det hellige romerske rike av den tyske nasjon
- Tysklands historie under Napoleonskrigene
- Tysklands historie (1814-1871)
- Tysklands historie (1871-1918)
- Tysklands historie (1918-1933)
- Tysklands historie (1933-1945)
- Tysklands historie (1945-1990)
- Tysklands historie (etter 1990) Se også: Preussen, Liste over tidligere tyske kolonier, Tysklands flagg, Den tyske demokratiske republikk.

Politikk

Valg til parlamentet, Bundestag, med sete i Berlin, finner sted hvert fjerde år. Partiene Christlich Demokratische Union/Christlich Soziale Union (CDU/CSU) og Freie Demokratische Partei (FDP) regjerte i en årrekke frem til 1998, da Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) og Bündnis 90/Die Grünen vant de føderale valgene og dannet regjering. Gerhard Schröder etterfulgte da Helmut Kohl som kansler. I 2002 tapte den konservative unionens kanslerkandidat Edmund Stoiber på målstreken for Schröder. Landets statsoverhode er forbundspresidenten, som velges ved indirekte valg for en periode på 5 år. Den tyske presidentens rolle er av ikke-politisk og seremoniell art, mens Forbundskansleren innehar den sentrale posisjonen. Presidenten har makt til å oppløse riksdagen før utløpet av valgperioden. For å felle en tysk regjering kreves det «konstruktiv mistillit». Det vil si at en ny kandidat må foreslås før regjeringen kan gå av. Richard von Weizsäcker ble valgt i 1984 og gjenvalgt i 1989. Han ble etterfulgt av Roman Herzog. Den nåværende konservative presidenten Horst Köhler ble valgt i mai 2004 og tiltrådte 1. juli samme år. Han etterfulgte sosialdemokraten Johannes Rau. Angela Merkel blir landets kansler i 2005.

Delstater

Utdypende artikkel: Tysklands delstater Forbundsrepublikken Tyskland består av 16 Bundesländer eller delstater:
- Baden-Württemberg
- Bayern
- Berlin (bystat)
- Brandenburg
- Bremen (bystat)
- Hamburg (bystat)
- Hessen
- Mecklenburg-Vorpommern
- Niedersachsen
- Nordrhein-Westfalen
- Rheinland-Pfalz
- Sachsen.
- Sachsen-Anhalt
- Saarland
- Schleswig-Holstein
- Thüringen Tyskland er ytterligere oppdelt i 438 Kreise (distrikter).

Geografi

Forbundsrepublikken Tyskland dekker et areal på 357.000 km2. Fra den danske grensen i nord og til grensen mot Østerrike og Sveits i syd er avstanden godt 850 km, og fra den østlige til den vestlige grensen 600 km. Nord-Tyskland er relativt flatt, Midt- og Syd-Tyskland er mer kupert med fjell opp til 1 500 meters høyde, og helt mot syd ligger Alpene med Zugspitze som høyeste punkt med 2 962 meter. Klimaet er temperert med et utpreget kystklima i Nord-Tyskland. Hamburg har en middeltemperatur i den kaldeste måneden på 0,4 °C og i den varmeste på 16,6 °C. De tilsvarende temperaturer i München er henholdsvis -1,7 °C og 17,3 °C. Den gjennomsnittlige nedbørsmengden per år i Hamburg er 744 mm og i München 948 mm.

Demografi

Tyskland har en befolkning på 83 251 851 innbyggere. Befolkningen er sammensatt av flere folkeslag, hvorav de fleste har sin opprinnelse i de gamle germanske stammer. Friserne er i nordvest, nedersakserne sydvest for Elben og frankerne, alemannerne og bayerne i sydlige deler av Tyskland. Mange er også av bl.a. slavisk, særlig polsk, opprinnelse, og det finnes et signifikant italiensk og ungarsk innslag. I 1990 bodde godt 62 millioner i de elleve gamle delstater i den vestlige del av Tyskland, godt 18 millioner i de fem nye i den del som tidligere utgjorde DDR. Der er dog betydelige regionale forskjeller i befolkningstettheten. Større befolkningskonsentrasjoner finnes i Nordrhein-Westfalen, Rhein-Main-området omkring Frankfurt, i den nordlige del av Baden-Württemberg og i Sachsen. Det offisielle språket er tysk. Minoritetsspråk som nedertysk (plattysk), frisisk, dansk og sorbisk er offisielt anerkjent, men ikke sidestilt med det nasjonale språket. tysk Før annen verdenskrig var ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen protestanter og den siste tredjedelen katolikker. Ser man til en viss grad bort fra storbyene kan man si at befolkningens konfesjonelle tilhøringhet har fulgt de politiske grenser, fordi det var de lokale fyrster som fastslo hvilken religion befolkningen skulle ha. Det store flertall føyet seg etter hva som ble bestemt, bare i liten grad førte den politiske overstyring til folkeforflytninger. I dag tilhører ca. to tredjedeler av den tyske befolkningen offisielt en kristen kirke, tilnærmet jevnt fordelt mellom protestanter og katolikker (med et lite flertall for førstnevnte). Protestanter dominerer i nord, mens katolikkene har sitt tyngdepunkt i de sørlige statene og i vestligste områdene. Her må det innskytes at Tysklands protestanter ikke alle sammen er lutheranere, men at det også finnes regionale landskirker med et reformert ("kalvinistisk" preg). I Württemberg er det også endel metodister, ellers er det oppstått eller tilkommet protestantiske grupper av evangelikalt preg eller nordamerikansk opprinnelse. Et stort antall tyskere forlater sine trossamfunn fordi de dermed kan spare mye skatt. I mange tilfeller vill disse utmeldte fremdeles betrakte seg selv som kristne. Ettersom religionsstatistikkene forholder seg til formelt medlemstall, er dermed statistikkene ikke av samme presisjonsgrad som før folk ble seg bevisst denne skattegevinsten. Tyskland har også i underkant av 200 000 jøder, og hovedstaden Berlin har den raskest voksende jødiske befolkningen på verdensbasis. Flere jøder immigrerer for tiden til Tyskland enn til Israel. Det bor også ca. tre millioner muslimer i Tyskland, hovedsaklig av tyrkisk opprinnelse. I noen byer, som Offenbach i Hessen, eller bydeler, som Kreuzberg i Berlin, er den tyrkiske konsentrasjonen meget sterk.

Økonomi

Tyskland utgjør sammen med USA og Japan de tre største industriland i verden. Den sosiale markedsøkonomi er grunnlaget for den økonomiske politikken. Tysklands økonomi er større en Frankrikes og Storbritannias til sammen, og Tysklands økonomiske makt gjør et flertall av de østeuropeiske landene fullstendig avhengig av tysk velvilje. Tyskland er den viktigste handelspartneren for de fleste europeiske land, herunder Norge. Blant de mest fremtredende industrigrenene er elektroteknisk industri, våpenindustri, automobilindustri, maskinindustri og kjemisk industri. Bokindustrien er den største i verden.

Kultur

Knapt noe land har bidratt med så mye til verdens kulturarv som de tyske statene. Tyskland kalles ofte das Land der Dichter und Denker. Kjente tyskere inkluderer komponister som J. S. Bach, Brahms og Beethoven, filosofer som Immanuel Kant, G. W. F. Hegel, Karl Marx, Friedrich Nietzsche og J. G. Fichte, teologer som Hildegard von Bingen og Martin Luther, astronomer som Nikolaus Copernicus, vitenskapsmenn som Einstein, Born og Max Planck, forfattere som Hermann Hesse, Thomas Mann, Wolfram von Eschenbach og Günter Grass, malere som Albrecht Dürer og Franz Marc og diktere som Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller og Heinrich Heine. Se også liste over tyske kulturpersonligheter, liste over tyske universiteter, liste over tyske herskere Berlin kalles ofte Europas kulturhovedstad. Ved siden av prestisjetunge tradisjonsrike institusjoner som Staatsoper unter den Linden og Akademie für alte Musik Berlin er Berlin et arnested for unge kreative kunstnere, såvel innen musikk som billedkunst, teater og film. En av verdens viktigste filmfestivaler finner årlig sted i Berlin.

Eksterne lenker


- [http://www.deutschland.de/ Deutschland.de]
- [http://www.statistikportal.de/ Statistikportal.de]
- [http://www.bundesregierung.de Bundesregierung Deutschland]
- [http://www.bundespraesident.de Bundespräsident]
- [http://www.bundestag.de Bundestag]
- [http://www.deutschland-panorama.de deutschland-panorama.de]
- [http://www.goethe.de/ Goethe-Institut Inter Nationes] ([http://www.goethe.de/ne/osl/noindex.htm Oslo-avdelingen])
- [http://www.dnfev.de/ Tysk-Norsk-Vennskapforening]
- [http://www.tysk-bok.no/ Tyskspråklig litteratur i Norge]
- [http://www.german-norwegian-youthweb.no/ German-Norwegian-Youthweb] Kategori:Land i Europa Kategori:EU-land Kategori:NATO-land Kategori:Land med verneplikt als:Deutschland fiu-vro:S'aksamaa ja:ドイツ ko:독일 ms:Jerman roa-rup:Ghirmânii simple:Germany th:สหพันธ์สาธารณรัฐเยอรมนี zh-min-nan:Tek-kok

Landstinget

Landstinget var det ene av den danske Rigsdagens to ting (1849–1953). Det andre var Folketinget. Landstinget ble avskaffet ved en grunnlovsendring i 1953. Landstinget hadde 76 medlemmer, hvorav halvparten ble valgt hver fjerde år. Fra 1866 til 1915 hadde landets høyere inntektsklasser privilegert valgrett til Landstinget.

Eksterne lenker


- [http://runeberg.org/dansklov/ Danmarks Riges Grundlov af 1953, fra Projekt Runeberg] Kategori:Danske myndigheter Kategori:Politiske forsamlinger

Kategori:Politiske forsamlinger

Kategori:Politikk

porady budowlane rozstpy hoteles en berlin zawory metalowe spielautomaten










































:: RELATED NEWS ::
Motor vehicles
A motor vehicle can be:
- an automobile
- a motorcycle
- a motorized bicycle Many rules of the road / traffic code are usually the same for both:
- where one can and cannot drive
-
List of geometers
A geometer is a mathematician whose area of study is geometry. Some important geometers and their main fields of work are:

Mathematicians


- Apollonius of Perga - euclidean geometry, conic sections
- Archimedes -
R.T.Crowley
R. T. Crowley (born March 2, 1948) is a pioneer in the development and practice of Electronic Data Interchange (EDI), an early component of electronic commerce. He is a developer of the early forms of EDI, working with Edward A. Guilbert, the creator of the technology, from the inception of the idea, and assisted in the development
Richard Marshall
Richard Jacqueline Marshall (June 16, 1895 - August 3, 1973) was a Major General in the US Army. He served in the 1st Division during World War I and became the Chief of Staff of EDI standard developed under the United Nations. The acronym stands for United Nations/Electronic Data Interchange For Administration, Commerce, and Transport. The work of maintenance and further development of this standard is done through UN/CEFACT, the United Nations Centre for Electronic commerce For Administration, Commerce, and Transport under the UN

ANSI ASC X12
ANSI ASC X12 is the official designation of the US National standards body for the development and maintenance of EDI standards for the United States. The group was founded in 1979, and is an accredited standards committee under the American National Standards Institute. The acronym stands for "American National Standards Institute Accredited Standards Committee X12," with the designation of X12 being a sequential designator assigned by <
Richard J. Marshall
Richard Jacqueline Marshall (June 16, 1895 - August 3, 1973) was a Major General in the US Army. He served in the 1st Division during World War I and became the Chief of Staff of standards bodies for the transfer of business transaction data, with one typical application being the automated purchase of goods and services. Despite being relatively unheralded, in this era of techno
All Rights Reserved 2005 wikimiki.org