:: wikimiki.org ::

Vinter-OL 1984

Vinter-OL 1984

Vinter-OL 1984 ble arrangert i Sarajevo i daværende Jugoslavia (nå Bosnia-Hercegovina). DDR ble beste nasjon med hele ni gullmedaljer. Norge fikk denne gangen tre gullmedaljer:
- De norske langrennskvinnene tok gull på 4 x 5 km stafett.
- Tom Sandberg vant kombinert.
- Eirik Kvalfoss vant 10 km skiskyting. Han fikk også sølv på skiskytterstafetten og bronse på 20 km.

Resultater

Medaljestatistikk

Kategori:Vinter-OL Kategori:Hendelser i 1980-årene ja:サラエボオリンピック

Sarajevo

Sarajevo er hovedstaden i Bosnia-Hercegovina. Erkehertug Franz Ferdinand ble myrdet her den 28. juni 1914, noe som førte til utbruddet av første verdenskrig. Kategori:Byer i Bosnia-Hercegovina Kategori:Hovedsteder i Europa Kategori:Vertsbyer for vinter-OL ja:サラエボ ko:사라예보

Jugoslavia

Jugoslavia var et europeisk land som til sist bestod av kun Serbia og Montenegro, og som derfor i 2003 også skiftet navn til dette. Landet var på sin storhetstid under Josip Broz Tito kjent for sin uavhengighet overfor Sovjetunionen. Navnet betyr «Sørslavia».

Tidligere republikker som nå er blitt egne land

- Bosnia og Hercegovina
- Kroatia
- Makedonia
- Serbia og Montenegro
- Slovenia

Se også

- Liste over historiske stater Kategori:Historiske stater ja:ユーゴスラビア ko:유고슬라비아 zh-cn:南斯拉夫

DDR

Den tyske demokratiske republikk (tysk: Deutsche Demokratische Republik, DDR), uformelt også kalt «Øst-Tyskland» (ikke å forveksle med de historiske østlige tyske provinsene), i Vest-Tyskland referert til som Midt-Tyskland, SBZ eller «såkalte DDR», var en totalitær kommuniststat som bestod av den sovjetiskokkuperte delen av Tyskland (Sowjetische Besatzungszone, SBZ) fra 7. oktober 1949 til 3. oktober 1990.

Historie

9. oktober 1949 ble Den tyske demokratiske republikk, Deutsche Demokratische Republik, grunnlagt i den sovjetiske sonen av Tyskland. Dette ble ikke godtatt i vest. 17. juni 1953 Arbeideropprør i Berlin: Arbeidere protesterer for bedre vilkår, kortere arbeidsdag og frie valg. Samme ettermiddag slås opprøret brutalt ned av den sovjetiske hæren. Dagen for folkeoppstanden blir året etter gjort til offentlig høytidsdag i Vest-Tyskland, og en del av Unter den Linden i Vest-Berlin ble gitt navnet Straße des 17. Juni. 13. august 1961 Berlinmuren påbegynnes og markerer den fysiske delingen av øst og vest. 3. mai 1971 går Walter Ulbricht av og erstattes av Erich Honecker. 21. desember 1972 undertegnes den såkalte Grundlagenvertrag, den viktigste avtalen som fulgte av Willy Brandts Ostpolitik. Her anerkjennes Den tyske demokratiske republikk av Forbundsrepublikken Tyskland. Denne politikken førte også til at andre NATO-land anerkjente DDR. 18. oktober 1989 Erich Honecker må gå av etter en rekke med demonstrasjoner. Han ble erstattet av Egon Krenz. Egon Krenz 9. november 1989 Etter massivt press kunngjør generalsekretær Krenz gjennom politbyråmedlemmet Günter Schabowski at grensepasseringer til Vestberlin tillates, men grensevaktene blir ikke informert om reglene for passeringene. Dette fører til at folk slippes ukritisk igjennom, og folk begynner å rive den forhatte muren. 18. mars 1990 De første og siste frie valgene i DDRs historie gjennomføres. CDU vinner en stor seier ved å love gjenforening med Forbundsrepublikken Tyskland. Lothar de Maizière blir DDRs siste statsleder. 1. juli 1990 inngår de to tyske statene en valutaunion. 12. september 1990 undertegnes en avtale mellom de to tyske statene og sierherrene fra andre verdenskrig. Dette var det siste hinderet for tysk gjenforening. 3. oktober 1990 opphørte Den tyske demokratiske republikk å eksistere som stat, og dens territorium ble innlemmet i Forbundsrepublikken Tyskland.

Økonomi

Den sovjetokkuperte sonen mistet en god del av industrien etter krigen, etter at sovjeterne nedmonterte fabrikker og flyttet de til Sovjetunionen og foretok annen plyndring som «krigsskadeerstatninger». På tross av denne økonomiske påkjenningen ble DDR snart en av de viktigste økonomiene i Comecon, kommunistblokkens økonomiske samarbeidsområde, og DDR-staten ble den mest avanserte og velstående av de østeuropeiske kommunistlandene. På samme måte som i vest lyktes man å bygge tungindustrien opp igjen. Levestandarden i østsonen var likevel betydelig dårligere enn i vestsonen. Som i de andre kommunistiske landene hadde man i DDR en planøkonomi, der staten kontrollerte hele økonomien. Det var et statlig ansvar å sette produksjonskvoter, noe som førte til en kronisk mangel på forbruksvarer med tilhørende køer i butikkene. Det var bl.a. ventelister på flere år for å få kjøpt en bil. Utover på 1970-tallet ble problemene i økonomien større og større. Samtidig valgte myndighetene å deprivatisere de private bedriftene man hittil hadde tillatt (om enn i liten skala). Dette bidro til å forsterke den negative trenden, og mens oppgangen bare fortsatte i vest, stagnerte økonomien fullstendig i øst. I 1983 lånte forbundsrepublikken Tyskland en million mark til DDR for å redde DDRs økonomi. De statlige foretakenes (VEB, Volkeigene Betriebe) manglende evne til fornyelse da eksportmarkedet til Sovjetunionen kollapset senere på 1980-tallet gjorde at problemene ble svært store frem mot sammenslåingen. Etter den tyske gjenforeningen ble store deler av DDRs bedrifter tvunget til nedleggelse, noe som førte til stor arbeidsledighet. Arbeidsledigheten er fortsatt betydelig høyere i det østlige Tyskland enn i vest.

Politikk

arbeidsledighet Etter krigens slutt ble det tyske kommunistpartiet KPD og den østlige grenen av det sosialdemokratiske partiet SPD slått sammen til det sosialistiske enhetspartiet SED. Dette ble gjort på ordre fra Moskva, og bar heller preg av tvang enn en frivillig sammenslutning av partiene. I tillegg til SED, som dominerte DDRs politikk totalt, fantes det også fire andre partier, kalt «blokkpartier» (eller parodisk: «blokkfløytepartier»): Christlich-Demokratische Union Deutschlands (Tysklands kristeligdemokratiske union i DDR, CDU), Demokratische Bauernpartei Deutschlands (Tysklands demokratiske bondeparti, DBD), Liberal-Demokratische Partei Deutschlands (Tysklands liberal-demokratiske parti, LDPD) og Nationaldemokratische Partei Deutschlands (Tysklands nasjonaldemokratiske parti, NDPD). Disse partiene må ikke forveksles med partier i Vest-Tyskland med samme navn. Disse fem partiene var representert i DDRs parlament, Volkskammer (Folkekammeret). I tillegg til partiene var også ungdomsorganisasjonen Freie Deutsche Jugend (Fri tysk ungdom, FDJ) og fagforeningen Freier Deutscher Gewerkschaftsbund (Fri tysk fagforening, FDGB) representert i Folkekammeret. Regjeringen i DDR ble kalt Ministerrat (ministerråd), og etter landets første president Wilhelm Piecks død i 1960 ble rollen som statleder utøvd av lederen i Staatsrat. Det ble jevnlig avholdt valg i DDR, der velgerne kunne velge mellom å stemme åpent eller hemmelig. Ved å velge å stemme hemmelig kunne man bli registrert av det hemmelige politiet Stasi som «klasseforræder». Valgene var derfor bare en parodi på frie valg, man kunne uansett ikke oppnå noe særlig ved å stemme på noen av de andre partiene. SED vant derfor alltid store seirer. Representasjonen i statsorganene var dessuten bestemt på forhånd, og SED hadde rett til et bestemt antall representanter uansett valgresultat.

Administrativ inndeling

Stasi Fra starten av ble DDR inndelt i fem land (delstater): Brandenburg, Mecklenburg-Vorpommern, Sachsen, Sachsen-Anhalt og Thüringen. Disse utgjorde sammen med Øst-Berlin DDR fra 1949 til 1952. Etter 1952 ble delstatene i DDR oppløst, og erstattet med femten distrikter (Bezirke). Disse hadde navn etter sine største byer: Rostock, Schwerin, Neubrandenburg, Magdeburg, Potsdam, Berlin, Frankfurt an der Oder, Cottbus, Halle, Erfurt, Leipzig, Dresden, Karl-Marx-Stadt, Gera og Suhl. Etter gjenforeningen med Forbundsrepublikken Tyskland ble de tidligere landene gjenopprettet, nå som delstater i et samlet Tyskland.

Idrett

DDR-regimet satset store ressurser på idrett, og landets idrettsutøvere var såpass fremgangsrike at man i enkelte OL kunne måle seg med antallet medaljer USA og Sovjetunionen vant. Etter murens fall viste det seg imidlertid at suksessen bygget på bruk av doping, der idrettsutøvere ble systematisk dopet gjennom hele karrieren.

Se også

- Liste over historiske stater
- Tysklands historie (1945-1990)
- Øst-blokken
- Warsawa-pakten Tyske demokratiske republikk Tyske demokratiske republikk Kategori:Warszawa-pakten ja:ドイツ民主共和国 ko:독일 민주 공화국 ms:Jerman Timur th:เยอรมนีตะวันออก

Langrenn

Langrenn er en konkurranseidrett som er svært populær i mange land med snø gjennom vinteren, spesielt i Europa og Canada, mens også etterhvert i Japan og Kina. Langrenn hører inn under nordiske grener, som inkluderer skihopping og kombinert (som kombinerer de to greinene langrenn og skihopping). Også skiskyting, som kombinerer fristil-varianten av langrenn og rifleskyting, kan regnes inn her. Langrenn er utviklet fra skigåing som er en trim- og lekeaktivitet med lange tradisjoner. Ofte preparerer lokale myndigheter eller idrettsklubber løyper som kan benyttes av alle.

Utstyr

Langrennski er typisk 2 meter lange, 5-6 cm brede og 0,5-2 cm tykke, og har et spenn, dvs. er krummet oppover på midten. Spennet er for at en skal kunne ha på festesmurning i midtpartiet og derved få feste ved løp i motbakke uten at gliden skal reduseres for mye når en glir bortover og nedover. Spennet må være tilpasset skiens lengde og skiløperens tyngde. Foran har skien en tupp som skal hindre at skien graver seg ned i løs snø. I tillegg til ski har langrennsløperen to staver som bidrar til fremdrift og gir støtte ved renning unnabakke. Skistaven har en trinse nederst som er en ring eller skive som skal hindre eller begrense staven i å trenge ned i snøen. Nederst er også en spiss som skal gi feste i snøen. Øverst har staven et håndtak og en håndreim som gir et godt grep. Skiskoene festes til skiene med bindinger. Det finnes flere typer ski, bindinger og sko. Her skilles det først og fremst mellom klassisk stil og skiskøyting.

Bindinger

Innenfor langrennsbindinger er det nå tre hovedtyper:
- NN (Nordic Norm) - Den opprinnelige varianten fra Rottefella
- NNN (New Nordic Norm) - Videreutviklet variant
- SNS (Salomon Nordic System) - Konkurrerende variant fra Salomon som er smalere enn NNN Hver av disse bindingstypene kreves spesialtilpassete sko. Dette gjelder også spesialvariantene NNN-BC og SNS-BC (Back Country) for telemarkskjøring.

Smurning

Det finnes en rekke smurninger for langrenn. Disse kan deles i to hovedtyper: glidvoks og festesmurning. Glidvokser legges på med "strykejern" i hele skiens lengde og skal sørge for god glid. Når skiene skal brukes til klassisk langrenn unngår en gjerne glidvoks i festesonen midt på skien. Her legger en i stedet festesmurning som skal gi godt feste ved løp i motbakke og på flatene når en bruker diagonalteknikk. Av festesmurninger er det to hovedtyper, tørrvoks (festevoks) og klister. Tørrvoks brukes ved tørr snø, dvs. kuldegrader eller moderate varmegrader i snøen. Klister brukes ved våt eller iset snø.

Sliping

Det er blitt vanlig å slipe skisålene før det legges på glidvoks. Strukturen (langsgående riller) som oppnås gjennom slipingen varieres i forhold til om skien skal brukes på tørt føre (fin slip) eller fuktig føre (grov slip). Strukturen bidrar til økt drenering av vannet som dannes fra trykket fra skien mot snøen eventuelt sammen med det vannet som allerede er i snøen. Derved reduseres friksjonen mellom ski og snø. I tillegg til sliping og glidvoks brukes ofte et pulver og børsting for å gi de siste bidragene til god glid.

Historie

Skigåing har vært utøvd i Norden helt fra forhistorisk tid og muligens like lenge av urbefolkningen i Amerika. Polfarere brukte denne teknikken for å bringe seg selv og utstyret mot målet. I de fleste nordiske land øves fortsatt infanteristyrker i å gå på ski for vinteroperasjoner. Tradisjonelt ble ski laget av tre, gjerne hickory, og stavene ble laget av bambus med lærhåndtak og -reimer. Skotøyet var kraftige lærsko, gjerne betegnet skistøvler (betegnelsen brukes fortsatt), som hadde kraftige såler. Bindingene var opprinnelig enkle lær- eller tre-stropper over risten og bak hælen. Senere kom Kandahar-bindingen med tåfeste av metall og metallfjærer langs skoen og rundt hælen. Slike bindinger brukes fortsatt i militært utstyr og for telemarkskjøring. For langrenn kom senere den såkalte Rottefella som var en ren tåbinding. Denne er videreutviklet til dagens bindinger.

Arrangementer

Det er mange ulike konkurranser innenfor langrenn. Det varieres på distanser, felles- eller intervall-start, klassisk stil eller fristil samt kombinasjonen av disse stilartene. En spesiell konkurranseform er jaktstart hvor det arrangeres to løp to påfølgende dager med de to ulike stilartene, hvor tidsdifferansene i mål første dag er grunnlaget for start andre dag. En ny konkurranseform kalles duathlon på engelsk. Her skifter en ski, staver og stilart midtveis i løpet i en pit stop. En særskilt populær konkurranseform de seneste årene har vært skisprint som bare er 1-2 km langt. I den motsatte enden finner vi skimaraton-distansene. De mest tradisjonelle er det 9 mil lange Vasaloppet i Sverige (første gang i 1922), Birkebeinerrennet i Norge (1932) og Marcia Longa i Italia (1971). De olympiske vinterleker hvert fjerde år, arrangert av Den internasjonale olympiske komite (IOC), har flere langrennskonkurranser på programmet. I verdensmesterskapet i nordiske grener annet hvert år, arrangert av Det internasjonale skiforbundet (FIS), er selvsagt langrenn med. FIS arrangerer hvert år verdenscupen (World Cup) som er et større antall langrennskonkurranser gjennom hele skisesongen. Disse er fordelt mellom arrangører i mange land, både i Europa, Nord-Amerika og Japan. Løperene samler poeng gjennom sesongen, og den som samler flest i ulike kategorier (sprint, langdistanse, klassisk eller fristil) eller totalt, premieres. Den som til enhver tid leder verdenscupen (totalt eller i aktuell kategori), går med spesielt fargete nummere. I tillegg til verdenscupen finnes det en kontinentalcup og en skandinavisk cup. Det arrangeres nasjonale mesterskap i hvert land, i Norge kalt Norgesmesterskap (NM). Det arrangeres også en egen Norgescup. For yngre løpere arrangeres Hovedlandsrennet (norgesmesterskap for aldersbestemte klasser).

Stilarter

Det er to hovestilarter i langrenn, klassisk og fristil (skiskøyting). Utstyr, både ski, bindinger, sko og staver, samt løyper er tilpasset de to stilartene.

Klassisk stil

Stilarten inneholder tre teknikker, dialonalgang, staking og fiskebein. Ved diagonalgang flytter armer og bein seg på samme måte som når en går (uten ski). En skyver ei ski fremover av gangen etter fraspark med den andre skia. En forlenger skyvet ved å skyve staven bakover, staven som er på samme side som frasparkskien. Stavskyvet avsluttes med et nytt fraspark med skien på motsatt side. Slik fortsetter løperen med vekslende sider. Ved staking skyver en bare fra med stavene og disse skyves samtidig bakover. En kan kombinere staking med fraspark. Staking brukes når det er plant eller i slake nedoverbakker. I brattere nedoverbakker brukes vanlig utforteknikk. Denne brukes selvsagt også i fristil. I bratte motbakker brukes fiskebein hvor en setter skiene ut i en vinkel. Stavbruken er som i diagonalgang. Også denne teknikken blir brukt i fristil når det er ekstremt bratt eller løperen sliter med melkesyren. Det brukes hoppende fiskebein hvis det skal gå ekstra fort. Klassisk stil foregår i en preparert løype som har to parallelle spor, ett for hver ski. I brede traséer er det normalt flere løyper ved siden av hverandre slik at det er lettere å passere en annen løper. Det er ikke lov å ta skøytetak i klassisk stil, unntatt ved skifte av løype. Det tillates normalt også å ta skøytetak når løypa gjør en sving. Klassiske ski blir alltid smurt med festesmurning for å ha et godt fraspark, spesielt i motbakker, hvor staking ikke er mulig. Det hender i sjeldne tilfeller at løpere ikke smører skiene for klassiske sprintkonkurranser der løypa er så plan at staking kan brukes hele strekningen.

Fristil

Fristil, også kalt skøyting, foregår ved at skiene skyves utover (som en skøyteløper) samtidig som begge stavene skyves bakover. Skiene i denne stilarten er kortere enn for klassisk stil, mens stavene er lengre. Det er to underteknikker innenfor fristil, enkeldans og dobbeldans. I enkeldans brukes bare stavene for å skyve på en ski av gangen. Stavene løftes fremover igjen for nytt tak mens løperen skyver frem den andre skien. En variant av enkeldans kalles padling, med ekstremvariant hoppende padling. Disse teknikkene brukes i bratte bakker. I dobbeldans brukes stavene i skyvet på begge skiene. Trasene må være brede for at det skal være praktisk å bruke denne stilarten. Opprinnelig var det bare en løype i langrenn, og en løper som ville forbi måtte rope nettopp løype! for å komme forbi. Da måtte den andre ut i løssnøen for å slippe konkurrenten frem. Etterhvert ble det laget bredere traseer med flere parallelle løyper for å gi bedre konkurranseforhold. Dette gjorde det mulig å bruke skøyteteknikk med stor effekt. Stilarten tvang seg frem som egen konkurranse-variant etter at det ble klart at den var klart mer effektiv enn den klassiske. Det var Bill Koch, USA som brukte teknikken først med stor suksess i internasjonale konkurranser.

Langrennsløpere

Løp

- Vasaloppet
- Birkebeinerrennet
- Marcia longa
- Holmenkollmarsjen
- Skarverennet
- Grenaderen

Eksterne lenker

- [http://www.fis-ski.com/uk/disciplines/cross-country.html] FIS Langrenn
- [http://www.skiforbundet.no/langrenn] Norges skiforbund - Langrenn
- [http://www.vasaloppet.se] - Vasaloppet
- [http://www.birkebeiner.no/renn/] - Birkebeinerrennet
- [http://www.marcialonga.it/] - Marcia Longa Kategori:Langrenn ja:クロスカントリースキー

Kombinert

Kombinert er en idrett som består av to deler, hopp og langrenn. Man regner ut hvor mye prestasjonen i bakken skal vektes mot den i sporet, og kommer frem til et samlet resultat. Som regel brukes Gunder-metoden, altså at man hopper først, og deretter går et jaktstartløp i langrenssporet, hvor bestemann i bakken starter først. Bjarte Engen Vik vant VM i kombinert i 2001. Torbjørn Løkken vant VM i Oberstdorf i 1987, etter å ha gått veldig fort i langrennet.

Kombinertløpere

Norske

- Trond Arne Bredesen
- Bård Jørgen Elden
- Trond Einar Elden
- Thorleif Haug
- Fred Børre Lundberg
- Torbjørn Løkken
- Tom Sandberg
- Halldord Skard jr.
- Sverre Stenersen
- Bjarte Engen Vik

Utenlandske

- Klaus Sulzenbacher
- Hippolyt Kempf
- Kenji Ogiwara
- Takanori Kono
- Allar Levandi

Eirik Kvalfoss

Eirik Kvalfoss (født 25. desember 1959 er en tidligere skiskytter fra Voss. Han tok tre medaljer under OL i 1984 i Sarajevo: gull på 10 kilometer, sølv på stafetten og bronse på 20 kilometer. Kvalfoss fikk i alt 10 individuelle OL- og VM-medaljer i perioden 1982–1991, pluss flere stafettmedaljer. Han ble tildelt Morgenbladets Gullmedalje i 1983. Kvalfoss, Eirik Kvalfoss, Eirik

Kategori:Vinter-OL

Kategori:Olympiske leker

Professeur Chourave

Chourave Personnage de la saga Harry Potter, écrite par l'écrivain J.K. Rowling. Le Professeur Pomona Chourave (en anglais: professor Sprout) est une assez vieille sorcière, professeur de Botanique à Poudlard. Elle est aussi la directrice de la maison Poufsouffle et l'idole de Neville Londubat. C'est une petite sorcière massive joliment potelée avec des ongles si longs et si sales qu'ils auraient fait évanouir la Tante Pétunia. Pomona Chourave est en très bon terme avec Minerva McGonagall et avec Filius Flitwick. En quatrième année d'Harry, lors du bal de Noël, elle danse avec Albus Dumbledore et curieusement, elle n'a pas était inspecté par Dolorès Ombrage dans le tome 5. Lorsqu'Harry révèle la vérité dans le Chicaneur sur le retour de Lord Voldemort et le nom de ses Mangemorts, elle donna vingt points à Gryffondor lorsque dans un cours de botanique, il lui passa l'arroisoir. Dans le tome 6, elle fut très triste en apprenant le décès de Dumbledore.

spielautomaten programy online casinos Nurkowanie Hotele w Warszawie

:: RELATED NEWS ::

Pope Anastasius I
Anastasius I was pope from November 27, 399-401. He condemned the writings of the Alexandrian theologian Origen shortly after their translation into Latin. Among his friends were Augustine, J

Pokemon/Satanism parallels
right Pokémon (ポケモン Pokemon, / pronounced /, although frequently, and even intentionally mispronounced //), is a video game franchise, created by Satoshi Tajiri and published by

List of Pokémon
Pokémon can be listed according to a number of different attributes.
- List of Pokémon by National Pokédex number
- List of Pokémon by Johto Pokédex
- List of Pokémon by Hoenn Pokédex number
- List

Planet X
::This article is about the hypothetical planet. For other meanings see Planet X (disambiguation) ::Planet X can also mean Planet 10. See tenth planet Planet X is a large hypothetical planet orbiting beyond the orbit of Neptune. (The X stands for unknown, rather than the Roman number 10.) Its existence, first as a ninth planet and after 1930 as a t

Plutino
In astronomy, a plutino is a trans-Neptunian object that has a 3:2 orbital resonance with Neptune. They are named after Pluto, which also has this same orbital resonance. Plutinos form the inner part of the Kuiper belt. About 1/4 of known Kuiper Belt objects (KBOs) are Pl

Prague
Prague (Czech: Praha, see also other names) is the capital and largest city of the Czech Republic. Situated on the Vltava river in central Bohemia, it is home to approximately 1.2 million people. (It can be derived from jobs statistics, however, that an additional 300,000 work there without having registere

Prism
Prism may mean:
- Prism (geometry)
- Prism (optics)
- Prism (tv channel)
- Prism (band)
- Prism (album) PRISM may stand for:
- Parallel Reduced Instruction Set Machine