Home About us Products Services Contact us Bookmark
:: wikimiki.org ::
Vest-Afrika

Vest-Afrika

right Vest-Afrika er en fellesbetegnelse på en rekke land i den vestlige delen av Afrika. De landene som normalt regnes med er:
- Benin
- Burkina Faso
- Ekvatorial-Guinea
- Elfenbenskysten
- Gabon
- Gambia
- Ghana
- Guinea
- Guinea-Bissau
- Kamerun
- Liberia
- Mali
- Mauritania
- Niger
- Nigeria
- Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville)
- Senegal
- Sierra Leone
- Togo I tillegg regnes Tsjad og Vest-Sahara enkelte ganger med, selv om de økologisk og kulturelt har mer til felles med Nord-Afrika. Grensene mellom landene i regionen er i stor grad bestemt av kolonitidens grenser, og tar derfor ikke hensyn til grenser mellom forskjellige etniske grupper. Den sørlige og vestlige grensen er definert av Atlanterhavet, eller mer presist Guineagulfen. Mot nord grenser regionen mot Sahara. Den østlige grensen er vanskeligere å definere, og trekkes på forskjellige steder alt ettersom hvilke kriterier som legges til grunn. Kategori:Afrika ja:西アフリカ ko:서아프리카

Benin

Republikken Benin er et land i Vest-Afrika, tidligere kjent som Dahomey. Det grenser til Togo i vest, Nigeria i øst og Niger og Burkina Faso i nord.

Historie

Dahomey, foreløperen til det moderne Benin, var et kongerike som oppsto på 1600-tallet. Territoriet ble en fransk koloni i 1872 og ble uavhengig 1. august 1960. I 1991 ble den tidligere statsminister Nicephore Soglo president. Dette var den første vellykkede overgangen fra diktatur til demokrati i Afrika.

Politikk

Republikk med flerpartisystem. De gikk bort fra den offisielle linjen med marxist-leninisme i 1989. Stemmerett for alle fra fylte 18 år.

Geografi

Tropisk klima i nord; tørrere mot sør. Terrenget er for det meste flate sletter, med noen åser og lave fjell. Høyeste punkt er Mont Sokbaro med 658 moh.

Økonomi

Økonomien er underutviklet, og baserer seg på jordbruk, bomullsproduksjon og regional handel. Vekst i økonomien i senere år har blitt oppveiet av økningen i folketallet.

Demografi

AIDS holder dødeligheten kunstig høy.

Språk

Fransk er offisielt språk. Språkene fon og yoruba snakkes mye i sør, mens i nord er det minst seks store stammespråk.

Kultur

Man tror at voodoo stammer fra Benin og ble overført til Brasil, Karibia og deler av Nord-Amerika med slavehandelen. Cirka 70 % av befolkningen i landet praktiserer denne religionen, som siden 1992 har vært anerkjent som en av de offisielle religionene.

Internasjonal pressefrihet


- [http://www.rsf.org/article.php3?id_article=4116 Pressefrihetsindeks:] Rangert som nr. 21 blant 139 land (på samme nivå som Storbritannia).

Ekstern lenke


- [http://www.geocities.com/TheTropics/8106/Anthems/benin.htm Benins nasjonalsang] Kategori:Land i Afrika ja:ベナン ko:베냉 ms:Benin zh-min-nan:Bénin

Burkina Faso

Burkina Faso er et land i Vest-Afrika, som grenser mot Benin, Elfenbenskysten, Ghana, Mali, Niger og Togo. Det har ingen kystlinje. Landet het tidligere Øvre Volta, men skiftet navn i 1984. Burkina Faso betyr de oppreistes land på mossi og dyula, de to dominernede afrikanske språkene i landet. Det var en fransk koloni inntil 1960. Gjennom tre årtier var landet svært ustabilt, men tidlig på 1990-tallet ble det avholdt demokratiske valg, og det politiske klimaet framstår nå som nokså stabilt. Hovedstaden er Ouagadougou (uttales wagadougou), på folkemunne kjent som Ouaga (wagá). Innbyggerne kaller seg burkinabé.

Historie

Området ble kolonisert av Frankrike i 1890-årene, da de beseiret mossiene. Det ble først administrert som en del av Elfenbenskysten, men i 1919 ble det utskilt som en egen koloni. Denne statusen ble fjernet senere, men i 1947 ble det igjen en egen koloni, med navnet Øvre Volta. Landet ble selvstyrt i 1958, og helt selvstendig i 1960. Det frøste av flere militærkupp fant sted i 1966. I 1978 fikk landet igjen sivilt styre, som varte til 1980. Da ledet Saye Zerbo et nytt militærkupp, og satt med makten til det neste kuppet i 1982. I 1983 sto blant annet den nåværende presidenten, Blaise Compaoré, bak et kupp ledet av Thomas Sankara, en kaptein i hæren. 15. oktober 1987 ble Sankara myrdet i et kupp ledet av Blaise Compaoré. I 1985 var landet i en kortvarig krig med Mali. Burkina Faso utførte en folketelling, og enkelte flyktningeleire innenfor den maliske grensen ble besøkt av tellerne. Dette ble tatt ille opp, og 1. juledag 1985 brøt det ut krig mellom de to landene. Den varte bare fem dager, og kostet omkring 100 mennesker livet; de fleste var sivile som ble drept da et malisk fly bombet markedet i Ouahigouya.

Provinser

Burkina Faso er delt i 45 provinser: Balé, Bam, Banwa, Bazega, Bougouriba, Boulgou, Boulkiemde, Comoe, Ganzourgou, Gnagna, Gourma, Houet, Ioba, Kadiogo, Kenedougou, Komondjari, Kompienga, Kossi, Koulpelogo, Kouritenga, Kourweogo, Leraba, Loroum, Mouhoun, Namentenga, Nahouri, Nayala, Noumbiel, Oubritenga, Oudalan, Passore, Poni, Sanguie, Sanmatenga, Seno, Sissili, Soum, Sourou, Tapoa, Tuy, Yagha, Yatenga, Ziro, Zondoma, Zoundweogo

Eksterne lenker


- [http://www.thomassankara.net/wiki/ Burkina Faso offisiell wikipedia (kun på fransk)]
- [http://www.burkinbila.net/modules.php?name=Burkina Fasos historie (kun på fransk)]
- [http://www.helge.at/photos/burkina2003/ Fotografier fra Burkina Faso]
- [http://www.ouaganet.com/ OuagaNet.com: En nettportal på engelsk/fransk om Burkina Faso] Kategori:Burkina Faso Kategori:Land i Afrika ja:ブルキナファソ ko:부르키나파소 ms:Burkina Faso zh-min-nan:Burkina Faso

Elfenbenskysten

Republikken Elfenbenskysten er et land i Afrika som grenser til Liberia, Guinea, Mali, Burkina Faso og Ghana. Store byer: Abidjan (økonomisk hovedstad), Bouaké 460 000, og Daloa

Kultur

Befolkningen er sammensatt av mer enn 60 etniske grupper som tradisjonelt har hatt sine egne, avgrensede områder. Mange av disse gruppene er innbyrdes beslektet, og mange har kultur-og språkslektskap med grupper utenfor Elfenbenkysten. I skogområdet vest for Bandama-elven lever en rekke små etniske grupper som kulturelt hører til kru-folkene i Liberia og Sierra Leone. I regnskogbeltet øst for Bandama er baule en av de viktigste grupperinger, beslektet med akan-folkene i Ghana. I det nordlige savanneområdet er det to hovedgrupper. Disse er mande-folkene, som har sin hovedtyngde i Mali, og er i Elfenbenskysten representert ved malinké og dyula. Volta-folkene i nordøst omfatter senufo samt lobi og bobo. Fremmedarbeidere fra nabolandene Mali og Burkina utgjorde i midten av 1980-årene ca. 1/3 av befolkning. Det finnes i tillegg en del europeere, samt libanesere og syrere i landet.

Klima

Elfenbenskysten tilhører den tropiske klimasonen og den sørlige delen av landet har to atskilte regntider. Disse to periodene er mellom mai og juni og mellom oktober og november. Den sørlige delen av landet mottar ca. 2000 mm nedbør gjennom et helt år. Også Man-fjellene får betydelige nedbørsmengder, og mot nord avtar både nedbøren og regntidens lengde. Gjennomsnittlig årsnedbør for hele landet er ca. 1500 mm og temperaturene er høye hele året, med middelverdier på mellom 24 og 29 grader. Månedene mellom februar og mai er normalt den varmeste perioden, mens perioden fra juli til september er de kaldeste månedene. Varmeste måned (mars) 24-32C, kaldeste måned (august) 22-28C, tørreste måned (januar) 41 mm med nedbør i gjennomsnitt, våteste måned (juni) 495 mm med nedbør i gjennomsnitt.

Natur

Det indre av landet består for det meste av sletter og lavere platåer, mens den sørlige tredjedelen ligger gjennomgående lavere enn 150 meter over havet. De nordlige to tredjedelene ligger gjennomsnittlig ca. 300 meter over havet. Man-fjellene i landets vestre del, som er den østlige utløper av Guinea-høylandet, hever seg til over 1200 meters høyde. Høyeste topp er Mount Nimba på 1752 meter, på grensen mot Liberia. De største elvene er Comoé, Bandama og Sassandra, som alle renner sørover til Guinea-bukta. På grunn av mange stryk er de bare seilbare over korte strekninger.

Nasjonale helligdager

1. jan., 1. mai, 15. juni (profetens fødselsdag), 7. aug. (frigjøringsdag og nasjonaldag) og 1. nov. (allehelgensdag). I tillegg kommer bevegelige muslimske og kristne helligdager som Eid-el-Fitr, Tabaski, 2. påskedag, Kristhimmelfart, 2. pinsedag, 1. juledag. Kategori:Elfenbenskysten Kategori:Land i Afrika ms:Côte d'Ivoire zh-min-nan:Côte d'Ivoire ko:코트디부아르 ja:コートジボワール simple:Côte d'Ivoire

Gambia

Republikken Gambia er en liten eneklave lang bredden av Gambiaelva, totalt omslukt av Senegal.

Eksterne lenker

Gambias nasjonalsang:[http://www.geocities.com/TheTropics/8106/Anthems/gambia.htm] Kategori:Gambia Kategori:Land i Afrika ja:ガンビア ko:감비아 ms:Gambia zh-min-nan:Gambia

Ghana

Ghana er en republikk i vestlige Afrika. I tiden mellom 1874-1957 var Ghana en britisk koloni med navnet Gullkysten. Landet grenser mot Elfenbenskysten i vest, Burkina Faso i nord og Togo i øst. Mot sør ligger Guineagulfen.

Navn

Under det britiske kolonistyret hadde landet navnet Gullkysten, en referanse til de rike gullårene som finnes der. Etter å ha oppnådd uavhengighet ble det nye navnet Ghana, som er hentet fra et rike som før kolonitiden lå flere hundre kilometer nordvest for dagens Ghana. Årsaken til at navnet ble valgt er at innbyggerne i dette riket utvandret sørøstover, og deres etterkommere er derfor bosatt i landet.

Historie

I området der Ghana ligger i dag lå en rekke europeiske handelsposter og fort, blant annet danske. Men utover på 1800-tallet ble Storbritannia den mest dominerene kolonimakten. Ghana ble dannet ved at Gullkysten ble forent med Britisk Togoland og Fante-protektoratet. Landet ble i 1957 den første kolonien i Afrika som oppnådde uavhengighet. Etter en lang rekke militærkupp ble Grunnloven opphevet i 1981, og politiske partier ble forbudt. I 1992 ble en ny grunnlov innført, slik at et flerpartisystem igjen ble opprettet.

Politikk

Ghana tilhører Samveldet. Statsoverhodet er en valgt president, pr. januar 2005 John Agyekum Kufuor, som har utøvende myndighet. Siste presidentvalg fant sted 7. desember 2004, og Kufuor ble da gjenvalgt med 53 % av stemmene. Ghanas parlament har ett kammer, og domineres av to partier, New Patriotic Party og National Democratic Congress. Mindre partier er også representert, men er avhengige av å knytte seg til de store.

Økonomi

Ghana er rikt på naturressurser, og har en langt sterkere økonomi enn naboland i Vest-Afrika. Allikevel er landet avhengig av økonomisk og teknisk bistand. De viktigste eksportproduktene er gull, tømmer og kakao. Landet har ikke teknologi til å rense gullet som eksporteres fullstendig, noe som fører til at det bringer inn mindre utenlandsk valuta enn det kunne. Det er derfor et viktig mål for politikerne å få brakt slik teknologi til landet. Privatøkonomien er i stor grad basert på jordbruk. Omkring 40 % av brutto nasjonalprodukt kommer fra jordbruket, og 60 % av arbeidsstyrken finnes i primærnæringer. Valutaen, ghanesisk cedi, har blitt sterkt devaluert siden landet ble uavhengighet. Inflasjonen er høy, men likevel lavere enn de fleste andre land i regionen.

Geografi

Regioner

Hovedartikkel: Ghanas regioner Ghana er delt inn i 10 regioner: Ashanti, Brong-Ahafo, Central Region, Eastern Region, Greater Accra, Northern Region, Upper East Region, Upper West Region, Volta Region, Western Region.

Byer

De viktigste byene i Ghana er:
- Accra (hovedstad)
- Asamankese
- Bolgatanga
- Cape Coast
- Ho
- Kumasi
- Nsawam
- Takoradi
- Tamale
- Tarkwa
- Tema Kategori:Ghana Kategori:Land i Afrika ja:ガーナ ko:가나 공화국 ms:Ghana th:ประเทศกานา zh-min-nan:Ghana

Guinea-Bissau

Republikken Guinea-Bissau er et land i Vest-Afrika som grenser til Senegal i nord og Guinea i syd. Den var tidligere portugisisk koloni under navnet Portugisisk Guinea og etter selvstendigheten i 1974 ble hovedstadens navn lagt til etter landet for å forhindre forvirring med republikken Guinea. Kategori:Land i Afrika ja:ギニアビサウ ko:기니비사우 ms:Guinea-Bissau zh-min-nan:Guiné-Bissau

Liberia

Kategori:Land i Afrika ja:リベリア ko:라이베리아 ms:Liberia simple:Liberia zh-min-nan:Liberia

Mali

Republikken Mali (République du Mali) eller kortformen Mali er en afrikansk republikk som grenser til Mauritania, Algerie, Niger, Burkina Faso, Elfenbenskysten, Guinea og Senegal. Over 70% av befolkningen driver med jordbruk. Bomull, kjøtt og gull er de viktigste eksportvarene, noe som betyr at landets økonomi påvirkes sterkt både av internasjonale prissvingninger og klimatiske endringer. Ettersom 60% av landet er ørken eller halvørken, har tørkekatastrofer fått store konsekvenser.

Historie

Mali er en tidligere fransk koloni som ble uavhengig i 1960. Landet var før løsrivelsen kjent som Den Sudanske Republikk og Fransk Sudan. Diktatur fra 1960-1991. Første frie valg i 1992. Navnet Mali stammer fra det store muslimske riket til malinkéfolket. Det hadde sin storhetstid på 1200-tallet og 1300-tallet. Islam kom til landet med muslimske kjøpmenn, som dro gjennom Sahara fra mer nordlige strøk. Det regnes som fullt islamisert før år 1300.

Fakta


- Laveste punkt: Senegalelven, 23 meter over havet
- Naturressurser: gull, fosfat, kaolin, kalkstein, uran, vannkraft
- Befolkningens gjennomsnittsalder: 16,3 år (2002)
- Spedbarnsdødelighet: nesten 12% (2003)
- Gjennomsnittlig levealder: 45,4 år (2003)
- Etniske grupper: mande 50% (her inngår bambara, malinke og soninke), peul 17%, voltaiker 12%, songhai 6%, tuareger og moor 10%, andra 5%
- Religiøs tilhørighet: muslimer 90%, lokale religioner 9%, kristne 1%
- Språk: fransk (offisielt språk), bambara (snakkes av 80% av befolkningen), samt en mengde andre afrikanske språk
- Analfabetisme: Drøyt halvparten av befokningen eldre enn 15 år var analfabeter i 2003

Regioner

Mali er inndelt i ni administrative regioner, inkludert hovedstadsregionen Bamako:
- Bamako
- Gao
- Kayes
- Kidal
- Koulikoro
- Mopti
- Ségou
- Sikasso
- Tombouctou

Geografi

Tombouctou Mali ligger i Vest-Afrika, sør for Algerie og øst for Mauritania. Landet kan deles inn i tre hovedområder: Området i nord som er en del av Sahara-ørkenen, den sentrale regionen som består av Sahel (et tørt slettelandskap som grenser mot ørkenen - såkalt halvørken) og den sydlige delen med fuktig savanneklima. Størsteparten av befolkningen bor i sør, og det er i denne landsdelen landets to viktigste elver, Senegal og Niger, befinner seg. På begge sidene av elvene er det et smalt belte med fruktbart land. Elven Niger er selve livsnerven i Mali, og de fleste innbyggerne i landet bor langs denne elven og bruker den som drikkevannskilde, matkilde og som viktigste transportvei. Landets høyeste punkt er Hombori Tondo, 1155 moh.

Folkeslag

Innenfor Malis grenser bor det mange ulike folkeslag. Bobo, bozo, dogon, fulani, khassonke, mande (inkluderer bambara, malinké og soninké), senufo, sonrhai og tuareg, som alle har hvert sitt språk og hver sine tradisjoner, er de viktigste. Mande, som inkluderer flere folkegrupper, utgjør ca. 50% av befolkningen hvorav ca. 35% tilhører bambara. Fransk er det offisielle språket, men ca. 80% snakker også bambara. Bambara er kjent for sine «bogolan», som direkte oversatt betyr «tøy-jord» og er vevde bomullsstoffer som farges med hjelp av leire. Bogolan-teknikken brukes både til å skape mønster og bilder. Fulani er kjent for sin «arkila» - verdifulle vevnader i ull og bomull. Dogon er kjent for sine berømte «dødstepper» – vevde tepper til bruk i begravelser. Tuaregene, et nomadefolk i Sahelområdet som også er kjent som det «blå folket», er kjent for sin utstrakte bruk av indigo – en dypblå farge som preger deres drakter. De er dessuten kjent for sine kamelkaravaner til de fjerne saltkonsentrasjonene i Sahara, og for hunderasen azawakh.

Kultur og religion

Enhver som besøker Mali blir slått av den fargeglede som preger befolkningens tekstilbruk. Mønstrede bomullsstoffer, importert bomullsdamask og håndvevde tepper – alt i de mest utrolige fargekombinasjoner. Landets folkegrupper kjennetegnes da også gjennom sin bruk av ulike tekstiler, og deres folkedrakter er det kulturelle uttrykk for svært gamle tekstiltradisjoner. Omtrent 95 % av befolkningen er muslimer, men det finnes også en kristen minoritet. Elementer fra tradisjonelle afrikanske religioner blandes med disse religionene, og har stor innflytelse på tenke- og væremåten til innbyggerne. Forfedrenes ånder representerer i trossammenheng en viktig forbindelse mellom menneskene og de høyere ånder eller guder som bestemmer over livet på jorda.

Økonomi

Ifølge FN er Mali et av verdens aller fattigste land. Flertallet er analfabeter og gjennomsnittlig levealder er 45,09 år (CIA World Factbook, 2005). Mali har mottatt bistand fra Norge siden 1970-tallet.I 2004 var bistanden på 50,5 millioner kroner. Det har opplevd en viss økonomisk vekst på 1990-tallet (4-5%), men fortsatt lever (2003) over 70% av befolkningen på mindre enn 1 USD (fattigdomsgrensen) om dagen. Samtidig har det unge demokratiet festet seg og utviklet seg i positiv retning. Det var store uroligheter i landets nordområder (opprøret blant tuaregene begynte i 1988) på 1990-tallet, men et desentralisert nytt styresett har nå gitt folk i nord mer innflytelse. Mali er et av de land som vil nyte godt av G8-landenes beslutning (2005) om sanering av gjeld.

Nasjonale helligdager

1. januar, 15. mars, 5. april, 25. mai, 15. juni, 26. juli, 22. september og 19. november. I tillegg kommer bevegelige muslimske og kristne helligdager.

Eksterne lenker


- [http://allafrica.com/mali/ allAfrica.com - Mali] Nyheter
- [http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/geos/ml.html CIA World Factbook - Mali]
- [http://www.officetourisme-mali.com/ Malis Turistbyrå] Kategori:Mali Kategori:Land i Afrika ms:Mali zh-min-nan:Mali ko:말리 ja:マリ共和国

Mauritania

Den islamske republikken Mauritania ligger i vest-Afrika og grenser til Vest-Sahara, Algerie, Mali og Senegal. Det har kyst mot Atlanterhavet i vest. Hovedstaden og største by er Nouakchott, beliggende ved kysten. Navnet kommer av det gamle Berber-kongedømmet Mauretania.

Historie

Fra 200-tallet til 600-tallet kom berberne fra nord-Afrika og fordrev den opprinnelige folkegruppen i området, bauforene. I 1076 hadde arabiske islamske krigermunker (Almoravid eller Al Murabitun) erobret søndre del av området fra keiserriket Ghana. I løpet av de neste 500 år overtok araberne området mot heftig motstand fra berberne. Frankrike koloniserte området på 1900-tallet, og de ble uavhengige i 1960. I senere år har en rekke militærkupp endret maktforholdene i landet.

Geografi

For det meste ufruktbare sletter i Sahara, noen åser i sentrale strøk. Laveste punkt er Sebkha de Ndrhamcha på -3 m og høyeste punkt er Kediet Ijill på 910 m.

Økonomi

Størstedelen av befolkningen lever fremdeles av jordbruk og husdyrhold, selv om mange av nomadene og bøndene ble tvunget inn i byene av tørke på 1970-tallet og 1980-tallet. Mauretania har store forekomster av jernmalm, noe som står for nesten 50% av total eksport.

Demografi

Mauretania har en befolkningsvekst på 2,94% (estimert 2004) og en forventet levetid på 50,76 år. Befolkningen er fordelt på maurere 30%, svarte 30% og 40% blanding maurere/svarte. 37,7% av befolkningen over 15 år kan lese og skrive (estimert 1995).

Eksterne lenker


- [http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/geos/mr.html CIA Factbook] (engelsk) Kategori:Land i Afrika ja:モーリタニア ko:모리타니 ms:Mauritania zh-min-nan:Mauritania

Niger

Niger er et land vest i Afrika, nord for Nigeria og Benin, øst for Mali og sør for Algerie og Libya. Landet er navngitt etter elven Niger. Hovedstaden er Niamey. Kategori:Land i Afrika ja:ニジェール ko:니제르 ms:Niger zh-min-nan:Niger

Nigeria

Nigeria er en republikk i Vest-Afrika. Det er Afrikas mest folkrike land, og grenser mot Niger, Tsjad , Benin og Kamerun.

Historie

Den første kjente sivilisasjonen i det som i dag er Nigeria var Nok-folket. Nok-folket var et jernalderfolk som bebodde Jos-platået i nordøst fra ca. 500 f.Kr. til 200 f.Kr. På 1200-tallet ble Kanem-Bornu-imperiet grunnlagt. Dette imperiet dekket alle de nåværende landene i regionen, inkludert det nordlige Nigeria. Kanem-Bornu kontrollerte dette området frem til 1840-tallet, da det kollapset. Fra og med 1600-tallet til 1800-tallet etablerte europeiske makter baser langs den nigerianske kysten. Disse basene ble brukt til å skaffe slaver til koloniene i Amerika. I 1886 dannet britene The Royal Niger Company med det formål å legge hele området under seg og utnytte det økonomisk. Den harde kampen mellom de europeiske imerialistmaketene gjorde at denne strukturen var lite eget for å beholde kontrollen over landet, så den 1. januar 1900 ble Nigeria solgt til den britiske stat for 865 000 pund. Nigeria ble så omgjort til et britisk protektorat. Etter andre verdenskrig ble Nigeria stadig forandret i retning av en føderal stat, som en konsekvens av krav om uavhengighet. Etter en relativt fredelig løsrivelsesprosess fikk Nigeria sin fulle uavhengighet den 1. oktober 1960. Abubakar Tafawa Balewa ble landets første statsminister. I 1966 ble det gjennomført to militækupp i Nigeria. Her ble landets lederskap, inkludert president Nnamdi Azikiwe og Balewa, drept. General Johnson Aguiyi-Ironsi overtok makten, men ble drept etter et halvt års styre. Året etter brøt en borgerkrig ut mellom delstaten Biafra og resten av landet. Det var ikke før i 1970 at dette opprøret ble knust. I 1975 ble et nytt kupp gjennomføt, denne gangen var det Murtala Ramat Mohammed som kom seirende ut av maktkampen. Året etter ble han drept i et kuppforsøk, og Olusegun Obasanjo overtok makten. Obasanjo gav faktisk frivillig fra seg makten i 1979, og Shehu Shagari ble valgt til ny president. Etter beskyldninger om valgfusk ved neste presidentvalg fire år etter ble Shagari kastet fra makten i nok et kupp. Regimet til den nye makthaveren Muhammadu Buhari varte ikke lenger enn til 1985, da han igjen ble kastet i enda ett kupp. Den nye lederen, Ibrahim Babangida, satt imidlertid ikke trygt. Både i 1986 og 1990 var det nye kuppforsøk. I 1990 begynte prosessen med å lage en ny grunnlov. I 1992 ble det gjennomført frie valg, men Babangidaadministrasjonen godkjente ikke valget og gjenomførte et nytt året etter. Babangida tapte også dette, men ville fortsatt ikke gå av. Etter en periode med stor uro måtte Babangida gå av. Etter tre måneder med sivilt styre tok det militære igjen makten, denne gangen ved general Sani Abacha. Valgvinneren Moshood Abiola ble fengslet, og hans kone Kudirat ble drept etter at hun ledet protestene etter kuppet. Etter mislykkede kupp i 1995 og 1997 skulle Nigeria igjen få en sivil regjering i 1998. Abacha ble imidlertid eneste kandidat til presidentvalget, noe som førte til opptøyer og mange drepte. Etter Abachas plutselige død i senere i 1998 ble det gjennomført frie valg i 1999. Olusegun Obasanjo vant med klar margin, og han ble også gjenvalgt fire år etter.

Politikk

Nigeria er en republikk som ledes av en president. Presidenten er både statssjef og regjeringssjef. Presidenten velges i vanlige flertallsvalg hvert fjerde år, og kan maksimum sitte to perioder. Paralamentet i Nigeria er todelt, man har et Senat på 109 seter som overhus og et Representantenes Hus på 360 seter som underhus. Representanter og senatorer velges også for fireårsperioder. People’s Democratic Party (PDP) dominerer Nigerias politikk, og har en majoritet i begge kamre. President Olusegun Obasanjo kommer også fra PDP. Han ble valgt for første gang i 1999, og ble gjenvalgt i 2003. De viktigste opposisjonspartiene er All Nigerian People’s Party (ANPP) og Alliance for Democracy (AD). Nigerias juridiske system har den nigerianske høyesteretten som øverste nivå. I tillegg til denne kommer en føderal ankerett (Federal Court of Appeal). Dommere i høyesterett og den føderale ankeretten utpekes av regjeringen.

Demografi

2003 Som Afrikas mest folkerike land står Nigeria for en fjerdedel av Afrikas innbyggere. Mer enn 75 % av befolkningen bor på landsbygda, men man ser en stadig urbanisering. Det anslås at i 2015 vil dobbelt så mange nigerianere bo i byer. Det finnes allerede 24 byer med innbyggertall over 100 000, og tallet bare øker. Nigeria består av ca. 250 forskjellige etniske grupper og stammer. I hovedsak er gruppene i nord muslimer, mens de i sør er kristne. Det finnes også mange som bekjenner seg til diverse naturreligioner. De forskjellige etniske gruppene har i hovedsak sine egne språk. Engelsk brukes derfor på nasjonalst nivå, og har status som eneste offisielle språk. De største nigerianske språkene er Hausa, Yoruba og Igbo. 44 % av befolkningen i Nigeria er under 14 år. Folketallet i landet vokser med 2,67 % i året (se grafen for økning i folketallet de siste 40 årene). En gjennomsnittlig nigeriansk kvinne vil få 5,66 barn. Forventet levealder i Nigeria er 51,5 år, både for kvinner og for menn. 67,3 % av den mannlige befolkningen over 15 år kan lese og skrive, balnt kvinner er tallet 49,6 %.

Økonomi

Nigeria er rikt på olje, men grunnet korrupsjon og økonomisk kaos er ikke rikdommen kommet landets innbyggere til gode. Oljen står for 20 % av BNP, 95 % av de utenlandske investeringene i landet og 65 % av inntektene på statsbudsjettet. Nigeria er medlem av OPEC, og landets oljereserver anslås til ca. 25 milliarder fat. Jordbruket sysselsetter over halvparten av befolkningen i Nigeria. De viktigste matsortene som produseres er mais, hirse og yams. For eksportmarkedene produseres det kakao, jordnøtter og noe sukkerrør. Av mineralressurser utvinnes det kull og tinn. På tross av at industrien bare sysselsetter vel 6 % av arbeidsstyrken står industrien for 42 % av BNP. Nigerias viktigste handelspartnere er USA, Storbritannia, Tyskland, Spania, Frankrike og India.

Geografi

Nigeria ligger nord for Guineagulfen, i det vestlige Afrika. De større byene og mesteparten av befolkningen er sør i landet. Den sørlige delen av Nigeria består av lavland med tropisk klima, mye nedbør og regnskog. Den nordlige halvdelen av Nigeria består av høyland og tørre savanner. Ørkenen Sahara begynner i det nordlige Nigeria. Nigeria deles grovt sett i tre av elvene Niger og Benue, som kommer inn i landet fra henholdsvis nordvest og øst og møtes i midten. I nærheten av hovedstaden Abuja samles elvene og renner sammen ned i Guineagulfen ved Nigerdeltaet. Nigerias høyeste punkt er Chappal Waddi på 2 419 meter, nær grensen mot Kamerun.

Administrativ inndeling

Nigeria har ett føderalt territorium, Abuja, og 36 delstater. Delstatene har sine egne parlament samt en valgt guvernør. Guvernøren utnevner delstatsregjeringen. Delstater:
- Abia
- Adamawa
- Akwa Ibom
- Anambra
- Bauchi
- Bayelsa
- Benue
- Borno
- Cross River
- Delta
- Ebonyi
- Edo
- Ekiti
- Enugu
- Gombe
- Imo
- Jigawa
- Kaduna
- Kano
- Katsina
- Kebbi
- Kogi
- Kwara
- Lagos
- Nassarawa
- Niger
- Ogun
- Ondo
- Osun
- Oyo
- Plateau
- Rivers
- Sokoto
- Taraba
- Yobe
- Zamfara

Eksterne lenker


- [http://www.nigeria.gov.ng/ Statlig informasjonsportal] (engelsk)
- [http://wikitravel.org/en/Nigeria wikitravel.org om Nigeria] (engelsk) Kategori:Nigeria Kategori:Land i Afrika ja:ナイジェリア ko:나이지리아 ms:Nigeria simple:Nigeria zh-min-nan:Nigeria

Senegal

:Denne artiklen er om landet Senegal. For artikkel om elven Senegal, se Senegal (elv). Kategori:Land i Afrika ms:Senegal zh-min-nan:Senegal ko:세네갈 ja:セネガル simple:Senegal

Togo

Togo (også Togoland) er en afrikansk republikk, som grenser mot Ghana, Burkina Faso og Benin.

Historie

Togo var tidligere en tysk koloni frem til 1918 da Frankrike fikk Togo som mandatområde.

Geografi

Store elver: Oti, Mono, Kara

Se også


- Liste over tidligere tyske kolonier
- Liste over tidligere franske kolonier Kategori:Land i Afrika ms:Togo zh-min-nan:Togo ko:토고 ja:トーゴ

Tsjad

Republikken Tsjad (fransk Tchad) er en republikk i Sentral-Afrika. Nordre delen av Tsjad ligger i Saharaørkenen.

Historie

Under middelalderen ble Tsjad en møteplass for muslimske handelsfolk og mange subsahariske stammer. Frankrike gjorde landet til koloni i 1891. Etter selvstendigheten fra Frankrike i 1960 brøt det ut en revolusjon i 1965 i den muslimske nordre delen av landet, forårsaket av høye skatter. Denne borgerkrigen tok ikke slutt før 1996, da en ny grunnlov ble vedtatt, og den sittende presidenten Idriss Déby ble gjenvalgt.

Geografi

Tsjad har ingen kyst mot havet. Landet har fire klimasoner: Store tørre sletter mitt i landet, ørken i nord, tørt bergområde i nordvest og et tropiskt lavland i syd. Tsjadsjøen, som er en meget grunn sjø, er Afrikas nest største sjø og ligger vest i landet. Nabolandet i nord er Libya, i øst ligger Sudan, i syd ligger Den sentralafrikanske republikk og i vest ligger Niger, Nigeria og Kamerun. Det siste landet har felles grense mot Tsjadsjøen som ligger akkurat på grensen mellom de to land. Langsmed den samme grensen mot Kamerun ligger også Tsjads hovedstad N'Djamena.

Økonomi

Landets økonomi er jordbruksbasert, og lite utviklet. 80% av befolkningen lever av primitivt jordbruk og på fedrift. Et konsortium ledet av to amerikanske foretak begynnte i 2000 å bygge ut et stort oljefelt, og til og med bygge en rørledning til omverden. Det beregnes at Tsjad har oljereserver på cirka 1 milliard fat.

Befolkning

Det finnes mer enn 200 etniske grupper i landet. I nord og øst er man i allminnelighet muslimer, i syd kristne eller animister. Ved siden av fransk og arabisk tales det omkring 100 stammespråk i landet. Den gjennomsnittlige levealder ligger på 49 år. 48% av befolkningen er lesekyndige. Kategori:Land i Afrika ja:チャド

Vest-Sahara

Vest-Sahara behandles i FN som Afrikas siste koloni.

Historie

Vest-Sahara var tidligere en spansk koloni. I 1975, før spanjolene hadde rukket å trekke seg ut av området, okkuperte Marokko den nordvestlige delen av Vest-Sahara, og Mauritania den sørvestlige. Etter at Mauritania trakk seg ut av området, okkuperte Marokko også denne delen. Motstandsbevegelsen, Front Polisario, som tidligere kjempet mot spanjolene, ledet en geriljakrig mot de to nye okkupantene Marokko og Mauretania. En våpenhvile ble ble gjennomført i 1991. Som en del av våpenhvileavtalen, ble det enighet om at en folkeavstemning skulle gjennomføres i 1992. Gjennom avstemningen skulle lokalbefolkningen få avgjøre hvorvidt de ønsket at området skulle bli selvstendig, eller innlemmes i Marokko. Til tross for at partene har blitt enige om at en avstemning skal avholdes, nekter nå Marokko for at den skal finne sted. Siden området ble okkupert, har flertallet av Vest-Saharas innbyggere bodd i flyktingleirer i sør-vestre Algerie. Der holder også eksilregjeringen til. Siden marokkanske styrker rykket inn i området, har Marokko bygget en 2200 kilometer lang mur gjennom Vest-Sahara, som deler territoriet i to. Muren hindrer befolkningen i de okkuperte områdene fra å komme i kontakt med befolkningen i flyktningleirene i Algerie.

Politikk

Territoriet er i dag folkerettslig omstridt. Både Marokko og Front Polisario gjør krav på området. Ettersom området aldri ble selvstendig etter spansk koloniherredømme, behandles Vest-Sahara i dag i FN som Afrikas siste uløste kolonispørsmål. Etter at området ble okkupert, utropte eksilregjeringen i Algerie Den Saharawiske Arabiske Demokratiske Republikk. Republikken har blitt anerkjent av et 70-talls stater, og er medlem av den Afrikanske Union.

Geografi

Vest-Sahara befinner seg i nordlige Afrika, og grenser i vest til Atlanterhavet, i nord til Marokko, i øst til Algerie og i søt til Mauritania.

Økonomi

Til tross for at Vest-Sahara for det meste består av ørken og halvørken, er Vest-Sahara et område rikt på naturressurser. Befolkningen er tradisjonelt nomadiske. Vest-Sahara har blant verdens rikeste fiskeforekomster, og store fosfatgruver. Det er antatt at det befinner seg store olje- og gassreserver i havbunnen utenfor området. All økonomisk aktivitet i Vest-Sahara er kontrollert av den marokkanske regjeringen, som tilbyr skattelette og subsidier til marokkanske bosettere i de okkuperte områdene. Inntektene er likevel betraktelig lavere enn i Marokko. Befolkningen i flyktningleirene i Algerie er avhengige av internasjonal bistand, området som leirene befinner seg befinner seg i udyrkbare områder av Sahara-ørkenen.

Eksterne lenker


- http://www.saih.no/skvs
- http://groups.yahoo.com/group/Sahara-update/
- http://www.arso.org/
- [http://www.icbl.org/lm/2003/western_sahara.html] - landmines Kategori:Marokko Kategori:Land i Afrika Kategori:Omstridte områder ja:西サハラ ko:서사하라 ms:Sahara Barat zh-min-nan:Sai Sahara

Nord-Afrika

Nord-Afrika er den delen av Afrika som ligger nord for Sahara, og skiller seg språklig, kulturelt og klimamessig fra resten av kontinentet. Området omfatter Vest-Sahara, Tunisia, Marokko, Algerie, Libya, Egypt, og de spanske territoriene Ceuta og Melilla. I bredere definisjoner blir også Mauritania, Sudan, Etiopia og Eritrea også tatt med ettersom de har hatt mye av de samme kulturelle påvirkingene fra Arabia og islam. I smalere definisjoner blir Egypt utelatt. Innbyggerne og kulturen i Nord-Afrika har røtter fra både Afrika og Midt-Østen, men de er i dag mest knytta til den arabisk-talende muslimske verden. Flertalet av menneskene som bor der er muslimer, men en finner også kristne og jøder. Hovedspråkene i området er ulike arabiske dialekter og berberspråk. Opprinnelig var innbyggerne i det meste av Nord-Afrika svarte afrikanere, men mange av disse forlot området da Sahara ble en ørken. En av verdens eldste sivilisasjoner oppsto i Egypt for fem tusen år siden. Senere grunnla fønikerne og romerne kolonier langs kysten av Nord-Afrika. Området ble invadert av muslimske arabere på 600-talet, og regionen med unntak av Marokko kom siden med i det ottomanske riket. På 1800-talet ble dette kolonisert av Frankrike, Storbritannia, Spania og Italia. Alle de nordafrikanske statene ble selvstendige fra 50- til 70-tallet, bortsett fra noen små spanske kolonier lengst nord i Marokko, og Vest-Sahara, som fortsatt er okkupert av Marokko. Kategori:Afrika Kategori:Middelhavet ja:北アフリカ

Guineagulfen

Guineagulfen er en del av Atlanterhavet, sørvest for Afrika. Sørkysten av Vest-Afrika, som ligger nord for gulfen, ble tidligere kalt Øvre Guinea; vestkysten av det sørlige Afrika ble kalt Nedre Guinea. Navnet Guinea er bevart i tre landsnavn ved gulfen: Guinea, Guinea-Bissau og Ekvatorial-Guinea. Det har også gitt navn til øya Ny-Guinea i Stillehavet. De største elvene som renner ut i Guineagulfen er Niger, Volta og Kongo. Kategori:Atlanterhavet ja:ギニア湾 ko:기니 만 zh-min-nan:Guinea-oan

Kategori:Afrika

Kategori:Kontinenter Kategori:Verdensdeler ja:Category:アフリカ ko:Category:아프리카

Simon Van der Stel

Simon van der Stel (14 octobre 1639 - 24 juin 1712) fut d'abord commandeur de la ville du Cap puis le premier gouverneur de la colonie néerlandaise du Cap en Afrique du Sud. Il est considéré comme le fondateur de l'industrie viticole en Afrique du Sud. Simon van der Stel est né à l'île Maurice, où son père Adriaen van der Stel fut gouverneur pour le compte de la Compagnie néerlandaise des Indes orientales entre 1639 et 1645. Sa mère est Maria Lievens, d'origine malaise. Simon van der Stel a été nommé commandeur du Cap en 1679 par la Compagnie néerlandaise des Indes orientales, année où la deuxième ville coloniale d'Afrique du Sud fut fondée et baptisée Stellenbosch (le bush de van der Stel) en son honneur. À cette époque, le domaine qu'il doit gérer s'étend de Muizenberg sur l'Océan Indien aux montagnes de Steenberg et de Wynberg. Il va transformer toute la région en concédant des terres aux colons néerlandais boers afin de développer les cultures et notamment des vins de qualité sur les terres riches en alluvion. Il fera également planter plus de huit mille arbres. boer En 1685, il fait ériger, dans les environs du Cap, le domaine de Groot Constantia (baptisé en l'honneur de sa femme Constance) dans le style architecturale néerlandais du Cap. Les nombreuses propriétés qui seront construites dans la région seront construites selon les mêmes normes esthétiques. En 1688, il concède des terres dans la vallée d'Olifantshoek aux quelques 200 huguenots français débarqués au Cap à la suite de la révocation de l'édit de Nantes par Louis XIV. Il fait explorer la péninsule du Cap et fait baptiser "Simon's Bay" un port naturel dans la baie de False. En 1691, il devient gouverneur de la toute nouvelle et officielle colonie du Cap. En 1693, une route est construite reliant Constantia Nek à Hout Bay. Il fait construire un hopital au Cap en 1697 capable d'accueillir 225 personnes, tout près des jardins de la compagnie au centre de la ville. Simon van der Stel prend sa retraite en 1699 dans sa propriété viticole de Groot Constantia. C'est son fils Willem Adriaen van der Stel qui lui succède au poste de gouverneur. Simon van der Stel est mort à Groot Constantia en 1712. La ville de Simon's town fut baptisée en son honneur. Stel Stel Stel

Sponsored Site Muzyczne gry online podatki narty austria encyklopedia










































:: RELATED NEWS ::
228 Massacre
The 228 Incident () or 228 Massacre was an uprising in Taiwan that began on February 28, 1947 and was brutally repressed by the Kuomintang government, resulting in thirty-thousand civilians killed. This event is now commemorated in Taiwan as Peace Memorial Day. Official government policy had repressed the education of the events until recently, for
Witch hazel
Witch hazel is the name of:
- Witch-hazel: Hamamelis, a genus of decorative shrubs in North America and east Asia.
- witch hazel: the astringent topical medicine derived from it.
- Witch Hazel: a The 4th Armored Division of the United States Army was an armored division that compiled a distinguished career in the European theater of World War II.

History

It was activated on 15 April 1941, and reached the Read More...
Witch Hazel
Witch hazel is the name of:
- Witch-hazel: Hamamelis, a genus of decorative shrubs in North America and east Asia.
- witch hazel: the astringent topical medicine derived from it.
- Witch Hazel: a 1910) is a painter, born in Wormit in the north-east of Fife, Scotland. He studied architecture at the University of London from 1929 and started painting in 1930. During the Second World War he joined the April 25, 1921) is a Dutch painter, born in Amsterdam. He studied at the Rijksakademie van Beeldende Kunsten there from 1940 to 1943 and started exhibiting in
Liberty Motor Car
Image:LibertyMotorCar1919.jpg
1919 Liberty Motor Car advertisement
The Liberty Motor Car Company was a United States automobile maker in Detroit, Michigan from 1916 to
Columbia Motors
Columbia Motors was a United States based automobile manufacturer in the first third of the 20th century. Columbia Motors was incorporated in 1916, with J. G. Bayerline as company president. In 1923 Columbia acquired Liberty Motor Car.

See also


-
All Rights Reserved 2005 wikimiki.org