:: wikimiki.org ::

Gustaf VI Adolf Av Sverige

Gustaf VI Adolf av Sverige

Hans Majestet Gustav VI Adolf (Oscar Fredrik Wilhelm Olaf Gustaf Adolf) (født 11. november 1882, død 15. september 1973) var konge av Sverige fra 29. oktober 1950 til sin død. Han var sønn av kong Gustaf V og dronning Victoria, og farfar til Sveriges nåværende konge, Carl XVI Gustaf av Sverige.

Barndom

Lørdag 11. november 1882 kl. 17.00 nedkom kronprinsesse Victoria med kronprins Gustafs eldste sønn. Hertugen av Skåne, prins Oscar Fredrik Wilhelm Olaf Gustaf Adolf ble døpt i Vita Havet på Stockholms slott den 25. november samme år, av erkebiskop Anton Niklas Sundberg, i vann som var hentet fra Jordan i Palestina. En stor del av barndommens somre ble tilbrakt på slottet Mainau hos morens foreldre. Farmoren dronning Sofia lot ofte prinsene være hos henne på Ulriksdals slott, som var hennes favorittresidens.

Utdanning

I 1902 ble han skrevet inn på Uppsala universitet. Fra denne tiden kommer de beryktede bronsealderfunnene som hertugen av Skåne fant i utgravningen av Hågas gravhaug, som idag er på Statens Historiska Museum. Gustav VI Adolf snakket fire språk flytende: svensk, engelsk, fransk og tysk, og han leste italiensk uten problemer, samt noe latin.

Familie

Den 26. januar 1905 var hertugen av Skåne i Kairo i Egypt, og der møtte han hertugen av Connaughts eldste datter Margaret. De forlovet seg allerede etter fire uker i Kairo, og giftet seg på Windsor Castle den 15. juni 1905. Deres barn:
- Arveprins Gustaf Adolf av Sverige (1906-1947)
- Prins Sigvard av Sverige (1907-2002)
- Prinsesse Ingrid av Sverige (1910-2000)
- Prins Bertil av Sverige (1912-1997)
- Prins Carl Johan av Sverige (1916-2004) 1. mai 1920 døde kronprinsesse Margaret av sykdom. Kronprinsen reiste mye i årene som enkemann, blant annet til England i 1923 der han møtte sin andre hustru. Hennes far, markisen av Milford Haven, som hadde gått bort i 1921, hadde sagt: "Det finnes bare et menneske i hele verden som skulle passe Louise, og det er Gustaf Adolf av Sverige. Og den eneste som skulle passe Gustaf Adolf er Louise!" Forlovelsen med Louise Mountbatten ble erklært den 1. juli 1923, og de ble viet den 3. november samme år i St. James' slottskapell av erkebiskopen av Canterbury. De fikk ingen barn.

Regentskap og intresser

Da faren Gustaf V døde den 29. oktober 1950 avla kong Gustaf VI Adolf den kongelige ed. Gustaf VI Adolf var kjent som en ivrig og sågar dyktig amatørarkeolog, og ved flere anledninger reiste han til Italia for å delta i utgravninger. Blant hans utmerkelser kan nevnes at han ble valgt som æresmedlem av British Academy i 1953. En annen interesse var kinesisk kunst. Som kronprins reiste Gustaf Adolf til Amerika 1926-1927, han var ordfører i Riksidrottsförbundet, reiste til svenskebarna i Estland i 1931 og involverte seg i hæren. Det sies at han skrev signaturen sin 7000 ganger i året, og at han hvert år var vert for 3000 gjester. Gustaf VI Adolf var den første svenske monarken etter frihetstiden helt uten politisk makt. Han hadde likevel en så sterk posisjon at Riksdagen til tross for sterke venstrevinder på begynnelsen av 1970-tallet ikke ville la den nye regjeringsformen trå i kraft før etter kongens død. Gustaf VI Adolf fikk i august 1973 blødende magesår, og ble derfor operert. Men etter operasjonen pådro kongen seg lungeinflamasjon, hjerteflimmer, svekket nyrefunksjon og tilbakekommende magesår. Han døde fredelig klokken 20.35. den 15. september 1973 på Helsingborgs lasarett med sine nærmeste rundt seg. Gustaf VI Adolf av Sverige Gustaf VI Adolf av Sverige Gustaf VI Adolf av Sverige Gustaf VI Adolf av Sverige Gustaf VI Adolf av Sverige

11. november

11. november er den 315. dagen i året og den 316. under skuddår. Det er 50 dager igjen av året.

Historie

- 1831 – I Jerusalem, Virginia, blir Nat Turner hengt etter å ha startet et slaveopprør.
- 1889 – Washington blir USAs 42. delstat.
- 1918 – Første verdenskrig tar slutt; Tyskland signerer en fredsavtale med de allierte utenfor Compiègne i Frankrike.
- 1918 – Józef Piłsudski kommer til Warsawa og tar militær kontroll over Polen.
- 1918 – Keiser Karl I av Østerrike abdiserer.
- 1940 – Andre verdenskrig: Royal Navy igangsetter historiens først angrep fra et hangarskip i slaget om Toronto.
- 1962 – Kuwaits nasjonalforsamling godkjenner landets grunnlov.
- 1965 – Rhodesia (i dag Zimbabwe) blir erklært uavhengig fra Storbritannia.
- 1966 – NASA skyter opp Gemini 12.
- 1975 – Angola blir uavhengig fra Portugal.
- 1986 – Verdens nest største datafirma, Unisys, oppstår som et resultat av en fusjon.
- 1992 – Den engelske kirke stemmer for at kvinnelige prester skal bli tillatt.
- 1997 – Mary McAleese blir Irlands 8. president.
- 2000 – 155 skigåere omkommer da en kabelvogn tar fyr i Kaprun, Østerrike.

Norsk historie

Født

- 1915 – Carl Fredrik Engelstad, norsk forfatter, journalist og litteraturhistoriker (d. 1996)

Døde

- 1569 – Daniel Rantzau, dansk feltherre (f. 1529)
- 2004 – Yasir Arafat, palestinsk politiker (f. 1929)
- 2005 – Samira Munir, norsk Høyre-politiker (f. 1963)

Helligdager

---- Se også: 10. november – 12. november – 11. oktober – 11. desember – Historiske datoer

1882

Begivenheter

Utlandet

- En trippelallianse blir etablert mellom Østerrike, Italia og Tyskland.
- Den engelske fotballklubben Tottenham Hotspur blir stiftet.

Norge

- Kvinner får adgang til høyere utdannelse.
- Studenttidsskriftet Philologus kommer ut for første gang.

Født

- 30. januar – Franklin D. Roosevelt, USAs 31. president
- 19. mai – Muhammed Mossadegh, statsminister i Iran (d. 1967)
- 20. mai - Sigrid Undset, norsk forfatter (d. 1949)
- 21. september – Alf Hurum, norsk komponist og kunstmaler

Døde

Litteratur

Utlandet

- Émile Zola – Pot-Bouille

Norge

- Alexander Kielland – Skipper Worse ---- 1800-tallet Kategori:Årstall på 1800-tallet ko:1882년 nb:1882 simple:1882

1973

Begivenheter

Utlandet

- 1. januar – Danmark, Storbritannia og Irland blir medlemmer av EF, som dermed får 9 medlemsland
- 15. januar – Vietnamkrigen: USA innstiller bombeangrepene mot Nord-Vietnam
- 23. januar – Vulkanutbrudd på Vestmannaeyjar, Island
- 21. februar – Israel skyter ned et libysk passasjerfly. 106 omkommer
- 28. februar – 200 indianere okkuperer Wounded Knee i South Dakota, USA i protest mot undertrykking av den indianske minoriteten
- 21. mars – Lønnsforhandlingene i Danmark bryter sammen, 750.000 arbeidere går ut i streik eller rammes av lockout
- 10. april – Israel angriper mål i Beirut, Libanon
- 30. april – Watergate-skandalen: USAs president Richard Nixon erklærer at han påtar seg ansvar, men ikke skyld
- 6. mai – Fredsavtale inngås mellom indianderne i Wounded Knee og myndighetene
- 19. mai – Torskekrigen: Den britiske marinen får ordre om å beskytte britiske fiskefartøy som fisker innenfor den islandske 50-milsgrensen
- 20. mai – Torskekrigen: Island utestenger britiske militærfly fra Keflavik flyplass
- 1. juni – Militærjuntaen i Hellas avskaffer kongedømmet og innfører republikk
- 22. juni – Haag-domstolen gir Australia og New Zealand medhold i krav om å forby franske atomprøvesprengninger i Stillehavet. Frankrike nekter å anerkjenne vedtaket
- 10. juli – Bahamas blir uavhengig fra Storbritannia
- 21. juli – Nye franske atomprøvesprengninger i Stillehavet
- 17. august – Flom i Pakistan
- 11. september – Militærkupp i Chile. Med støtte fra CIA myrder general Augusto Pinochet's styrker president Salvador Allende og innfører et brutalt millitærdiktatur
- 15. september – Karl XVI Gustaf av Sverige blir konge i Sverige
- 2. oktober – Storbritannia trekker marinen ut av den islandske fiskerisonen etter trusler om diplomatisk brudd mellom de to statene
- 6. oktober – Yom Kippur-krigen: Egypt og Syria går til angrep på Israel
- 24. oktober – Yom Kippur-krigen: Våpenhvile Israel-Egypt eter at israelske styrker har slått seg fram til Suez
- 4. november – Oljekrisen: OPEC-landene vedtar oljeboikott og prisøkning som straffereaksjon overfor land som støttet Israel i Yom Kippur-krigen
- 5. november – Det største stemmeskred i landets historie finner sted ved Folketingsvalget i Danmark. De etablerte partiene mister et stort antall mandater, og hele fem nye partier får inn representanter. Valgets store vinnere er Fremskridspartiet som går fra 0 til 28 mandater. Centrum-Demokraterne går fra 0 til 14 mandater
- 17. desember – I Roma kaprer palesinske terrorister et vest-tysk passasjerfly etter å ha drept 32 mennesker. Flyet blir ført til Athen, der to fengslede palestinere blir frigit etter at ytterligere tre gisler er drept
- 20. desember – I Madrid, Spania drepes statsminister Luis Carrero Blanco i et bombeattentat
- Internett: Første internationale forbindelse til ARPANET: NORSAR, i Norge og London

Norge

- 18. februar – Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene) (AKP-ml) stiftes
- 18. februar - Gasseksplosjon ombord i loddesnurperen "Håkon Hatløy" i Magerøysundet i Finnmark. 6 omkommer.
- 9. mars – Lov om vern mot tobakksskader trer i kraft
- 6. april – Sjoavassdraget blir vernet
- 8. april – "Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep" (senere Fremskrittspartiet) stiftes
- 15. mai – Ulv og bjørn totalfredes
- 1. juni – Lieråsen jernbanetunnel, 10,7km og på dette tidspunktet Nord-Europas lengste, åpnes
- 30. juni – Evenes flyplass åpnes
- 1. juli – Norges frihandelsavtale med EF trer i kraft
- 11. juli – Det oppnås enighet om fiskeriavtale Norge-Island
- 21. juli – Lillehammer-saken: På Lillehammer myrdes den marokkanske kelneren Ahmed Bouchiki av agenter fra israelske Mossad
- 10. september – Stortingsvalget gir sosialistisk flertall
- 16. oktober – En arbeiderparti-regjering under Trygve Bratteli overtar etter den borgerlige samlingsregjeringen
- 15. november – Kronen skrives op fem prosent på grunn av kraftig prisstigning
- 20. november – Oljekrisen: Det innføres prisstopp på elektrisk kraft
- 22. november – Oljekrisen: Regjeringen vedtar helgestengning av alle bensinstasjoner. Leveranser av parafin og fyrinsgolje skal reduseres med en fjerdedel i fyringssesongen 1973-1974
- 5. desember – Oljekrisen: Det innføres kjøreforbud for motorkjøretøyer i helgene
- 12. desember - Linebåten "Vårland" forsvinner utenfor Vardø. 5 omkommer.
- 25. desember - Tråleren "Ian Fleming" renner på land på Havøygavlen i Finnmark. 3 omkommer.
- Nazi-organisasjonen "Nasjonal Ungdomsfylking" (senere Norsk Front) stiftes
- Første nummer av det feministiske magasinet Sirene utgis
- Norges Musikkhøgskole opprettes.

Født

Utlandet

- 10. april – Roberto Carlos, brasiliansk fotballspiller
- 20. juli – Peter Forsberg, svensk ishockeyspiller
- 23. juli – Monica Lewinsky, amerikansk kvinne
- 24. oktober – Levi Leipheimer, amerikansk syklist
- 29. november – Ryan Giggs, walisisk fotballspiller

Norge

- 11. februar – Varg Vikernes, musiker
- 22. februar – Claus Lundekvam, fotballspiller
- 26. februar – Ole Gunnar Solskjær, fotballspiller
- 28. mai – Aslak Sira Myhre, politiker
- 15. juni – Tore André Flo, fotballspiller
- 20. juli – Kronprins Haakon
- 19. august – H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit
- 3. september – Eli Sol Vallersnes, forfatter

Døde

Utlandet

- 22. januar – Lyndon B. Johnson, amerikansk politiker
- 8. april – Pablo Picasso, spansk billedkunstner
- 6. juli – Otto Klemperer, tysk dirigent
- 2. september – J.R.R. Tolkien, britisk forfatter
- 11. september – Salvador Allende, Chiles president (myrdet)
- 15. september – Gustav VI Adolf, Sveriges konge
- 20. desember – Luis Carrero Blanco, Spanias statsminister (myrdet)
- 20. desember – Bobby Darin, amerikansk sanger

Norge

- 31. januar – Ragnar Anton Kittil Frisch, norsk økonom (Nobelpris i økonomi, 1969)
- 11. juni – Claes Gill, lyriker
- 18. oktober – Bernt Balchen, senere amerikansk flypioner, oppdager og offiser
- 28. oktober – Mikkjel Fønhus, forfatter

Idrett

- Strømsgodset blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Rosenborg 1-0 i finalen.
- Viking blir seriemester i fotball.

Musikk

- 24. mars – Pink Floyd gir ut albumet The Dark Side of the Moon
- april – Leonard Cohen gir ut albumet Live Songs
- Genesis gir ut live-albumet Genesis Live
- Genesis gir ut albumet Selling England by the Pound
- Mike Oldfield debuterer med albumet Tubular Bells
- AC/DC, det australske rockebandet blir grunnlagt.

Nobelprismottagere

- Fysikk – Leo Esaki, Ivar Giæver, Brian D Josephson
- Kjemi – Ernst Otto Fischer, Geoffrey Wilkinson
- Medisin – Karl von Frisch, Konrad Lorenz, Nikolaas Tinbergen
- Litteratur – Patrick White
- Fred – Henry Kissinger og Le Duc Tho
- Økonomi – Wassily Leontief

Litteratur

- Nordisk Råds Litteraturpris tildeles Veijo Meri for; Sergeantens pojke

Utlandet

- Agatha Christie – Akhnaton
- Agatha Christie – Postern of Fate (Gamle synder ruster ikke)
- Wole Soyinka – Season of Anomy

Norge

- Jens Bjørneboe – Stillheten Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1930-årene – 1940-årene – 1950-årene – 1960-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene – 2010-årene – 2020-årene År: 1970 – 1971 – 1972 – 1973 – 1974 – 1975 – 1976 – 1977 – 1978 – 1979 – 1980 Kategori:Årstall på 1900-tallet als:1973 ja:1973年 ko:1973년 nb:1973 simple:1973 th:พ.ศ. 2516

29. oktober

29. oktober er den 302. dagen i året og den den 303. under skuddår. Det er 63 dager igjen av året.

Historie

- 1762 – Syvårskrigen: Den store trefningen i krigen, slaget ved Freiberg ble utkjempet mellom Preussen og Østerrike
- 1787 – Operetten Don Giovanni av Mozart har urpremiére i Praha
- 1956 – Suezkrisen: Israelske tropper angriper Egypt

Norsk historie

Født

- 1897 – Joseph Goebbels, nazistisk ideolog og propagandaminister
- 1951 – Bjørn Rugaas, norsk pianist
- 1959 – Bjørn Skaare, norsk ishockeyspiller
- 1959 – Hilde Frafjord Johnson, norsk politiker
- 1968 – Johann Olav Koss, norsk skøyteløper

Døde

- 1962 – Einar «Jeja» Gundersen, norsk fotballspiller (f. 1896)

Helligdager

---- Se også: 28. oktober – 30. oktober – 29. september – 29. november – Historiske datoer

1950

Begivenheter

Utlandet

Norge

- 26. januar - Uvær i Nord-Norge. Motorkutteren "Harmon" forliser på Nygrunnen utenfor Nord-Troms. 10 omkommer. Kutteren "Brodd I" forsvinner utenfor Makkaur i Finnmark. 6 omkommer.
- 2. november - Sildesnurperen "Torulf" kantrer utenfor Sværholt i Finnmark. 3 omkommer.
- 1. desember – Folketelling, 3.278.546 innbyggere i Norge.

Født

Utlandet

- 28. januar – Hamad ibn Isa al-Khalifah, konge i Bahrain
- 12. februar - Steve Hackett, britisk musiker (Genesis)
- 13. februar - Peter Gabriel, britisk musiker (Genesis)
- 27. mars – Tony Banks, britisk musiker (Genesis)
- 28. september – Paul Burgess, britisk musiker (Camel)

Norge

- 20. april – Inger Elisabeth Hansen, lyriker
- 24. april – Per Oddvar Hildre, kordirigent og korpedagog
- 27. mai – Ingebrigt S. Sørfonn, politiker
- 5. desember – Berit Brørby, stortingspolitiker

Døde

- 21. januar – George Orwell, forfatter
- 29. oktober - Gustaf V, svensk konge.

Idrett

- Fredrikstad blir norgesmester (cupmester) i fotball etter å ha slått Brann 3-0 i finalen.
- Fram Larvik blir seriemester i fotball etter å ha slått Fredrikstad sammenlagt i seriefinaler. (1-1 og 1-0)

Musikk

Nobelprismottagere

- Fysikk – Cecil Powell
- Kjemi – Otto Diels, Kurt Alder
- Medisin – Edward C Kendall, Tadeus Reichstein, Philip S Hench
- Litteratur – Earl (Bertrand Arthur William) Russell
- Fred – Ralph Bunche

Litteratur

Utlandet

- Agatha Christie – A Murder is Announced (Invitasjon til mord)
- Agatha Christie – Three Blind Mice and Other Stories (Tre blinde mus og andre historier)
- Graham Greene – The Third Man
- Pär Lagerkvist – Barabbas

Norge

- Bernhard Borge – Skjult mønster
- Torborg Nedreaas – Trylleglasset Århundrer: 18. århundre – 19. århundre – 20. århundre – 21. århundre Tiår: 1910-årene – 1920-årene – 1930-årene – 1940-årene – 1960-årene – 1970-årene – 1980-årene – 1990-årene – 2000-årene År: 1945 – 1946 – 1947 – 1948 – 1949 – 1950 – 1951 – 1952 – 1953 – 1954 – 1955 Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1950年 ko:1950년 nb:1950 simple:1950

11. november

11. november er den 315. dagen i året og den 316. under skuddår. Det er 50 dager igjen av året.

Historie

Norsk historie

Født

- 1915 – Carl Fredrik Engelstad, norsk forfatter, journalist og litteraturhistoriker (d. 1996)

Døde

- 1569 – Daniel Rantzau, dansk feltherre (f. 1529)
- 2004 – Yasir Arafat, palestinsk politiker (f. 1929)
- 2005 – Samira Munir, norsk Høyre-politiker (f. 1963)

Helligdager

---- Se også: 10. november – 12. november – 11. oktober – 11. desember – Historiske datoer

1882

Begivenheter

Utlandet

- En trippelallianse blir etablert mellom Østerrike, Italia og Tyskland.
- Den engelske fotballklubben Tottenham Hotspur blir stiftet.

Norge

- Kvinner får adgang til høyere utdannelse.
- Studenttidsskriftet Philologus kommer ut for første gang.

Født

Døde

Litteratur

Utlandet

- Émile Zola – Pot-Bouille

Norge

- Alexander Kielland – Skipper Worse ---- 1800-tallet Kategori:Årstall på 1800-tallet ko:1882년 nb:1882 simple:1882

25. november

25. november er den 329. dagen i året og den 330. under skuddår. Det er 36 dager igjen av året.

Historie

- 1905 – Kong Haakon VII trer i land i Norge for første gang som norsk konge, sammen med Dronning Maud og Kronprins Olav.
- 1936 – Tyskland og Japan signerer Anti-komiternpakten. Som innebar at de skulle "konsultere" hverandre hvis noen av landene ble angrepet av Sovjetunionen.
- 1940 – Premiére på den første tegnefilmen med Hakke Hakkespett.
- 1963 – John F. Kennedy blir begravet på Arlington kirkegård.
- 1976 – Surinam blir selvstendig.
- 1992 – Den tsjekkoslovakiske nasjonalforsamlingen bestemmer at landet skal deles opp i Tsjekkia og Slovakia fra og med 1. januar 1993.

Norsk historie

Født

- 1787 – Franz Xaver Gruber, østerriksk komponist (d. 1863)
- 1915 – Augusto Pinochet, tidligere chilensk statsoverhode
- 1960 – John F. Kennedy jr., sønn av USAs president John F. Kennedy

Døde

- 1034 – Kong Malcolm II av Skottland
- 1474 – Olav Trondsson, erkebiskop i Nidaros
- 1966 – Hans Reidar Holtermann, norsk offiser, «majoren fra Hegra»
- 1974 – U Thant, tidligere generalsekretær i FN
- 2005 – George Best, nordirsk fotballspiller
- 2005 – Richard Burns, verdensmester i rally

Helligdager

- Katolsk kristendom – Minnedag for den salige Niels Steensen ---- Se også: 24. november – 26. november – 25. oktober – 25. desember – Historiske datoer

Jordan

Det hasjemittiske kongerike Jordan er et land i Midtøsten. Staten het Transjordan fra 1922 til 1949. Kategori:Land i Asia ja:ヨルダン ko:요르단 ms:Jordan th:ประเทศจอร์แดน zh-min-nan:Jordan

Palestina

Palestina er et historisk landskap i Midtøsten. Navnet kjennes siden lenge før Kristi fødsel, og betyr egentlig filisternes land. I år 135 e.Kr. ble Syria Palæstina navnet på en romersk provins. Palestina var et britisk mandatområde fra 1920 til 1948. Fra 1920 til 1922 omfattet Palestina også det området som i dag er kongedømmet Jordan. Området har kyst mot Middelhavet, og grenser mot Egypt, Libanon, Syria og Jordan. Viktige elver og vassdrag er Jordan, Tiberiassjøen og Dødehavet. Området Palestina består av er det hellige land for jødedommen, islam og kristendommen, og også sentralt i religioner som bahá'í.

Historie

Opprettelsen av en egen jødisk stat var det sentrale målet for den sionistiske bevegelsen grunnlagt av Theodor Herzl, som ga ut boken Der Judenstaat på slutten av 1800-tallet. I første del av 1900-tallet så man en økende jødisk utvandring til Palestina, og jøder kjøpte opp store mengder land. Palestina ble etter første verdenskrig et britisk mandat, opprettet av Folkeforbundet med det formål å gi jødene et "nasjonalt hjem" i Palestina. Økende motsetninger mellom jøder og arabere førte på 20-tallet til en rekke arabiske angrep på sivile jøder. Mest kjent er trolig pogromen i Hebron i 1929 der 67 jødiske menn, kvinner og barn ble massakrert av araberne. Det jødiske samfunnet i Hebron hadde holdt til i byen i århundrer. Samtidig utførte jødiske terrorgrupper som Haganah, Irgun og Stern en rekke aksjoner både mot britiske mål såvel som arabere. I 1947 gikk britene med på å trekke seg tilbake fra mandatet Palestina, og FNs delingsplan av samme år delte landet inn i en jødisk og en arabisk del. Jødene, som da utgjorde ca. 40 % av befolkningen i området, fikk 55 % av arealet, inkludert den viktige kyststripen. Arabiske myndigheter avviste denne planen. Staten Israel ble likevel proklamert den 14. mai 1948 på området tildelt etter delingsplanen. Dette førte til opprør blant araberne, og fire arabiske stater intervenerte til støtte for araberne. Det endte med at Israel annekterte ytterligere 26 % av det palestinske mandatområdet fra 1922. 700.000 arabere flyktet og endte opp i flyktningeleire i arabiske naboland.[http://domino.un.org/unispal.nsf/9a798adbf322aff38525617b006d88d7/93037e3b939746de8525610200567883!OpenDocument] Dette førte i tur til at rundt 900.000 jøder i perioden frem til 1970 flyttet, flyktet eller ble forvist fra arabisk land , de fleste til Israel.[http://www.cbs.gov.il/shnaton53/shnatone53.htm] De jødiske flyktningene ble etter hvert integrert i det israelske samfunnet, mens det palestinske flyktningeproblemet i arabiske land har vedvart. I 1964 opprettet arabiske stater organisasjonen PLO. I PLO-charteret fra 1968 slår organisasjonen fast at deres mål er utslettelse av staten Israel og opprettelse av en arabisk stat i hele det tidligere mandatområdet. PLO vedtok i 1996 å erklære disse kontroversielle seksjonene i Charteret ugyldige, dette er også redegjort for i brevs form fra Arafat til tidligere president Bill Clinton. Det er likevel ikke produsert noen ny tekst, noe som er bakgrunn for kontroversen kring Charteret. PLO og beslektede organisasjoner som PFLP og PFLP-GC stod på 70-tallet bak en rekke internasjonale terroraksjoner og flykapringer. I 1967 okkuperte Israel Øst-Jerusalem, Vestbredden, Gaza og Golanhøydene. Øst-Jerusalem og Golanhøydene ble siden annektert av Israel, men anneksjonene har blitt fordømt av det internasjonale samfunn og blitt erklært ugyldige av FNs sikkerhetsråd. I 1988 brøt den første palestinske intifadaen ut på Vestbredden og Gaza. Etter at Jordan hadde sagt fra seg alle territorielle krav på Vestbredden, utropte PLO den 15. november 1988 en palestinsk stat på Vestbredden og Gazastripen, med Jerusalem som sin hovedstad. Siden PLO ikke kontrollerte disse områdene, var erklæringen rent symbolsk. Etter Oslo-avtalen fra 1993 har palestinerne hatt selvstyre på Vestbredden og Gaza. Oslo-avtalen slo fast at spørsmålet om en palestinsk stat og grenser for denne skulle avgjøres i de fremtidige sluttstatusforhandlingene. Oslo-prosessen brøt sammen etter de mislykkede Camp David-forhandlingene sommeren 2000.

Se også

- Palestinske selvstyremyndigheter
- Israel/Palestina-konflikten
- Jødedom
- Samaritansk religion
- Sionisme
- Palestinere

Verdens land | Asia Kategori:Palestina ja:イスラエル

Sofia av Nassau

Bilde:Sofia av Nassau.jpg

Dronning Sophia, maleri av Anders Zorn, 1909.

Sofia av Nassau (Sophia) (født 9. juli 1836, død 30. desember 1913) var dronning av Sverige og Norge. Hun var datter av hertug Georg Wilhelm August Heinrich av Nassau-Weilburg og prinsesse Pauline Friederica Marie av Württemberg. Hun ble gift 6. juni 1857 på slottet i Wiesbaden-Biebrich, hvor hun vokste opp, med den blivende svenske kongen Oscar II. Sofia var liberal og hadde en modererende innflytelse på sin mann, blant annet ved krisesituasjonene i unionen mellom Sverige og Norge. Hun var sterkt skeptisk til den tyske keiser Wilhelm II som hun anså som militaristisk. Sofia var norgesvenn og bidro til at det ikke ble krig mellom Sverige og Norge i 1905.

Se også

- Sophies Minde

Eksterne lenker

- [http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1077415.ece?rfid=bm Norges siste unionsdronning. Aftenposten 10. juli 2005]. Kategori:Tyskere Kategori:Svensker

1902

Begivenheter

Utlandet

- Cuba blir uavhengig.
- 8. mai – Et voldsomt vulkanutbrudd på den karibiske øya Martinique utslettet byen St. Pierre. 28000 mennesker omkom.

Norge

- 30. april – Norges Fotballforbund ble stiftet
- 1. mai – Avisa Sunnhordland ble stiftet

Født

- 27. februar – John Steinbeck, amerikansk forfatter
- 13. august – Felix Wankel, tysk ingeniør
- 22. august – Leni Riefenstahl, tysk regissør
- 16. september – Halvard Manthey Lange, norsk politiker
- 25. september – Ernst von Salomon, tysk forfatter

Døde

- 26. mars – Cecil Rhodes, britisk imperialist

Idrett

- Grane (Nordstrand) blir første norgesmester (cupmester) i fotball. De slår Odd 2-0 i finalen.

Musikk

Nobelprismottagere

- Fysikk – Hendrik A Lorentz, Pieter Zeeman
- Kjemi – Emil Fischer
- Medisin – Ronald Ross
- Litteratur – Theodor Mommsen
- Fred – Élie Ducommun, Sveits (1833-1906) og Charles Albert Gobat, Sveits, (1843-1914)

Litteratur

Utlandet

- Joseph Conrad – Heart of Darkness
- Selma Lagerlöf – Jerusalem (del II)

Norge

- Johan Falkberget – Naar livskvelden kjem – egentlig debut!
- Hans E. Kinck – Doktor Gabriel Jahr
- Dikken Zwilgmeyer – Mægler Porsvold Kategori:Årstall på 1900-tallet ja:1902年 ko:1902년 nb:1902 simple:1902

Svensk språk

Svensk er et østnordisk språk som tales i Sverige og i deler av Finland av omkring 9 mill. mennesker. Svensk, dansk og norsk er innbyrdes forståelige, sjøl om nyere undersøkelser viser at språkforståelsen innad i Skandinavia er fallende, særlig mellom svensk og dansk. Sammen med dansk utgjør svensk den østnordiske undergruppa av de nordgermanske språka, til forskjell fra norsk, færøyisk og islandsk, som utgjør de vestnordiske språka. Språkutviklinga gjennom de siste 500 åra gjør det i dag mer riktig å gruppere svensk, dansk og norsk sammen i skandinaviske språk. Ut fra språkforståelsekriterier kan disse tre også oppfattes som ett språk. Rikssvensk er betegnelsen på det standardspråket som brukes i radio og TV og i kommunikasjon mellom personer fra ulike dialektområder. Rikssvensk er basert på dialektene i og omkring Stockholm. Sjøl om det tales tydelige lokale varianter av riksspråket i de ulike landsdelene, har standardspråket en sterkere dominans og dialektene en svakere stilling enn i Norge. Bruken av dialekt har avtatt sterkt gjennom de siste hundre åra.

Geografisk utbredelse

Svensk er nasjonalspråk i Sverige og morsmål for 8 millioner innfødte svensker og andrespråk for ca. 1 mill. innvandrere. I Finland tales svensk av en minoritet på 300 000, som omfatter ca. 5,5% av befolkninga. Den finlandssvenske minoriteten er konsentrert til kystområdene i Østerbotten og Nyland. I den siste folketellinga i USA (2004) oppgir 67 000 å tale svensk.

Historiske språkminoriteter

Tidligere har det vært større svenskspråklige minoriteter i Estland, især på øyene Hiiumaa, Saaremaa og Vormsi i Østersjøen. Etter tapet av de baltiske besittelsene til Russland på 1700-tallet ble omkring 1000 svensktalende estere tvangsflytta til Ukraina, der de grunnla bosettinga Gammalsvenskby nord for Krim. Fortsatt finnes et fåtall eldre personer der som taler svensk, men denne svært alderdommelige østsvenske dialekten kommer med sikkerhet til å dø ut i løpet av en generasjon. I Estland ble den svenskspråklige minoriteten godt behandla i mellomkrigstida. Kommuner der svensktalende var i majoritet, hadde svensk som administrasjonsspråk, og estlandssvensk kultur hadde et kortvarig oppsving. Etter andre verdenskrig, da Estland ble en del av Sovjetunionen, flykta de fleste estlandssvenskene til Sverige, og i dag finnes bare et fåtall eldre språkbrukere.

Offisiell status

Sverige har hatt en forholdsvis homogen kultur med svensk som det overlegent dominerende språket over en lang historisk periode. Språkminoriteter som samene er blitt marginalisert, og på 1800- og 1900-tallet aktivt undertrykt. Sjøl om svensk har vært offisielt administrativt og liturgisk språk sia tidlig på 1500-tallet, har det aldri vært nødvendig å fastslå svenskens status som offisielt språk i lovs form. Svensk er eneste offisielle språk på Åland, der 95% av de 26 000 innbyggerne har svensk som morsmål. I Finland er svensk sidestilt med finsk som offisielt språk. Svensk er også offisielt språk i EU.

Språkmyndigheter

Det finnes ingen offisielt fastlagt instans for regulering av svensk i Sverige. Svenska språknämnden har en halvoffisiell status som språkorgan, og får sine bevilgninger av regjeringa. Den har likevel ingen ambisjoner om å utøve noen direkte kontroll med språket, som Académie française i Frankrike. Språknämnden består av representanter for en rekke ulike organisasjoner, inklusive Svenska akademien. Dens fremste virkemiddel for å regulere språket er ordbøker som Svenska Akademiens Ordlista, og ulike handbøker i grammatikk og rettskriving. Sjøl om Svenska Akademiens Ordlista ofte betraktes som normerende, er funksjonen først og fremst å beskrive den aktuelle språkbruken. I Finland reguleres svensken av Svenska språkbyrån, som har offisiell status som språkmyndighet. Blant dens fremste oppgaver er å sørge for at finlandssvensken ikke fjerner seg for langt fra rikssvensk. Språkbyrån gir f.eks. ut Finlandssvensk ordbok, som belyser de forskjellene som finnes mellom finlandssvensk og rikssvensk. Svenska Akademiens Ordlista

Språkhistorie

På 800-tallet begynte urnordisk å dele seg i en vestlig og en østlig grein. Fra 1100-tallet kan en se at det gradvis oppstår et skille mellom dansk og svensk, slik at en fra 1200-tallet kan snakke om henholdsvis gammeldansk (olddansk) og gammelsvensk (fornsvenska).

Fornsvenska

Blant de viktigste dokumentene fra denne perioden er den eldste av landskapslovene, Västgötalagan, som finnes bevart i et fragment fra ca. 1250. Språket var da under en viss ytre innflytelse fra den katolske kirka og klostervesenet, og en del greske og latinske lånord kom inn i språket. I og med Hansaens oppsving som økonomisk og politisk stormakt på 1300-tallet satte tysk, og især lågtyske dialekter sitt tydelige preg på språket. På samme måte som i norsk kom en mengde lågtyske lånord i daglig bruk, og også affikser som be- og –het. For øvrig skilte fornsvensken seg lite fra norrønt språk. På 1500-tallet hadde grammatikken i talemålet nådd en stor grad av forenkling, og likna mye på dagens svensk. De gamle bøyningene ble fortsatt brukt i en viss utstrekning i jussen og i annen formell prosa til inn på 1600-tallet, og i visse dialekter finnes fortsatt drag av fornsvensk. Det latinske alfabetet fikk i svensk skrift visse tillempninger, ved at to vokaler kunne skrives over hverandre, slik at aa, ae og oe ble til å, ä og ö.

Nysvensk

norrønt språk Den perioden som kalles nysvensk, begynner med reformasjonen og boktrykkerkunsten. En svensk oversettelse av det nye testamentet kom i 1526, og den første fullstendige bibeloversettelsen i 1541. Denne kalles gjerne Gustav Vasas bibel, og var den mest brukte bibeloversettelsen helt fram til 1917. I denne ble for første gang Stockholmsområdets forrang blant regionale varianter av svensk tydelig. Én grunn til det kan være at alle oversetterne kom fra Mellomsverige. Gustav Vasas bibel innebar et kompromiss mellom et tradisjonelt fornsvensk skriftspråk og samtidas talespråk, og den var et stort steg mot en mer enhetlig og konsekvent svensk stavemåte. Her ble f.eks. tegnene ä, ö og å tatt i bruk, og ck ble innført i stedet for kk foran kort vokal. Mye tyder på at ortografien med hensikt ble lagt et stykke fra den danske, for å fjerne det svenske språket fra hovedfiendens språkform. Likevel var det ikke før inn på 1600-tallet, da de første svenske grammatikkene ble skrevet, at rettskrivningsspørsmål kom på dagsorden. Strid om ulike ortografier vedvarte til inn på 1800-tallet, og det var først mot slutten av det nittende århundret at svensk nådde fram til en allment akseptert rettskriving.

Nusvensk

Gustav Vasas bibel Nusvensk er det språkstadiet som dagens svensk tilhører, og regnes fra ca. 1900. Utover på 1800-tallet oppsto den borgerlige offentligheten i Sverige, og en rekke markante skribenter satte en standard for hvordan moderne svensk skulle skrives. August Strindberg regnes som den fremste og mest betydningsfulle av dem. Allerede før rettskrivningsreformen av 1906 var svensk blitt et standardisert og enhetlig skriftspråk, og minner mye om svensk slik det skrives i dag. Et par iøynefallende endringer har likevel skjedd.
- Flertallsformene av verb er forsvunnet: vi gingo -> vi gick. Offisielt forsvant de i 1950, men var da lenge blitt mindre og mindre brukt.
- På 1960-tallet kom den såkalte du-reformen. Tidligere var det ansett som mest korrekt å tiltale en person med samme eller høgere sosial status med «herr», «fru» og «fröken», eller med tittel: «doktorn». I løpet av 1960- og 70-tallet slo «du» igjennom også i de fleste offisielle og formelle sammenhenger.

Grammatikk

Fonetikk

Svensk har 9 vokaler som stort sett sammenfaller med tilsvarende norske. Ett merkbart unntak er lang a-lyd, som ligger lengre bak enn den norske og kan minne om en åpen å-lyd. Svensk har større grad av monoftongering enn norsk: hök, resa, öga. Konsonantene likner mye på de norske. Konsonantsambandet rg (borg) uttales alltid rj og lg (älg) alltid lj. Kj-lyden skrives alltid som k. En spesiell lyd er den uttalen som skj-lyden har fått i Mellansverige og dermed etter hvert i rikssvensk – en sterkt aspirert, h-liknende lyd. Skarre-r brukes i de sørligste landskapene (Skåne, Blekinge, Halland og Småland). Trykkforholdene likner my på norsk, med normalt hovedtrykk på første staving i flerstavelsesord. I sammensatte mannsnavn legger en merke til at trykket ligger på andreleddet (Lars-Érik). Svensk har som norsk tonelagsforskjell, og disse to språkene er de eneste i Nord- og Vest-Europa som har tonelagsforskjell. I finlandssvensk mangler dette draget.

Morfologi

- Substantiv har to genus – utrum (felleskjønn) og nøytrum (intetkjønn). Mange svenske dialekter har imidlertid trekjønnssystem som norsk. Substantiva har fem ulike bøyningsklasser, og flertallsendelsene er: flicka – flickor, stol – stolar, ändelse – ändelser, äpple – äpplen og hus – hus.
- Verbbøyinga minner mye om nynorsk; svake verb har tre bøyningsklasser: #baka – bakar – bakade #stänga – stänger – stängde / läsa – läser – läste #sy – syr - sydde

Se også

- [http://www.hello.to/swedish101/ Swedish 101] (engelsk)
- Svenska Akademiens ordlista över svenska språket Kategori:Germanske språk Kategori:Sverige ja:スウェーデン語 ko:스웨덴어

Engelsk språk

Det engelske språket hører til de vestgermanske språkene, og utviklet seg opprinnelig i England. England ble i det 5. århundre erobret av anglere og saksere fra dagens Nord-Tyskland, som bragte med seg sitt gammelsaksiske språk, den eldste form for nedertysk. Dette utviklet seg til gammelengelsk, som igjen utviklet seg til dagens engelske språk. Det er det tredje mest talte førstespråk (morsmål), med ca. 402 millioner brukere i 2002. Engelsk har status som lingua franca i mange deler av verden både militært, økonomisk, vitenskaplig, politisk og kulturelt.

Historien

Engelsk har sin opprinnelse i det språket som ble snakket av germanerne, som utgjøres av anglerne, sakserne og jydene. Ifølge den angelsaksiske krønike fra ca. 449 e.Kr. ba Vortigern, som var konge over de britiske øyene, den såkalte «Angle kin» (anglere som ble styrt av Hengest and Horsa) om hjelp mot pikterne. Til gjengjeld skulle anglerne få områdene i sørøst. Mer hjelp ble etterspurt og derfor kom det menn fra «Ald Seaxum», «Anglum» og «Iotum» (saksere, anglere og jyder). Krøniken dokumenter den etterfølgende innvandring av «nybyggere» som etter hvert dannet sju kongedømmer: Northumbria, Mercia, East Anglia, Kent, Essex, Sussex, og Wessex. Disse germanske inntrengerne dominerte over urinnvånerne som snakket keltisk. Bruken av keltisk ble fordrevet, men overlevde i Skottland, Wales, Cornwall og Irland. Dialektene som ble snakket av inntrengerne, dannet det som kalles gammelengelsk. Språket ble også sterkt påvirket av en annen germansk dialekt, nemlig norrønt (variant: gammelnorsk) som ble snakket av vikingene som hovedsaklig bosatte seg i nordøst (jfr. Jorvik). Engelsk, England og East Anglia er alle avledede ord fra de engelske ordene Englisc, Angelcynn og Englaland. I de 300 årene som fulgte den normanniske erobring i 1066 snakket de engelske kongene kun fransk. Et stort antall franske ord ble innlemmet i gammelengelsk samtidig med at dette mistet mange av sine bøyningsformer. Resultatet var middelengelsk. Rundt år 1500 kom det store vokalskiftet som omformet middelengelsk til moderne engelsk. Det mest berømte bevarte verket fra gammel- og middelengelsk er Beowulf og Geoffrey Chaucers The Canterbury Tales. Moderne engelsk, språket som er tema for denne artikkelen, begynte å gjøre seg gjeldende på William Shakespeares tid. Noen lærde setter et skille rundt 1800 mellom moderne engelsk og seinmoderne engelsk. Tidspunktet samsvarer med britiske erobringer rundt omkring i verden, ettersom de lokale språkene påvirket engelsk i betydelig grad.

Språkfamilie og beslektede språk

Engelsk hører til den vestlige grein av de germanske språk, som igjen er ei grein av den indoeuropeiske språkfamilie. De nærmeste ekte slektninger av engelsk er skotsk og frisisk. Frisisk er et språk som snakkes av ca. en halv million mennesker i den nederlandske regionen Friesland (Fryslân), i områder nær Tyskland og på noen øyer i Nordsjøen. Etter skotsk og frisisk er de nærmeste slektninger det moderne Lavsaksiske språket i østre Nederland og nordlige Tyskland. Noe mindre beslektede levende språk er nederlandsk, afrikaans, tysk og de nordgermanske, skandinaviske språkene norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk. Også mange franske ord er forståelige for en engelskspråklig ettersom engelsk tok opp i seg en betydelig mengde ord fra det normanniske språk etter den normanniske erobring, og fra fransk i senere århundrer. Resultatet er at en betydelig andel av det engelske ordforrådet er ganske nær fransk, bare med noen mindre ortografiske forskjeller (ordendinger, bruk av gammelfransk skrivemåte osv.), samt enkelte betydningsforskjeller.

Geografisk fordeling

ortografi og 7% kanadisk-engelsk. Grovt regnet 6% snakker en annen variant av engelsk.]] Engelsk er hovedspråk i Australia (australsk-engelsk), Bahamas, Barbados (karibisk-engelsk), Bermuda, Dominica, Gibraltar, Grenada, Guyana, Jamaica (Jamaica-engelsk), New Zealand (New Zealand-engelsk), Antigua, St. Lucia, Saint Kitts og Nevis, Saint Vincent og Grenadinene, Trinidad og Tobago, Storbritannia (britisk-engelsk) og Amerikas forente stater (amerikansk-engelsk). Engelsk er også et av hovedspråkene i Belize (sammen med spansk), Canada (sammen med fransk), India (sammen med hindi og 21 andre statsspråk), Irland (sammen med irsk), Singapore (sammen med malaysisk, mandarin, tamil og andre asiatiske språk) og Sør-Afrika (sammen med zulu, xhosa, afrikaans, og nord-sotho). Det er det vanligste uoffisielle språket i Israel. I Hong Kong er engelsk et offisielt språk og det er i utstrakt bruk som forretningsspråk. Det undervises helt fra barnehage-nivå og er undervisningsspråket for noen grunnskoler, mange videregående skoler og alle universiteter. Et betydelig antall studenter oppnår morsmålsnivå på sin engelsk. Språket brukes i så stor utstrekning at det ikke blir riktig å kalle det for et andrespråk eller fremmedspråk. Engelsk er offisielt språk, men ikke morsmål, i Kamerun, Fiji, Mikronesias føderale stater, Ghana, Gambia, Kiribati, Lesotho, Liberia, Kenya, Namibia, Nigeria, Malta, Marshalløyene, Pakistan, Papua New Guinea, Filippinene, Solomonøyene, Samoa, Argentina, Nicaragua, Costa Rica, Panama, Sierra Leone, Swaziland, Tanzania, Zambia og Zimbabwe. Engelsk er det mest brukte første fremmedspråk i verden, og noen språkeksperter hevder at det ikke lenger er det eksklusive kulturelle emblem for dem som har engelsk som morsmål, men snarere et språk som tar opp i seg kulturelle elementer fra hele verden etterhvert som bruken øker. Andre spekulerer i at det er en grense for hvor lenge engelsk vil kunne være en felles kommunikasjonsplatform. Engelsk er det mest vanlige underviste fremmedspråket i Europa (32,6%) og i Japan, fulgt av fransk, tysk og spansk.

Dialekter og regionale varianter

Briters og amerikaneres kolonialisme og utferdstrang har spredd engelsk utover verden. Det er det nest mest snakkete språket i verden etter mandarin-kinesisk. Derigjennom har det skapt en mengde engelsk-baserte dialekter inklusive kreolsk og pidgin-engelsk. De fleste varianter av engelsk inneholder undervarianter, slik som Cockney innenfor britisk-engelsk, Newfoundland-engelsk innenfor kanadisk-engelsk, afrika-amerikansk vernacular engelsk ("Ebonics") innenfor amerikansk-engelsk. Noen regner skotsk som et eget språk, bare nært beslektet med engelsk, mens andre betrakter det som en engelsk dialekt. Skotsk har imidlertid en lang tradisjon som eget skriftlig og muntlig språk. Uttale, grammatikk og ordforråd er annerledes enn i engelsk, noen ganger i betydelig grad. På grunn av at engelsk brukes i så stor utstrekning som et andrespråk, kan engelsktalende ha mange ulike "aksenter", noe som "avslører" talerens morsmål. Mange land rundt om i verden har innarbeidet engelske ord og uttrykk i deres hverdagsspråk og gir resultet en slangbetegnelse som viser dets tospråklige opphav. Dette er på linje med det engelske språkets egen innlemmelse av fremmede ord, spesielt fransk (som beskrevet tidligere). Eksempler på slike ad-hoc-konstruksjoner, som skiller seg fra pidgin- og kreol-varianter av engelsk, er Engrish, Franglais og Spanglish. Europanto kombinerer mange språk, basert på en engelsk kjerne.

Større regionale variasjoner

Konstruerte varianter av engelsk

Basic English er forenklet for internasjonal bruk. Det brukes av noen flyfabrikanter og andre internasjonale selskaper for å skrive bruksveiledninger og for kommunikasjon. Noen engelskspråklige skoler i det fjerne østen underviser i det som en introduksjon til engelsk. Special English er en forenklet versjon av engelsk brukt av Voice of America. Det har et ordforråd på 1500 ord. Seaspeak og de beslektete Airspeak og Policespeak, alle basert på begrensete ordforråd, ble utformet av Edward Johnson på åttitallet for å hjelpe internasjonalt samarbeid og kommunikasjon på visse områder.

Grammatikk

Engelsk grammatikk er basert på germanske røtter, selv om lærde gjennom 1700- og 1800-tallet prøvde å anvende latinsk grammatikk på språket uten særlig suksess. Engelsk er et språk med færre bøyningsformer enn de fleste andre indoeuropeiske språk, og bruker i stedet hjelpeord og ordstilling for å angi semantiske nyanser. Noen bøyningsformer finnes likevel:
- Genitiv (regnes som et klitisk påheng):
- # He is Alfredo's best friend.
- Tredje person entall:
- # Alfredo works.
- Fortid (preteritum):
- # Alfredo worked.
- Presens partisipp:
- # Alfredo is working.
- Perfektum partisipp:
- # The car was stolen.
- # Alfredo has talked to the police.
- Gerund-form:
- # Working is good for the soul.
- Flertall:
- # All your sigs are mine.
- Komparativ:
- # Alfredo is smarter than Ricky.
- Superlativ:
- # Alfredo has the bluest eyes. Det må bemerkes at ulik andre germanske eller romanske språk har ikke engelske substantiver kjønn, og verb kan ha ing-endelse. Til tross for språkets rettfremhet, vet alle med godt kjennskap til språket at det har sine særegenheter som kan drive enhver til vanvidd.

Ordforråd

Nesten uten unntak er germanske ord i engelsk (utgjør alle basisord som pronomener og konjunksjoner) kortere og mer uformelle. Latinske ord regnes ofte som mer elegante eller høyverdige. Overdreven bruk av latinske ord betraktes som et tegn på enten snobberi (som i stereotypien politimannen som sier "apprehending the suspect") eller eufemisme (som når det i militære dokumenter står "neutralise/-ize" istedenfor "kill"). George Orwells essay Politikk og det engelske språk gjør en grundig analyse av dette særpreget i engelsk. En engelsktalende kan som regel velge mellom germanske og latinske synonymer: "come" eller "arrive"; "sight" eller "vision"; "freedom" eller "liberty". Språkets rikdom består i at slike synonymer har litt ulik betydning, noe som gjør at en kan bruke språket på en svært fleksibel måte for å uttrykke fine nyanser. I dagligtale er normalt de fleste ord germanske. Germanske ord blir også brukt hvis man ønsker å sette kraft bak et utsagn. Skal en derimot uttrykke noe med et alvorlig tilsnitt, som en har behov for i en rettssal eller i en leksikonartikkel, blir latinske ord gjerne foretrukket. Engelsk bemerkes for sitt store ordforråd i aktiv bruk og sin tilpasningsevne. Engelsk har lett for å oppta tekniske termer og importerte ord, som ofte blir vanlige i bruk. I tillegg gir slangbruk ny mening til gamle ord. Denne tilpasningsevnen er så sterk at det ofte må gjøres en distinksjon mellom formelle varianter av engelsk og samtidsengelsk. Se sosiolingvistikk.

Etymologi

En av konsekvensene av den franske påvirkning i engelsk er at grunnlaget for ordforrådet i noen grad er todelt mellom germansk (hovedsaklig angelsaksisk) og latin (mest fra normanner-fransk, men også noe direkte fra latin). En databasert undersøkelse av omtrent 80.000 ord i den gamle Shorter Oxford Dictionary (3. utgave) ble publisert i Ordered Profusion av Thomas Finkenstaedt og Dieter Wolff (1973) som estimerte opprinnelsen av engelske ord som følger:
- Fransk, inklusive gammelfransk og tidlig anglo-fransk: 28.3%
- Latin, inklusive moderne naturvitenskapelig og teknisk latin: 28.24%
- Gammel- og middelengelsk, norrønt språk (variant: gammelnorsk) og nederlandsk: 25%
- Gresk: 5.32%
- Ukjent etymologi: 4.03%
- Avledet fra egennavn: 3.28%
- Alle andre språk: < 1% James D. Nicoll kom med følgende ofte siterte utsagn (i oversettelse): "Problemet med å forsvare det engelske språks renhet er at det er like rent som en brakkehore ("cribhouse whore"). Ikke bare låner engelsk ord fra andre språk, noen ganger fotfølger det dem inn i trange smug for å slå dem i svime og rane lommene for nye ord." [http://groups.google.com/groups?selm=1990May15.155309.8892%40watdragon.waterloo.edu&oe=UTF-8&output=gplain]

Skriftsystem

Engelsk skrives med bokstaver fra det latinske alfabetet. Skrivemåten eller ortografien i engelsk er historisk, ikke fonologisk basert. Skrivemåten av ord skiller seg betydelig fra uttalen. Den regnes ofte som en av de vanskeligste å lære blant alle alfabetbaserte språk.

Bruk av aksenttegn

Engelsk har noen ord som kan skrives med aksenttegn (diakritiske tegn). Disse ordene har hovedsaklig blitt importert fra andre språk, vanligvis fransk. Men det blir stadig sjeldnere at engelsk skrives med bruk av slike aksenttegn for vanlige ord, selv i svært formell tekst. Det er faktisk blitt slik at bruk av aksenttegn regnes som snobberi. Aksenttegn brukes imidlertid fortsatt for ord som ikke har engelsk morfologi og derfor betraktes som delvis utenlandske ord. Et eksempel er café (kæfei) som med normale engelske uttaleregler (uten aksenttegn) ville blitt uttalt helt annerledes (keif). Flere eksempler: à la carte, ångström, appliqué, attaché, blasé, bric-à-brac, café, cliché, crème, crêpe, derrière, éclair, façade, fiancé(e), flambé, führer, maté, ménage à trois, naïve, né(e), papier-mâché, passé, piñata, piñón, protégé, raison d'être, résumé, risqué, sauté, séance, über-, vis-à-vis, voilà. Noen slike ord som rôle og hôtel ble skrevet med aksenttegn rett etter import til engelsk, men nå er aksenttegnene nesten aldri brukt. Ordene ble betraktet som svært franske lånord da de dukket opp i engelsk, av noen regnet som unødvendige erstatninger av gode engelske ord. Men i dag er det franske opphav nærmest glemt. Aksenttegnet på "élite" har stort sett forsvunnet, selv om Time Magazine fortsatt bruker det. Det er også mulig å bruke en diaerese for å angi et stavelsesskille, men også her er det ofte utelatt eller bindestrek blir brukt i stedet. Eksempler: coöperate (eller co-operate), daïs, naïve, noël, reëlect (eller re-elect). Aksenttegn brukes også tidvis i poesi for å angi rytme og i rollehefter for innstudering av teaterstykker for å indikere at en normalt ubetonet stavelse i et ord skal gis trykk i en dramatisk hensikt. De brukes også i arkaiske eller pseudoarkaiske tekster med -ed-suffikser for å angi at e-en skal uttales fullt ut, f.eks. cursèd. I noen eldre tekster (mest i britisk-engelsk) er bruken av ligaturer vanlig i ord som archæology, œsophagus og encyclopædia. Slike ord har latinsk og gresk opphav.

Eksterne lenker

- [http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=ENG Ethnologue report for English]
- [http://www2.ignatius.edu/faculty/turner/languages.htm The World's Most Widely Spoken Languages]
- [http://dictionary.cambridge.org Cambridge Dictionary]
- [http://www.bbc.co.uk/radio4/routesofenglish/index.shtml BBC - Radio 4 - Routes of English]
- [http://www.askoxford.com/globalenglish/?view=uk AskOxford.com: Global English]
- [http://dict.die.net/ English-English dictionary] Kombinerer informasjon fra flere ordbøker
- [http://dictionary.oed.com/newsletters/2001-06/varieties.html Varieties of English and the OED]
- [http://www.vec.ca/english/1/english.cfm Development of English]
- [http://www.readprint.com Read Print Books] Består av mange public domain arbeider fra klassisk engelsk litteratur
- [http://www.abroadlanguages.com/al/english/ Lære engelsk i utlandet] og online. Har ordbøker, spill, brevvenner etc.
- [http://www.vocabulary.co.il Learning Vocabulary Can Be Fun] Fire online, interaktive spill for å hjelpe studenter til å lære nye ord. Hangman, ordsøk, Match Game, Ordquiz
- [http://www.englisch-hilfen.de/en Learning English Online] Grammatikk, ordforråd, øvelser, eksamen - informasjon for dem som har engelsk som et fremmedspråk
- [http://www.ego4u.com/ English Grammar Online] Gratis øvelser, forklaringer, spill og lærestoff i engelsk som fremmedspråk
- [http://www.etymonline.com/ Online Etymology Dictionary] Oversikt over engelske ords opprinnelse

Videre lesning

- The Oxford Companion to the English Language, ed. Tom McArthur
- David Crystal: The Cambridge Encyclopedia of the English Language
- Albert Baugh and T. Cable: A History of the English Language, London, 2002 Kategori:Germanske språk als:Englische Sprache ja:英語 ko:영어 ms:Bahasa Inggeris simple:English language th:ภาษาอังกฤษ zh-min-nan:Eng-gí

Tysk språk

Tysk (Deutsch) er et vest-germansk språk. Det er inndelt i høytysk og nedertysk. Den moderne standardiserte form for tysk er høytysk. Til nedertysk hører også nederlandsk og afrikaans. Tysk blir fortrinnsvis talt i Tyskland, Østerrike, Sveits, Liechtenstein, Luxemburg, Oppeln-regionen i Polen, deler av Belgia og Romania, Syd-Tirol i Italia og Elsass i Frankrike. I tillegg tales det i flere tidligere kolonier av disse landene, f.eks. Namibia (tidligere Tysk Sydvest-Afrika) har en betydelig tyskspråklig befolkning. Det er også betydelige tysk-språklige minoriteter i mange øst-europeiske land, inkludert Russland, Ungarn og Slovenia, og i USA. Ca. 125 millioner mennesker har tysk som morsmål, og flere hundre millioner taler det som fremmedspråk. Tysk er det tredje mest populære fremmedspråket på verdensbasis, og det nest mest populære i Europa, USA og Øst-Asia (Japan). Det er et av de offisielle språkene i EU. Tysk var tradisjonelt det første fremmedspråket i Norge, og det viktigste akademiske språket. Det er idag det nest mest populære fremmedspråket, etter engelsk. De fleste nordmenn lærer tysk på skolen.

Tysk i norsk skole

I dag blir det lært tysk i norsk skole. Faget ligger i ungdomsskolen som valgfag og i den videregående skolen. På ungdomsskolen består valgfag som oftest av fordypning i norsk, fordypning i engelsk eller lære (nytt) fremmedspråk (tysk, spansk, fransk, osv). I videregående skole er det linjene allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag som krever at elevene lærer et tredje språk i tillegg til norsk og engelsk. Mange velger da tysk, men det er også en trend og velge eksempelvis spansk siden dette er mer aktuelt å bruke.

Eksterne lenker

- [http://www.diwa.info/ Vollständige Ausgabe von Georg Wenkers Sprachatlas des Deutschen Reichs]
- [http://www.vds-ev.de Verein Deutsche Sprache]
- [http://de.wikipedia.org/ Tysk Wikipedia]
- [http://www.dwb.uni-trier.de/ Grimm, Deutsches Wörterbuch]
- [http://faql.de Häufig gestellte Fragen zur deutschen Sprache (Ralph Babel)]
- [http://www.schweinebildchen.de/SAHARA.html Häufig gestellte Fragen zur deutschen Sprache (Jörg Digmayer)]
- [http://wortschatz.uni-leipzig.de/index.html Wortschatz der deutschen Sprache]
- [http://www.goethe.de/in/d/frames/schulen/tlk/folie_14.html#1 www.goethe.de - Goethe-Institut zu: Dialektgebiete d. Deutschen Sprache (Karte mit Erläuterungen)]
- [http://www.canoo.net/index.html deutsche Wörterbücher mit Informationen zu Rechtschreibung und Grammatik]
- [http://www.tysk-bok.no Tyskspråklige publikasjoner i Norge]
- [http://www.heinzelnisse.info/dict_no.html Heinzelnisse: tysk-norsk / norsk-tysk ordbok] Kategori:Germanske språk als:Deutsche Sprache ja:ドイツ語 ko:독일어 ms:Bahasa Jerman simple:German language th:ภาษาเยอรมัน

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen. Latin var opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn), og var senere dominerende i den vestlige del av romerriket. Fra omkring 300 e.Kr. var latin den vestlige kirkes språk, men ble riktig nok ikke kirkens offisielle språk før på 1900-tallet, da latinen ble et internasjonalt språk som lærde og vitenskapsmenn i Europa utvekslet i tanker og oppdagelser. Først i midten av 1800-tallet begynte latinen å miste fotfeste i skolene.

Eksterne lenker

Generelle

- [http://www.perseus.tufts.edu/ The Perseus Project] har mange nyttige sider for studie av klassisk språk og litteratur, blant annet:
- [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/resolveform?lang=Latin En interaktiv latinsk ordbok]
- [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/morphindex?lang=la Denne siden kan analysere latinske ord for kjønn og kasus]
- [http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=LTN Ethnologue report for Latin]
- [http://humanum.arts.cuhk.edu.hk/Lexis/Latin/resources.html Other Latin Resources on the Web]

Uttale, mening og staving

- [http://roundrobin2001.0catch.com/audio.html Botanical Pronunciations and References] Citat: "... The following sites provide audio files (sound files) you can click on to hear the pronounciation of the botanical/Latin name of a plant or terminology. Feel free to link to this page for future reference...."
- [http://members.aol.com/stlmetros/latin.html American Guild of Organists, Pronunciation of Church Latin]
- [http://home.tiscali.be/mauk.haemers/collegium_latinum/pronounce.htm Latin pronunciation, by Gn. Dionysius Scorpio Invictus]
- [http://www.malmoea.com/junebug/latin/writing&pronounciation.html Latin Writing and Pronunciation]
- [http://www.malawicichlidhomepage.com/aquainfo/scientific_names.html Scientific Names: How do they work? by Francesco Zezza]
- [http://courses.washington.edu/insects/445Students/Methods/Pronounciation.htm Spelling, Pronunciation, and Meaning of Scientific Names]
- [http://www.malawicichlidhomepage.com/aquainfo/greek_pronounce.html Pronunciation and spelling of scientific names, An article by Kalliope K. Bechraki and Andreas I. Iliopoulos]

Kurs

- [http://www.sprachprofi.de.vu/latin Free online course in Latin]
- [http://ccwf.cc.utexas.edu/%7Edcramer/506dec.htm David Cramer: Latin 506 Correspondence]
- [http://www.utexas.edu/courses/cc303/sounds/ The Pronunciation of Latin]

Ordbøker

- [http://humanum.arts.cuhk.edu.hk/Lexis/Latin/ Latin - English Dictionary]
- [http://www.atlenes.com/privat/latin.html Latinske ord og uttrykk]

Annet

Merk at det finnes en [http://la.wikipedia.com/ latinsk Wikipedia] Kategori:Romanske språk als:Latein ja:ラテン語 simple:Latin language th:ภาษาละติน

26. januar

26. januar er den 26. dagen i året. Det er 339 dager igjen av året, 340 under skuddår.

Historie

- 1340 – Kong Edward III av England blir proklamert som konge av Frankrike.
- 1500 – Vicente Yáñez Pinzón blir den første europeer som oppdager Brasil.
- 1531 – Et jordskjelv rammer Lisboa i Portugal. Flere tusen mennesker omkommer.
- 1700 – Et jordskjelv med en styrke på 8,7–9,2 finner sted utenfor kysten nord-vest i USA.
- 1736 – Stanislaw I av Polen abdiserer.
- 1785 – Benjamin Franklin skriver et brev til sin datter hvor han beklager bruken av ørnen i det amerikanske symbolet; han ville heller hatt en kalkun.
- 1788 – Britene etablerer den første permanente europeisk