:: wikimiki.org ::

Vest-Tyskland

Vest-Tyskland

right Vest-Tyskland (egentlig Forbundsrepublikken Tyskland) var en uformell betegnelse på den tyske staten i den tidligere vestallierte sonen i Tyskland fra 1949. Uttrykket «Vest-Tyskland» brukes om staten i perioden 1949 til 1990, da DDRs territorium ble gjenforent med Forbundsrepublikken Tyskland. Etter dette gikk uttrykket ut av bruk annet enn som en geografisk betegnelse.

Se også

- Tysklands historie (1945-1990)
- NATO Kategori:Tyskland

1949

Begivenheter

Utlandet

- 1. januar – Kampene i Kashmir ophører. India og Pakistan oppnår enighet om å avgjøre områdets tilhørighet ved folkeavstemning.
- 24. februar – Våpenhvile Israel-Egypt.
- 18. mars – NATO vedtas opprettet.
- 30. mars – Militærkupp i Syria.
- 3. april – Våpenhvile Israel-Jordan.
- 4. april – NATO formelt opprettet.
- 13. april – Våpenhvile Israel-Syria.
- 18. april – Irland blir republikk.
- 5. mai – Europarådet opprettet.
- 11. mai – Israel blir medlem av FN.
- 23. mai – Folkerepublikken Tyskland ("Vest-Tyskland") opprettes.
- 16. juli – Kuomintang innleder evakueringen til Taiwan.
- 5. august – Jordskjelv i Equador.
- 14. august – Militærkupp i Syria.
- 7. september – Konrad Adenauer valgt til Vest-Tysklands første forbundskansler.
- 12. september – Theodor Heuss valgt til Vest-Tysklands første president.
- 30. september – Luftbroen til Vest-Berlin innstilles.
- 1. oktober – Folkerepublikken Kina opprettet.
- 7. oktober – Den tyske demokratiske republikk ("Øst-Tyskland") opprettes.
- 16. oktober – Borgerkrigen i Hellas slutter.
- 8. desember – Kuomintangs nasjonalråd erklærer Taipei på Taiwan som Kinas nye hovedstad.
- 9. desember – FN vedtar at Jerusalem skal være under permanent internasjonalt styre.

Norge

- 29. mars – Stortinget vedtar at Norge skal slutte seg til NATO.
- 7. juni - Skøyta "Hernes" forsvinner utenfor Hammerfest. 4 omkommer.
- 23. juli – Skotøyrasjoneringen oppheves.
- 8. august – Rasjoneringen av ost, melk og fløte oppheves.
- 18. august – Kronen devalueres.
- 10. oktober – Arbeiderpartiet får rent flertall ved stortingsvalget.
- 26. oktober – Peder Furubotn og 170 andre ekskluderes fra Norges Kommunistiske Parti. Partiet overtas av den Moskva-tro fløyen.
- 20. november – Et nederlandsk fly med 29 jødiske flyktningebarn ombord styrter under innflyvning til Fornebu. Bare ett av barna overlever.
- 30. desember – Grenseovernskomst med Sovjetunionen undertegnes.

Født

Utlandet

- 20. januar – Göran Persson, svensk politiker
- 17. mai – Andrew Latimer, britisk musiker (Camel)
- 13. juni – Ulla Schmidt, tysk politiker
- 22. juli – Lasse Virén, tidligere finsk langdistanseløper
- 14. august – Morten Olsen, dansk fotballtrener
- 18. september – Peter Shilton, tidligere engelsk fotballspiller
- 23. september – Bruce Springsteen, amerikansk musiker
- 24. oktober – David Paton, britisk musiker (Camel)
- 23. november – Gunilla von Bismarck, tysk adelskvinne
- 7. desember – Tom Waits, amerikansk musiker og skuespiller
- 20. desember – Alan Parsons, britisk plateprodusent, lydtekniker og artist

Norge

- 25. januar – Margaret Skjelbred, forfatter
- 13. februar – Jan Egil Storholt, tidligere skøyteløper
- 10. mars – Edvard Hoem, forfatter
- 18. mars – Åse Kleveland, kulturpolitiker og forretningskvinne
- 21. mars – Åge Aleksandersen, musiker
- 24. juni – Toril Brekke, forfatter
- 5. august – May B. Lund, forfatter, lege og forsker
- 27. august – Liv Nysted, forfatter
- 27. september – Jahn Teigen, musiker
- 23. oktober – Kaj Skagen, forfatter
- 10. november – Aud Gaundal, politker (Dna)
- 9. desember – Anne Enger Lahnstein, politiker

Døde

- 10. juni – Sigrid Undset, norsk forfatter (f. 1882)

Idrett

- Sarpsborg blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Skeid 3-1 i finalen.
- Fredrikstad blir seriemester i fotball etter å ha slått Vålerenga sammenlagt i seriefinaler. (3-1 og 3-0)

Musikk

Nobelprismottagere

- Fysikk – Hideki Yukawa
- Kjemi – William F Giauque
- Medisin – Walter Hess, Egas Moniz
- Litteratur – William Faulkner
- Fred – Baron John Boyd Orr of Brechin

Litteratur

Utlandet

- Agatha Christie – Crooked House (Morder i huset)
- George Orwell – 1984

Norge

- Thorbjørn Egner – Karius og Baktus
- Knut Hamsun – Paa gjengrodde stier
- Kåre Holt – Det store veiskillet Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1900-årene – 1910-årene – 1920-årene – 1930-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene År: 1944 – 1945 – 1946 – 1947 – 1948 – 1949 – 1950 – 1951 – 1952 – 1953 – 1954 Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1949年 ko:1949년 nb:1949 simple:1949

1990

Begivenheter

Utlandet

- 11. mars – Det sovjetlitauiske parlamentet under ledelse av Vytautas Landsbergis løsrev seg fra Sovjetunionen. Full selvstendighet fikk Litauen likevel først etter 23. august 1991, da kuppet i Moskva var over.
- 6. april – Scandinavian Star-ulykken, der 159 mennesker mistet livet
- 29. juni – Formelle forhandlinger ble innledet mellom EF og EFTA om en EØS-avtale
- 2. september – Transnistria erklærte uavhengighet fra Moldova
- 3. oktober – DDR og Tyske forbundsrepublikken ble gjenforent
- 14. desember – Forhandlingene begynte mellom de tolv EF-landene om opprettelse av en økonomisk og pengepolitisk union og en politisk union

Norge

- 1. januar – Norsk Arbeidsgiverforening, Norges Industriforbund og Norsk Håndverkerforbund går sammen til NHO
- 22. juni – Statens petroleumsfond blir opprettet.
- 3. oktober - Taretråleren "Nordalg" kantrer med 2 mann ombord utenfor Værlandet i Sogn og Fjordane. Under redningsaksjonen styrter et helikopter med 5 mann ombord. Ulykkene krever til sammen 7 liv.
- 3. november – Folketelling, 4 247 546 innbyggere i Norge.
- 15. november - Reketråleren "Børge Alexander" går ned i Nordsjøen etter å ha kjørt fast trålen. 2 omkommer.

Født

- Daniel Robert Shanks, norsk vektløfter.

Døde

- Peter Wessel Zapffe, norsk filosof (f. 1899)
- 16. mai – Sammy Davis jr., amerikansk underholder (f. 1925)
- 16. oktober – Art Blakey, amerikansk jazzmusiker (f. 1919)

Idrett

- Rosenborg blir norgesmester (cupmester) i fotball for menn. De slår Fyllingen 5-1 i finalen.
- Rosenborg blir også seriemester i fotball for menn.
- Asker blir norgesmester (cupmester) i fotball for kvinner. De slår Sprint/Jeløy 5-1 i finalen.
- Sprint/Jeløy blir seriemester i fotball for kvinner.

Musikk

- Dr. Alban gir ut sitt første album, Hello Africa.
- Mike Oldfield gir ut albumet Amarok

Nobelprismottakere

- Fysikk – Jerome I Friedman, Henry W Kendall, Richard E Taylor
- Kjemi – Elias James Corey
- Medisin – Joseph E Murray, E Donnall Thomas
- Litteratur – Octavio Paz
- Fred – Mikhail Gorbatsjov
- Økonomi – Harry Markowitz, Merton Miller, William Sharpe

Litteratur

Utlandet

Norge

- Erik Fosnes Hansen – Salme ved reisens slutt
- Tore Hamsun – Efter år og dag (selvbiografi)
- Jan Kjærstad – Rand
- Dag Solstad – Medaljens forside Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 2000-årene – 2010-årene – 2020-årene – 2030-årene – 2040-årene År: 1984 – 1985 – 1986 – 1987 – 1989 – 1990 – 1991 – 1992 – 1993 – 1994 – 1995 Kategori:Årstall på 1900-tallet als:1990 ja:1990年 ko:1990년 nb:1990 simple:1990 th:พ.ศ. 2533

Tysklands historie (1945-1990)

Denne artikkelen omhandler Tyskland i etterkrigstiden. Den inneholder stoff om både Øst-Tyskland og Vest-Tyskland.

Nederlaget

Tyskland Tyskland lå i ruiner etter nederlaget i andre verdenskrig. Da det tredje rike endelig kapitulerte den 8. mai 1945 var landet okkupert av de allierte i vest, og av sovjetiske styrker i øst. Det var et utslitt Tyskland som gav opp, tapene under krigen hadde vært enorme, både i menneskeliv og i materielle skader.

Umiddelbare følger av krigen

Under Jaltakonferansen i februar hadde lederne for Sovjetunionen, Amerikas forente stater og Storbritannia lagt planer for hva som skulle skje med Tyskland etter krigen. Sovjetunionen hadde dyttet vestgrensen sin vestover i 1939, og dermed overtatt en del av Polen. Polakkene ble kompensert ved at de overtok de østlige områdene av Tyskland. Schlesien, Øst-Pommern og Prøyssen ble innlemmet i Polen, med unntak av byen Königsberg, som ble omdøpt til Kaliningrad og innlemmet i Sovjetunionen. Den såkalte Oder-Neisse-linjen ble Tysklands nye østgrense. Dette førte selvfølgelig med seg store mengder flyktninger, noe som førte til et enda større press på områdene i vest. De fleste flyktningene søkte seg til vestsonen, da de var skeptiske til hva som ventet under sovjetisk administrasjon. De resterende tyske områder ble delt i fire soner, som ble administrert av de fire seierherrene Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike. Hovedstaden Berlin ble også delt i fire, selv om den geografisk lå langt inne i den sovjetiske sonen. De vestlige områdene ble administrert av vestmaktene, og de østlige av Sovjetunionen.

Avnazifisering

Et viktig mål for seierherrere etter krigen var det å avnazifisere Tyskland. Mange tyskere mente at nasjonalsosialismen var en god idé, bare litt klønete utført. Støtten til Hitlers regime hadde vært så massiv i befolkningen at det ikke nyttet å straffeforfølge alle som hadde vært involvert i nazi-partiet og statsadministrasjonen. Det var bare de høyeste statstjenestemenn som ble straffet, samt soldater som åpenbart hadde deltatt i krigsforbrytelser (slik som SS). Nazistiske symboler, som svastikasymbolet, ble totalforbudt. Det samme ble de forskjellige tyske flaggene, samt den tyske nasjonalsangen (i 1952 bestemte Forbundsrepublikken seg for å bruke tredje strofe som nasjonalsang).

Gjenoppbygning

1952 I 1946 holdt man lokalvalg i den britiske sonen. Konrad Adenauer var leder for CDU i vest, og utmerket seg som en dyktig politiker. Det at han ikke hadde hatt noe med nazismen å gjøre gjorde han politisk spiselig for britene. Til østsonen hadde sovjeterne allerede under krigen skolert fremtidige kommunistledere. Walter Ulbricht var kommunistenes mann i Tyskland. Det var imidlertid ikke så lett for kommunistene å gjøre politisk comeback etter all den anti-kommunistiske propagandaen som det tyske folk var blitt utsatt for i Hitler-tiden. Mange tyskere var også skeptiske til kommunistene siden de følte at de var blitt «ranet» for sine østlige provinser. Det som var igjen av tysk industri skulle demonteres og fraktes til seierherrene som krigsskadeerstatning. Mange fabrikker ble fraktet i sin helhet til Sovjetunionen etter krigen. Amerikanerne var redde for å ydmyke tyskerne for mye, kloke av skade etter Versailles-traktaten etter første verdenskrig. De valgte heller å hjelpe tyskerne, gjennom Marshallplanen. I 1948 gjennomførte de også en valutareform, og erstattet Riksmarken med den nye Deutsche Mark. Like etter innføringen av D-marken var det også en valutareform i østsonen, der det ble en egen Øst-mark.

Berlinblokkaden

For detaljer, se hovedartikkelen: Berlinblokaden. Berlinblokaden I september 1947 møttes utenriksministerene fra USA, Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland og Luxembourg i London. Her diskuterte de måter å hinde en fryktet sovjetisk ekspansjon. Her ble også valutareformen vedtatt. I protest mot D-marken forlot sovjeterne den 20. mars 1948 det allierte kontrollrådet. Den 24. juni blokkerte de alle innfartsveier inn i Vest-Berlin. Over to millioner mennesker ble med dette avskåret fra alle forsyninger. Det var ingen matproduksjon i byen, så all mat måtte fraktes inn med fly. Allerede to dager etter blokkadens start begynte det britiske luftforsvar å fly inn forsyninger. I juli var mengden kommet opp i 2.000 tonn i døgnet, og den 16. april 1949 ble rekorden satt, da fløy 1398 fly inn 11.740 tonn varer. Den 12. mai 1949 ga sovjeterne opp blokkaden. Den hadde ingen effekt, byen ble likevel forsynt med varer. Dette var et stort propagandanederlag for Stalin, og en stor moralsk seier for vestmaktene. Totalt ble det levert 2.250.000 tonn med forsyninger til Vest-Berlin i løpet av tiden blokkaden varte. Det var 277.804 flyvninger inn til byen i denne perioden. Luftbroen stoppet ikke umiddelbart da blokkaden ble hevet, den fortsatte ut september.

Statsdannelse i vest

For detaljer, se hovedartikkelen: Vest-Tyskland. left De vestallierte overførte gradvis mer makt tilbake til tyskerne igjen. Den 23. mai 1949 ble det vedtatt en grunnlov for det som skulle bli Forbundsrepublikken Tyskland (ofte omtalte som Vest-Tyskland). I august ble det avholdt frie valg, og i september ble en regjering ledet av Konrad Adenauer dannet. Samtidig fikk den nye staten selvstyre på de fleste viktige punkter. Landets hovedstad ble byen Bonn. Forbundsrepublikken gikk raskt i retning av tett samarbeid med de andre vesteuropeiske landene. I 1951 var forbundsrepublikken med på å starte Det europeiske kull- og stålfellesskap, sammen med Frankrike, Italia, Beliga, Nederland og Luxembourg. I 1955 ble Vest-Tyskland medlem i NATO. Frykt for invasjon fra øst førte til at hæren ble gjenoppbyggd, men med under stram kontroll av de andre vestallierte. Det ble også stående store mengder tropper fra de andre NATO-landene i Forbundsrepublikken, for å forsvare landet mot et eventuelt sovjetisk angrep.

Statsdannelse i øst

For detaljer, se hovedartikkelen: Den tyske demokratiske republikk. left I østsonen ble det sosialdemokratiske partiet tvunget til å slå seg sammen med kommunistpartieti april 1946. Det nye partiet fikk navnet Tysklands Sosialistiske Enhetsparti (tysk: Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, SED). Til de vestalliertes store overaskelse ble det ikke innført et ettpartisystem i øst, det fantes flere uavhengige partier. Det ble avholdt valg i østsonen i oktober 1946, der Enhetspartiet vant klart. Valget dannet basisen for de såkalte folkekongressene, som var samlet i 1948 og 1949. Etter at den nye grunnloven til Forbundsrepublikken ble vedtatt i mai 1949, ble det også i øst raskt utarbeidet en grunnlov. Denne ble vedtatt den 30. mai. Den Tyske Demokratiske Republikk (tysk: Deutschen Demokratischen Republik, DDR) ble opprettet den 7. oktober 1949, med Berlin som hovedstad. Wilhelm Pieck ble president i DDR, med Otto Grotewohl som ministerpresident. Landets viktigste politiker var likevel generalsekretæren i sentralkomitéen i Enhetspartiet, Walter Ulbricht. I praksis var landet også styrt fra Moskva, den øst-tyske stat fikk vesentlig færre rettigheter enn hva den Vest-tyske stat fikk. Den Tyske Demokratiske Republikk ble med i østblokkens svar på NATO, Warszawa-pakten, da denne ble dannet i 1955.

Forholdet mellom øst og vest

Regjeringen i vest, under ledelse av Konrad Adenauer, kjørte en hard anti-kommunistisk linje. De anså ikke regjeringen i DDR som legitim, og mente at de selv representerte hele den tyske nasjon. Gjennom Hallstein-doktrinen begrenset forbundsrepublikken den diplomatiske kontakten med land som anerkjente den øst-tyske staten. Det var tidvis store interne uroligheter i DDR. Den mest kjente av disse er urolighetene som kulminerte den 17. juni 1953, da den røde armé gikk inn og stoppet en serie med demonstrasjoner, streiker og protester. den røde armé De labre forholdene i øst gjorede at mange valgte å reise over til vest. Frem til «republikkflukt» ble kriminalisert i 1957 hoppet over 1,7 milloner mennesker av til vesten. Løsningen på fluktproblemet lå i å sperre av grensen mot Forbundsrepublikken. Likevel fortsatte folk å rømme DDR, det var fortsatt mulig å ta seg til vest gjennom Berlin. Den 13. august 1961 ble det, nærmest over natten, bygget en mur gjennom byen. Berlinmuren delte byen i to adskilte soner, Vest-Berlin som tilhørte forbundsrepublikken og Øst-Berlin som var hovedstaden i den tyske demokratiske republikk. Muren skapte nye problemer i forholdet mellom de to tyske statene, og også i forholdet mellom USA og Sovjetunionen. Realpolitiske forhold gjorde at USA i praksis etterhvert tolererte den, selv om byggingen var et brudd på avtalen seierherrene fra andre verdenskrig hadde. I 1969 gikk den vest-tyske forbundskansleren, sosialdemokraten Willy Brandt (SPD), inn for å normalisere forholdet til DDR og til de andre østblokklandene. Denne «Ostpolitik» ble kraftig motarbeidet av de konservative, som heller ville ha en hard linje. Brandt utarbeidet avtaler med Sovjetunionen, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn og Bulgaria. Den øst-tyske stat ble endelig formelt anerkjent av forbundsrepublikken og de andre NATO-landene (deriblant Norge) i 1974.

Økonomi

Økonomisk sett var forbundsrepublikken en eneste lang suksesshistorie. Landet ble raskt bygget opp etter ødeleggelsene under krigen, og ved inngangen til 60-tallet var landet nok en gang blitt en økonomisk motor i Europa. Vest-Tyskland begynte å eksportere industrivarer til hele verden. Landet hadde en typisk blandingsøkonomi. Også i øst var det økonomisk fremgang på 50-tallet og 60-tallet. DDR hadde planøkonomi, etter modell av Sovjetunionen. Ødeleggelsene i øst var større enn de i vest under krigen, dessuten hadde kommunistene takket nei til Mashall-hjelpen. Det tok derfor lenger tid å bygge opp landet igjen i øst enn i vest. Siden DDRs industri var statsdrevet, ble produksjonen av forbruksvarer nedprioritert. Dette førte til en nesten kronisk mangel på mange typer forbruksvarer. Privatpersoner måtte stå på venteliste i årevis for å f.eks. kunne kjøpe en bil. Samtidig hadde DDR problemer med å få bygge nok boliger, det var også lange ventelister for å få husvære. Mens oppgangen bare fortsatte i vest, stagnerte økonomien fullstendig i øst. Utover på 80-tallet ble problemene i industrien bare større og større. I 1983 lånte forbundsrepublikken en million mark til DDR for å redde den øst-tyske økonomien. Betingelsen for lånet var at vest-tyske borgere skulle kunne få innreisetillatelse i DDR.

Kommunismens sammenbrudd i Europa

For detaljer, se hovedartikkelen: Tysk gjenforening. Tysk gjenforening I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov leder i Sovjetunionen. Gorbatsjov satte i gang med reformer for å redde den skakkjørte sovjetiske økonomien, under parolene «perestrojka» og «glasnost». De politiske og økonomiske forholdene i Sovjeunionen ble ikke bedre, og da unionen var i ferd med å revne ble økonomien samtidig ødelagt. Dette ble en katastrofe for Øst-Tyskland. Kombinasjonen av at tilgangen på billig subsidiert sovjetisk råolje tok slutt og at hele eksportmarkedet til den øst-tyske industrien forsvant, gjorde at industrien i DDR gikk med i dragsuget. Samtidig åpnet Ungarn grensen mot Østerrike, noe som gjorde at det ble et smutthull gjennom «jernteppet». Store mengde øst-tyske borgere flyktet til vesten denne veien. Sammenbruddet i økonomien førte til at folket demonstrerte mot den sittende regjeringen. President Erich Honecker måtte gå av den 18. oktober 1989. Den 9. november ble utreiseforbudet opphevet, og Berlinmuren falt. 9. november Det ble avholdt valg den 18. mars 1990, de eneste frie valg i DDRs historie. Lothar de Maizière fra CDU ble statsminister etter valget. Han gikk straks i gang med å forhandle med Vest-Tyskland, Sovjetunionen, Storbritannia og USA om en sammenslåing av de to tyske statene. Den 18. mai inngikk forbundsrepublikken og DDR en økonomisk og sosial samarbeidsavtale, samt en valutaunion. Den 23. august vedtok parlamentet i DDR at landet skulle inkorporeres i Forbundsrepublikken. Den 3. oktober 1990 opphørte DDR å være en selvstendig stat. Forbundsrepublikkens lover og konstitusjon ble gjeldende også i øst, og de fem øst-tyske delstatene ble opptatt i Forbundsrepublikken. 1945 Kategori:Den kalde krigen

Kategori:Tyskland

Kategori:Land i Europa ja:Category:ドイツ ko:분류:독일 simple:Category:Germany

Jahuah

Tetragrammaton (græsk: τετραγράμματον ord med fire bogstaver) betegner det hebraiske navn for Gud: JHVH, hvilket i forskellige sammenhænge gengives som Jehova eller Jahve.

Hebraisk form

JHVH er Guds personlige navn, som det står skrevet i Den Hebraiske Bibel (Tanakh / Det Gamle Testamente). I de hebraiske håndskrifter er navnet skrevet med de fire konsonanter י (yod) ה (he) ו (vav) ה (he) eller יהוה JHWH, almindeligvis kaldet tetragrammet (af græsk tetra-, "fire", og gramma, "bogstav"). Ordets etymologi og oprindelige udtale er usikker, og der er en række forskellige tolkninger. En udbredt tolkning er, at det er en bøjningsform (kausativ imperfektiv) af det hebræiske verbum הָבָה hāwāh (at være/blive), og i så fald ville det betyde "han får til at være". Navnet må ifølge jødisk religion ikke udtales udenfor Templet i Jerusalem, men erstattes ved højtlæsning med ordet Adonaj. Dets oprindelige udtale er derfor usikker, eftersom templet blev ødelagt af romerne i år 70 e.Kr. I Det Gamle Testamentes tidlige skrifter bruges navnet hyppigt, medens man kan se en tendens til, at det optræder sjældnere og sjældnere i de senere skrifter, hvor det i stedet erstattes med "Herren" eller lignende. Navnet kendes også fra en række ikke-bibelske dokumenter, fx de såkaldte Lakisjbreve, der viser, at navnet blev anvendt i almindelig korrespondance i Palæstina i sidste halvdel af det 7. århundrede f.Kr.. Tetragrammet forekommer 6828 gange i den hebraiske tekst, der er trykt i Biblia Hebraica og Biblia Hebraica Stuttgartensia.

Vokalisering

I anden halvdel af det 1. årtusinde e.Kr. indførte jødiske lærde i den hebraiske konsonanttekst et system af prikker og streger over, under og inden i bogstaverne for at angive, hvilke vokaler, som skulle benyttes ved oplæsning af den rent konsonantisk skrevne bibeltekst. I forbindelse med tetragrammet satte de imidlertid ikke vokaltegnene for navnets egentlige udtale, men i stedet vokalerne for ordet אֲדֹנָי ăðōnāj ("Herren") eller אֱלֹהִים Ĕlōhīm ("Gud"), som læseren forventedes at læse i stedet for gudsnavnet. Leningrad B 19A-kodeksen fra det 11. århundrede e.Kr. har vokalpunkter i forbindelse med tetragrammet, der giver formerne Jehwah, Jehwih og Jehowah. Ginsburgs udgave af den masoretiske tekst har vokalpunkterne i forbindelse med det guddommelige navn, så de giver formen Jehowah.

Den jødiske tradition

Indenfor jødedommen er navnet JHVH forbudt at udtale udenfor Templet i Jerusalem. Når Toraen læses i synagogen, erstatter man som tidligere nævnt konsonanterne med navnet Adonaj ("Herre", "Mester"), eller i nogle specifikke sammenhænge med Elohim. Navnet bruges også i de mange velsignelser (berakhot), som gennemsyrer en udøvende jødes hverdage og helligdage, og bliver i alle disse tilfælde også erstattet med Adonaj. Eftersom også navnet Adonaj regnes som meget helligt, omend ikke underlagt den samme grad af religiøst tabu, læser man oftest "Navnet" ("HaShem" ) i begges sted, når man læser teksterne udenfor deres rituelle sammenhæng.

Den kristne tradition

Indenfor kristendommen er formen Herren, som er en oversættelse af Adonaj, den mest brugte form, men formerne Jehova og Jahve har også en vis udbredelse. Jehova har tidligere i den kristne tradition været den mest almindelige måde at udtale Guds navn på, men Jahve er den form, der nu foretrækkes af de fleste kristne teologer og hebraiskkyndige. De henviser til, at den forkortede form af navnet er Jah, som blandt andet forekommer i Salme 89:8 og i udtrykket הַלְּלוּ־יָה hallĕlû-Jâh (der betyder "lovpris Jah!"). Formerne Jeho, Jo, Jah og Jahu, der forekommer i den hebraiske stavemåde af navne som Josafat og Sjefatja, er sandsynligvis også alle kortformer Jahve. Oldkirkelige forfatteres græske translitterationer af navnet peger i samme retning med stavemåder som Ιαβε Jabe og Ιαουε Jaoue, der på græsk udtales nogenlunde som "Jahve". De lærde er dog langtfra enige om sagen — særlig på grund af den forudsatte atypiske fonologiske struktur med shevá nach under den ikke-finale ה he og det mere sandsynlige, at ו vav her skal have en vokalisk udtale både af interne fonologiske grunde og udfra navnets alternative former i sammensætninger, og nogle går derfor ind for en helt anden udtale, som for eksempel Jahuwa, Jahuah eller Jehuah. Jehovas Vidner og andre, der holder fast i udtalen "Jehova", argumenterer for, at der - eftersom udtalen alligevel ikke kan fastslås med sikkerhed - ikke er nogen rimelig grund til at forlade den gængse form "Jehova" til fordel for en anden form.

Anvendelse i Danmark

Så at sige alle tidligere og de fleste nutidige bibeloversættere går ind for at erstatte tetragrammet i oversættelsen med den traditionelle muntlige representation – således oversættes det i danske bibeloversættelser som regel med "Herren" og i enkelte tilfælde med Jahve. Jehovas Vidner Christian 4. lod mange af sine kendte bygningsværker, f.eks. Rundetårn, Holmens Kirke m.m., smykke med bogstaverne "JHVH".

Se også

- Gud
- Theos

Eksterne henvisninger

[http://www.gudsnavnet.dk/ Steder i Danmark hvor tetragrammet findes] Kategori:Religion ja:テトラグラマトン ja:ヤハヴェ

wagi Dorota Rabczewska Sepsa sem praca

:: RELATED NEWS ::