:: wikimiki.org ::
| Grevling |
GrevlingGrevling (Meles meles) er et kraftig bygd mårdyr som er utbredt over hele Eurasia. Den norske bestanden er økende, og nordligste kjente hi er funnet i Mo i Rana.
Grevlingen er lett å kjenne igjen med sin karakteristiske svarte stripe over hodet og kraftige bygning. Grevlingen ligger i hi om vinteren, når den går ut av hiet om våren kan grevlingen veie 7-9 kg og utover sommeren feter den seg opp slik at om høsten kan den veie over 13 kg.
Grevlingen spiser det meste, men er spesialist på metemark.
[http://nidaros.nina.no/Grevling/artsfakta.htm Fakta om grevling] - fra NINA
[http://www.badgers.org/what.html#meles bagders.org]
Kategori:Mårdyr
ja:アナグマ
Mårdyr
- Se systematikk (midlertidig)
Mårdyrfamilien (Mustelidae) kalles også mustelider og er den største av rovdyrfamiliene. Den inneholder hele 22 slekter og 56 arter, som fordeler seg over 5 underfamilier. Stinkdyrfamilien (Mephitidae) tilhører ikke lenger mustelidene, men er nå en egen familie blant rovdyrene (Dragoo og Honeycutt, 1997; Flynn et al., 2005; Marmi et. al., 2004; Sato et. al., 2003; Sato et. al., 2004).
Mustelidene finnes naturlig på alle kontinenter, untatt i Antarktis og deler av Oseania (Australia). Generelt sett er mustelidene langstrakte slanke dyr med forholdsvis korte bein, men unntak av grevlinger og jerv, som har en noe kortere og mer kompakt kropp. Snømusa er den minste blant mustelidene, med en vekt på ca. 35-250 gram. Sjøoteren er størst, med en vekt som kan nå ca. 45 kg.
Systematikk
- Familie: Mustelidae (mårdyrfamilien)
- Underfamilie: Lutrinae (oterslekten)
- Slekt: Amblonyx (orientalsk kloløs dvergoter)
- Art: Amblonyx cinereus (orientalsk kloløs dvergoter)
- Slekt: Aonyx (kloløse otere)
- Art: Aonyx capensis (kloløs afrikansk oter)
- Art: Aonyx congicus (kloløs kongo-oter)
- Slekt: Enhydra (sjøoter)
- Art: Enhydra lutris (sjøoter)
- Slekt: Lontra (amerikanske elveotere)
- Art: Lontra canadensis (nordlig elveoter)
- Art: Lontra felina (amerikansk sjøoter)
- Art: Lontra longicaudis (neotropisk elveoter)
- Art: Lontra provocax (sørlig elevoter)
- Slekt: Lutra (elveotere)
- Art: Lutra lutra (europeisk oter)
- Art: Lutra maculicollis (flekkotter)
- Art: Lutra sumatrana (snutehårs oter)
- Slekt: Lutrogale (korthåret oter)
- Art: Lutrogale perspicillata (korthåret oter)
- Slekt: Pteronura (kjempeoter)
- Art: Pteronura brasiliensis (kjempeoter)
- Underfamilie: Melinae (grevlingslekten)
- Slekt: Arctonyx (svinegrevling)
- Art: Arctonyx collaris (svinegrevling)
- Slekt: Meles (eurasisk grevling)
- Art: Meles meles (vanlig grevling)
- Slekt: Melogale (rotegrevlinger)
- Art: Melogale everetti (Everett's rotegrevling)
- Art: Melogale moschata (Kinesisk rotegrevling)
- Art: Melogale orientalis (Javanesisk rotegrevling)
- Art: Melogale personata (Burmesisk rotegrevling)
- Underfamilie: Mellivorinae (honninggrevling
- Slekt: Mellivora (honninggrevling)
- Art: Mellivora capensis (honninggrevling)
- Underfamilie: Mustelinae (mår, røyskatt, jerv og andre slektninger)
- Slekt: Eira (tregrevling)
- Art: Eira barbara (tregrevling)
- Slekt: Galictis (grison)
- Art: Galictis cuja (liten grison)
- Art: Galictis vittata (stor grison)
- Slekt: Gulo (jerv)
- Art: Gulo gulo (jerv)
- Slekt: Ictonyx (stripet ilder)
- Art: Ictonyx libyca (Saharisk stripet ilder)
- Art: Ictonyx striatus (stripet ilder)
- Slekt: Lyncodon (Patagonsk weasel)
- Art: Lyncodon patagonicus (Patagonsk weasel)
- Slekt: Martes (mår)
- Art: Martes americana (amerikansk mår)
- Art: Martes flavigula (gulhalset mår)
- Art: Martes foina (strandmår)
- Art: Martes gwatkinsii (indisk mår)
- Art: Martes martes (europeisk mår)
- Art: Martes melampus (japansk mår)
- Art: Martes pennanti (fiskermår)
- Art: Martes zibellina (svartmår)
- Slekt: Mustela (ilder, mink, røyskatt og snømus)
- Art: Mustela africana (tropisk røyskatt)
- Art: Mustela altaica (fjellrøyskatt)
- Art: Mustela erminea (røyskatt)
- Art: Mustela eversmanni (steppeilder)
- Art: Mustela felipei (columbisk røyskatt)
- Art: Mustela frenata (langhalet røyskatt)
- Art: Mustela kathiah (gulbuket røyskatt)
- Art: Mustela lutreola (europeisk mink)
- Art: Mustela lutreolina (indonesisk fjellrøyskatt)
- Art: Mustela nigripes (svartfotilder)
- Art: Mustela nivalis (snømus)
- Art: Mustela nudipes (malayisk røyskatt)
- Art: Mustela putorius (vanlig ilder)
- Art: Mustela sibirica (sibirsk røyskatt)
- Art: Mustela strigidorsa (sortstripet røyskatt)
- Art: Mustela vison (amerikansk mink)
- Slekt: Poecilogale (afrikansk stripet weasel)
- Art: Poecilogale albinucha (afrikansk stripet weasel)
- Slekt: Vormela (marmorilder)
- Art: Vormela peregusna (marmorilder)
- Underfamilie: Taxidiinae (amerikansk grevling)
- Slekt: Taxidea (amerikansk grevling)
- Art: Taxidea taxus (amerikansk grevling)
Kategori:Rovdyr
ja:イタチ科
simple:Mustelid
Mo i RanaMo i Rana er en by i Rana kommune i Nordland. Nord-Norges tredje største by, ladested 1223-1964 bystatus fra og med 1997.
Navnet Mo stammer opprinnelig fra en gård på stedet, kommer fra norrønt Móar som er flertall av mór, og betyr sand eller gresslette, hvilket begrepet ‘en mo’ også gjør i dag. Navnet Rana stammer antagelig fra norrønt raðr som betyr snar, rask, snøgg. Muligens på grunn av strømmen i fjorden.
Beskrivelse
Mo i Rana ligger innerst i Ranfjorden, like sør for Saltfjellet og Polarsirkelen. Ble tidligere omtalt som Jernverksbyen, men etter at Jernverket ble nedlagt på slutten av 1980-tallet gikk byen gjennom en omfattende og vellykket omlegging, og byen blir nå markedsført som Polarsirkelbyen.
Polarsirkelen«Havmannen» er Ranas egen ‘lille havfrue’, en del av Skulpturlandskap Nordland, laget av Antony Gormley og avduket 6. mai 1995.
Jernbanestasjonen for Nordlandsbanen ligger ved fjorden, går gjennom byen og skiller den gamle bydelen på Moholmen fra den moderne som særlig i de siste år har gjennomgått omfattende nybygging og endret byens sentrum. Det er vegforbindelse videre nordover over Saltfjellet til Fauske og Bodø, og sørover til Mosjøen, mot vest til Nesna, mot øst over Umbukta til Sverige. Flyplass på Røssvoll, ca 13 km fra sentrum.
Rana kommune har et areal på 4464 km2, hvilket gjør den til en av de største i landet.
Historie
Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et klebersteinbrudd av betydning på Altern, vest for Ranafjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel.
Handelen med Sverige tok seg opp. En av grunnene til den økte handelen over grensen var at det inntraff nødår i Nord-Sverige og i store deler av Nordkalotten i denne perioden, spesielt i årene 1864, 1865 og 1867. I 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. I mars 1924 mottok firmaet et parti på 24.000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.
Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i 1883 mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i 1939.
«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det bedre betalt. Den beste driftsperioden var fra 1937, men det ble slutt da krigen brøt ut. Firma L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,» minnes mangåring stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, Per Karstensen til [http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=411 Norgesdokumentasjonen].
Kommunen er rik på elektrisk kraft, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etterhvert etablert og satte sitt preg på omgivelsene. Etter krigen ble både etableringen av et jernverk og i 1964 et koksverk dominerende for sysselsettingen i byen. Det var ca 3200 ansatte på det meste på jernverket alene. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.
Det er byster av skikkelser av historisk betydning for byen i sentrum; Nordlandsbanens far, prest Ole Tobias Olsen, anleggsarbeideren og agitatoren Hans Berntsen, og «samenes apostel» Thomas von Westen utenfor Mo kirke som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo.
Befolkning
Statistisk sentralbyrå ([http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/1833.html SSB]) oppgir at Rana hadde følgende befolkningstall:
- 1946: 8 851
- 1951: 12 833
- 1963: 21 016
- 1964: 22 492
- 1970: 26 092
- 1980: 25 878
- 1990: 24 646
- 2000: 25 255
- 2004: 25 309
Den dramatiske økningen fra skyldes blant annet oppbyggingen av Norsk Jernverk, men også at kommunene Mo og Nord-Rana ble i 1964 slått sammen med deler av Sør-Rana og deler av Nesna til storkummunen Rana.
Mo i Rana i dag
Mo i Rana er i dag en moderne by, den nest største i Nordland (og tredje største i Nord-Norge), og etablert som et handelssentrum med rundt 200 handelsbedrifter. Mye av sentrum er nybygget de siste tiårene, inklusivt et oppvarmet gågatenett. Det er gode kommunikasjonsmuligheter, både moderne vegnett, jernbane og flyplass. Byens problematiske byplanlegging i et system av trekanter er delvis forsøkt løst med rundkjøringer etterhvert som presset fra bilismen har økt og virker kaotisk på kjørende, blant annet må man gjennom tre rundkjøringer etter hverandre når man kommer sørfra.
Mo i Rana har Nord-Norges nest største havn med over 1100 anløp i året og er Norges eneste frihavn nord for Fredrikstad.
En rekke sentrale institusjoner er etablert i Mo i Rana, blant annet Nasjonalbiblioteket, NRKs lisensavdeling, Statens innkrevingssentral, Statens Datasentral og Nordland Teater.
Det er flere idrettslag, hvor Mo Idrettslag (Mo I.L.) og Stålkameratene dominerer i fotball. De siste årene har Mo I.L. vært størst.
Mo i Rana har syv hoteller hvor Meyergården er den største.
Kultur og aktiviteter
[http://www.rana.museum.no Rana museum] ligger i sentrum. Kulturhistorisk avdeling har en lokalhistorisk fotosamling med ca. 80.000 bilder, folkemusikkarkiv og minnemateriale, hovedsakelig livsløpsintervju med vekt på industri. I tillegg er det en naturtro minatyrfremstilling av byen fra gamle dager. Naturhistorisk avdeling ligger på Moholmen hvor det fokuseres på dyreliv og andre naturforhold i Helgelandsregionen.
[http://www.nordlandteater.no Nordland Teater] ble stiftet i 1979, og er fylkets ledende teaterinstitusjon, med base i sentrum av Mo i Rana, ved siden av rådhuset. Nordland Teater leverer scenekunst til samtlige av Nordlands fylker og 45 kommuner som er spredt på 38.329 km2. Teateret får sitt eget teaterbygg som åpnes fra høsten 2005.
Moheia fritidspark består av Moheia Bad, åpnet mars 2000, Moheia kunstgress, fjernoppvarmet kunstgressbane og Moheia Idrettshall.
Arctic Circle Raceway på Storforshei nord for Mo i Rana er et riksanlegg for motorsport - «største racingbane nord for Nürburg Ring», sier de selv.
[http://www.sjonstock.no «Sjonstock»] er en utendørsfestival med hovedsakelig nasjonale artister som arrangeres i Sør-Sjona, ei landbruksbygd ca. 30 kilometer vest for Mo i Rana. Første festival i 1994 og har vokst i størrelse hver sommer siden. I 2005 gjestet omkring 4100 festivalen, hvor blant annet Madrugada, Ralph Myers & The Jack Herren Band , TNT, The 5,6,7,8's (Japan) og 22 PistePirkko (Finland) spilte.
Rana Blad er eneste lokalavis: [http://www.ranablad.no Nettutgave]
Rana No etablerte seg sensommeren 2005 på Helgeland. Det er et reportasjemagasin som distribueres gratis ved hjelp annonser til hustandene i Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy kommune.
[http://www.nb.no Nasjonalbibloiteket] etablerte en avdeling i Mo i Rana i 1987 med et bygg som ligger både over og under bakken. Bygningen inneholder avansert utstyr for mikrofilming og bevaring av papir, film og datamateriale. Inngangen til lagringshallene er lagt så høyt oppe i fjellsiden at et potensielt høyere havnivå som resultat av en total nedsmelting av polkapper og isbreer ikke ville gjøre skade på kulturskattene. Besøks- og leveringsadresse: Finsetveien 2, 8624 Mo i Rana.
Jernverket
Den 10 juli 1946 vedtok stortinget å etablere et norsk jernverk. Allerede i april 1946 ble utredninger og innstillinger lagt frem til politisk behandling. Investeringene krevde drøye 207 millioner kroner, et enormt løft for Norge i etterkrigsårene. Likevel ville ikke jernverket i Mo i Rana bli et lønnsomt prosjekt i bedriftsøkonomisk forstand, men ble opprettet av samfunnsøkonomiske hensyn. Det ble betraktet som viktig å sørge for at Norge ble selvforsynt med stål. Norge hadde opplevd to verdenskriger med brutte forsyningslinjer og samtidig måtte nordiske skipsverft betale 30% overpris for importerte stålplater.
Jernverket ble sett på som den viktigste industripolitiske satsingen med tanke på fremtidens Norge. En annen grunn var ønsket om en industriell forskyvning nordover og et løft for Nord-Norge. Mo i Rana ble valgt av flere grunner:
- Den ledige kraften i Glomfjord.
- Rana-området bød på store muligheter for videre utbygging og industrialisering.
- Rana-området hadde de antatt største jernmalmleier i landet.
Den 19. Juli 1946 ble Aksjeselskapet Norsk Jernverk stiftet på statsråd Evensens kontor. Den 25. September startet anlegget for fullt. Dunderland Iron Ore Company ble i 1947 kjøpt av den norske stat. Jernverket ble bygd ut med tre produksjonsavdelinger; Råjernverket, Stålverket og Valseverket. Råjernsmeltingen skulle baseres på norske ovner som var konkurransedyktige på grunn av lave energikostnader.
I 1955 sto Jernverket klar for drift etter en byggetid på 9 år. I løpet av 15 år økte lokalbefolkningen fra ca 3000 til 20.000.
På 1970- og 1980-tallet rammet den internasjonale stålkrisen Jernverket med full tyngde. Norsk stålindustri ble et nasjonalt politisk og finansielt problem. I 1988 besluttet de norske myndigheter å legge ned den malmbaserte produksjonen av stål.
Etter nedleggelsen er det etablert Norges største industripark på den tidligere tomta for Norsk Jernverk med rundt 100 forskjellige bedrifter og fortsatt er Nord-Norges største industristed med jern- og ferrosilisiumindustri m.m.
Kjente ranværinger:
- Ole Tobias Olsen - «Nordlandsbanens far»
- Laila Stien - forfatter
- Per Karstensen - stortingsrepresentant, Arbeiderpartiet
- Hanna Kvanmo - stortingsrepresentant, SV
- Inge Myrvoll - tidligere stortingsrepresentant, SV, nåværende ordfører i Mo i Rana
Eksterne lenker:
- [http://www.eskilolsen.no/grensehandelsdager.htm Grensehandel] - Bilder fra den gamle og nye Mo i Rana
Kategori:Rana
Kategori:Byer i Nordland
Kategori:Tidligere kommuner i Nordland
תכסיס מעורב (בתורת המשחקים)בתורת המשחקים, תכסיס מעורב (או אסטרטגיה מעורבת) הוא התפלגות הסתברות על אוסף התכסיסים. לעתים קרובות דרך פעולה כזו מבטיחה לשחקן שמשחק את התכסיס המעורב תוחלת רווח גדולה יותר מאשר בחירה ודאית בתכסיס אחד.
בניסוח מתמטי, במקרה שבו יש מספר סופי של תכסיסים, אם היא קבוצת התכסיסים של שחקן כלשהו, תכסיס מעורב הוא n-יה כך שמתקיים:
ניתן לראות תכסיס טהור כמקרה פרטי של תכסיס מעורב, שבו אחד המשקלים הוא 1 וכל השאר הם 0.
ראו גם
מונחים בתורת המשחקים
קטגוריה: תורת המשחקים
tapety na pulpit cheap tickets statystyki mp3 download podatki
|
|
|
| :: RELATED NEWS :: |
Dieptebuffer
Een dieptebuffer, ook wel z-buffer genoemd, wordt in 3D computer graphics gebruikt om te bepalen welke delen van verschillende polygonen zichtbaar zijn als deze overlappen.
Bij een scanline renderer worden de hoekpunten van een polygoon naar 2D geprojecteerd en daarna wordt het 2D polygoon ingekleurd (eventueel met een texture, of geavanceerde pixel shaders). Een probleem dat zich hier voordoet is dat als twee polygonen overlappen, je d
|
Banff National Park
Banff National Park is een nationaal park van Canada gelegen in het zuidwesten van Alberta en is onderdeel van de Rocky Mountains. Het beslaat een gebied van zo'n 6,641 km² en omvat onder meer de plaatsjes Banff en Lake Louise.
Externe links
- [http://www.pc.gc.ca/pn-np/ab/banff/index_e.asp/ Park
|
Elk Island National Park
Het nationaal park Elk Island (Engels: Elk Island National Park) is een nationaal park van Canada gelegen nabij Edmonton in Alberta. Het is een van de kleinere nationale parken van Canada, en staat bekend om de bizons en elanden die je er kunt aantreffen.
Externe links
- [http://www.pc.gc.ca/pn-np/ab/el
|
Grand opera
Grand opéra is een operagenre dat in Parijs ontstond en vooral vanaf circa 1830 werd beoefend.
Als voorlopers zijn de opera's van Gasparo Spontini te beschouwen. Als eerste echte grand opéra wordt La muette de Portici van Daniel Auber (Parijs, 1828) beschouwd, gevolgd door Gu
|
Berriasien
Het geologisch tijdvak Berriasien (Vlaanderen: Berriasiaan) is het onderste/vroegste epoch van de subperiode Vroeg-Krijt. Het Berriasien duurde van 145,5 tot 140,2 Ma. Het komt na/op het Jura tijdvak Tithonien en na het Berriasien komt het
|
|
|
|