:: wikimiki.org ::

Dødsstraff

Dødsstraff

Dødsstraff er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som straff for en eller flere forbrytelser. Nesten alle samfunn har gjennom historien praktisert dødsstraff. De vanligste forbrytelsene som har vært knyttet til dødsstraff opp gjennom historien er mord, voldtekt og grov vold, men blasfemi og Opposisjon til makthaverne har også blitt straffet slik en rekke steder. Mord har i alle tider vært knyttet til dødsstraff. I bibelsk tid var dødsstraff ved steining vanlig ved helligbrøde, dvs. brudd på religiøse tabuer. I Norge var landsforræderi i krigstid knyttet til dødsstraff helt fram til nylig. Under kommunismen ble et sted mellom 60 og 100 millioner mennesker henrettet for påstått opposisjon mot makthaverne. De forskjellige henrettelsesmetodene som har vært, og er, i bruk finnes i listen over henrettelsesmetoder.

Dødsstraff i Norge

Norge avskaffet dødsstraff helt i 1979. Den siste henrettelsen ble utført i 1948. Sivil dødstraff ble avskaffet i 1902. Den siste herettelsen av sivile ble utført i 1876. I perioden 1842 frem til 1902 ble 40 personer dømt til døden, men bare ni av dem ble henrettet. Den vanligste henrettelsesmetoden på 1800-tallet var halshugging. I etterkrigstiden ble skyting brukt. De sivile henrettelsene på 1800-tallet ble ofte gjort i offentlighet med et stort publikum. Opptil 5000 personer overvar en henrettelse. En prest var ofte med på henrettelsen. Det var ikke uvanlig at presten og den dømte ba «Fader Vår» i det den dømte ble halshugd.

Dødsstraff i verden

Dødsstraff er avskaffet i de fleste europeiske land, men praktiseres stadig i mange utviklingsland og i USA. De første landene som avskaffet dødsstraff i sine konstitusjoner var Tyskland og Costa Rica, i 1949 (én tysk delstat, Hessen, har formelt dødsstraff, men praktiserer den ikke). Ifølge Amnesty Internationals årlige rapport om dødsstraff var det i 2004 utført 3 797 henrettelser i 25 land. 90 % av dem fant sted i Folkerepublikken Kina De 12 landene som utførte flest henrettelser i 2004 var

Dødsstraff i USA

38 av de 50 delstatene i USA praktiserer dødsstraff, i tillegg til de føderale myndighetene. Hver stat har egne lover når det gjelder praktisering av dødsstraff. USA har alltid praktisert dødsstraff, bortsett fra i en periode mellom 1967 og 1976. 1 000 personer har blitt henrettet siden 1976 (pr. 2. desember 2005). Den mest brukte henrettelsesmetoden i dag er giftsprøyte, som er tillatt i 37 av 38 delstater. Nebraska tillater kun den elektriske stol. Henging var vanligere i sør.

Eksterne lenker

- [http://www.klassekampen.no/kultur/146154/146189 Klassekampen - 100 år uten dødsstraff] Kategori:Strafferett ja:死刑 ko:사형 zh-min-nan:Sí-hêng

Forbrytelse

Kriminalitet er en betegnelse på handlinger som rammes av straffelovgivningen. En har tradisjonelt skilt mellom forbrytelser og forseelser, der sistnevnte har rubrisert de minst alvorlige handlingene. Dette er ikke lenger en hensiktsmessig inndeling da mange forseelser i dagens lovgivning betraktes som mer alvorlig enn mange av forbrytelsene. Kriminalitet kan også referere til utbredelsen av kriminelle handlinger i samfunnet. Det er politiet som etterforsker lovbrudd. I de tilfeller påtalemyndigheten reiser tiltale mot en person for brudd på en eller flere straffebestemmelser, er det en domstol som avgjør hva slags reaksjon som skal gis. Mulige reaksjoner er i tillegg til frifinnelse: bøter, betinget/ubetinget fengselsstraff, forvaring og samfunnsstraff. Gjennomføringen av straffen reguleres av straffegjennomføringsloven og utføres av Kriminalomsorgen, som også skal gi straffen et hensiktsmessig innhold. I Norge fører Statistisk sentralbyrå statistikk både over anmeldte lovbrudd og straffereaksjoner.

Voldtekt

Voldtekt er en alvorlig forbrytelse som påtvinger noen seksuell omgang ved trusler eller vold.

Definisjon

Iflg. Straffelovens § 192 er voldtekt:
- det å skaffe seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd
- det å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen
- det å ved vold eller ved truende atferd få noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv

Offer og reaksjon

Ofre for voldtekt kan være menn eller kvinner, voksne eller barn, og de kan være i alle aldre og fra alle sosiale lag. Voldtekt er en sammensatt og alvorlig forbrytelse som rammer flere sider av ens personlige frihet, rettskaffenhet, moral og karakter. Handlingen er en grov krenkelse av offerets menneskeverd. Voldtekt gir ofte omfattende og langvarige psykiske skader, som igjen kan forårsake sykdom. De psykiske reaksjonene regnes for å være like alvorlige som reaksjoner etter naturkatastrofer, krig og tortur (posttraumatisk stressyndrom), og bør behandles.

Forbryter og straff

Voldtekt anses normalt ikke for å være et seksuelt avvik, men en voldelig motivert forbrytelse. I Norge er straffen for voldtekt fengsel inntil 10 år. Ved vurderingen av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år. Straffen er fengsel i minst 2 år dersom den seksuelle omgang var samleie, eller om den skyldige har fremkalt en tilstand av bevisstløshet eller på andre måter gjort offeret ute av stand til å motsette seg handlingen for å oppnå seksuell omgang. Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom voldtekten er begått av flere i fellesskap, om den er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, om den skyldige tidligere er straffet for voldtekt eller seksuell omgang med barn under 14 år eller om den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse.

Andre land

I mange land praktiseres dødsstraff for voldtekt. Blant annet praktiserte enkelte stater i USA tidligere dødsstraff for denne forbrytelsen. I USA ble dessuten tidligere enhver seksuell omgang mellom sorte menn og hvite kvinner automatisk ansett som voldtekt, noe som førte til at et stort antall sorte menn ble henrettet. Enkelte lands lover beskytter voldtekstforbryteren mer enn offeret. Et eksempel fra Nigeria fra 2000 viser at en kvinne som fikk barn etter en voldtekt ble straffet med pisking (kilde: Amnesty International). I Nigeria og andre land risikerer kvinner som får barn utenfor ekteskapet – om enn det er på grunn av voldtekt – å bli dømt til døden, i verste fall ved steining. I andre land kan voldtekt dessuten også være hevnaksjoner eller straff for brudd på lokale lover og tradisjoner. I krig er voldtekt av kvinner og barn en kjent strategi for å lamme sivilbefolkningen, dette har skjedd i f.eks i Kosovo, Sudan og Burma.

Se også

- Forbrytelser
- Mishandling
- Vold Kategori:Kriminalitet Kategori:Seksualforbrytelser ja:強姦 ms:Rogol

Bibelen

Bibelen (gjennom latin fra gresk βιβλιος ‘bok’). er en samling av kanoniske skrifter innen jødisk og kristen religion. Bibelen utgis i dag på 2.355 språk (2003).

Bibelens innhold

Bibelen består av to samlinger av skrifter som innen kristen tradisjon oftest kalles Det gamle testamente og Det nye testamente. Det gamle testamente, eller den hebraiske Bibelen, er en samling av hebraiske (og arameiske) skrifter som blir ansett å ha vært endelig fastsatt ved begynnelsen av den moderne tidsregning. Den hebraiske Bibelen foreligger i tre hovedversjoner: Den samaritanske Toráen, som inneholder en egen samaritansk versjon av de fem Mosebøkene på hebraisk; Tanákh, som inneholder en jødisk versjon av Toráen eller de fem Mosebøkene og i tillegg de profetiske og poetiske skrifter; og Septuaginta, som inneholder en gresk oversettelse og fortolkning av Tanákh med 'tillegg', inkludert de deuterokanoniske skriftene. Det kristne Gamle testamente varierer noe i faktisk innhold, men er vanligvis en oversettelse som kombinerer elementer fra Tanákh-tradisjonen og Septuaginta-tradisjonen — med mer vekt på Tanákh-tradisjonen i protestantisk kristendom og mer vekt på Septuaginta i katolsk og ortodoks kristendom. Den gamle testamentet eller den hebraiske Bibelen blir ansett som hellig i jødedommen, kristendommen, islam og bahá'í. Det nye testamente er skrevet på den senantikke greske språkformen koiné. Det nye testamente er ansett som hellig i kristendommen, islam og bahá'í. Jødedommen anser ikke Jesus for å være Messias, og anerkjenner ikke Det nye testamente som kanonisk.

Teologi

Tradisjonelt er forskningsfeltet inndelt i isagogikk eller innledningsvitenskap, som angår skriftenes litterære art, tilblivelse og forfatterskap, tekst- og kanonhistorie, som er utforskningen av de eldste bibelhåndskriftene og utviklingen mot en skriftsamling som av kirken ble ansett som kanon, eksegese eller fortolkning, som er utleggelsen av tekstene og hvor metodene kan variere, og bibelteologi som er den systematiske, tematiske fremstilling av tekstenes teologiske posisjoner.

Se også

- Bøker i Bibelen

Eksterne lenker

- [http://www.bibelen.no/ Bibelen på norsk, søkbar] Kategori:Kristendom Kategori:Jødedom Kategori:Hellige skrifter ja:聖書 ko:성서 zh-min-nan:Sèng-keng simple:Bible

Religion

men og islam.]] En religion er et trossystem på en høyere makt som en stor del av menneskeheten tror eksisterer. Av latin religio; muligens re- atter- / igjen- + ligare binde; binding mellom gud(er) og mennesker. Syfter på et sammenhengende trossystem som oftest innebærer en tro på en eller flere guder og/eller overnaturlige foreteelser. Ofte med morallære og spesielle seremonier eller ritualer for kontakt med det transcendente.

De store verdensreligionene

- Buddhismen
- Hinduismen
- Islam
- Jødedommen
- Kristendommen

Andre store religioner

- Bahá'í
- Konficianisme
- Paganisme
- Sikhisme
- Taoisme
- Zoroastrisme
- Sekter og Religiøse Bevegelser

Eldre / utdødde religioner

En del eldre religioner som av ulike grunner har dødd ut er fortsatt viktig for forståelsen av historien og eldre kulturer. Noen av disse har i moderne tid blitt gjenoppvekket og fått en ny form:
- Fornnordisk religion / Norrøn mytologi (Åsatru)
- Egyptisk religion
- Gresk religion (Hellênismos)
- Romersk religion (Religio Romana)
- Wicca

Se også

- Gud
- Livssyn
- Trossamfunn
- Mytologi
- Teologi
- Ateisme
- Profeter
- Profeti
- Hellige bøker
- Åpenbaring
- Den Gyldne Regel
- Gudshus

Eksterne lenker

- [http://www.adherents.com www.adherents.com statistikk om ulike religioner]
- [http://www.worldreligionday.org Verdensreligionenes Dag] Kategori:Religion ja:宗教 ko:종교 ms:Agama simple:Religion th:ศาสนา

Kommunisme

Kommunisme. Ordet kommer fra det latinske communis, som betyr felles, eller fellesskap. Kommunisme kan ha to innhold. 1) som en betegnelse på en sosial bevegelse, eller 2) som beskrivelse på en spesiell samfunnsform. Begrepet er i moderne tid sterkt knyttet opp mot begreper som marxisme og marxist-leninisme. Generelt vil vi i denne artikkelen forsøke å bruke begrepet "kommunisme", selv om begrepet marxisme i mange sammenhenger kunne vært vel så treffende.

Kommunisme som sosial bevegelse

marxisme marxisme I begynnelsen av det 19 århundre ble betegnelsen brukt av en rekke utopiske retninger. Det var på dette tidspunkt ikke noe klart skille mellom kommunisme og sosialisme, og disse begrepene ble derfor brukt om hverandre på denne tida. Først som en følge av spesielt personene Karl Marx og Friedrich Engels arbeid fikk kommunismen litt senere et klarere og mer avgrensa innhold. Marx og Engels avgrenset seg fra de utopiske retningene, som i hovedsak konsentrerte seg om luftige tanker om et kommende ideelt samfunn. I «Den tyske ideologi» i 1845 skriver de: «Kommunisme er ikke for oss en tilstand som skal opprettes, et ideal som virkeligheten skal innrette seg etter. Vi kaller for kommunisme den virkelige bevegelse som opphever den nåværende tilstanden. Betingelsene for denne bevegelsen er bestemt av dagens bestående forutsetninger». I forordet til Det kommunistiske manifests utgave i 1890 begrunner Engels hvorfor de valgte å kalle seg kommunister og ikke sosialister når manifestet først ble skrevet i 1847. I begrunnelsen skriver han at det på den tiden var to typer sosialister: 1) Utopistene og 2) sosiale kvakksalvere. Han mente videre at sosialismen på denne tiden var en borgerlig bevegelse, mens kommunismen i større grad hadde røtter i arbeiderklassen. Begrepet «kommunisme» vant imidlertid allikevel ikke igjennom i de følgende årene, og begrepene «sosialist» og «sosialdemokrat» var de som ble brukt også for de som sluttet seg til ideene utviklet av Marx og Engels. Engels skrev derfor i et forord til noen artikler han skrev i 1870 årene (utgitt 1890) om begrepet «sosialdemokrat»: «For Marx og meg var det derfor umulig å bruke et så tøyelig uttrykk til å betegne vårt spesielle standpunkt. I dag er det annerledes, og derfor kan ordet («sosialdemokrat») passere, hvor lite treffende det enn er for et parti hvis økonomiske program ikke bare er allment sosialistisk, men direkte kommunistisk, og hvis direkte sluttmål er overvinnelsen av hele staten, altså også demokratiet.» Begrepet «kommunisme» forsvant praktisk talt helt fra den andre Internasjonale. Det utviklet seg etterhvert 2 fløyer i den andre Internasjonale, som ble skjerpet ved utløpet av 1. verdenskrig, og som tilslutt førte til at den internasjonale arbeiderbevegelse ble delt i to. Lenin mente allerede i 1914 at begrepet «sosialdemokrat» var så kompromitert av de sosialdemokratiske partienes støtte til sitt nasjonale borgerskaps krigsplaner og krigføring at en heller burde gå over til det gamle begrepet «kommunisme». Det Russiske Sosialdemokratiske Arbeiderparti (bolsjevikene) som Lenin var leder for vedtok imidlertid ikke navnbytte til Det Russiske Kommunistiske Parti før 1918 (etter den russiske revolusjonen). Etter denne tid er «kommunisme» derfor sterkt knyttet til begrepet marxist-leninisme, og etterhvert også spesielt til de 5 kommunistiske klassikere; Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao.

Kommunisme som samfunnsform

Generelt defineres kommunisme som en samfunnsform hvor klassesamfunet har blitt brutt ned, hvor staten har dødd bort, og hvor folket yter etter evne, og mottar etter behov. Marx beskriver 3 former for kommunisme: Ur kommunismen, den moderne kommunismens første fase og den moderne kommunismens andre fase.

Ur-kommunismen

Ur-kommunismen er en beskrivelse på den samfunnsform som menneskene opprinnelig levde i, før den private eiendomsretten ble oppfunnet, og dermed også før menneskene ble delt i sosiale klasser. Over tre fjerdedeler av det moderne menneskets (Homo sapiens) historie, har vi levd under denne samfunnsformen.

Den moderne kommunismen

Tanken om et bedre og mer rettferdig samfunn har eksistert lenge. Utopiske retninger fra tidlig i det 19 århundre er eksempler på dette, men beskrivelser på klasseløse ideal samfunn strekker seg enda lengre tilbake i tid. Forestillinger om hvordan dette samfunnet kunne være har blitt bestemt, og blir bestemt av det teknologiske nivået på det samfunnet som tankene springer ut ifra. Det har også i historien blitt oppretta slike samfunn, bla. i kjetterbevegelser fra middelalderen, og kolonier utopiske kommunister oppretta i begynnelsen av det 19 århundre. Marx og Engels skrev selv lite om hvordan de så for seg hvordan det kommunistiske samfunnet ville se ut. Dette skyldtes nok dels at det på den tiden ble skrevet mye litteratur på dette og dels (som de selv sa) at en veit lite om det som kommer, og mer om det som er og har vært.

Marx sin deling av begrepet i 2 faser

Marx delte opp den moderne kommunismen i 2 faser:

Kommunismens første fase

Dette beskrev han som kommunismens politiske fase. Dette er i følge Marx en kommunisme som a) etter den politiske naturen sin enten er demokratisk eller despotisk, og som b) går inn for oppheving av staten, men som fremdeles ikke er fullført og som derfor fortsatt er et samfunn hvor privat eiendomsretten fortsatt eksisterer.

Kommunismens andre fase

Denne fasen kan beskrives som den sosiale eller radikale kommunismen. Marx beskriver denne fasen også for den tredje formen for kommunisme. Når folk nå til dags snakker om et kommunistisk samfunn, er det normalt denne fasen/ formen de tenker på. Marx skriver om denne formen for kommunisme: "Den tredje og siste forma for kommunisme står for ei positiv oppheving av privateiendommen (som er mennesket sin fremmedgjøring av seg selv), og går følgelig inn for en virkelig tilegning av det menneskelige vesen gjennom og for mennesket. Denne kommunismen står derfor som en fullstendig bevist tilbakevending til mennesket som samfunnsmessig, dvs. menneskelig menneske, der hele den tidligere utviklinga sin rikdom blir tatt vare på. Denne kommunismen er som fullgjort naturalisme=humanisme, og som fullgjort humanisme=naturalismen. Den står for den sanne oppløsinga av kampen mellom mennesket og (resten av) naturen og mellom mennesket og mennesket, den sanne oppløsinga av kampen mellom eksistens og vesen, mellom tingliggjøring og selvutfoldelse, mellom frihet og nødvendighet, mellom individ og art. Han er løsninga på historia si gåte og han er bevist om det." [http://home.online.no/%7Etervalen/marxbok.htm] I kapitalen skrev han: "Frihetens rike begynner i virkeligheten der hvor det er slutt på arbeid som bestemmes av nød og ytre hensiktsmessighet; det ligger etter sakens natur hinsides sfæren for den egentlige materielle produksjon. På samme måte som det primitive menneske må kjempe med naturen for å tilfredsstille sine behov, for å opprettholde og reprodusere sitt liv, må det siviliserte menneske gjøre det, og det i alle samfunnsformer og under alle mulige produksjonsmåter. I utviklingens løp utvides dette naturnødvendighetens rike, fordi behovene utvikler seg; men samtidig utvikles produktivkreftene som tilfredsstiller dem. Friheten på dette område kan bare bestå i at det samfunnsmessige menneske, de assosierte produsenter, regulerer dette sitt stoffskifte med naturen på en rasjonell måte, bringer det under sin felles kontroll, istedenfor å la seg beherske av det som av en blind makt; at de fullbyrder dette stoffskifte med minst mulig kraftanstrengelse og under de for den menneskelige natur mest verdige og adekvate vilkår. Men det er og fortsetter å være et nødvendighetens rike. Hinsides dets grenser begynner den menneskelige kraftutfoldelse som et mål i seg selv, frihetens rike, som imidlertid bare kan blomstre på nødvendighetens rike som dets basis." [http://marxists.org/archive/marx/works/1894-c3/ch48.htm]
Marxismens syn på demokratiet
Som nevnt over går Engels (og også Marx) inn for en «overvinnelse» av demokratiet. Dette kan virke uforståelig for mange i dag, men har sin rot i at Marx og Engels la et annet innhold i dette begrepet, enn det som blir brukt i dagligtale i dag. Marx og Engels tar utgangspunkt i det opprinnelige innholdet i begrepet, slik det var da det ble skapt i Athen i oldtiden av statsmannen og poeten Solon. Denne forståelsen av begrepet innebærer at det eksisterer samfunnsklasser. Uansett definisjon av demokrati, så vil begrepet innbefatte at mindretallet underordner seg flertallet. Kommunismens mål er størst mulig frihet for individet, noe som står i motstrid mot dette prinsippet. Målet for kommunismen er ikke å avskaffe demokratiske avgjørelser, men å redusere dem mest mulig, så de ikke går utover individets frihet.
Diktatur og demokrati
I følge kommunismen er diktatur ikke det motsatte av demokrati. Kommunismen mener at en med diktatur mener et samfunnssystem hvor en eller flere klasser hersker over en eller flere andre klasser. Formen på dette diktaturet kan enten være demokratisk eller despotisk.
Despotiet
Som nevnt over skrev Marx at kommunismens første fase (sosialismen) kunne få en despotisk form. Marx mente med dette at de materielle muligheten for statstyret, som følge av eventuell krigføring, eller lignende kunne føre til at demokrati kunne bli umulig. Målet er som nevnt det motsatte: frihet.
Kommunismens forutsetninger
I 1917 kom kommunistene til makta i Russland gjennom en revolusjon. Seinere var det flere land som hadde en kommunistisk revolusjon. Disse landene har blitt kalt "kommunistiske" av vestlig media, men hvor treffende denne benevnelsen er, finnes det delte meninger om. Disse landene hadde sin idemessige røtter i kommunismen, men de kom aldri til det stadiet som kan defineres som kommunismens andre fase. Tvertimot utviklet det seg etter en tid økende klasseskiller i disse landene. Mange marxister er derfor av den oppfatning av disse staten etter revolusjonen oppnådde fasen med sosialisme, men at denne på grunn av manglende forutsetninger i samfunnets basis degenererte til en form for statskapitalisme. Før disse revolusjonen var det stridigheter i enkelte marxistiske miljøer på hvorvidt en kunne skape et kommunistisk samfunn gjennom en revolusjon i et land som ennå ikke hadde gjennomgått fasen med kapitalisme. Plekhanov, den fremste lederen for de russiske marxistene på denne tiden var av den oppfatning av at Russland ikke var modent for en kommunistisk revolusjon, og at de derfor måtte vente. Vera Salutsji, et annet medlem i gruppa rund Plekhanov skrev et brev til Marx hvor hun ba om hans mening i denne saken. Det kommer fram av svaret, at Marx var av den oppfatning at en revolusjon kunne starte i et føydalt land, som f.eks. Russland, men at den måtte spre seg til land som hadde gjennomgått fasen med kapitalisme, for at den skulle lykkes. Revolusjonen spredde seg som kjent ikke til de industrialiserte landene, og marxistene vil på bakgrunn av dette hevde at forutsetningene aldri var til stede for at en skulle kunne nå kommunismens andre fase.
Kritikk av kommunismen
En rekke skribenter og politiske aktivister har rettet sterk kritikkk mot kommunismen. Systemkritikere i Sovjettiden som Aleksander Solsjenitsyn og Vaclav Havel, liberale økonomer som Friedrich Hayek, Ludwig von Mises, og Milton Friedman og historikere og andre som Hannah Arendt, Robert Conquest for å nevne noen. Mange kritikere tillegger styresettet i land der uttalt kommunistiske partier har sittet og sitter med makten, som Sovjetunionen, Kina og Nord-Korea, ansvaret for over 60 millioner drepte, og tolker dette dithen at marxismen i praksis har vist at den er ubrukelig for å styre et land humant og til fordel for den jevne borger. Denne innfallsvinkelen har imidlertid i sin tur blitt kritisert, blant andre av Noam Chomsky.
Kilder

- [http://home.online.no/%7Etervalen/marxbok.htm Marxistisk renessanse - kommunistisk offensiv] av Terje Valen
- [http://marxists.org/archive/marx/works/1894-c3/ch48.htm Kapitalen, bok 3, kapittel 48]
- Karl Marx, Friedrich Engels: Økonomisk-filosofiske manuskripter og andre ungdomsverker, Falken forlag, 1991
- [http://lotus.uib.no/norgeslexi/leksika.html Arbeidernes leksikon], Pax Forlag 1973
- [http://www.pulitzer.org/year/2004/general-non-fiction/works/ Pulitzerprisen for 2004 til Anne Appelbaums bok «Gulag» om tvangsarbeidsleirene i Sovjetunionen]
- Engelsk Wikipedia om boken Mao: The Unknown Story av Jung Chang og Jon Halliday
Eksterne lenker

- [http://www.marxists.org/ Kommunistiske verk]
- [http://www.nkp.no Norges Kommunistiske Parti]
- [http://www.rv.no/ Rød Valgallianse]
- [http://www.akp.no/ Arbeidernes Kommunistparti]
- [http://www.sosialisme.no Rød Ungdom]
- [http://www.revolusjon.no/ ML-gruppa Revolusjon]
- [http://www.tjen-folket.no/ Tjen folket] Kategori:Politiske ideologier ja:共産主義 ko:공산주의 ms:Komunisme simple:Communism zh-min-nan:Kiōng-sán-chú-gī

Liste over henrettelsesmetoder

Mennesker har funnet opp en rekke henrettelsesmetoder gjennom tidene. Noen av dem er virkelig utspekulerte og djevelske. Henrettelser foregår fremdeles i land som praktiserer dødsstraff, noe et flertall av verdens land gjør. Det finnes i tillegg endel land som på papiret har dødstraff, men siden ingen har blitt dømt til døden, så har de i praksis ikke dødsstraff. En liste over metoder som ikke lenger er i bruk følger deretter. I parentes står områdene hvor metoder er eller har vært vanlig.

Henrettelsesmetoder

- Elektrisk stol (USA)
- Gasskammer (USA)
- Giftsprøyte (USA)
- Halshogging (Saudi-Arabia)
- Hengning (Filippinene, Iran, Japan og USA)
- Skyting (Folkerepublikken Kina, Indonesia og Utah, USA)
- Steining (Iran)

Tidligere henrettelsesmetoder

- Bambustortur (at bambus vokser inn i hjertet) (Japan)
- Blodørn (Norge i vikingtida)
- Brenning på bål (Vest-Europa)
- Garotte (Spania)
- Giftbeger (Antikkens Hellas)
- Giljotin (Frankrike, Italia, Tyskland og Sverige)
- Hengning, trekking og kvartering (England / Storbritannia)
- Kjølhaling (Vest-Europa)
- Korsfestelse (Romerriket)
- Kvartering (Europa, især Frankrike (se også hengning, trekking og kvartering))
- Skyting med pil (Romerriket og Indianere) Kategori:Dødsstraff

1948

Begivenheter

Utlandet

- 23. mars – Det danske Folketinget vedtok en lov som endrer Færøyenes status fra et amt til et selvstyrede folkesamfunn i det danske riket.
- 7. april – Verdens helseorganisasjon (WHO) etableres
- 5. oktober – Et voldsomt jordskjelv rammer Turkmenistan. 110 000 omkommer

Norge

- Svalbardposten utgis første gang
- 1. januar – Aker kommune innlemmes i Oslo
- 11. januar – Institutt for Atomenergi opprettes
- 29. februar – Kråkerøy-talen:I en dramatisk tale på Kråkerøy angriper statminister Einar Gerhardsen kommunistene
- 7. april – Flere kvartaler brenner ned i Tromsø
- 21. mai – Voldsom skogbrann i Stor-Elvdal
- 20. juni – Tunsberg bispedømme gjenopprettes
- 5. juli – Odelstinget vedtar en amnestilov for landssvikere
- 26. juli – Det vedtas å ikke reise riksrettsak mot Johan Nygaardsvolds regjering for forløpet til den tyske invasjonen 9. april 1940
- 15. august – Norges Bondelag vedtar produksjons- og leveringsstans inntil det oppnås enighet i de pågående prisforhandlingene
- 16. august – Ansatte på Vinmonopolet går ut i ulovlig streik
- 28. august – Ragnar Skancke blir som den foreløpig siste i Norge henrettet
- 30. august – Universitetet i Bergen åpnes
- 29. september – Ansatte ved Norsk Hydro på Herøya går ut i ulovlig streik for 42 timers arbeidsuke
- 13. oktober – Norsk Tipping starter sin virksomhet
- 9. desember – Riksteateret opprettes

Født

Utlandet

- 15. februar – Art Spiegelman, amerikansk tegneserieskaper
- 12. april – Joschka Fischer, tysk politiker
- 15. april – Michael Kamen, amerikansk komponist, orkesterarrangør og orkesterleder
- 11. mars – Jan Schelhaas, britisk musiker (Camel)
- 6. juni – Richard Sinclair, britisk musiker (Camel)
- 21. juli – Cat Stevens (Yusuf Islam), britisk sanger
- 3. august – Jean-Pierre Raffarin, fransk statsminister
- 5. september – Benita Ferrero-Waldner, østerriksk politiker
- 11. november – René Harris, naurisk politiker
- 21. desember – Samuel L. Jackson, amerikansk skuespiller
- Edward Rutherfurd, britisk forfatter

Norge

- 6. april – Philip Øgaard, filmfotograf
- 29. november – Ingar Pettersen, fotballspiller

Døde

- 30. januar – Mahatma Gandhi, indisk politiker
- 11. februar – Sergej Eisenstein, russisk filmskaper
- 16. mars – Siegfried Wolfgang Fehmer, tysk gestaposjef i Oslo. Henrettet
- 15. april – Manuel A. Roxas, filippinsk president (f. 1892)
- 28. august – Ragnar Skancke, NS-politiker. Henrettet

Idrett

- Sarpsborg blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Fredrikstad 1-0 i finalen.
- Sportsklubben Freidig blir seriemester i fotball etter å ha slått Sparta 2-1 i seriefinalen. Freidig er første klubb fra Trondheim som vinner serien i fotball.
- Norsk fotball 1948

Musikk

Nobelprismottagere

- Fysikk – Patrick M S Blackett
- Kjemi – Arne Tiselius
- Medisin – Paul Müller
- Litteratur – Thomas Stearns Eliot
- Fred – Ingen pris ble utdelt

Litteratur

Utlandet

- Agatha Christie – There is a Tide
- Agatha Christie – Witness for the Prosecution and Other Stories
- Norman Mailer – The Naked and the Dead

Norge

Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1900-årene – 1910-årene – 1920-årene – 1930-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene År: 1943 – 1944 – 1945 – 1946 – 1947 – 1948 – 1949 – 1950 – 1951 – 1952 – 1953 Kategori:Årstall på 1900-tallet als:1948 ja:1948年 ko:1948년 nb:1948 simple:1948

1902

Begivenheter

Utlandet

- Cuba blir uavhengig.
- 8. mai – Et voldsomt vulkanutbrudd på den karibiske øya Martinique utslettet byen St. Pierre. 28000 mennesker omkom.

Norge

- 30. april – Norges Fotballforbund ble stiftet
- 1. mai – Avisa Sunnhordland ble stiftet

Født

- 27. februar – John Steinbeck, amerikansk forfatter
- 13. august – Felix Wankel, tysk ingeniør
- 22. august – Leni Riefenstahl, tysk regissør
- 16. september – Halvard Manthey Lange, norsk politiker
- 25. september – Ernst von Salomon, tysk forfatter

Døde

- 26. mars – Cecil Rhodes, britisk imperialist

Idrett

- Grane (Nordstrand) blir første norgesmester (cupmester) i fotball. De slår Odd 2-0 i finalen.

Musikk

Nobelprismottagere

- Fysikk – Hendrik A Lorentz, Pieter Zeeman
- Kjemi – Emil Fischer
- Medisin – Ronald Ross
- Litteratur – Theodor Mommsen
- Fred – Élie Ducommun, Sveits (1833-1906) og Charles Albert Gobat, Sveits, (1843-1914)

Litteratur

Utlandet

- Joseph Conrad – Heart of Darkness
- Selma Lagerlöf – Jerusalem (del II)

Norge

- Johan Falkberget – Naar livskvelden kjem – egentlig debut!
- Hans E. Kinck – Doktor Gabriel Jahr
- Dikken Zwilgmeyer – Mægler Porsvold Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1902年 ko:1902년 nb:1902 simple:1902

1842

Begivenheter

Utlandet

Norge

Født

- 12. juni – Rikard Nordraak, norsk komponist
- 9. desember – Peter Kropotkin, russisk anarkist. (d. 1921)

Døde

- 28. juli – Clemens von Brentano, tysk poet og forfatter
- Mauritz Hansen, norsk forfatter ---- 1800-tallet Kategori:Årstall på 1800-tallet ko:1842년 nb:1842

1902

Begivenheter

Utlandet

- Cuba blir uavhengig.
- 8. mai – Et voldsomt vulkanutbrudd på den karibiske øya Martinique utslettet byen St. Pierre. 28000 mennesker omkom.

Norge

- 30. april – Norges Fotballforbund ble stiftet
- 1. mai – Avisa Sunnhordland ble stiftet

Født

Døde

- 26. mars – Cecil Rhodes, britisk imperialist

Idrett

- Grane (Nordstrand) blir første norgesmester (cupmester) i fotball. De slår Odd 2-0 i finalen.

Musikk

Nobelprismottagere

Litteratur

Utlandet

- Joseph Conrad – Heart of Darkness
- Selma Lagerlöf – Jerusalem (del II)

Norge

Hessen

Hessen er en delstat i Tyskland. Den har et areal på 21.110 km² og over 6 millioner innbyggere. Hovedstaden er Wiesbaden, og statsminister er Roland Koch (CDU). Hessen grenser mot de tyske stater Nordrhein-Westfalen, Niedersachsen, Thüringen, Bayern, Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz. De viktigste byer inkluderer Frankfurt am Main, Wiesbaden, Darmstadt, Kassel, Gießen, Wetzlar, Offenbach og Fulda.

Historie

I den tidlige middelalder var Hessen en del av Thüringen, men etter den thüringske arvefølgekrig (1247-64) ble Hessen et uavhengig grevskap innenfor det tysk-romerske rike. Staten eksisterte inntil 1567, da Philipp I av Hessen døde, og Hessen ble inndelt i fire småstater: Hessen-Kassel, Hessen-Marburg, Hessen-Rheinfels og Hessen-Darmstadt. Hessen-Rheinfels ble annektert av Hessen-Darmstadt i 1583. Hessen-Marburg av Hessen-Kassel i 1604. En utbryterlinje fra Hessen-Darmstadt førte til opprettelsen av Hessen-Homburg i 1622, slik at Hessen bestod av tre stater i slutten av det syttende århundre. Hessen-Kassel ble kalt et kurfystendømme (Kurhessen) fra 1803, og ble i 1866 sammen med Hessen-Homburg og hertugdømmet Nassau annektert av Preussen, som etablerte provinsen Hessen-Nassau. Hessen-Darmstadt ble kalt erkehertugdømmet Hessen fra 1806, og bevarte sin uavhengighet. Etter første verdenskrig ble erkehertugdømmet Hessen en folkestat (Volksstaat Hessen), mens Hessen-Nassau fortsatte å være del av republikken Preussen. I 1929 ble fristaten Waldeck og i 1932 også kretsen Wetzlar fra den preussiske Rhinprovinsen innlemmet i Hessen-Nassau. I 1944 ble Hessen-Nassau delt i provinsene Kurhessen og Nassau. Provinsen Nassau omfattet imidlertid også det tidligere kurhessiske Main-Kinzig-området (Hanau, Gelnhausen, Schlüchtern). Etter annen verdenskrig ble provinsene Nassau, Kurhessen og folkestaten Hessen slått sammen under navnet Storhessen (senere bare Hessen), bortsett fra deler av områder vest for Rhinen, som ble innlemmet i Rheinland-Pfalz.

Rettsvesen

Hessen er den eneste av de tyske delstatene som fremdeles har dødsstraff, i henhold til statens grunnlov. Denne blir imidlertid ikke praktisert. Det er likevel ikke gjort noe forsøk på å fjerne dødsstraffen, siden grunnlovsendringer i Hessen krever folkeavstemning, og flertall for en avskaffelse av dødsstraffen ikke har vært regnet som sikkert.

Demografi

Den største delen av befolkningen lever i den sydlige delen av delen av staten i områdene ved Rhinen og Main (Rhein-Main-området), som er et av de mest folkerike metropolområder i Europa. I Nord-Hessen er området omkring Kassel det mest folkerike. Ca. 43 % av befolkningen i Hessen er protestantisk, mens 26 % er katolsk. Den protestantiske befolkningen tilhører landskirkene for Hessen-Nassau, Kurhessen-Waldeck og Rhinlandet, mens katolikkene tilhører de katolske bispedømmene Fulda, Limburg og Mainz. Hessisk, det vil si de nordlige dialekter av rhinfrankisk, tilhører den midttyske dialektgruppe. Dialektene varierer meget i de forskjellige landsdelene. Hessisk tales nord for linjen Wiesbaden-Aschaffenburg opp til Siegen og Kassel i nord. Sydlig for det dette området tales sydlige dialekter av rhinfrankisk. I tettbefolkede områder tales imidlertid sjelden dialekt, men snarere høytysk.

Administrasjon

Hessen er inndelt i tre distrikter (Regierungsbezirke): Kassel, Gießen og Darmstadt. De består av tilsammen 21 Landkreise (med kjennetegn): Det er fem uavhengige byer som ikke tilhører noen landkreis: Frankfurt am Main var tidligere riksby.

Statsministre

# 1945: Ludwig Bergsträsser # 1945 - 1946: Karl Geiler # 1946 - 1950: Christian Stock (SPD) # 1950 - 1969: Georg-August Zinn (SPD) # 1969 - 1976: Albert Osswald (SPD) # 1976 - 1987: Holger Börner (SPD) # 1987 - 1991: Walter Wallmann (CDU) # 1991 - 1999: Hans Eichel (SPD) # siden 1999: Roland Koch (CDU)

Eksterne lenker

- [http://www.hessen.de/ Offisiell regjeringsportal] Kategori:Tyske delstater als:Hessen ja:ヘッセン州 ko:헤센 주

Folkerepublikken Kina

Folkerepublikken Kina (Zhonghua Renmin Gongheguo) er den ene av de to kinesiske statene. Den andre er Republikken Kina. Folkerepublikken Kina kontrollerer hele fastlands-Kina, og er således verdens mest folkerike land, og det fjerde største i utstrekning. Jordbruk er den viktigste økonomisektoren.

Historie

Folkerepublikken Kina ble opprettet 1. oktober 1949, etter at kommunistene stort sett hadde gått seirende ut av den kinesiske borgerkrig. Nasjonalistene, Kuomintang, som hadde regjert Republikken Kina mellom 1911 og 1949, flyktet da til Taiwan. I 1971 ble Folkerepublikken Kina anerkjent som Kinas legitime regjering av FN, inntil da hadde republikken på Taiwan hatt Kinas plass i FN og sikkerhetsrådet.

Geografi

Folkerepublikken Kina grenser til Tadsjikistan, Kirgisistan, Kazakhstan, Russland, Mongolia, Nord-Korea, Gulehavet, Østkinahavet, Formosastredet, Sørkinahavet, Vietnam, Laos, Burma, Bhutan, Nepal, India, Pakistan og Afghanistan. Folkerepublikken Kina er inndelt i 23 provinser (medregnet Taiwan), fem autonome regioner, fire bykommuner på provinsnivå, og to spesielle administrative regioner. Dessuten består Folkerepublikken av 56 forskjellige offisielle nasjonaliteter.

Provinser
- Anhui (安徽)
- Fujian (福建)
- Gansu (甘肃)
- Guangdong (广东)
- Guizhou (贵州)
- Hainan (海南)
- Hebei (河北)
- Heilongjiang (黑龙江)
- Henan (河南)
- Hubei (湖北)
- Hunan (湖南)
- Jiangsu (江苏)
- Jiangxi (江西)
- Jilin (吉林)
- Liaoning (辽宁)
- Qinghai (青海)
- Shaanxi (陕西)
- Shandong (山东)
- Shanxi (山西)
- Sichuan (四川)
- Yunnan (云南)
- Zhejiang (浙江)

Autonome regioner
- Guangxi Zhuang (广西壮族)
- Inner Mongolia (内蒙古)
- Ningxia Hui (宁夏回族)
- Xinjiang Uighur (新疆维吾尔族)
- Tibet (西藏)
Byprovinser
- Beijing (北京)
- Chongqing (重庆)
- Shanghai (上海)
- Tianjin (天津)
Spesielle administrative regioner
- Hong Kong (香港)
- Macao (澳门)

Eksterne lenker

- [http://www.cia.gov/cia/publications/factbook/geos/ch.html CIAs fakta om Folkerepublikken Kina]
- [http://www.lonelyplanet.com/destinations/north_east_asia/china/ Lonely planets omtale av Folkerepublikken Kina]

Se også

- Verdens land
- Kina Kategori:Kina Kategori:Land i Asia Kategori:Land med verneplikt als:Volksrepublik China ja:中華人民共和国 ko:중화인민공화국 ms:Republik Rakyat China simple:People's Republic of China th:สาธารณรัฐประชาชนจีน zh-cn:中华人民共和国 zh-min-nan:Tiong-hoâ Jîn-bîn Kiōng-hô-kok zh-tw:中华人民共和国

1967

Begivenheter

Utlandet

- Internett: Plan for ARPANET ble publisert
- 12. januar – Kulturrevolusjonen: Mao setter inn sin kone Jiang Qing i en kontrollerende posisjon i kulturrevolusjonskomiteen
- 13. januar – Militærkupp i Togo
- 23. februar – Kulturrevolusjonen: Mao utkommanderer alle offiserer og menige i hæren til kroppsarbeide i våronna
- 30. mai – Øst-Nigeria erklærer seg selvstendig under navnet Biafra
- 5. juni – Seksdagerskrigen: Krig bryter ut mellom Israel og Egypt. Jordan og Syria går med i krigen på Egypts side
- 6. juni – Israelske styrker erobrer Sinaihalvøya
- 7. juni –
- Seksdagerskrigen: Israelske styrker erobrer Jerusalem
- Seksdagerskrigen: Våpenhvile Israel-Jordan
- 8. juni –
- Seksdagerskrigen: Israelske styrker inntar Sinaihalvøya
- Seksdagerskrigen: Det amerikanske etteretningsskipet USS Liberty angripes av Israelske fly. 32 omkommer, 172 sårede
- Seksdagerskrigen: Våpenhvile Israel-Egypt
- 9. juni – Seksdagerskrigen: Israelske styrker inntar Golanhøyden
- 10. juni – Seksdagerskrigen: Våpenhvile Israel-Syria
- 17. juni – Kina sprenger sin første hydrogenbombe
- 7. juli – Nigerianske styrker angriper Biafra
- 5. august – Kulturrevolusjonen: I Beijing oppfordres det til "folkekrig" mot Kinas president Lui Shaoqi
- 9. august – Biafranske styrker angriper Nigeria og erobrer Benin
- 17. august – Kulturrevolusjonen: Demonstranter stormer den sovjetiske ambassaden i Beijing
- 30. august – Algerie nasjonaliserer amerikanskeid oljeindustri
- 1. september – Sverige innfører høyrekjøring
- 7. november – USA får sine to første fargede borgermestre
- 3. desember – Dr. Christiaan Barnard utfører den første vellykkede hjertetransplantasjon. Pasienten dør 18 dager senere

Norge

- 1. januar – Folketrygden innføres
- 4. januar – Storbrann i Ålesund sentrum
- 17. juni – Jens Bjørneboe dømmes for utuktige skriverier (romanen Uten en tråd)
- 18. oktober – Brann i Trondheim. Seks bryggegårder totalskadd
- 22. oktober – Tjeldsundbroen åpnes
- 24. november – Stemmerettsalderen settes ned til 20 år

- Fysikk – Burton Richter, Samuel C C Ting
- Kjemi – William Lipscomb
- Medisin – Baruch S Blumberg, D Carleton Gajdusek
- Litteratur – Saul Bellow
- Fred – Betty Williams og Mairead Corrigan
- Økonomi – Milton Friedman

Idrett

- Brann blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Sogndal (da i 3. divisjon) 2-1 i finalen.
- Lillestrøm blir seriemester i fotball.

Princess Fragrance, or 香香公主, is a character in the novel Book and Sword: Gratitude and Revenge, the first novel of Jin Yong alias Louis Cha. She is the love interest of Chen Jialuo, the leader of the Red Flower Society. She was the beauty of the Hui tribe, a Muslim Chinese tribe, and her body emitted a natural flower-like frangrace (hence the name). At first, Chen Jialuo liked her elder sister, Huo Qingtong, but on seeing her innocence and ethereal beauty, fell for her. Later, she was given to the Manchu emperor, Qianlong, as a tribute of the Hui people, as an offering of peace. In the end, she killed herself to warn Chen Jialuo of the trap Emperor Qianlong set for him. Because of her death, Chen Jialuo converted to Islam.

Fiction or Real?

One of the characteristic of Louis Cha's stories were the real history as the background of the stories such as Emperor Kang Xi in The Deer and The Cauldron or Gengis Khan in Legend of the Condor Heroes. It is possible the character of Princess Fragrance was based on history. A similar legend can be found in Uyghur, a muslim tribe in China althought they have different culture with Hui. The legend said there was a brave woman who had name Yiparhan (or Iparhan) and regarded as a hero. She was forced to be Emperor Qianlong concubine and commited suicide. Iparhan also known as Xiang Fei or Fragrant Concubine.

Pozycjonowanie Kredyt hipoteczny Praga appartamenti firma Sennik online

:: RELATED NEWS ::

Etología
La etología es la rama de la biología que estudia el comportamiento de los animales, en el medio natural.

Véase también

- Biología
- Zoología

Enlaces externos

- [http://www.sierradebaza.org/Fichas_fauna/fichas_fauna_general.htm Información sobre Proyecto "Sierra de Baza"] retamoide, muy ramificados, habitualmente dioicos. Hojas opuestas o verticiladas, muy reducidas, escamiformes, a menudo concrescentes en una vaina. Flores inconspicuas, con un perianto generalmente bipartido, a menudo agrupadas en inflorescencias

Esperanto
__TOC__ El esperanto es un idioma planificado como lengua auxiliar, creado por el oftalmólogo polaco L. L. Zamenhof en 1887 como resultado de una década de trabajo. El primer libro publicado fue La lingvo internacia (en español: La lengua internacional). El pseudónimo de Zamenhof, Doktoro Es

Read More...

Efecto túnel
El efecto túnel es un efecto mecanocuántico que consiste en que una partícula atraviese una barrera de potencial sin tener energía suficiente para rebasarla por encima (en el sentido clásico), debido a que la probabilidad de que la partícula se encuentre al otro lado de la barrera es no nula. Es un fen�

Equisetopsida

- Subgéneros de Equisetum Equisetum arvense
Equisetum bogotense
Equisetum diffusum
Equisetum fluviatile
Equisetum palustre
Equisetum pratense
Equisetum sylvaticum
Equisetum telmateia
- Subgéneros de Hippochaete Equisetum giganteum
Equisetum myriochaetum
Equisetum hyemale
Equisetum laevigatum
Equisetum ramosissimum
Equisetum scirpoides
Equisetum variegatum La clase Equiseto

Idioma español
El español o castellano es una lengua romance del grupo ibérico, originada en el condado y reino medieval de Castilla, que incluía aproximadamente la actual provincia de Burgos y las comunidades autónomas de La Rioja y Cantabria, en España. Es hablada

Enero
Enero (del latín ianuarius) es el primer mes del año en el calendario gregoriano y tiene 31 días. Toma su nombre del dios Jano. Acontecimientos en Enero:
- El primero de enero se celebra la Independencia<

Entretenimiento
category:Ocio Acción y efecto de entretener o entretenerse. Cosa que sirve para entretener o divertir. Mantenimiento o conservación de alguien o algo. Cualquier colaboración es bienvenida.
- Music Hall y espectáculos de variedades
- Cabaret
- Drag Queens
- Magia
- Music Hall
- Musical
- Night Club
- Prestidigitación
- Revista
- Sombras chinescas (Teatro de sombras)
&n