:: wikimiki.org ::

Larvik

Larvik

Larvik er den største kommunen i Vestfold. Den grenser i nord mot Lardal, i øst mot Andebu og Sandefjord, og i vest mot Porsgrunn og Siljan.

Historie

Helt siden oldtiden har området rundt Larvik vært en viktig ferdselsåre. I vikingtiden vokste tettstedet Kaupang fram nær stedet Larvik by nå ligger. Larvik vokste opp som et strandsted innerst i Larviksfjorden, man vet at det ble startet et sagbruk ved Farriselva i 1539. To av de viktigste forutsetningene for byen var da tilstede, havnen og kraften fra Farriselva. Rundt år 1600 ble det startet et jernverk. Larvik fikk status som ladested under Tønsberg i 1665, og bystatus i 1671. Dette skjedde samtidig med at Laurvik grevskap ble opprettet. Herregården stod også ferdig i 1671, Larvik kirke ble innviet i 1677. I 1736 ble Larvik Hospital anlagt. Byens betydning økte betraktelig da Fredriksvern (nå Stavern) flåtebase ble bygget ut fra ca 1750. Dette var marinens hovedbase fram til 1818 da Karljohansvern ved Horten overtok. I 1881 var Vestfoldbanen ferdig bygget fram til Larvik. Polarskuta Fram ble sjøsatt i Larvik i 1892. Larvik kommune fikk sine nåværende grenser i 1988, da Tjølling, Hedrum, Brunlanes og Stavern ble innlemmet i kommunen.

Severdigheter

Byen er spesielt kjent for Bøkeskogen og som fødeby for vitenskapsmannen Thor Heyerdahl og komponisten Arne Nordheim. I Larvik ligger også Farris-fabrikken med Kong Haakons og Kong Olavs kilder. Color Line har sitt utspring i Larvik gjennom det tidligere Larvik-Frederikshavnferjen, og i dag trafikerer «Peter Wessel» Larvik-Frederikshavn mens «Color Traveller» trafikerer Larvik-Hirtshals. Bøkeskogen med sin spesielle grønnfarge tidlig på våren er et kjennemerke for Larvik. Bøkeskogen ligger, med sitt grønne tak over byen. Her finner man restaurant, musikkpaviljong og en mengde tur- og trimstier. Et annet populært turområde er Vestmarka, som ligger mellom Larvik by og Farrisvannet. Larvik er også kjent for familiebedriften Treschow-Fritzøe, en tidligere industrigigant innenfor trelast og tresliperier, jernverk, mølle m.v. I dag utgjøres firmaet av store skogeiendommer og betydelige arealer rundt Farriselven. Fritzøe Brygge, et kompleks med leiligheter, kontorer og butikker sto ferdig i 2003. Besøkende i Larvik bør blant annet se Herregården der grev Ulrik Fredrik Gyldenløve hadde sin residens. I fjellveggen i Herregårdsbakken finner man en rekke inskripsjoner med hilsener fra tidligere kongebesøk. Larvik kirke er også et besøk verd, her finner man bl.a. et unikt bilde malt av Lucas Cranach. Byens avis heter Østlands-Posten[http://www.op.no] og kommer ut hver dag i et opplag på ca 14.500 eks. Stavern er selve perlen i Larvik kommune. Om sommeren syder og koker det i Stavern av turister, og Stavern har en av de beste gjestehavnene langs norskekysten. «Brunlanes-rivieraen» er selve ferieparadiset med et stort antall campingplasser og hytter. Hver sommer mangedobles innbyggertallet i Vestfolds største kommune. Svenner fyr [http://www.svenner.info] på en øy utenfor Larvik er også en severdighet. I Larvik kommune ligger også tettstedet Nevlunghavn. «Havna» har en befolkning på ca 700 fastboende, men i sommermånedene ganges dette tallet med 10. Havna er et gammelt lossted, og i begynnelsen var det bare loser med deres familie som bodde der. Men ettersom folk begynnte med fiske, vokste havna frem til den perlen og tettstedet det er i dag. Havna blir også nevnt på FN sine lister over bevaringsverdige steder, og ca 120 av husene er fredet.

Kjente larvikere

- Anette Bøe, langrennsløper
- Anne Holt, forfatter, tidl. justisminister
- Arne Nordheim (1931), komponist og musikkritiker
- Bjørg Eva Jensen, skøyteløper
- Colin Archer (1832-1921), båtbygger og båtkontruktør
- Dag Erik Pedersen, syklist
- Gunnar Reiss-Andersen (1896-1964), forfatter
- Ingvar Ambjørnsen, forfatter
- Johan Sverdrup (1816-1892), Politiker og tidligere statsminister
- Jørn Lier Horst, kriminalforfatter
- Oscar Wisting (1871-1936), oppdagelsesreisende og polarforsker
- Thor Heyerdahl (1914-2002), arkeolog, vitenskapsmann

Eksterne Lenker

[http://www.larviksguiden.no Larviksguiden] [http://www.larvik.kommune.no Larvik Kommune] [http://www.gjoneproductions.no Gjone Productions] Thor Heyerdahl Kategori:Larvik Kategori:Kommuner i Vestfold kategori:Byer i Vestfold

Vestfold

Vestfold er et norsk fylke, som grenser mot Buskerud og Telemark. Det er Norges nest minste fylke, beliggende ved Oslofjordens vestside. Fylket var opprinnelig en del av Akershus stiftsamt. I 1671 ble Brunla amt gjort om til Laurvig grevskap (Larvik), og i 1673 ble Tønsberg amt til Griffenfeldt (senere Jarlsberg). Grevskapene ble oppløst i 1821, og Jarlsberg og Larvik Amt ble opprettet. Navnet ble endret til Vestfold 1. januar 1919. Vestfold var også det opprinnelige navnet på avisa Vestfold Arbeiderblad som gikk inn i 1988. Kategori:Fylker i Norge

Lardal

Lardal er en kommune i Vestfold. Den grenser i nord mot Kongsberg og Hof, i øst mot Andebu, i sør mot Larvik, og i vest mot Siljan. Høyeste punkt er Vindfjell, 619 m.o.h. Gjennom kommunen, fra nord til sør, renner Lågen som byr på et rikt laksefiske.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er Kjærrabrua i Kjærra Fossepark. Trebrua er ei fotbjengerbru som er bygget over Lågen, i den hensikt å utvikle et unikt vassdragsmiljø for allmennheten. Prosjektet ble påbegynt høsten 2000 og brua ble åpnet 5. juli 2001. Kategori:Kommuner i Vestfold

Sandefjord

Sandefjord er en kommune i Vestfold. Den grenser i nord til Stokke, i vest til Andebu, i sørvest til Larvik og i øst til Tønsbergfjorden og Tjøme. Sandefjord er kjent for sjøfart og kjemisk industri. Historie fra skipsbygging og hvalfangst ble gjenspeilet i det lokale næringslivet med blant annet Jahres olje- og fettindustri, Framnæs mekaniske Værksted og Jotun malingfabrikk. Jotun er i dag den største bedriften i Sandefjord. Gokstadskipet ble funnet nær byen i 1880, og er nå i Vikingskipsmuseet på Bygdøy i Oslo. Både Gokstadskip-kopien Gaia og hvalbåten Southern Actor har Sandefjord som hjemmehavn. Fullriggeren Christian Radich ble bygget ved Framnæs mekaniske verksted i byen. Her ble også Ernest Shackletons ekspedisjonsskip «Endurance» bygget i 1912. Med halvøyene Østerøya og Vesterøya har kommunen en kystlinje på hele 146 km, som sammen med alle strendene samt hytte og campingturistene gjør Sandefjord til en sommerby. Byen har flyplass med nasjonale og internasjonale destinasjoner, og forbindelse til Strömstad i Sverige med ferjeselskapet Color Line. Nykommere i det lokale næringslivet er Komplett, Torp-IT og Hval Sjokoladefabrikk. Sandar kommune ble slått sammen med Sandefjord i 1968.

Severdigheter og rekreasjon

- Badeparken med hvalfangstmonumentet og Park Hotell
- [http://www.hvalfangstmuseet.no/ Hvalfangstmuseet]
- Bugården idrettspark med blant annet svømmehall
- [http://www.billettluka.no/hjertnes-kinosenter Hjertnes kinosenter]

Kjente sandefjordinger

- Anders Jahre, skipsreder
- Bent Hamer, filmregissør
- Dag Solstad, forfatter
- Karin Fossum, forfatter
- Per Erik Monsen, politiker
- Ole Christian Bach, finansakrobat
- Atle Hamre, travkusk
- Øystein Stray Spetalen, finansmann

Eksterne lenker

- [http://www.sb.no/ Sandefjords Blad, lokal avis]
- [http://www.gaia.no/ Gaia]
- [http://www.vikingworldnorway.com/ Vikingenes verden]
- [http://www.torp.no/ Sandefjord lufthavn]
- [http://www.visitsandefjord.com/ Turistinformasjon]
- [http://www.sandefjord.folkebibl.no/ Sandefjord bibliotek]
- [http://www.radiosandefjord.no/ Radio Sandefjord]
- [http://www.sandefjordfotball.no/ Sandefjord Fotball]
- [http://www.sandefjordhandball.no/ Sandefjord TIF Håndball]
- [http://svgs.vfk.no/ Sandefjord videregående skole]
- [http://www.skiringssal.fhs.no/ Skiringssal folkehøyskole]
- [http://www.jotun.no/ Jotun]
- [http://www.grans.no/ Grans bryggeri]
- [http://www.ajhs.no/ Anders Jahres humanitære stiftelse]
- [http://www.sandefjordskolen.no/unneberg Unneberg skole] Kategori:Kommuner i Vestfold

Porsgrunn

Porsgrunn er en bykommune i Telemark. Kommunen omfatter også de tidligere kommunene Brevik og Eidanger. Porsgrunn grenser i nord til Skien og Siljan, i øst mot Larvik, og i vest mot Bamble. Høyeste punkt er Fjerdingen, 360 m.o.h. Porsgrunn by ligger ved utløpet av Telemarksvassdraget og er en viktig industriby. Den har fått navn etter en grunne i Porsgrunnselva som var bevokst med pors (myrica gale). Av næringsvirksomhet i Porsgrunn er det tung- og prosessindustri som skiller seg ut. Norsk Hydro med Agri og Polymer-divisjonene, er Porsgrunns største industri-arbeidsgiver. Yara, en av verdens største kunstgjødsel-fabrikker, er lokalisert her. Porsgrunds Porselænsfabrik, Eramet og Norcem er andre viktige industrielle aktører i Porsgrunn.

Historie

Porsgrunn var navnet på en av tre små øyer som lå der hvor kjøpesenteret Down Town ligger i dag. Porsgrunn ble beskrevet som havn helt tilbake til 1500-tallet, men vokste fram som havneby for trelast på 1600-tallet. Da tollboden ble flyttet fra Skien til Porsgrunn i 1653, førte det til ytterligere oppblomstring av havna. Byen utviklet seg etter hvert til et ladested med stadig økende handels- og håndverksvirksomhet. I 1807 fikk Porsgrunn kjøpstadsrettigheter, og i 1842 ble den egen bykommune. På 1800-tallet ble det fart i industrialiseringen med skipsbyggerier og sagbruksvirksomhet. En nødvendig omstilling i næringslivet mot slutten av 1800-tallet førte til etablering av Porsgrunds Porselænsfabrik A/S, med sin første produksjon i 1887. I perioden 1910-1920 kom også jern- og metallindustri. I 1929 anla Norsk Hydro sitt betydelige fabrikkanlegg på Herøya for produksjon av kunstgjødsel. Porsgrunn ble i 1964 slått sammen med kommunene Eidanger og Brevik. Porsgrunn har utviklet seg som utdanningsby de siste årene. Teknisk utdannelse startet med Skiensfjordens Tekniske Fagskole i 1884. I dag er Høgskolen i Telemark etablert i Porsgrunn, også med sivilingeniørutdanning og doktorgrad. Sykepleieutdanning og helsesøsterutdanning er også etablert ved Høgskolens avdeling i Porsgrunn. Handelshøgskolen BI er også etablert i Porsgrunn.

Bydeler

- Sentrum
- Stridsklev
- Sundjordet
- Hovenga
- Porsgrunn Vest
- Herøya
- Brevik
- Osebakken
- Kjølnes
- Langangen
- Heistad

Kjente porsgrunninger

- Cort Adeler (1622-1675), admiral
- Johan Castberg (1862-1926), politiker
- Carl Deichman (1705-1780), verkseier og kanselliråd
- Jahn Otto Johansen (født 1934), journalist og forfatter
- Kjersti Wold (født 1962], forfatter og skrivepedagog

Lenker

- Porsgrunnssangen
- PIT (Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival) [http://www.pit.no nettside PIT]

Vennskapsbyer

- Pori by, Finland
- Sigtuna kommune, Sverige
- Sundsvall kommune, Sverige
- Sønderborg kommune, Danmark Kategori:Byer i Telemark Kategori:Porsgrunn

Siljan

Siljan er en kommune i Telemark. Den grenser i nord til Kongsberg, i øst mot Lardal, i sørøst mot Larvik, i sør mot Porsgrunn, i vest mot Skien, og i nordvest mot Sauherad. Høyeste punkt er Rådmannen, 646 m.o.h. Mer enn halvparten av arbeidstagerne i Siljan jobber i nabokommunene Skien, Porsgrunn og Larvik.

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted er kullkjelleren ved Moholt jernverk. «Kølakjeller'n» som stedet kalles for lokalt, var et stort kull-lager på 1700-tallet. Jernproduksjon krevde enorme mengder trekull, og derfor var det en nødvendighet med en stor kullkjeller. Idag benyttes kullkjelleren blant annet til konserter og teateroppsetninger. «Siljanspelet Maren Gulliksdatter» har blitt et årlig innslag. Kategori:Kommuner i Telemark

Kaupangen i Skiringssal

Skiringssal var en handelsplass, en kaupang, som lå ved Kaupangkilen i Viksfjord fem km utenfor Larvik sentrum. Havnebyen lå godt beskyttet bak Lamøya. Området tilsvarer den tidligere kommunen Tjølling. Skiringssal betraktes som Norges første by. Man referer ofte til stedet som Kaupang. Man antar at på 800-tallet kan det ha bodd 400-600 mennesker der. Universitetet i Oslo, (IAKK), har organisert de store utgravningene som har pågått de siste årene, fra 2000 til 2002. Se undersøkelsene i Kaupangs [http://www.kaupang.uio.no nettsted] for mer om utgravningene.

Hva betyr Skiringssal?

Tjølling Kaupang var det generelle norrøne navnet for «kjøpstad», «by», «handelsplass», mens Skiringssal var trolig vikingtidens navn på stedet. Skiringssal nevnes flere ganger i den norrøne litteraturen. Sal betyr hall, men hva betyr Skiring? Ordet skir betyr lys, klar, skinnende. Skiring kan bety ‘den skinnende’ og refererer til guden Frøy. Frøy var guden for godt år og fred, manndom, grøderikdom, fremgang og handel. I den forstand kan Skiringssal bety Frøys hall. Våre eldste kunnskaper om kaupangen i Skiringssal har vi fra en samtidig skriftlig kilde. Den skriver seg fra en nordnorsk sjøfarer og handelsmann, Ottar fra Hålogaland fra rundt 880-tallet, som fortalte om ‘nordmennenes land’ til den engelske kong Alfred den store og om reisen han hadde gjort langs norskekysten, innom Skiringssal og Hedeby, før han kom til London. Her støter vi for første gang på landets navn, Nordweg, sammen med navnet på ‘hovedstaden’, Sciringesheal, slik de er gjengitt i gammelengelsk språkdrakt.

Byen forsvinner

På Kaupangen i Skiringssal tyder resultatene fra arkeologiske utgravninger gjennom mange år på at den bymessige bebyggelsen forsvinner senest omkring år 900. Grunnen kan være flere, vikingetiden var over, og samtidig var den grunne viken som ledet til havnen ikke egnet for større skip og dermed heller ikke lengre seilingsbar.

Se også:

- Kaupang

Eksterne lenker

- [http://www.kaupang.uio.no/ www.kaupang.uio.no]
- [http://www.khm.uio.no/utstillinger/kaupang/utstilling/index.html Nettutstilling]
- [http://www.kaupangprosjektet.no/presentasjon/Norwegian/kaupang.html Kaupangen i Skiringssal - vikingenes handelssenter] Skiringssal Kategori:Norges historie Kategori:Vikingtiden

Ladested

Ladested («losse- og ladested») er en tidligere administrativ status for et tettsted eller en havn som innebar at handelsborgere på stedet hadde Stortingets tillatelse til å gjøre «direkte handel» - dvs. inn- og utføre alle tillatte kjøpmannsvarer innenlands og utenlands - en rettighet kalt handelsfrihet. Ladestedene var administrativt underlagt en kjøpstad. Beboere som ønsket å benytte handelsfriheten, måtte søke handelsborgerskap i nærmeste kjøpstad eller en av landets stiftsstader, gjennomgå en godkjennelsesprosedyre og avlegge borgered. For å få handelsborgerskap måtte søkeren møte frem for magistraten i den aktuelle kjøpstad og legge frem attester: Fødselsattest, vandelsattest og dugelighetsattest. Magistraten ville så vurdere om vilkårene for borgerskap var til stede. Om søkeren kunne godkjennes, måtte han avlegge borgered. Når formalitetene var i orden, kunne vedkommende føres inn i magistratprotokollen som borger og drive lovlig forretning. Handelsmenn, håndverksmestre og skippere som drev skip i egen regning måtte ha borgerskap. De første innskrenkningene i handelsprivilegiene kom med handelsloven i 1842, og i 1857 kom ytterligere nye lovbestemmelser som i realiteten innebar at lade- og kjøpstedenes monopol var opphevet. Fra 1952 fikk både ladesteder og kjøpsteder bystatus. Ladesteder og kjøpsteder var typiske tettsteder som gjerne lå ved havner hvor trelast og fiskeprodukter ble utskipet. De lignet hverandre med hensyn til bebyggelse, næringstruktur og sosial lagdeling, men ladesteder hadde en vesentlig begrensning. Kjøpstadsrettigheter gav sterkt utvidet selvstyre, med rettsvesen og forvaltning, og enerett til å drive næringsvirksomhet i tildels store kringliggende områder. Dermed måtte ladestedenes handelsmenn, håndverkere og skippere ha borgerskap i en nærliggende kjøpstad for å drive lovlig. Kjøpstadsbegrepet holdt seg helt opptil vår egen tid (1952), og ladesteder og kjøpsteder kalles nå byer. Kategori: Norges historie Kategori:Undernasjonale områder

Stavern

Stavern er navnet både på en tidligere kommune sør i Vestfold fylke og en by og et tettsted i dagens Larvik kommune. Stavern var egen kommune fram til 1988 da den sammen med kommunene Hedrum, Tjølling og Brunlanes ble en del av Larvik. Stavern var Norges minste by fram til sammenslåingen, kommunen var bare på 2,3 km². Stavern har i ettertid fått tilbake bystatus da reglene for det ble liberalisert, men er ikke lenger Norges minste by. I 1999 bodde det 5514 mennesker i tettstedet Stavern.

Historie

Stavern har trolig vært havn og ankerplass siden oldtiden. Navnet er funnet i den norrøne formen «Staferni» i skriftlige kilder fra 1100-tallet. «Staferni» kommer av stafr, det vil si «stav», og erni som har usikker betydning. Fra 1200-tallet ble Stavern beskrevet som et fiskersted med god havn. Senere fikk stedet losstasjon og utviklet handel og stor skipstrafikk. Stedet fikk ytterligere betydning da Ulrich Frederik Gyldenløve bygde befestningene på Citadelløya på 1600-tallet og stedet fikk marinestasjon og -verft på 1700-tallet. Både det gamle stedsnavnet og dagens navn er Stavern, men fra 1799 til 1930 hadde hele området samme navn som orlogsstasjonen, nemlig Fredriksvern. Stavern var for øvrig det siste stedet i Norge som fikk status som ladested eller kjøpstad. Det skjedde i 1946.

Militær aktivitet m.m.

Den militære aktiviteten i Stavern begynte med bygging av Staverns Fort fra 1675 til 1679. Vinteren 1748–1749 besluttet Fredrik V å bygge et galeiverft og en flåtestasjon i Norge. Han så muligheten for krig med Sverige. Flåtestasjonen i Norge kunne støtte landstyrkene i tilfelle innmarsj i Sverige samtidig som en flåtestyrke kunne stoppe en tilsvarende svensk fremrykning over land mot Norge. I 1750 startet byggingen av Norges første hovedstasjon for marinen, Fredriksvern (Friderichsværn (1801), Fredriksværn (1865), Fredriksværen (1900)). Anlegget ble plassert i Stavern og hadde militær aktivitet frem til 2002. I tillegg til å være en viktig orlogshavn, var Stavern på 17- og 1800-tallet også et viktig knutepunkt i den sivile skipstrafikken fra Norge til Danmark og Sverige. Norges to første dampskip, DS «Constitutionen» i kystrute mellom Oslo og Kristiansand og DS «Prinds Carl» i rute på Göteborg og København korresponderte og utvekslet post i Stavern fra 1827. I nyere tid er det Luftforsvaret som har hatt sitt virke i Stavern. Befal-, sanitet, sjåfør og MP-utdanningen har ligget her. Etter 2002 har Justissektorens kurs- og øvingssenter (JKØ) brukt store deler av Fredriksvern Verft som kurs- og øvingsområde. Fra 2004 har Utrykningspolitiet (UP) hatt sin hovedbase i de gamle forlegningene på verftet.

Minnehallen

Utrykningspolitiet Minnehallen er Norges nasjonale monument over falne sjøfolk. Den ble reist på svabergene ytterst mot Skagerrak i Stavern i 1926. Minnehallen er formet som en pyramide. Idéen er at den skal fremstå som et sjømerke og en varde. Den var i utgangspunktet bygget til minne for norske sjømenn som omkom i første verdenskrig, men siden 1945 har den også vært minnesmerke for de som omkom til sjøs i andre verdenskrig. Minnehallen ble innviet av kong Haakon VII 1. august 1926.

Sommergjester og turisme

Stavern er kjent som en turistby. I Brunlanes utenfor Stavern er det mange som har fritidshytter eller campingvogn. Stavern har sin egen nettavis og byportal - i Stavern.no[http://www.istavern.no/] med nyheter og informasjon til fastboende og besøkende.

Eksterne lenker

- [http://www.istavern.no/ Staverns nettportal]
- [http://www.minnehallen.no/index.php Minnehallen] Kategori:Byer i Vestfold Kategori:Larvik Kategori:Tidligere kommuner i Vestfold

Horten

Horten er en kystby i Vestfold, beliggende mellom Holmestrand i nord, og Tønsberg i sør. Horten kommune innbefatter byen Horten og tettstedene Kirkebakken (Borre), Nykirke, Åsgårdstrand og Skoppum. Horten har vært fergested for forbindelsen Horten - Moss helt fra 1582. I Horten finner man også flere kirker, blant annet Løvøy kapellet fra middelalderen, og Horten Kirke. Hortens byvåpen var det første byvåpen kong Haakon VII godkjente. Det skjedde i 1907. Fotballklubbene Ørn-Horten og Falk kommer herfra.

Historie

Falk] Ved kongelig resolusjon av 21. november 1818 ble det bestemt at Marinens hovedetablissement skulle anlegges ved Horten. Uten at saken ble forelagt Stortinget, bestemte kronprinsregent Karl Johan seg for at Norges nye hovedetablissement for marinen skulle flyttes fra Fredriksvern ved Stavern til Horten. Det gikk ti år fra kongens beslutning om anleggelse av hovedstasjon på Horten, til det første skip ble sjøsatt. 25. august 1828 gikk byggenummer 1, «Freia», på vannet. Marinens Hovedverft ble senere til Horten Verft, som i en årrekke var selve ryggraden i kommunen, med godt over 2 000 ansatte. Selskapet gikk konkurs i 1987. Etter dette har det store verftsområdet utviklet seg som næringspark med en samling mindre bedrifter. Marinens hovedstasjon ble senere flyttet til Bergen, i 1950-årene. Horten ble ladested i 1858, by i 1907. Borre og Åsgårdstrand kommuner ble sammenslått i 1965 og Horten og Borre sammenslått til Borre kommune 1. januar 1988. 1. juni 2002 skiftet kommunen navn til Horten.

Kommunenavnet

Da Horten og Borre ble sammenslått godkjente regjeringen Borre som kommunenavn etter instilling fra kommunestyret (59 mot 29 stemmer). I årene som fulgte var det flere kampanjer for folkeavstemming for endring av kummunenavnet til Horten, men disse ble avvist av kommunestyret. I 2000 vedtok også kommunestyret å ikke endre navn. I 2001 ble så endelig krav om folkeavstemning vedtatt med 24 mot 17 stemmer, spesielt etter det nystiftede Hortenpartiets iherdige innsats for navnesaken. Hortenpartiet ble sterkt representert i kommunestyret, med navneendring som viktigste sak. Etter folkeavstemning i 2001 ble det vedtatt å endre kommunenavnet til Horten igjen etter en 51/49-prosent-fordeling av stemmene, og som regjeringen deretter godkjente. Fra 1. juni 2002 heter kommunen igjen Horten. Hortenpartiet nedla sin virksomhet før valget 2003.

Om kommunen

Kommunen har i øst ca 40 km kystlinje mot Oslofjorden, med kyststi og flere store friområder. Kommunens areal er ca 71 km², med ca. 24 000 innbyggere, med hovedtyngen av innbyggerne i gamle Horten by (ca 17 000). De øvrige tettsteder i kommunen er Åsgårdstrand by med 3 000 innbyggere, Kirkebakken (Borre) med 1 000 innbyggere, Skoppum med 2 000 innbyggere og Nykirke med 1 000 innbyggere. I kommunen finner en spor fra bosetninger helt tilbake til steinalderen. Borrehaugene vitner om at kommunen var et maktsenter i vikingetiden. Hortensregionen er kjent for sin store konsentrasjon av elektronikkbedrifter, og omtales ofte som Norges «Silicon Valley». Begrepet «Electronic Coast» er forsøkt lansert som et samlebegrep, men har ikke slått an i nevneverdig grad. I kommunen ligger bl. a. GE Vingmed Ultrasound, som produserer medisinske ultralydscannere og andre medisinske elektronikkinstrumenter, Simrad og Kongsberg Maritime, begge bedrifter i Kongsberg Gruppen, som produserer navigasjonssystemer, simulatorer m.m, Alcatel Space, som produserer elektronikk for romfartsindustrien og Sensonor, som produserer sensorer for kollisjonsputer og dekktrykk. Den militære aktiviteten i Horten er beskjeden nå. Forsvarets Forskningsinstitutt har avdelingen for undervannskrigføring i Horten, og forskningsskipet «Marjata» er registrert i Horten. Befalsskolen for Sjøforsvaret og Marinemuseet ligger i Horten i tillegg til [http://www.knmm.no Kongelige norske marines musikkorps], et av forsvarets fem profesjonelle korps. [http://www.hive.no Høgskolen i Vestfold] ligger på Bakkenteigen, midtveis mellom Ra/Åsgårdstrand og Horten by. Høgskolen har et tett samarbeid med flere av elektronikkbedriftene i kommunen og med befalsskolen for Marinen. Høgskolen har de siste årene drevet med et samlokaliseringsprosjekt, for å samle skolens avdelinger på Eik og Borre. I statsbudsjettet for 2006 har det blitt tildelt penger for samlokalisering, noe som vekker stor glede for ansatte og studenter ved Høgskolen I Vestfold.

Kjente hortensere

- Astrid Hjertenæs Andersen (1915–1985), lyriker
- Vidar Lønn Arnesen, programleder og underholder
- Kurt Aust, dansk forfatter, bosatt i Horten
- Per Bredesen, norsk fotballspiller, Italia-proff
- Francis Hagerup (1853–1921), politiker, statsminister
- Grete Kausland, skuespiller, sanger og underholder
- Jørgen Kosmo, politiker, stortingspresident
- Astrid Tollefsen (1897–1973), lyriker
- Rolv Wesenlund, skuespiller og moromann

Eksterne lenker

- [http://www.gjengangeren.no/ Gjengangeren (lokalavis)]
- [http://www.hortensporten.no Hortens-porten]
- [http://www.orn-Horten.no Ørn-Horten Fotball] Kategori:Kommuner i Vestfold

Vestfoldbanen

Vestfoldbanen er navnet på den 148 km lange togstrekningen fra Drammen, gjennom Vestfold og fram til Skien. Banen ble opprinnelig kalt Grevskapsbanen. Strekningen Drammen - Larvik ble åpnet 13. oktober 1881, strekningen Larvik - Skien åpnet 23. november 1882. Sporvidden var da på 1067 mm. Vestfoldbanen har hatt flere sidebaner. I 1881 åpnet banen fra Skoppum til Horten. I 1895 åpnet strekningen fra Eidanger til Brevik. Det var også sidebaner fra Tønsberg til Eidsfoss (åpnet 1901) og fra Holmestrand til Hvittingfoss (åpnet 1902). Disse to strekningene ble begge lagt ned i 1938. Fra Skien fortsetter skinnegangen over i Bratsbergbanen Banen ble bygget om fra smalspor til normalspor i 1949. Mellom Eidanger og Skien lå det imidlertid tidligere tre parallelle skinner, som gjorde det mulig å kjøre både smalsporede vogner og de bredsporede vognene som ble benyttet fra Brevik til Notodden og videre til Rjukan. Vestfoldbanen ble elektrifisert i 1957. Kategori:Jernbane i Norge

Tjølling

Tjølling er en tidligere kommune i Vestfold. 1. januar 1988 ble Tjølling kommune slått sammen med kommunene Brunlanes, Hedrum, Larvik og Stavern til én storkommune, dagens Larvik kommune. Kategori:Tidligere kommuner i Vestfold

Hedrum

Hedrum er en tidligere kommune i Vestfold. Fra 1988 del av Larvik kommune. Kategori:Tidligere kommuner i Vestfold

Brunlanes

Brunlanes er en tidligere kommune i Vestfold. Fra 1988 del av Larvik kommune. Kommunen hadde et areal på 188 km², 7900 innbyggere, administrasjonssenter i Larvik. Kjent for skog- og jordbruk og treforedlingsindustri. Har gravrøyser fra jern- og bronsealder. Den store morenen Raet går ut i havet ved Mølen i Nevlunghavn, lengst sørvest i Brunlanes. Brunlanes JFF ble tildelt Norgesmesterskapet i Jegertrap og Lerduesti 2006. Dette vil bli arrangert på Dolvebu-banen i Brunlanes ved Larvik. Kategori:Tidligere kommuner i Vestfold

Stavern

Historie

Militær aktivitet m.m.

Minnehallen

Sommergjester og turisme

Eksterne lenker

- [http://www.istavern.no/ Staverns nettportal]
- [http://www.minnehallen.no/index.php Minnehallen] Kategori:Byer i Vestfold Kategori:Larvik Kategori:Tidligere kommuner i Vestfold

Thor Heyerdahl

Thor Heyerdahl (født 6. oktober 1914, død 18. april 2002) var en norsk arkeolog, vitenskapsmann og etnolog. Thor Heyerdahl ble født i Larvik. Han studerte både biologi og geografi ved Universitetet i Oslo. I årene 1933-1936 studerte han også antropologi ved Krøpeliens bibliotek. Hans første ekspedisjon gikk til øya Fatu Hiva i Marquesas-arkipelet i Polynesia i 1937-1938. I årene 1939-1940 levde han blant kwakiutl-indianerne i British Columbia. Disse ekspedisjonene hadde en sterk innvirkning på livet hans. Han la merke til at plantelivet, vindene og havstrømmene antydet at Polynesia kunne være befolket fra Sør-Amerika, og ikke Asia. Lokal muntlig tradisjon antydet det samme. Etter disse ekspedisjonene utviklet han denne teorien i boken «American Indians in the Pacific». Det vitenskapelige miljøet aksepterte ikke teorien, og Kon-Tiki-ekspedisjonen ble gjort for å bevise at det kunne være mulig. Den 28. april 1947 satte Heyerdahl og fem besetningsmedlemmer seil ved Callao i Peru på en balseflåte bygget i tradisjonell stil. Etter 101 dager nådde de øya Raroia i Tuamoto-arkipelet. Boken om ekspedisjonen ble oversatt til nær 70 forskjellige språk og ble en bestselger. Heyerdahls film om ekspedisjonen vant en Oscar for beste dokumentar i 1951. Dette er fortsatt den eneste norske filmen som har fått Oscar. Selv om ekspedisjonen var en suksess, var ikke det vitenskapelige miljøet overbevist. Dette begynte å endre seg da Heyerdahl fant spor etter gamle søramerikanske kulturer på Galápagos og Påskeøya. Med Ra (1969) og Ra II (1970) prøvde han å knytte de søramerikanske indianerne sammen med de gamle sivilisasjonene i Afrika og Midtøsten. Ra-skipene var sivbåter bygget etter gamle egyptiske malerier. Den første gikk i oppløsning rett utenfor kysten av Barbados i Karibia på grunn av en konstruksjonsfeil. Ra II kom trygt fram til Barbados etter en 57 dagers overfart fra Safi i Marokko. Heyerdahl ivret for å prøve ut sine teorier om kontakter over havet mellom forhistoriske sivilisasjoner. For å gjøre det måtte han bygge rekonstruksjoner av oldtidens båter. I 1977 bygget han et nytt skip, som han kalte Tigris. I fem måneder seilte de rundt i Persiabukta og Indiahavet. Målet var å vise at Mesopotamia, Indus-kulturen og Egypt kunne ha hatt handelsforbindelser over havet allerede i år 3000 f.Kr. Tigris seilte under FN-flagg, men hadde store problemer med å komme dit han ville, på grunn av alle krigene i området. I protest mot krigene brente Heyerdahl skipet utenfor havnen i Djibouti. Selv om mange av Heyerdahls meninger er meget omstridt i det vitenskapelige samfunnet, fikk han flere æresdoktorater og andre priser. Han skrev mange bøker og artikler om sine ekspedisjoner og funn. Han ledet også flere arkeologiske utgravninger, først og fremst på Maldivene (1983-1984), Túcume, Peru (1989-1994), Tenerife (1991, 1999-2000) og Azov, Russland (2001). Thor Heyerdahl døde 18. april 2002. Heyerdahl er begravet på familiens gods i Italia. Heyerdahl, Thor Heyerdahl, Thor Heyerdahl, Thor Heyerdahl, Thor

Farris

Farris, også kalt Farrisvannet, er en innsjø på grensen mellom fylkene Vestfold og Telemark. Vestfold Interkommunale Vannverk leverer drikkevann fra Farris og fra Eikeren. Sjøene er drikkevannskilde for nær 170 000 personer, hovedsaklig i Vestfold fylke. Innsjøen er 20,5 km lang. Farris er også inntaksdam for Fritzøe kraftverk. Farriselva er den eneste elva som renner ut fra Farris. Elva har en lengde på ca. 900 meter før den renner ut i havet i Larvik. Elva har de siste årene hatt svært liten vannføring siden drikkevannsuttaket er så stort. Farrisvannet er en vesentlig del av Farrisvassdraget. Farris er også navnet på Norges eldste kommersielt produserte mineralvann, også dette fra Larvik. Mineralvannet tappes fra en grunnvannskilde nedenfor Bøkeskogen, og har sitt opphav i regnvann som filtreres gjennom morenemateriale. En vanlig misforståelse er at mineralvannet tappes fra innsjøen Farris, men dette er altså ikke korrekt. Kategori:Innsjøer i Vestfold Kategori:Innsjøer i Telemark kategori:Vestfold kategori:Larvik

Se også

- Eikeren
- Vann
- Vannverk
- Saltvann
- Drikking

Eksterne lenker

- [http://www.viv.no Vestfold Interkommunale Vannverk, VIV]

MS Peter Wessel

MS «Peter Wessel» er et skip i eie av Color Line som trafikkerer strekningen Larvik–Frederikshavn. Skipet har fått navnet etter den kjente sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold. Nåværende MS «Peter Wessel» har trafikkert denne strekningen siden mars 1984.

Tekniske fakta

Tabellen viser en oversikt over gjeldende tekniske fakta, og kjente fakta slik det var før ombygginger (i kursiv tekst).

Ombygging

- 1988: Skipet ble forlenget med 22,5 meter ved verftet Blohm & Voss i Hamburg, Tyskland.
- 1999: Deler av bildekket ble bygget om til mannskapslugarer.
- 2003: Ombygget ved Remontowa i Polen med blant annet nye stabilisatortanker på siden av skroget.

Historie

Skipet ble sjøsatt 5. desember 1980 under navnet MS «Gotland», og har en tid også hett MS «Wasa Star». Skipet ble døpt MS «Peter Wessel» i 1984 da det ble innsatt i dagens rute mellom Larvik og Frederikshavn. En kort periode gikk skipet også innom Moss på turen fra Larvik til Frederikshavn.

Kilder

- [http://www.colorline.no Color Line]
- [http://www.faktaomfartyg.com/larvik_fredrikshavn.htm Fakta om Fartyg]

Eksterne lenker

- [http://www.colorline.no Color Line]
- [http://www.faktaomfartyg.com/larvik_fredrikshavn.htm Fakta om Fartyg: A/S Larvik-Frederikshavnferjen] Peter Wessel Peter Wessel

Vestmarka (Larvik)

:Denne artikkelen er om Vestmarka i Oslomarka. For andre betydninger av Vestmarka, se Vestmarka. ---- Vestmarka er et friluftsområde vest for Larvik. Her begynner de store skogsområdene eid av Treschow-Fritzøe. Området har flotte skogsbilveger som blir brukt av syklister og fotgjengere. På vinteren er det oppkjørte skiløyper i området. I vest er Vestmarka avgrensa av Farrisvannet.

Eksterne lenker

- [http://www.larvik-turistforening.no/ Larvik turistforening] kategori:Larvik

Farrisvannet

Se også

- Eikeren
- Vann
- Vannverk
- Saltvann
- Drikking

Eksterne lenker

- [http://www.viv.no Vestfold Interkommunale Vannverk, VIV]

Ulrik Fredrik Gyldenløve

Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638-1704) var stattholder i Norge fra 1664 til 1699. Han var uekte sønn av Fredrik III. I hans tid ble den norske hæren øket til 12 000 mann. Han jobbet for å skaffe hæren bedre utstyr og fler øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i Den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) 1675-79. Gyldenløve, Ulrik Fredrik Gyldenløve, Ulrik Fredrik Gyldenløve, Ulrik Fredrik

Østlands-Posten

Østlands-Posten er en dagsavis som kommer ut i Larvik i Vestfold. Avisen hadde et nettoopplag på 14.276 (2004). Østlandsposten dekker Larvik og Lardal kommuner i søndre Vestfold. Avisen er eiet av A-pressen ASA og ble grunnlagt i 1881. Østlands-Posten er i dag et mediehus som i tillegg til egen avis eier lokalavisene Tvedestrandsposten, Aust Agder Blad (Risør), Porsgrunns Dagblad, Øyene og Jarlsberg. I tillegg er mediehuset største lokalradioaktør i Vestfold i tillegg til at man driver sitt eget distribusjonsselskap. Østlands-Postens nettavis op.no er største lokale nettsted i søndre Vestfold. Avisen er en partipolitisk uavhengig, liberal dagsavis. Ansvarlig redaktør og administrerende direktør er Are Stokstad.

Eksterne lenker

- [http://www.op.no Østlands-Posten] Kategori:Larvik Kategori:Aviser i Vestfold

Stavern

Historie

Militær aktivitet m.m.

Minnehallen

Sommergjester og turisme

Eksterne lenker

- [http://www.istavern.no/ Staverns nettportal]
- [http://www.minnehallen.no/index.php Minnehallen] Kategori:Byer i Vestfold Kategori:Larvik Kategori:Tidligere kommuner i Vestfold

Stavern

Historie

Militær aktivitet m.m.

Minnehallen

Sommergjester og turisme

Eksterne lenker

- [http://www.istavern.no/ Staverns nettportal]
- [http://www.minnehallen.no/index.php Minnehallen] Kategori:Byer i Vestfold Kategori:Larvik Kategori:Tidligere kommuner i Vestfold

כפר

כפר הינו דפוס התיישבות אנושי המאופיין בהיותו באזור חקלאי או באזור ספר. בדרך כלל יישוב זה קטן מעיירה או עיר. עד המהפכה התעשייתית ועדין האורבניזציה שהיה בעיקבותיה היה הכפר מקום היישוב של מרבית האוכלוסיה האנושית במהלך ההיסטוריה.

כפר מסורתי

הכפר המסורתי היה יישוב קטן בו בדרך כלל בין 5 ל- 30 משפחות, כאשר סביב בתי הכפר היו האדמות החקלאיות שלו.

אנגליה

באנגליה, ההבדל המסורתי בין כפר ליישוב הקטן ממנו (hamlet) היה קיומה של כנסיה בכפר. ההבדל בין כפר לעיירה או עיר היא העדרו של שוק בכפר וקיומו של שוק (בדרך כלל יום אחד בשבוע) בעיירה או בעיר.

ארצות הברית

בחלק ממדינות ארצות הברית המונח "כפר" (village) מהווה צורת התאגדות מוניציפלית בה ניתנת סמכויות פחותות ליישוב על ידי השלטון המקומי האזורי, מאשר הסמכויות הניתנות לעיר. אין משמעות למספר התושבים באבחנה בין עיר לכפר. קטגוריה:גאוגרפיה עירונית ja:村 nb:Tettsted

warsaw hotels firma slots gry zr�czno�ciowe katpar

:: RELATED NEWS ::

Bronislaw Kaper
Bronisław Kaper (misspelled by the U.S. immigration authorities as Bronislau Kaper) (1902 - 1983) was a Jewish Polish-born composer of popular music. Kaper met Walter Jurmann in Berlin in the late 1920s, and the two decided to work as a team, first in Berlin and then in